Oxxximiron om Moskva-saken

Grunndykk

Den for lengst fallitterklærte «Moskva-saken» vil ingen ende ta. De siste dagene har seks nye unge menn blitt siktet for vold mot politiet under demonstrasjonen i Moskva 27. juli. I går ga byretten i Moskva en lavere domstol medhold i avgjørelsen om å forlenge husarresten til Jegor Zjukov og varetektsfengslingen av Samariddin Radzjabov. Begge er satt i arrest til 27. desember. Radzjabov er siktet for vold mot politiet, for å ha kastet en plastflaske på en politimann. Zjukov er siktet for ekstremistiske YouTube-videoer.   

Skjermdump fra Novaja Gazetas video (se video nedenfor)

En av de mange som har tatt til motmæle mot denne søkte straffesaken, er Oxxximiron, kanskje Russland største rapper. I går var han i retten for å vise sin støtte til Zjukov og Radzjabov.

På vei ut av rettssalen lovte Oxxximiron å gjøre en innspilling sammen med Radzjabov, som selv rapper under artistnavnet MarDD.

Oxxximiron: «Hvem har du lyst til å spille inn rap med?»

Radzjabov: «Med deg!»

Oxxximiron: «Seriøst? Mener du det?»

Mikhail Dmitriev om protestene i Moskva

Grunndykk
Tidligere visefinansminister Mikhail Dmitriev mener sommerens demonstrasjoner i Moskva viser at politiske rettigheter har fått høyere prioritet i Russland.

«Kravet om frihet til å uttrykke seg har begynt å ta over for kjøleskapet og TV’en»

Current Time, 9. september 2019

Mikhail Dmitriev

I går var det valg i Russland. Ifølge de foreløpige valgresultatene vil alle sittende og fungerende regionlederne som har stilt til valg, gå ut som vinnere. Som for eksempel i Sankt Petersburg hvor valgets vinner blir sittende guvernør Aleksandr Beglov, som i innspurten av valgkampen flere ganger har blitt beskyldt for fusk.

I Moskva kommer systemopposisjonen – kommunistpartiet (KPRF), Jabloko og Rettferdig Russland – til å få 20 mandater. De resterende 25 plassene går til regimevennlige kandidater.

Mikhail Dmitriev er sosiolog, økonom og tidligere medlem av forskningsrådet ved Carnegie-senteret i Moskva. I et intervju med Current Times forteller han om hvorfor mange sammenlikner protestene i opptakten til valget med Bolotnaja-protestene.

«Slutt å lyve», «Jeg har rett til å stemme på min kandidat»
Bilde: Ilja Varmalov, via Wikimedia Commons

I pressen kaller man Dem ofte for eksperten som forutså Bolotnaja. Tror De at valget 2019 kan bli en liknende katalysator som valget i 2011 (i desember 2011 var det valg til Statsdumaen).

Ikke foreløpig. Selv om protestene ikke egentlig hadde en lokal agenda, de handlet ikke om spørsmål knyttet til byutvikling eller andre Moskva-saker, men om overholdelse av demokratiske rettigheter og friheter, altså gikk agendaen på et føderalt plan. Men likevel oppfatter befolkningen at det handlet om lokale saker. 

«Sivilsamfunnet har begynt å tro på handling»

Grunndykk

Søndagens bystyrevalg i Moskva viste seg å bli et lite protestskred. Styringspartiet Forent Russland, som fra før hadde et overveldende flertall på 85 %, mistet nesten en tredjedel av mandatene til den såkalte systemopposisjonen – kandidater fra kommunistpartiet, Jabloko og Rettferdig Russland. Dette var kandidater som Navalnyj anbefalte å stemme på i sin «stem smart»-kampanje. Redaktør for MBK Media, Sergej Prostakov, skriver om hvorfor han mener kampanjen virket, og om hvordan sommerens protester i Moskva har styrket sivilsamfunnet i den russiske hovedstaden.

Hvorfor fungerte «stem smart»-kampanjen?

