mandag 2. desember 2019

Lovforslag om vold i hjemmet møter motstand

Dypdykk
«Mange land som har innført en slik lov, tillater likekjønnede ekteskap og homoparader. Hvorfor komme til oss – til vårt tradisjonelle konservative land, som ifølge lederen vår har sin egen unike sivilisasjon – med verdier som er fremmede for oss? Det er vi imot» Andrej Kormukhin

Et forslag til lov om «forebygging av vold i nære relasjoner» har skapt stor debatt senhøstes. I november har både tilhengere av «tradisjonelle familieverdier» og motstandere av vold mot kvinner tatt til gatene for å markere sitt standpunkt. Under følger en kort beskrivelse av bakgrunn og status for dette lovforslaget, og deretter en lengre oversatt artikkel fra Current Time, som ser på kritikernes reaksjoner.


«For loven om vold i nære relasjoner! En lov som vil beskytte oss alle»
Bildet er tatt fra underskriftskampanjen for loven på Change.org (se nedenfor)


Lovforslaget om forebygging av vold i nære relasjoner


Det opprinnelige utkastet til ny lov ble utarbeidet av en initiativgruppe bestående av en rekke kvinneaktivister og jurister, med hjelp fra Duma-representant Oksana Pusjkina. Loven innebærer blant annet en utvidet definisjon av voldsbegrepet, ulike beskyttelsestiltak og et bedre hjelpeapparat for voldsofre. «Loven innfører et sett av beskyttelsestiltak som adskiller voldspersonen fra offeret når de iverksettes. Angriperen forbys å oppholde seg i nærheten av offeret, nærme seg arbeidsplassen og boligen hennes, og andre hyppig besøkte steder, slik at offeret skal slippe å løpe forslått og gråtende ut på gata, i bare tøflene og med telefonen i hånda uten å vite hva hun skal gjøre videre», heter det på initiativgruppas hjemmeside

I september undertegnet 73 organisasjoner et åpent brev med krav om at loven blir innført, og en underskriftskampanje til støtte for lovforslaget har i skrivende stund litt i underkant av 900 000 underskrifter. 

Det endelige lovforslaget ble offentliggjort på Føderasjonsrådets hjemmeside den 29. november, og skal etter planen opp til behandling i Statsdumaen innen årets slutt. Alle interesserte parter kan komme med innspill til endringer innen 15. desember. Initiativtakerne er imidlertid langt fra fornøyde med resultatet som Føderasjonsrådets arbeidsgruppe har kommet fram til, og mener loven ikke kommer til å fungere slik den nå foreliggerFor eksempel skrev jurist og aktivist Aljona Popova på Facebook: «Jeg er helt forferdet. Fra at målet med loven skal være ‘å verne om familien’ i stedet for å beskytte offeret, til ‘å medvirke til forsoning mellom partene’?! Vi forteller til stadighet historier om ofre som har blitt drept nettopp etter forsoning!» «Denne versjonen er ikke bare kortet ned – den vitner i tillegg om juridisk inkompetanse. Det er et resultat av Føderasjonsrådets lefling med diverse radikale konservative grupper. Og det er ikke bra!», skrev advokat Mari Davtjan på Facebook. Oksana Pusjkina reagerer på at alle former for fysisk vold i praksis er utelukket fra forslaget, ettersom dette, etter lovens ordlyd, er handlinger som vil falle inn under annen lovgivning*. «Der er ting her som vi er prinsipielt uenige i», sa Pusjkina til BBC, og la til at hun skal sende sine forslag til overhuset og at «arbeidet forsetter». Meduza skriver dessuten at loven, slik den lyder nå, ikke vil omfatte vold mellom uregistrerte partnere. 

Lovforslaget har dessuten blitt gjenstand for høylytt kritikk og ryktespredning fra de konservative delene av det russiske sivilsamfunnet, som har relativt stor innflytelse på Kremls politikk. I oktober undertegnet 180 organisasjoner et åpent brev til Vladimir Putin mot innføring av loven. Her beskrives lovforslaget som «destruktivt» og «et produkt av radikale anti-familie-ideologien til feminismen og den såkalte ‘kjønnsideologien’», som vil bli «et instrument for å forandre det russiske samfunnets grunnvoll på en dyptgripende og voldsom måte, og for å ødelegge våre tradisjonelle familieverdier og moralske verdier.» Forrige helg demonstrerte motstanderne av lovforslaget i flere russiske byer, i Moskva deltok rundt 250 personer i aksjonen. I et intervju med Meduza kaller Oksana Pusjkina disse bevegelsene for en «maktblokk»: «Det er bevegelser, stiftelser og organisasjoner. Dette er ikke bare rabulister. Jeg gjentar: Mitt inntrykk er at de er godt organisert og tungt finansiert.» Pusjkina fortalte tidligere i november at hun selv og flere andre av initiativtakerne har mottatt trusler på sosiale medier fra den ortodokse bevegelsen Sorok sorokov**.