MBK Media, 9. september 2019

Sergej Prostakov

Fra demonstrasjonen på Sakharov-prospektet 10. august
Bilde: putnik, via Wikimedia Commons

Navalnyj og hans likesinnede har gjort noe riktig. Selv om de kanskje ikke burde ta det historiske protestvalget i det russiske fjerne Østen* til inntekt for seg, slik de prøver på, er det nettopp Navalnyjs fortjeneste at «stem smart»-kampanjen har gitt resultater i Moskva. Når hadde vi sist en slik valgnatt? I 2011! Da sa Navalnyj: Stem på hvilket parti som helst, bare ikke på partiet for «kjeltringer og tyver». Det han sa, traff tidas krav. Mens velgerboikotten i 2016 og 2018 feilet fullstendig, har Navalnyj truffet igjen.

Sergej Smirnov om Moskva-saken

Grunndykk

Vendingene i den såkalte Moskva-saken går i rasende fart. Allerede i går kom de to første dommene: Daniil Beglets og Ivan Podkopajev ble dømt til henholdsvis to og tre år for vold mot politiet. I dag falt dommen mot Kirill Zjukov, som fikk tre års fengsel. To andre rettssaker, mot Kotov og Kovalenko, er i gang, og vil antagelig også avsluttes om kort tid. Aktor har lagt ned påstand om fem år for Kovalenko, som vil være en svært streng straff.

Dette er sakene som gjelder vold mot politiet. Men når det gjelder siktelsene etter paragraf 212 om «masseopptøyer», ser alt ut til å falle fisk. For i går kom også den gledelige nyheten om at siktelsene mot Abanitsjev, Konon, Barabanov og Kostenok er frafalt, og at Jegor Zjukov og Sergej Fomin har blitt overført fra varetekt til husarrest. Siktelsen om masseopptøyer mot Zjukov er også frafalt, i stedet er han siktet for ekstremisme. 

Sjefredaktør for Mediazona, Sergej Smirnov, tror Moskva-saken kommer til å bli henlagt på grunn av all harmen den har vagt i samfunnet, og på grunn av den nye ekstremismesiktelsen mot Jegor Zjukov. Følgende er sakset og oversatt fra en video som Mediazona la ut i går hvor Smirnov reflekterer over dagens hendelser. 

«Jo mer vi viser at vi er opprørt, jo flere underskriftskampanjer vi lager, jo mer vi demonstrerer, jo oftere vi er med på rettsmøter, jo større blir kostnadene for styresmaktene»

YouTube, 3. september 2019

Sergej Smirnov

Sergej Smirnov, skjermdump fra YouTube

«Dette er veldig viktig. Hvorfor har Moskva-saken raknet? Alle har hørt at Jegor Zjukov [og fire andre] ikke lenger er siktet for masseopptøyer, og det forteller oss at Moskva-saken om masseopptøyer kommer til å bli henlagt. Dette er helt garantert en politisk beslutning. Den første politiske beslutningen var å reise straffesak om masseopptøyer. Det var borgermester Sergej Sobjanin som først snakket offentlig om denne saken i begynnelsen av etterforskningen.

Jegor Zjukov: «Drønnet fra dørklokka delte livet mitt inn i et ‘før’ og et ‘etter’»

Grunndykk

I går kom meldingen om at politiet har frafalt siktelsen mot Jegor Zjukov i Moskva-saken. Zjukovs advokat Ilja Novikov fortalte på radiostasjonen Moskvas ekko at etterforskerne har innrømmet å ha tatt feil person. Mannen på videoen som «dirigerer» folkemassen under demonstrasjonen i Moskva 27. juli, var ikke Jegor Zjukov, men en annen ung mann.

I stedet er Zjukov nå blitt siktet etter ekstremismeparagrafen for oppfordringer til «å styrte den konstitusjonelle orden», skriver Novaja gazeta. Dette bygger på funn som etterforskerne mener å ha gjort i fire av YouTube-videoene hans. Zjukov slapp i går ut etter en måned i varetekt, og er satt i husarrest. 