Vold i hjemmet i Russland


Utenom Aserbajdsjan er Russland det eneste landet i Europarådet som ikke har en egen lov om vold i nære relasjoner, og som ikke har ratifisert Istanbul-konvensjonen. Det siste tiåret har 40 forslag til en slik lov blitt lagt fram for Statsdumaen, men ingen har gått gjennom første gangs behandling. Den første versjonen av det forslaget som foreligger i dag, ble nedstemt i Dumaen i 2016, og året etter ble partnervold, som ikke gir varige skader og som kun skjer én gang i året, redusert fra å være en kriminell handling til å være en administrativ forseelse som straffes med bøter eller opptil 15 dagers fengsel***. I juli fikk Russland pålegg av Den europeiske menneskerettsdomstolen om å ta grep om problemet med vold mot kvinner og barn, noe som legger ytterligere press på politikerne til å innføre en slik lov. Nettavisen Lenta skriver at Menneskerettsdomstolen har mottatt rundt 100 klager om partnervold fra russiske kvinner bare i løpet av dette året, og for øyeblikket er fire slike saker under behandling. I et formelt brev til domstolen i Strasbourg fra tidligere i november hevder det russiske Justisdepartementet at omfanget av vold i nære relasjoner er «sterkt overdrevet».  


OVPushkina
Duma-representant Oksana Pusjkina, 2018
Bilde: Statsdumaens pressekontor,
via Wikimedia Commons
Novaja Gazeta og Mediazona, som nylig publiserte en felles undersøkelse av vold mot kvinner i Russland, kom imidlertid fram til en annen konklusjon: «(…) omfanget av vold i nære relasjoner i Russland er enormt, og politi- og rettsvesenet er tilbøyelige til å ta angriperens side». Mediazona har dessuten funnet ut at 79 % av kvinner som ble dømt for overlagt drap i Russland mellom 2016-2018, handlet i selvforsvar. Initiativtakerne til loven hevder at over 16 millioner russiske kvinner hvert år utsettes for familievold, og at kun 10 % ber politiet om hjelp. De skriver også at 40 % av alle grove voldshandlinger i Russland skjer i hjemmet. Ifølge Counting dead women Russia har 1200 kvinner blitt drept av partneren eller mannen sin så langt i år, skriver Svoboda. Russland fører ingen offisiell statistikk over vold som foregår i hjemmet, og tallene varierer dermed med ulike målinger. Pusjkina sier at det i Russland knapt finnes krisesentre for voldsutsatte, hvor de kan få psykologhjelp og bistand til å anmelde forholdet. Den nye loven innebærer et helt apparat av slike sentre, sier hun ifølge Lenta

For to uker siden publiserte Current Time en lengre artikkel som tar for seg argumentene til dem som er kritiske til det nye lovforslaget, med motsvar fra blant andre Aljona Popova og Mari Davtjan. Les artikkelen nedenfor. 



«De prøver å ødelegge familien og Russland» Hvem er mot loven om vold i nære relasjoner og hvorfor

Current Time, 13. november 2019
Maria Karnaukh

Vil et forbud mot å slå kvinner og barn ødelegge den tradisjonelle familien? Vil feminister kunne gå hjem til folk på inspeksjon? Og kommer konene til å kaste mennene sine ut av huset? Lovforslaget om vold i hjemmet hadde støtte i 90 % av befolkningen, men etter en offentlig høring i Statsdumaen sier kun 69 % at de støtter det. Hva er det motstanderne av loven er redde for, og er denne frykten berettiget? Det har Current Times korrespondent funnet ut av.

I Russland skal det komme en lov om vold i nære relasjoner. Noe av det viktigste som foreslås, er at slike saker ikke lenger skal behandles som privat straffesak, men som en offentlige eller privat-offentlige straffesak. «Å behandle det som privat straffesak er ulogisk og urettferdig. Det beskytter voldsutøveren, og ikke offeret», sier jurist og aktivist Aljona Popova, som har vært med på å skrive lovforslaget.

I dag regnes legemsbeskadigelse som en administrativ forseelse. Dersom mishandlingen gjentar seg, kan man kreve at angriperen skal straffeforfølges etter straffeloven***. Men foreldelsesfristen for administrative saker er ett år. «Etter dette regnes en ny voldsepisode ikke som en gjentagelse, men som et førstegangstilfelle. Altså kan en mann slå kona si én gang om året for et visst beløp – en bot som han betaler fra deres felles budsjett», sier advokat Viktoria Dergunova, som også har deltatt i utarbeidelsen av lovdokumentet.

Hun forklarer at i private straffesaker om legemsbeskadigelse må den fornærmede betale for forsvarer av egen lomme, og selv skaffe til veie bevis. Angriperen anses som uskyldige til det motsatte er bevist, og har rett til gratis forsvarer: «Faktisk kan den som har begått volden bare sitte og vente mens offeret på egen hånd prøver å bevise at han har slått henne.» I offentlige straffesaker trenger offeret kun å anmelde, mens det er retten som samler inn bevisene.

«Dette er en veldig viktig endring: Hele den statlige makt bør være på offerets side, og ikke på angriperens side, slik det er i dag», mener Aljona Popova.

Men der fins også de som er imot denne loven. Mennesker og organisasjoner som beskriver seg selv som tilhengere av tradisjonelle verdier, og lovforslaget som «et fantasifoster fra Rubljovka-fruer» [Rublojovka er et rikmannsstrøk vest for Moskva, o.a.], og som varsler det russiske samfunnets ødeleggelse.

Hvem er det som anser denne loven som en trussel, og har de grunn til å være bekymret? 


En kamp mellom to verdener


Андрей Кормухин на встрече «Молодёжь - свобода и ответственность»
Andrej Kormukhin, 2019
Bilde: Den russiske føderasjonens
samfunnskammer, via Wikimedia Commons
Lederen av den ortodokse bevegelsen Sorok sorokov** Andrej Kormukhin mener at lovforslaget er «et forsøk på å ødelegge den russiske familien, og på denne måten ødelegge Russland». Han mener at begrepet «familievold» skaper et negativt bilde av familien – «det tryggeste og fredeligste rommet i samfunnet vårt»: «I Russland er familien et enhetlig subjekt – det er en århundrelang tradisjon med røtter tilbake til sivilisasjonene som levde etter Guds bud.» Men den nye loven, forklarer aktivisten, splitter opp familiemedlemmene, og gjør den til et objekt med flere subjekter.

Aljona Popova ser kampen om lovforslaget som en verdikamp mellom to ulike modeller av verden: «De konservative mener at familien er en lukket institusjon hvor der kun finnes én autoritet – familiens hode. Mens vi sier at familien er en union av to partnere hvor det ikke skal utøves noen former for vold. De sier: Ikke rør familien, la oss vente til voldsutøveren begår en forbrytelse. Vi sier: La oss avverge det, vi skal redde offeret og jobbe med angriperen.»

Motstanderne vil heller kjempe mot vold i hjemmet med tilgjengelige metoder. «Vi har allerede lover for å regulere vold. Vi må bare få politi- og rettsvesenet til å gjøre jobben sin, hvis det er slik at de ikke gjør den allerede. Våre jurister er i gang med å utarbeide forslag i så henseende», sier Andrej Kormukhin. «Det er bare det at å få det eksisterende lovverket til å fungere, er et møysommelig arbeid, det er ikke bare å slenge rundt seg med populistiske ideer om beskyttelsestiltak», sier Aleksandra Masjkova fra organisasjonen For familiens rettigheter (Za prava semi). 


Hvem er mot loven?