For noen dager siden publiserte Moskvas ekko og Novaja Gazeta et brev som Jegor Zjukov skrev fra varetektscella. Her forteller han om erfaringer og innsikter han har gjort seg i møte med det russiske maktapparatet.

Jegor Zjukovs brev

Ekho Moskvy, 31. august 2019

Jegor Zjukov

Jegor Zjukov, skjermdump fra YouTube

«Maktskiftet i Russland kommer til å likne veldig på min arrestasjon. Det var natt til 3. august – den lengste dagen i mitt liv var endelig over og jeg kunne legge meg på den harde trebrisken inne på varetektscella – at likheten mellom disse to fenomenene plutselig stod krystallklart for meg. Og mens cellekameratene mine – en ung gutt og en middelaldrende mann som kan havne i fengsel for ran – lå og drømte, antagelig om frihet, drev den slitne hjernen min og tegnet paralleller.

«Masseopptøyene» i Moskva

Dypdykk

Hvem er de siktede i Moskva-saken?

Det er gått en måned siden den russiske etterforskningskomiteen gav seg i kast med å etterforske de påståtte masseopptøyene* som angivelig gikk for seg i Moskva lørdag 27. juli. Til nå har 15 unge menn blitt siktet for alvorlige lovbrudd i forbindelse med protestene som har pågått i den russiske hovedstaden i sommer. Russland på norsk har dykket i sakene, og forklarer nedenfor hvem de siktede er og hva de anklages for. Hovedparten av stoffet er hentet fra nettstedet Mediazona, som for tiden jobber nesten utelukkende med denne såkalte Moskva-saken.

Sammenstøt mellom politi og demonstranter under demonstrasjonen i Moskva 27. juli
Bilde: Ilja Varlamov, via Wikimedia Commons

Bakgrunn for Moskva-saken

I sommer har det vært brennheit i Moskva. Ikke siden Bolotnaja-protestene i 2011-2013 har så store politiske massemønstringer funnet sted i Russland – det toppet seg den 10. august da minst 50 000 mennesker deltok i en godkjent demonstrasjon på Sakharov-prospektet. 

I midten av juli ble det klart at de lokale valgstyrene i hovedstadens bydeler har underkjent underskriftene til 57 kandidater til bystyrevalget, som går av stabelen den 8. september. De får dermed ikke lov til å stille til valg. Etter dette tok tusenvis av moskovitter til gata for å kreve frie valg og å få stemme på sin kandidat. Siden har demonstrasjonene pågått hver helg. Den første store demonstrasjonen fant sted på Sakharov-prospektet 20. juli – arrangementet var godkjent av myndighetene og over 22 000 mennesker deltok.

Ilja Jasjins tale til høyesterett

Grunndykk
Ilja Jasjin, en opposisjonspolitiker fra Moskva, har siden 29. juli sonet fire administrative straffer – hver gang han slipper ut av fengsel, blir han umiddelbart pågrepet på nytt og idømt ti nye dager i fengsel for oppfordringer til å delta i ikke-godkjente demonstrasjoner i juli og august. I dag skulle Jasjin igjen slippes fri, men da ha kom ut av fengselet, ble han i stedet pågrepet for femte gang på rad.

Ilja Jasjin på en demonstrasjon i 2013
Bilde: Dhārmikatva, via Wikimedia Commons

Jasjin ante nok at politiet ville stå utenfor døra, så han filmet det hele. Se videoen under.

И снова на выходе из спецприемника я задержан сотрудниками полиции. Видимо, будет пятый подряд административный арест. pic.twitter.com/zSxxjaCUCf

— Илья Яшин (@IlyaYashin) August 28, 2019

        «Igjen ble jeg pågrepet på vei ut av fengsel. 

      Det blir vel den femte administrative arresten på rad»

Lev Sjlosberg: «Protestene vil bli langvarige»

Grunndykk

Intervju med Lev Sjlosberg* om protestene i Moskva

Current Time, 10. august 2019

(Intervjuet er fra samme dag som mellom 50 - 60 000 mennesker demonstrerte for rettferdige valg i Moskva. Se nederst i innlegget for video av intervjuet, o.a.)

Protestaksjonene i Moskva har allerede vart i en måned. Hvor lenge kommer de til å holde på, tror De? Hva slags utfall kan man forvente seg av dem?

Etter mitt syn handler disse protestene ikke bare om Moskva. Det handler om hele Russland. Valgfusk foregår over hele landet, fra Kalinigrad til Sakhalin. Men siden Moskva er hovedstad, er det mer synlig hva som skjer der. Bystyret i Moskva har blitt en trigger for et folkelig opprør mot det politiske systemet i dette landet.

Lev Sjlosberg, 2015
Av IGei9999, via Wikimedia Commons

Derfor kommer protestene til å bli langvarige. Vi må alle forstå at én demonstrasjon, selv om den er massiv, ikke kan endre den politiske situasjonen i Russland og ikke vil få styresmaktene til å ta andre avgjørelser.

«Hva er dette for slags gestapometoder? Har de tenkt å bure inn heile Moskva?»

Grunndykk

For den fjerde lørdagen på rad demonstrerte moskovitter i dag for rettferdige lokalvalg. Mellom 50 - 60 000 mennesker deltok i dagens demo, ifølge organisasjonen Belyj Stsjettsjik. I tillegg ble det holdt solidaritetsaksjoner til støtte for moskovittene i flere andre byer. Den 8. september skal det avholdes guvernør- og parlamentsvalg i flere russiske regioner, blant annet til bystyret i Moskva. Folk protesterer mot at 57 uavhengige kandidater nektes å stille. Den økende oppslutning omkring protestene kommer også som en reaksjon på myndighetenes voldsomme og hardhendte behandling av demonstrantene under og etter den ikke-godkjente demonstrasjonen den 27. juli da nesten 1400 mennesker ble arrestert. De fleste slapp ut etter kort tid, men mot noen av demonstrantene er siktet for deltakelse i masseopptøyer, noe som flere kommentatorer hadde forutsagt ville skje. Disse risikerer opptil 8 år i fengsel. Forrige lørdag ble igjen rundt 1000 mennesker arrestert.

Det økende oppmøtet under demonstrasjonene og politiets framferd mot demonstrantene gjør at stemningen minner mer og mer om den som var i 2011-2012. Også den gangen demonstrerte tusenvis «for rettferdige valg», og det endte med Bolotnaja-prosessen hvor over 30 personer ble siktet for masseopptøyer og vold mot politiet, og flere rømte landet for å unngå straffeforfølgelse. Aksjonen den 27. juli ble noe misvisende kalt «velgermøte» siden de mest fremtredende uavhengige kandidatene var blitt fengslet like før møtet skulle finne sted.

Opposisjonspolitiker Dmitrij Gudkov snakker under en av demonstrasjonene.
Til venstre for ham står Ilja Jasjin. Begge er utestengt fra å stille til bystyrevalget i Moskva.
Gudkov soner en 30-dages fengselsstraff, som betyr at han ikke slipper ut
før valget er overstått. Ilja Jasjin fikk en 10-dagers fengselsstraff.
Bilde: Mikhail Khodorkovskijs YouTube-kanal, via Wikimedia Commons

På dagens demonstrasjon opptrådte blant annet rapperen Face og gruppa IC3PEAK. Også andre kjente personer hadde oppfordret fans til å stille opp, blant annet YouTuberen Jurij Dud og rapperen Oxxxymiron. Demoen var, i motsetning til den som ble holdt den 27. juli, godkjent av myndighetene. Dermed ble bare rundt ti mennesker arrestert mens demonstrasjonen pågikk, men etterpå gikk politiet til aksjon, forfulgte folk i gatene, og arresterte 178 mennesker, ifølge organisasjonen OVD-Info (per kl. 2000 norsk tid). Mindre grupper fortsatte å demonstrere forskjellige steder og ropte blant annet «Putin er en tyv» og «Ned med politistaten». Også opposisjonspolitiker Ljubov Sobol ble arrestert i dag. Hun er en av kandidatene som nektes å stille til bystyrevalget i Moskva.