Masjkova og Kormukhin, sammen med andre medlemmer av For familiens rettigheter og Sorok sorokov, er aktive motstandere av lovforslaget om forebygging av lovbrudd i familiesfæren. Over 16 000 personer har signert et opprop mot loven på nettstedet CitizenGO. Her finnes der underskriftskampanjer for abortforbud, mot vaksiner, og som krever at Disney slutter å propagandere for homoseksualitet.  CitizenGO er aktive i USA og mange europeiske land, og ble grunnlagt av en spansk organisasjon som forener konservative og forkjempere for tradisjonelle verdier. I Russland finansieres plattformen av Konstantin Malofejev, forretningsmann og grunnlegger av [den ultrakonservative o.a.] TV-kanalen Tsargrad, bekrefter Popova.

Tre uker etter høringen i Statsdumaen har støtten til lovforslaget sunket fra 90 % til 65 %, i følge en åpen avstemming på nettstedet VKontakte. Motstanderne organiserer protestaksjoner, og deler innlegg og videoer på nettet om at forslaget truer tradisjonelle familieverdier. Konservative eksperter advarer mot at menn vil la være å gifte seg hvis loven blir innført, og at det vil sette selve familiebegrepet på spill. Studenter ved Omsk statlige pedagogiske universitet forteller at lærerne har tvunget dem til å stemme mot forslaget i avstemmingen på VKontakte.

Ольга Леткова и С.Е. Кургинян на Митинге против ювенальной юстиции 22.09.2012
Olga Letkova på en demonstrasjon i 2012
Bilde: Dembler,
via Wikimedia Commons
Den første offentlige demonstrasjonen fant sted i Sokolniki-parken, bak den stod organisasjonen ARKS (Forbundet av foreldrekomitéer og –foreninger). Ifølge Olga Letkova, som er leder for ARKS, var dette bare begynnelsen – de planlegger større aksjoner i Moskva i november, og kanskje også i Sankt Petersburg. Det er ikke utenkelig at regionene også slenger seg på, sier Letkova.

«De har prøvd å prakke på oss den loven utallige ganger, sist vi slåss mot den var i 2016 – både eksperter, folk flest og kirka var i mot den. Vi håper at vi også denne gangen klarer å slå tilbake dette angrepet», sier Letkova. 


Økonomisk vold


I utkastet til den nye loven skilles det mellom fire former for vold, i henhold til Verdens helseorganisasjons retningslinjer: fysisk, psykisk, økonomisk og seksuell vold. «Vi sier: La oss forebygge vold, redde offeret og jobbe med angriperen. For å unngå at det skjer alvorlige lovbrudd senere. De ovennevnte voldsformene pleier nemlig å forekomme systematisk forut for mer alvorlige typer vold», forklarer Aljona Popova.

Motstanderne mener derimot at denne kategoriseringen «går altfor langt i liberal ånd». «Økonomisk vold kan for eksempel bety at du nekter ungen penger eller ting, eller tar fra dem duppeditter eller nekter dem å gå på internett, for ikke å snakke om å ta dem med i husarbeidet – det vil oppfattes som utnytting», mener Olga Letkova, som også leder arbeidsgruppa for beskyttelse av familien og tradisjonelle familieverdier under det russiske barneombudet. Letkova tror at denne formen for «økonomisk vold» kan føre til at foreldre blir fratatt barnet sitt og må dekke utgiftene ved at barnet bor er annen plass. «Dere kommer også til å måtte kompensere for den ‘skaden’ som dere har påført barnet ved å være gode og velmenende foreldre», advarer hun. 

Алексеева Попова
Aljona Popova til høyre, 2016
Bilde Zoja Kuzikova,
via Wikimedia Commons
Aljona Popova understreker at «økonomisk vold» ikke er å frata barna dingser eller lommepenger, men å frata noen alle eksistensmidler: «For eksempel, hvis et barn sulter, eller en pensjonist fratas pensjonen sin. Hvis barnet ditt får mat og klær, men du nekter å kjøpe en leke i butikken – det er ikke vold.» Mari Davtjan, som også har vært med på å skrive lovforslaget, avviser ryktene om at loven åpner for å ta barna fra foreldrene. Hun fastholder at det ikke står et ord om dette i forslaget, og at Kommisjonen for beskyttelsen av mindreårige ikke har slike fullmakter. Dette er forhold som reguleres av den russiske familieloven, og det vil ikke endre seg. 


Fysisk, psykisk og seksuell vold


Advokat Viktoria Dergunova forklarer hvorfor der er behov en utvidet forståelse av voldsbegrepet: «Angriperen pleier ofte å hindre offeret i å leve livet sitt, bokstavelig talt – han forfølger henne og holder henne i konstant frykt, uten nødvendigvis å bruke fysisk makt. I slike situasjoner er advokater og menneskerettsaktivister hjelpeløse ettersom det gjeldene lovverket ikke åpner for at vi kan legge forholdene til rette for at hun skal føle seg trygg.»

Motstanderne er bekymret for at psykologisk vold kan innebære bemerkninger, kritikk og trusler. Aljona Popova presiserer at loven definerer psykologisk vold som «overlagt krenkelse av ære og verdighet ved bruk av fornærmelser, bakvaskelser, trusler, forfølgelser, utpressing og isolering av fornærmede». «Generelt handler det om å drive et menneske til et visst stressnivå, som kan vurderes av eksperter, noe de allerede gjør i pågående straffesaker», sier hun.

Punktet om seksuell vold har skap særlig forvirring. Slik Olga Letkova ser det, dreier det seg ikke om voldelige handlinger av seksuell art, men handlinger som innskrenker «den seksuelle friheten»: «Altså skal gifte av en eller annen grunn kunne forbeholde seg retten til å innlede seksuelle forhold med hvem de vil, og ingen har lov til å hindre eller kritisere dem for det. Det gjelder også for barn, hvis de har lyst til å føre et utsvevende seksualliv, så har ikke foreldrene lov til å hindre dem – det vil regnes som en ulovlig handling.»

Som svar på denne tolkningen skrev Mari Davtjan på Facebook at «enhver forstår seksuell frihet i forhold til sin egen perversitet». «Seksuell frihet handler om at enhver som har oppnådd seksuell lavalder, selv skal kunne bestemme om en vil ha sex. Det spiller ingen rolle om man er gift eller ikke gift, seksuell omgang skal være frivillig», skriver hun.

Når det gjelder fysisk vold, er motstanderne urolige over hvilken grad av maktbruk som vil regnes som straffbar. «Det later til at en forelder som klapser ungen sin på rumpa, risikerer å havne i fengsel eller å miste ungen – bare fordi han prøvde å oppdra barnet sitt, og gjorde det av kjærlighet, prøvde å innpode ungen med gode egenskaper», sier Andrej Kormukhin.

«I loven står det tydelig og klart at et enkeltstående tilfelle ikke regnes som fysisk vold, det er snakk om syklisk gjentagende vold», parerer Popova. 


Besøksforbud og boligsvindlere


Det som har skapt mest kontrovers, er det nye forslaget om å ta i bruk besøksforbud for å adskille voldsutøveren fra offeret. Viktoria Dergunova forklarer hvordan det kan fungere: Politiet kan utstede en ordre som forbyr angriperen å utøve vold mot offeret, men som tillater ham å oppholde seg i samme område. Ordren vil gjelde til retten har tatt en beslutning om det skal nedlegges besøksforbud.

Popova mener at besøksforbud gjør det mulig å unngå det verste i å skje – drap eller alvorlige skader. Hun er sikker på at det kunne ha avverget «marerittene fra i sommer», da en rekke kvinner ble drept av mennene sine. Drapet på Natalja Basova var blant dem som skapte mest oppsikt: Hun ble stukket med kniv 20 ganger av samboeren sin på en lekeplass mens dattera så på. En annen var Oksana Sadykova, som mannen stakk i halsen med en kniv i barnas påsyn.

Motstanderne frykter at dette lett kan misbrukes og føre til brudd på eiendomsretten til den som anklages for vold. Aleksandra Masjkova hevder at den nye loven ikke krever noen faktiske beviser – og dermed kan hvem som helst ende opp som «angriper». Dessuten trenger det ikke være offeret selv som melder fra om volden, det kan også komme fra en «tredjeperson», og når det er tilfelle, trenger ikke den fornærmedes mening å hensyntas. «Det er nok å erklære at offeret ‘står i et avhengighetsforhold’ til den antatte voldsutøveren» sier Masjkova.