Dom over Forent Russland

Grunndykk

Bystyrevalget i Moskva er blitt et politisk blodbad

Spektr.press, 16. juni 2019

Semjon Novoprudskij

Den 8. september skal det avholdes valg til Moskva bystyre (bydumaen, o.a.). Tidligere har slike valg gått helt upåaktet hen, for i praksis bestemmer bystyret ingenting. Men denne gangen har valgkampen blitt den råeste og mest skandaløse i Russland siden Duma-valget 2011 og «bolotnaja-protestene» mot valgfusk i 2011-2012. Og for første gang etter Putins mange år ved makten kan det være snakk om en politisk systemkrise.  

Folk har samlet seg utenfor lokalene til Moskvas valgkommisjon
til støtte for uavhengige kandidater til bystyretvalget i Moskva, 14. juli 2019.
Bilde: Ilja V. Sjtsjurov, via Wikimedia Commons

Den 15. juni ble det klart at valgkommisjonene nekter 27 uavhengige kandidater i å stille til valg til bystyret. Bland disse er ikke bare kjente opposisjonspolitikere, som Ilja Jasjin eller Ljubov Sobol, juristen som jobber for Aleksej Navalnyj, men også for eksempel tidligere fotballspiller Dmitrij Bulykin, som ikke kan noen som helst om politikk og som ga et usannsynlig latterlig valgkampintervju til sports.ru, eller det politiske kålhodet av en kandidat, Aleksej Retejum, direktøren for «Apotekerhaven» ved MGU.  

Uskyldige narkodømte

Grunndykk

Onsdag 12. juni demonstrerte noen tusen russere til støtte for gravejournalisten Ivan Golunov og andre som har blitt uskyldig anklaget og dømt for narkotikakriminalitet i Russland.  Demonstrasjonen var ikke godkjent av myndighetene, og over fem hundre demonstranter ble arrestert, ifølge OVD-Info. Nesten en av tre av de innsatte i russiske fengsler er dømt etter narkotikalovgivningen. Planting av narkotika er en utbredt praksis blant politiet i Russland, og ifølge eksperter, sitter titusenvis av russere i fengsel etter å ha blitt uskyldig dømt for narkotikalovbrudd. Her er noen få eksempler.

«Politimannen ble tatt for å plante heroin, men dem han hadde fått satt i fengsel, sitter fortsatt inne»

7x7, 11. juni 2019

Daniil Kusnetsov

Journalist Ivan Golunov i rettssalen, 8. juni 2019
Bilde: Jevgenyj Feldman, via Wikimedia Commons

Den 6. juni ble spesialkorrespondent for den russiske nettavisen Meduza Ivan Golunov arrestert i sentrum av Moskva etter at det angivelig var blitt oppdaget syntetisk dop i ryggsekken hans. På samme tidspunkt ble det angivelig funnet kokain i boligen hans. Dermed ble journalisten siktet for besittelse av ulovlige stoffer med den hensikt å selge dem. Golunov og kollegene hans var imidlertid sikre på at narkotikaen var plantet. Den 11. juni, etter en massiv folkeaksjon, frafalt politiet anklagene mot Golunov. 7x7 vil minne om andre narkotikasaker hvor skyldspørsmålet har vært åpenbart kun for politiet.

«Vi er her for å evolusjonere»

Grunndykk

Tidenes største antisøppel-aksjon i Arkhangelsk

7x7, 7. april 2019

Karina Zabolotnaja

Den 7.april ble det holdt en ikke-godkjent aksjon i Arkhangelsk mot å importere avfall fra andre regioner til Arkhangelsk-regionen. Ifølge ulike anslag deltok mellom tre og ti tusen mennesker på aksjonen. De gikk først i tog på Troitskij-prospektet, og holdt deretter et massemøte på Lenin-plassen utenfor lokalene til oblastens regjering og regionalforsamlingen. 7x7s korrespondent gikk sammen med demonstrantene til allmenningen og fulgte begivenhetene der.

«Beskytt ditt Pomorje»
Bilde: Roman Filkovskij, via 7x7

Initiativtakerne til protestaksjonen, medlemmer av bevegelsen «Pomorje er ingen søppeldynge», hadde ikke greid å bli enige med bymyndighetene om hvor og hvordan aksjonen skulle gjennomføres. Det var Jurij Tsjesnokov, styremedlem i regionallaget til partiet Jabloko, som hadde varslet borgermesteren om aksjonen. Men den 3. april ble han pågrepet av politiet. Han ble beskyldt for å ha unnlatt å betale et forelegg. Kvelden den 7. april ble han framstilt for Arkhangelsk byrett. At en av protestbevegelsens ledere var fraværende, påvirket ikke de andre aksjonistenes besluttsomhet. Allerede klokka 1130, en halvtime før demonstrasjonen etter planen skulle begynne, var de første demonstrantene på vei mot Fagforeningsplassen (plosjtsjad Profsojuzov, o.a.). 

«Hvis vi tier, kommer vi til å få FSBs overvåkningskameraer hjemme på kjøkkenet»

Dypdykk

Hva vil «suverent internett» innebære for russiske nettbrukere? Intervju med lederen av Roskomsvoboda*

Znak.com, 21. mars 2019

Jevgenij Sensjin

Lovforslaget om «suverent internett» fortsetter å bekymre IT-bransjen og alle aktive brukere av nettet. Til og med russiske ishockeyspillere i NHL uttrykte seg nylig svært kritisk om forslaget, noe som fikk MID (det russiske utenriksdepartementet, o.a.) til å respondere. Annen gangs behandling av lovforslaget kan skje innen slutten av mars (per 8. april er dette foreløpig utsatt, men kan skje i løpet av uken, o.a.). I mellomtiden venter det russiske internettsamfunnet i spenning, og håper at den store demonstrasjonen som ble holdt tidligere denne måneden, vil påvirke lovgiverne, og at loven ikke blir vedtatt i sin nåværende form. Lederen for organisasjonen Roskomsvoboda, Artjom Kozljuk, forteller om problemene «suverent internett» kan skape for russere.

Artjom Kozljuk, 2013
Bilde: Natalia Malysheva, via Wikimedia Commons

Myndighetene begynte å legge restriksjoner på internett i 2012. Hvorfor vil du vurdere situasjonen slik den har blitt i dag?

Den første loven var «svartelisteloven». Den gjorde at myndighetene kan begrense adgangen til visse kategorier av nettsider uten at de trenger en rettslig avgjørelse. Siden den gangen har kategoriene for ulovlig informasjon bare blitt flere, omtrent en gang i halvåret innføres det enda en ny lov. Dessuten blir det flere og flere organer som har kan fatte avgjørelser om adgangsbegrensninger. På nåværende tidspunkt har det blitt flere enn ti av dem.

Landbyttet mellom Ingusjetia og Tsjetsjenia fortsetter å skape protester

Grunndykk
Høsten 2018 ble det det inngått en grenseavtale mellom Ingusjetia og Tsjetsjenia. Avtalen innebærer et landbytte der begge parter avstår landområder til hverandre, og er et forsøk på å løse en langvarig grensestrid mellom de to Nord-Kaukasiske republikkene. I Ingusjetia skapte avtalen imidlertid et voldsomt opprør på grunn av et omstridt landområde som Ingusjetia, i henholdt til avtalen, må avstå til naborepublikken. Nå forsøker myndighetene i Ingusjetia å få gjennom en lov som gir hjemmel for ikke å avholde folkeavstemming om grenseflyttinger. Dermed har protestene blusset opp igjen, og de er intense. Artikkelen oppsummerer begivenhetene den 26. og 27. mars. 

Fra massemøte i Magas til kaos på motorveien

Tusenvis av mennesker i Ingusjetia protesterer mot grenseflyttingen og mot å endre loven om folkeavstemminger

Znak, 28. mars 2019
Ignat Bakin

Massedemonstrasjonene i Ingusjetia fortsetter. Det som startet som en protest mot å endre loven om folkeavstemminger, har endt med krav om at republikkens leder Junus-Bek Jevkurov må gå av. De lokale holder spontane gatemøter, den største av dem foregår for øyeblikket på riksvei Kavkaz i nærheten av Nazran. Trafikken på motorveien er lammet. «Det er helt kaos. Folk roper politiske slagord og krav», sier øyevitner.

Foto: Facebook-siden til FortangaORG

«Russland er ingen søppeldynge»

Grunndykk

I Russland er avfallssektoren big business og forbundet med korrupsjon. I fjor begynte folk rundt omkring i landet å protestere mot søppelhåndteringen i landet. Mest oppmerksomhet fikk demonstrasjonene i Volokolamsk utenfor Moskva hvor barn ble syke av de giftige gassene som sivet ut av det enorme deponiet. Myndighetenes løsning på Moskvas søppelutfordringer er å frakte avfallet til andre steder i landet. Per 1. januar 2019 ble det innført nye regler i avfallssektoren, som blant annet inkluderte avgiftsøkninger. Søndag ble det holdt en nasjonal fellesprotest mot den nye avfallsreformen, og for bedre systemer, kildesortering, gjenvinning og bedre tilsyn med bransjen.

Den nasjonale protestaksjonen mot «søppelreformene» i syv bilder

7x7, 3. februar 2019

Vladimir Prokusjev

"Norden er ingen dynge", fra aksjonen i Syktyvkar

Den 3. februar deltok russere i titalls byer i en fellesprotest mot reformene i avfallssektoren. 7x7 har plukket ut bilder fra aksjonen i syv ulike byer.

10 år siden drapet på Markelov og Baburova

Grunndykk

Denis Stjazjkin, 19. januar 2019

Minnetoget for journalist Anastasija Baburova og advokat Stanislav Markelov, som ble drept for ti år siden, gikk i dag i Moskva. Det skjedde ikke uten pågripelser.

Bilde: Denis Stjazjkin

Det kom rundt 500 mennesker til denne tradisjonelle antifascistiske marsjen. Aktivistene gikk gjennom sentrum av Moskva mens de ropte: «Dette landets fiende er FSB og Senter E», «Russland uten tortur og diktatur» osv. På Gogol-boulevarden ble fire personer tatt av politiet: menneskerettighetsaktivist Nikolaj Kretov, medformann i journalistenes fagforbunn Igor Jasin, og aktivistene Dmitrij Borisenko og Mikhail Komrakov.

Kazan-demonstrasjonen i 1876 – den første politiske gateprotesten i Russland

Grunndykk
Diletant
Ivan Sjteinert, 18. desember 2018

Det russiske opprøret – slik startet det hele

En kald vinterdag i 1876 hadde medlemmer av den revolusjonære organisasjonen Jord og frihet* samlet seg utenfor Kazan-katedralen i Sankt Petersburg. De arrangerte den første politiske demonstrasjonen i Russland, og nå stod de og ventet for å se hvem som ville komme. Tsarens motstandere håpte de skulle få se arbeidere, men de som dukket opp var i all hovedsak studenter og representanter fra hovedstadens intelligentsia. Så snart det røde flagget svaiet over folkemengden (også dette skjedde for første gang i Russlands historie), gikk politiet løs på demonstrantene og banket opp titalls mennesker.

Tumult of students in front of Kazan Cathedral, 18 December, 1876, St Petersburg, Russia
Engraving from LIllustrazione Italiana, 1877
Via Wikimedia Commons

I sovjetisk historieskriving var det vanlig å kalle Kazan-demonstrasjonen i 1876 for «den første arbeiderdemonstrasjonen». Men i virkeligheten var ikke arbeiderne enda blitt særlig politisk aktive. Demonstrasjonen tiltrakk seg først og fremst intellektuelle og studenter. Sistnevnte

Hvorfor er det så vanskelig å drive menneskerettighetsarbeid i Kaukasus

Grunndykk

Current Times

Darija Ali-zade, 16. oktober 2018

Av alle de mye omtalte angrepene på menneskerettighetsaktivister i Nord-Kaukasus, er ikke en eneste av dem blitt etterforsket. Derimot blir menneskerettighetsaktivister selv aktivt straffeforfulgt.   

Den 6. oktober ble Amnesty-observatør Oleg Kozlovskij bortført, banket opp og utsatt for en liksomhenrettelse i Ingusjetia. Koslovskij mistenker at gjerningsmennene var fra Senter E (Senteret for bekjempelse av terrorisme). Nå har han dratt fra Russland, og Amnesty International forventer en etterforskning. (Kozlovskij var i Ingusjetia for å observere gateprotestene mot en nylig inngått grenseavtale mellom Ingusjetia og Tsjetsjenia – se forrige innlegg for mer informasjon om denne saken, o.a.)

Fra en aksjon i Jekateringburg til støtte for blant annet Ojub Titiev (plakaten i midten), oktober 2018
Bilde: Igor Filippov, via Wikimedia Commons

206 gram marijuana – det er den offisielle begrunnelsen for arrestasjonen av Ojub Titiev, lederen for den tsjetsjenske avdelingen til Memorial. Dette er en av de mest omtalte rettsakene i Kaukasus for øyeblikket. Titiev ble arrestert ved starten av året, og har siden sittet i

Protestene i Ingusjetia

Grunndykk

De siste par ukene har innbyggere i den lille nordkaukasiske delrepublikken Ingusjetia protestert mot en grenseavtale som nylig ble inngått mellom ingusjiske og tsjetsjenske myndigheter. Avtalen innebærer et bytte av landområder mellom de to naborepublikkene. Formålet skal være å endelig løse en årelang grensekonflikt, som blant annet har dreid seg om Sunzjenskij-distriktet. Under Sovjet var Ingusjetia og Tsjetsjenia én republikk.

Bilde: PANONIAN

Via Wikimedia Commons

Demonstrantene mener blant annet at avtalen er urettferdig fordi de må gi fra seg mer land til Tsjetsjenia enn de får tilbake. Protestene vekker oppsikt siden så mange mennesker deltar – oppimot 10 000 enkelte dager. Også politifolk deltar i protestene, og demonstrasjonen har enda ikke blitt stoppet av myndighetene, slik som er vanlig når det er store protestaksjoner i Russland. Observatører frykter at uroen kan utvikle seg til en alvorlig konflikt om det ikke blir noen løsning.

Demo mot pensjonsreformen i St. Petersburg

Grunndykk

Telegram, Mediazona

David Frenkel, 9. september 2018

Hei, dette er David Frenkel fra Sankt Petersburg. Det var glohett her i dag, men ikke fordi sola for en gangs skyld dukket opp. For noen dager siden gikk det hull i en hovedvannledning i nærheten av stedet hvor det var gitt tillatelse til å holde demonstrasjonen mot heving av pensjonsalderen. Derfor var hele plassen foran Finljandskij-stasjonen gravd opp og sperret av. «Bakken kan kollapse hvor som helst», sa politiet til dem som hadde samlet seg.

 

I stedet for en lovlig aksjon ble det altså noen tusen mennesker på et lite gatehjørne, en vanvittig mengde politifolk, soldater fra nasjonalgarden, noen som så ut som militærfolk, biler med ruller med piggtråd, og en masse anleggsmaskiner … Etter røykgranaten som ble kastet helt i starten av demonstrasjonen, ble det plutselig stille og det virket som resten skulle gå rolig for seg. Men en time senere trengte politiet seg inn i folkemengden med køller og banket opp de første og beste som de fikk kloa i.