Til og med etter et anonymt varsel skal det utstedes besøksforbud, som forbyr den som anklages å nærme seg offeret – altså å dra hjem til sin egen leilighet eller hus, sier Olga Letkova: «En kvinne som har overnattet hos en mann som eier en leilighet, selv etter bare én natt, kan anmelde ham for vold. Lovforslaget forutsetter ingen form for etterforskning; i et sånt tilfelle skal politiet utstede besøksforbud, og kvinnen – om hun så bare er en tilfeldig bekjent – blir igjen i boligen din, mens du selv ikke får lov til å være der.» En slik praksis fratar dessuten ektefellene muligheten for forsoning ettersom mannen ikke kan nærme seg kona og barna, legger Letkova til. «Hvis en mann ikke holder den avstanden som ligger i besøksforbudet, vil han automatisk bli satt i fengsel» sier hun.

Men Popova sier at det ikke er tale om å iverksette slike drastiske grep «automatisk»: «Brudd på besøksforbudet medfører straffansvar i henhold til russisk lovgivning. Det betyr at så lenge forbudet gjelder, vil vedkommende være registrert hos politiet og underlagt tilsyn.»

Masjkova sier at angriperen ikke bare mister muligheten til å benytte sin egen bolig og være sammen med familien sin, men at han også må betale for diverse utgifter, det kan være tjenester fra frivillige organisasjoner eller jurister, eller for offerets opphold på et tilfluktssted. Konsultasjoner med psykologer og samtaler med politiet kommer ikke til å stoppe en ekte lovbryter, men forslaget legger ikke til grunn andre forebyggingstiltak, resonnerer Masjkova: «Resultatet blir at loven vil virke oppkvikkende på en stor mengde psykisk syke og samvittighetsløse mennesker, som nå får mulighet til å hevne seg på dem de har rundt seg og presse dem for penger.»

Letkova oppsummerer at forslaget «tråkker ned prinsippet om uskyldspresumpsjon og retten til privatliv».

«Det at kvinner kommer til å misbruke besøksforbudet og drive mennene ut av hjemmet – det er reint oppspinn, som motstanderne sprer om seg med, og som ikke stemmer med det som står i lovforslaget. Man kan ikke frata noen eiendomsretten på grunnlag av et besøksforbud – det er tøv. Et midlertidig isoleringstiltak kan kun iverksettes etter en rettsavgjørelse dersom voldsutøveren har et annet sted å være, og dersom retten finner det gjennomførbart å iverksette et slikt tiltak», sier Popova. I lovforslaget heter det at det er angriperen som skal forlate boligen midlertidig, og ikke offeret slik det er i dag (dessuten lar kvinner ofte være å gå fra voldelige menn fordi de ikke har noe annet sted å gå). Dersom en mann har blitt uskyldig anklaget, kan han anke besøksforbudet til retten, kreve oppreisning for de følelsesmessige lidelser saken har påført ham, og reise injuriesak mot anmelderen.

Dergunova presiserer at besøksforbud ikke vil utstedes uten beviser: «Retten skal utstede besøksforbud basert på de fremlagte bevisene (for eksempel medisinske dokumenter) og vitners forklaringer». 


Penger i lomma for feministene


Masjkova mener at lovforslaget gir «ubegrenset makt til tvilsomme organisasjoner». Av de 20 organisasjonene som har utarbeidet forslaget og lobbyert for det, er 18 stykker «utenlandske agenter», sier Letkova.

Hun påpeker at disse menneskene vil få ganske vide fullmakter: «Saken er at fra nå av vil det ikke bare være politiet eller barnevernet som kan gå inn i familier og avdekke voldstilfeller. Etter den nye loven kan frivillige organisasjoner gjøre det sammen, og de kommer til å tjene penger på det. De samme menneskene som driver og lobbyerer for dette lovforslaget, sikrer penger i lomma til seg selv.» Ifølge Letkova kommer NGO-ansatte til å kunne gå fra dør til dør for å sjekke om det forekommer vold. Jo flere tilfeller de oppdager, jo mer penger vil de tjene: «Disse organisasjonene kommer til å påtvinge familiene sine tjenester om rehabilitering, konsultasjoner og andre former for bistand for å løse problemet som de har oppdaget. Dette er opplagt en næringsgren, en ny nisje som de ønsker å etablere og tjene penger på.»

7P4A2634
Mari Davtjan til venstre, 2016
Bilde: Rivina,
via Wikimedia Commons
Som svar på dette minner Mari Davtjan om at alt som har å gjøre med betaling for sosiale tjenester, allerede reguleres av føderal lov nr. 442-F3. I følge denne er det regionale myndigheter som avgjør hvilke tjenester som skal være gratis, hvilke som skal gis mot betaling og etter hvilken sats. I dag er det som regel kun de med lav inntekt som får hjelp vederlagsfritt: «I lovforslaget er det et eget kapittel om hvordan de fornærmede skal få hjelp. Det er tatt med nettopp for å tette hullene i det eksisterende lovverket, for det gjeldene systemet er ikke tilpasset saker som dreier seg om vold i nære relasjoner», sier Popova.

Motstandernes logikk er som følger: Organisasjonene som har tatt initiativ til loven, får økonomisk støtte fra utlandet – dermed må loven være et forsøk på å innprente vestlige verdier i det russiske samfunnet – verdier som er «fremmede for Russland». «Mange land som har innført en slik lov, tillater likekjønnede ekteskap og homoparader. Hvorfor komme til oss – til vårt tradisjonelle konservative land, som ifølge lederen vår har sin egen unike sivilisasjon – med verdier som er fremmede for oss? Det er vi imot», sier Kormukhin. Han påpeker at lovforslaget støttes av feminister og LHBT-miljøet: «Noen av dem har ikke engang familier, og det er disse menneskene som prøver å blande seg i familielivet til folk og regulere det.»

Som svar anklagene om «pengestøtte fra Vesten», ber Popova kritikerne om å prøve å gjøre en brøkdel av den jobben NGO-ene utfører. For eksempel å organisere døgnåpen hjelpetelefon, slik Nasjonalt senteret for voldsforebygging Anna har gjort (som er erklært «utenlandsk agent»). «Når det gjelder innvendingen om at feminister og LHBT-miljøet støtter forslaget – jepp, som alle fornuftige mennesker er de for denne loven. Sammen med dem står oppegående prester fra den russisk-ortodokse kirka, fedreforeningen (Soobsjtsjestvo otsov, uvisst nøyaktig hvilken forening dette er, o.a.) og ganske mange ulike konservative organisasjoner, og dessuten rundt de 800 000 som har signert støtteoppropet for loven. De er overbevist om at det ikke skal forekomme vold i familier», sier Popova. 


Blir loven vedtatt?


Førsteutkastet til loven har allerede blitt behandlet i parlamentet og korrigert. Nå er dokumentet under ferdigstillelse, og det endelige utkastet vil trolig være klart før nyttår: «Vi har fått korreksjoner fra alle hold, fra justisavdelingen både i Føderasjonsrådet og i Statsdumaen», sier Popova.

«Egentlig ønsker vi alle det samme – både de som støtter og de som ikke støtter lovforslaget – at det ikke skal forekomme vold i familier, at verken kvinner, barn eller eldre skal oppleve å bli slått. La oss sammen utarbeide en mekanisme som virkelig gjør det umulig å utøve vold i nære relasjoner», sier Dergunova og oppfordrer til dialog.

Desto mer fordi lovforslaget må vedtas i en eller annen form. Den europeiske menneskerettsdomstolen påla Russland å gjøre dette da domstolen i juli dømte Russland i saken om Valeria Volodina. Hun ble tvunget til å rømme fra landet fordi hun ble forfulgt av ekskjæresten som stadig angrep henne. Domstolen i Strasbourg fastslo at Russland mangler virkemidler for å beskytte ofre for vold i hjemmet, og påla landets myndigheter å utarbeide nødvendige tiltak. 


Oversatt fra Current Time


*Slik jeg forstår dette vil et engangstilfelle av fysisk vold behandles på samme måte som før: Hvis en mann slår kona si én gang, vil han kun få en bot eller opptil 15 dagers fengsel for administrativ forseelse, uten at noen beskyttelses- eller hjelpetiltak iverksettes.

** Uttrykk som betegner alle kirkene i gamle Moskva som en helhet, eller en stor mengde av noe. På 1600-1800-tallet var alle kirkene i Moskva underlagt en administrativ enhet kalt sorók (som ikke må blandes med ordet sórok, som betyr førti). På 1600-tallet var det seks slike soroker i Moskva, og i hver av disse inngikk over 40 kirker. (Kilde: Wikipedia)

***I Russland skilles det mellom Den administrative loven, for mindre alvorlige lovbrudd som kan gi bøter eller korte fengselsstraffer, og Straffeloven, for mer alvorlige forbrytelser. 


Les mer:
Les Mondes Diplomatique: I det russiske hjemmets vold

Ingen kommentarer: