«Mange land som har innført en slik lov, tillater
likekjønnede ekteskap og homoparader. Hvorfor komme til oss – til vårt
tradisjonelle konservative land, som ifølge lederen vår har sin egen unike
sivilisasjon – med verdier som er fremmede for oss? Det er vi imot» Andrej
Kormukhin
Et forslag til lov om «forebygging av vold i nære
relasjoner» har skapt stor debatt senhøstes. I november har både tilhengere av
«tradisjonelle familieverdier» og motstandere av vold mot kvinner tatt til
gatene for å markere sitt standpunkt. Under følger en kort beskrivelse av bakgrunn
og status for dette lovforslaget, og deretter en lengre oversatt artikkel fra Current Time, som ser på kritikernes reaksjoner.
«For loven om vold i nære relasjoner! En lov som vil beskytte oss alle» Bildet er tatt fra underskriftskampanjen for loven på Change.org (se nedenfor) |
Lovforslaget om forebygging av vold i nære relasjoner
Det opprinnelige utkastet til ny lov ble utarbeidet av en initiativgruppe bestående av en rekke kvinneaktivister og jurister, med hjelp fra Duma-representant Oksana Pusjkina. Loven innebærer blant annet en utvidet definisjon av voldsbegrepet, ulike beskyttelsestiltak og et bedre hjelpeapparat for voldsofre. «Loven innfører et sett av beskyttelsestiltak som adskiller voldspersonen fra offeret når de iverksettes. Angriperen forbys å oppholde seg i nærheten av offeret, nærme seg arbeidsplassen og boligen hennes, og andre hyppig besøkte steder, slik at offeret skal slippe å løpe forslått og gråtende ut på gata, i bare tøflene og med telefonen i hånda uten å vite hva hun skal gjøre videre», heter det på initiativgruppas hjemmeside.
I september undertegnet 73 organisasjoner et åpent brev med krav om at loven blir innført, og en underskriftskampanje til støtte for lovforslaget har i skrivende stund litt i underkant av 900 000 underskrifter.
Det endelige lovforslaget ble offentliggjort på Føderasjonsrådets hjemmeside den 29. november, og skal etter planen opp til behandling i Statsdumaen innen årets slutt. Alle interesserte parter kan komme med innspill til endringer innen 15. desember. Initiativtakerne er imidlertid langt fra fornøyde med resultatet som Føderasjonsrådets arbeidsgruppe har kommet fram til, og mener loven ikke kommer til å fungere slik den nå foreligger. For eksempel skrev jurist og aktivist Aljona Popova på Facebook: «Jeg er helt forferdet. Fra at målet med loven skal være ‘å verne om familien’ i stedet for å beskytte offeret, til ‘å medvirke til forsoning mellom partene’?! Vi forteller til stadighet historier om ofre som har blitt drept nettopp etter forsoning!» «Denne versjonen er ikke bare kortet ned – den vitner i tillegg om juridisk inkompetanse. Det er et resultat av Føderasjonsrådets lefling med diverse radikale konservative grupper. Og det er ikke bra!», skrev advokat Mari Davtjan på Facebook. Oksana Pusjkina reagerer på at alle former for fysisk vold i praksis er utelukket fra forslaget, ettersom dette, etter lovens ordlyd, er handlinger som vil falle inn under annen lovgivning*. «Der er ting her som vi er prinsipielt uenige i», sa Pusjkina til BBC, og la til at hun skal sende sine forslag til overhuset og at «arbeidet forsetter». Meduza skriver dessuten at loven, slik den lyder nå, ikke vil omfatte vold mellom uregistrerte partnere.
Lovforslaget har dessuten blitt gjenstand for høylytt kritikk og ryktespredning fra de konservative delene av det russiske sivilsamfunnet, som har relativt stor innflytelse på Kremls politikk. I oktober undertegnet 180 organisasjoner et åpent brev til Vladimir Putin mot innføring av loven. Her beskrives lovforslaget som «destruktivt» og «et produkt av radikale anti-familie-ideologien til feminismen og den såkalte ‘kjønnsideologien’», som vil bli «et instrument for å forandre det russiske samfunnets grunnvoll på en dyptgripende og voldsom måte, og for å ødelegge våre tradisjonelle familieverdier og moralske verdier.» Forrige helg demonstrerte motstanderne av lovforslaget i flere russiske byer, i Moskva deltok rundt 250 personer i aksjonen. I et intervju med Meduza kaller Oksana Pusjkina disse bevegelsene for en «maktblokk»: «Det er bevegelser, stiftelser og organisasjoner. Dette er ikke bare rabulister. Jeg gjentar: Mitt inntrykk er at de er godt organisert og tungt finansiert.» Pusjkina fortalte tidligere i november at hun selv og flere andre av initiativtakerne har mottatt trusler på sosiale medier fra den ortodokse bevegelsen Sorok sorokov**.
Vold i hjemmet i Russland
Utenom Aserbajdsjan er Russland det eneste landet i Europarådet som ikke har en egen lov om vold i nære relasjoner, og som ikke har ratifisert Istanbul-konvensjonen. Det siste tiåret har 40 forslag til en slik lov blitt lagt fram for Statsdumaen, men ingen har gått gjennom første gangs behandling. Den første versjonen av det forslaget som foreligger i dag, ble nedstemt i Dumaen i 2016, og året etter ble partnervold, som ikke gir varige skader og som kun skjer én gang i året, redusert fra å være en kriminell handling til å være en administrativ forseelse som straffes med bøter eller opptil 15 dagers fengsel***. I juli fikk Russland pålegg av Den europeiske menneskerettsdomstolen om å ta grep om problemet med vold mot kvinner og barn, noe som legger ytterligere press på politikerne til å innføre en slik lov. Nettavisen Lenta skriver at Menneskerettsdomstolen har mottatt rundt 100 klager om partnervold fra russiske kvinner bare i løpet av dette året, og for øyeblikket er fire slike saker under behandling. I et formelt brev til domstolen i Strasbourg fra tidligere i november hevder det russiske Justisdepartementet at omfanget av vold i nære relasjoner er «sterkt overdrevet».
Duma-representant Oksana Pusjkina, 2018 Bilde: Statsdumaens pressekontor, via Wikimedia Commons |
For to uker siden publiserte Current Time en lengre artikkel som tar for seg argumentene til dem som er kritiske til det nye lovforslaget, med motsvar fra blant andre Aljona Popova og Mari Davtjan. Les artikkelen nedenfor.
«De prøver å ødelegge familien og Russland» Hvem er mot loven om vold i nære relasjoner og hvorfor
Current Time, 13. november 2019
Maria Karnaukh
Vil et forbud mot å
slå kvinner og barn ødelegge den tradisjonelle familien? Vil feminister kunne
gå hjem til folk på inspeksjon? Og kommer konene til å kaste mennene sine ut av
huset? Lovforslaget om vold i hjemmet hadde støtte i 90 % av befolkningen, men
etter en offentlig høring i Statsdumaen sier kun 69 % at de støtter det. Hva er
det motstanderne av loven er redde for, og er denne frykten berettiget? Det har
Current Times korrespondent funnet ut av.
I Russland skal det komme en lov om vold i nære relasjoner. Noe
av det viktigste som foreslås, er at slike saker ikke lenger skal behandles som
privat straffesak, men som en offentlige eller privat-offentlige straffesak. «Å
behandle det som privat straffesak er ulogisk og urettferdig. Det beskytter voldsutøveren,
og ikke offeret», sier jurist og aktivist Aljona Popova, som har vært med på å
skrive lovforslaget.
I dag regnes legemsbeskadigelse som en administrativ forseelse.
Dersom mishandlingen gjentar seg, kan man kreve at angriperen skal straffeforfølges
etter straffeloven***. Men foreldelsesfristen for administrative saker er ett
år. «Etter dette regnes en ny voldsepisode ikke som en gjentagelse, men som et
førstegangstilfelle. Altså kan en mann slå kona si én gang om året for et
visst beløp – en bot som han betaler fra deres felles budsjett», sier advokat
Viktoria Dergunova, som også har deltatt i utarbeidelsen av lovdokumentet.
Hun forklarer at i private straffesaker om legemsbeskadigelse må den fornærmede betale for forsvarer av egen lomme, og selv skaffe til veie
bevis. Angriperen anses som uskyldige til det motsatte er bevist, og har rett
til gratis forsvarer: «Faktisk kan den som har begått volden bare sitte og vente mens
offeret på egen hånd prøver å bevise at han har slått henne.» I offentlige
straffesaker trenger offeret kun å anmelde, mens det er retten som samler inn
bevisene.
«Dette er en veldig viktig endring: Hele den statlige makt
bør være på offerets side, og ikke på angriperens side, slik det er i dag», mener
Aljona Popova.
Men der fins også de som er imot denne loven. Mennesker og
organisasjoner som beskriver seg selv som tilhengere av tradisjonelle verdier, og
lovforslaget som «et fantasifoster fra Rubljovka-fruer» [Rublojovka er et
rikmannsstrøk vest for Moskva, o.a.], og som varsler det russiske samfunnets
ødeleggelse.
Hvem er det som anser denne loven som en trussel, og har de
grunn til å være bekymret?
En kamp mellom to verdener
Andrej Kormukhin, 2019 Bilde: Den russiske føderasjonens samfunnskammer, via Wikimedia Commons |
Aljona Popova ser kampen om lovforslaget som en verdikamp
mellom to ulike modeller av verden: «De konservative mener at familien er en
lukket institusjon hvor der kun finnes én autoritet – familiens hode. Mens vi
sier at familien er en union av to partnere hvor det ikke skal utøves noen
former for vold. De sier: Ikke rør familien, la oss vente til voldsutøveren
begår en forbrytelse. Vi sier: La oss avverge det, vi skal redde offeret og
jobbe med angriperen.»
Motstanderne vil heller kjempe mot vold i hjemmet med
tilgjengelige metoder. «Vi har allerede lover for å regulere vold. Vi må bare
få politi- og rettsvesenet til å gjøre jobben sin, hvis det er slik at de ikke
gjør den allerede. Våre jurister er i gang med å utarbeide forslag i så
henseende», sier Andrej Kormukhin. «Det er bare det at å få det eksisterende
lovverket til å fungere, er et møysommelig arbeid, det er ikke bare å slenge
rundt seg med populistiske ideer om beskyttelsestiltak», sier Aleksandra
Masjkova fra organisasjonen For familiens
rettigheter (Za prava semi).
Den første offentlige demonstrasjonen fant sted i
Sokolniki-parken, bak den stod organisasjonen ARKS (Forbundet av
foreldrekomitéer og –foreninger). Ifølge Olga Letkova, som er leder for ARKS,
var dette bare begynnelsen – de planlegger større aksjoner i Moskva i november,
og kanskje også i Sankt Petersburg. Det er ikke utenkelig at regionene også
slenger seg på, sier Letkova.
Hvem er mot loven?
Masjkova og Kormukhin, sammen med andre medlemmer av For familiens rettigheter og Sorok sorokov, er aktive motstandere av
lovforslaget om forebygging av lovbrudd i familiesfæren. Over 16 000
personer har signert et opprop mot loven på nettstedet CitizenGO. Her finnes
der underskriftskampanjer for abortforbud, mot vaksiner, og som krever at
Disney slutter å propagandere for homoseksualitet. CitizenGO er aktive i USA og mange europeiske
land, og ble grunnlagt av en spansk organisasjon som forener konservative og
forkjempere for tradisjonelle verdier. I Russland finansieres plattformen av
Konstantin Malofejev, forretningsmann og grunnlegger av [den ultrakonservative
o.a.] TV-kanalen Tsargrad, bekrefter
Popova.
Tre uker etter høringen i Statsdumaen har støtten til
lovforslaget sunket fra 90 % til 65 %, i følge en åpen avstemming på nettstedet
VKontakte. Motstanderne organiserer protestaksjoner, og deler innlegg og
videoer på nettet om at forslaget truer tradisjonelle familieverdier.
Konservative eksperter advarer mot at menn vil la være å gifte seg hvis loven
blir innført, og at det vil sette selve familiebegrepet på spill. Studenter ved
Omsk statlige pedagogiske universitet forteller at lærerne har tvunget dem til
å stemme mot forslaget i avstemmingen på VKontakte.
Olga Letkova på en demonstrasjon i 2012 Bilde: Dembler, via Wikimedia Commons |
«De har prøvd å prakke på oss den loven utallige ganger,
sist vi slåss mot den var i 2016 – både eksperter, folk flest og kirka var i
mot den. Vi håper at vi også denne gangen klarer å slå tilbake dette angrepet»,
sier Letkova.
Aljona Popova understreker at «økonomisk vold» ikke er å
frata barna dingser eller lommepenger, men å frata noen alle eksistensmidler:
«For eksempel, hvis et barn sulter, eller en pensjonist fratas pensjonen sin.
Hvis barnet ditt får mat og klær, men du nekter å kjøpe en leke i butikken –
det er ikke vold.» Mari Davtjan, som også har vært med på å skrive lovforslaget,
avviser ryktene om at loven åpner for å ta barna fra foreldrene. Hun fastholder
at det ikke står et ord om dette i forslaget, og at Kommisjonen for
beskyttelsen av mindreårige ikke har slike fullmakter. Dette er forhold som reguleres
av den russiske familieloven, og det vil ikke endre seg.
Som svar på dette minner Mari Davtjan om at alt som har å
gjøre med betaling for sosiale tjenester, allerede reguleres av føderal lov nr.
442-F3. I følge denne er det regionale myndigheter som avgjør hvilke tjenester
som skal være gratis, hvilke som skal gis mot betaling og etter hvilken sats. I
dag er det som regel kun de med lav inntekt som får hjelp vederlagsfritt: «I
lovforslaget er det et eget kapittel om hvordan de fornærmede skal få hjelp.
Det er tatt med nettopp for å tette hullene i det eksisterende lovverket, for
det gjeldene systemet er ikke tilpasset saker som dreier seg om vold i nære
relasjoner», sier Popova.
Økonomisk vold
I utkastet til den nye loven skilles det mellom fire former
for vold, i henhold til Verdens helseorganisasjons retningslinjer: fysisk, psykisk,
økonomisk og seksuell vold. «Vi sier: La oss forebygge vold, redde offeret og
jobbe med angriperen. For å unngå at det skjer alvorlige lovbrudd senere. De
ovennevnte voldsformene pleier nemlig å forekomme systematisk forut for mer
alvorlige typer vold», forklarer Aljona Popova.
Motstanderne mener derimot at denne kategoriseringen «går
altfor langt i liberal ånd». «Økonomisk vold kan for eksempel bety at du nekter
ungen penger eller ting, eller tar fra dem duppeditter eller nekter dem å gå på
internett, for ikke å snakke om å ta dem med i husarbeidet – det vil oppfattes
som utnytting», mener Olga Letkova, som også leder arbeidsgruppa for
beskyttelse av familien og tradisjonelle familieverdier under det russiske
barneombudet. Letkova tror at denne formen for «økonomisk vold» kan føre til at
foreldre blir fratatt barnet sitt og må dekke utgiftene ved at barnet bor er
annen plass. «Dere kommer også til å måtte kompensere for den ‘skaden’ som dere
har påført barnet ved å være gode og velmenende foreldre», advarer hun.
Aljona Popova til høyre, 2016 Bilde Zoja Kuzikova, via Wikimedia Commons |
Fysisk, psykisk og seksuell vold
Advokat Viktoria Dergunova forklarer hvorfor der er behov en
utvidet forståelse av voldsbegrepet: «Angriperen pleier ofte å hindre offeret i
å leve livet sitt, bokstavelig talt – han forfølger henne og holder henne i
konstant frykt, uten nødvendigvis å bruke fysisk makt. I slike situasjoner er
advokater og menneskerettsaktivister hjelpeløse ettersom det gjeldene lovverket
ikke åpner for at vi kan legge forholdene til rette for at hun skal føle seg
trygg.»
Motstanderne er bekymret for at psykologisk vold kan
innebære bemerkninger, kritikk og trusler. Aljona Popova presiserer at loven
definerer psykologisk vold som «overlagt krenkelse av ære og verdighet ved bruk
av fornærmelser, bakvaskelser, trusler, forfølgelser, utpressing og isolering
av fornærmede». «Generelt handler det om å drive et menneske til et visst stressnivå,
som kan vurderes av eksperter, noe de allerede gjør i pågående straffesaker»,
sier hun.
Punktet om seksuell vold har skap særlig forvirring. Slik
Olga Letkova ser det, dreier det seg ikke om voldelige handlinger av seksuell art,
men handlinger som innskrenker «den seksuelle friheten»: «Altså skal gifte av
en eller annen grunn kunne forbeholde seg retten til å innlede seksuelle
forhold med hvem de vil, og ingen har lov til å hindre eller kritisere dem for
det. Det gjelder også for barn, hvis de har lyst til å føre et utsvevende
seksualliv, så har ikke foreldrene lov til å hindre dem – det vil regnes som en
ulovlig handling.»
Som svar på denne tolkningen skrev Mari Davtjan på Facebook
at «enhver forstår seksuell frihet i forhold til sin egen perversitet». «Seksuell
frihet handler om at enhver som har oppnådd seksuell lavalder, selv skal kunne
bestemme om en vil ha sex. Det spiller ingen rolle om man er gift eller ikke
gift, seksuell omgang skal være frivillig», skriver hun.
Når det gjelder fysisk vold, er motstanderne urolige over
hvilken grad av maktbruk som vil regnes som straffbar. «Det later til at en
forelder som klapser ungen sin på rumpa, risikerer å havne i fengsel eller å
miste ungen – bare fordi han prøvde å oppdra barnet sitt, og gjorde det av
kjærlighet, prøvde å innpode ungen med gode egenskaper», sier Andrej Kormukhin.
«I loven står det tydelig og klart at et enkeltstående tilfelle ikke regnes som fysisk vold, det er snakk om syklisk gjentagende vold», parerer
Popova.
Besøksforbud og boligsvindlere
Det som har skapt mest kontrovers, er det nye forslaget om å
ta i bruk besøksforbud for å adskille voldsutøveren fra offeret. Viktoria
Dergunova forklarer hvordan det kan fungere: Politiet kan utstede en ordre som
forbyr angriperen å utøve vold mot offeret, men som tillater ham å oppholde seg
i samme område. Ordren vil gjelde til retten har tatt en beslutning om det skal
nedlegges besøksforbud.
Popova mener at besøksforbud gjør det mulig å unngå det verste i å skje – drap eller alvorlige skader. Hun er sikker på at det kunne ha avverget «marerittene fra i sommer», da en rekke kvinner ble drept av mennene sine. Drapet på Natalja Basova var blant dem som skapte mest oppsikt: Hun ble stukket med kniv 20 ganger av samboeren sin på en lekeplass mens dattera så på. En annen var Oksana Sadykova, som mannen stakk i halsen med en kniv i barnas påsyn.
Popova mener at besøksforbud gjør det mulig å unngå det verste i å skje – drap eller alvorlige skader. Hun er sikker på at det kunne ha avverget «marerittene fra i sommer», da en rekke kvinner ble drept av mennene sine. Drapet på Natalja Basova var blant dem som skapte mest oppsikt: Hun ble stukket med kniv 20 ganger av samboeren sin på en lekeplass mens dattera så på. En annen var Oksana Sadykova, som mannen stakk i halsen med en kniv i barnas påsyn.
Motstanderne frykter at dette lett kan misbrukes og føre til
brudd på eiendomsretten til den som anklages for vold. Aleksandra Masjkova hevder
at den nye loven ikke krever noen faktiske beviser – og dermed kan hvem som
helst ende opp som «angriper». Dessuten trenger det ikke være offeret selv som
melder fra om volden, det kan også komme fra en «tredjeperson», og når det er
tilfelle, trenger ikke den fornærmedes mening å hensyntas. «Det er nok å
erklære at offeret ‘står i et avhengighetsforhold’ til den antatte voldsutøveren»
sier Masjkova.
Til og med etter et anonymt varsel skal det utstedes
besøksforbud, som forbyr den som anklages å nærme seg offeret – altså å dra
hjem til sin egen leilighet eller hus, sier Olga Letkova: «En kvinne som har
overnattet hos en mann som eier en leilighet, selv etter bare én
natt, kan anmelde ham for vold. Lovforslaget forutsetter ingen form for
etterforskning; i et sånt tilfelle skal politiet utstede besøksforbud, og
kvinnen – om hun så bare er en tilfeldig bekjent – blir igjen i boligen din,
mens du selv ikke får lov til å være der.» En slik praksis fratar dessuten ektefellene
muligheten for forsoning ettersom mannen ikke kan nærme seg kona og barna,
legger Letkova til. «Hvis en mann ikke holder den avstanden som ligger i
besøksforbudet, vil han automatisk bli satt i fengsel» sier hun.
Men Popova sier at det ikke er tale om å iverksette slike
drastiske grep «automatisk»: «Brudd på besøksforbudet medfører straffansvar i
henhold til russisk lovgivning. Det betyr at så lenge forbudet gjelder, vil vedkommende
være registrert hos politiet og underlagt tilsyn.»
Masjkova sier at angriperen ikke bare mister muligheten til
å benytte sin egen bolig og være sammen med familien sin, men at han også må
betale for diverse utgifter, det kan være tjenester fra frivillige
organisasjoner eller jurister, eller for offerets opphold på et tilfluktssted.
Konsultasjoner med psykologer og samtaler med politiet kommer ikke til å stoppe
en ekte lovbryter, men forslaget legger ikke til grunn andre
forebyggingstiltak, resonnerer Masjkova: «Resultatet blir at loven vil virke oppkvikkende
på en stor mengde psykisk syke og samvittighetsløse mennesker, som nå får
mulighet til å hevne seg på dem de har rundt seg og presse dem for penger.»
Letkova oppsummerer at forslaget «tråkker ned prinsippet om uskyldspresumpsjon
og retten til privatliv».
«Det at kvinner kommer til å misbruke besøksforbudet og
drive mennene ut av hjemmet – det er reint oppspinn, som motstanderne sprer om
seg med, og som ikke stemmer med det som står i lovforslaget. Man kan ikke
frata noen eiendomsretten på grunnlag av et besøksforbud – det er tøv. Et
midlertidig isoleringstiltak kan kun iverksettes etter en rettsavgjørelse
dersom voldsutøveren har et annet sted å være, og dersom retten finner det
gjennomførbart å iverksette et slikt tiltak», sier Popova. I lovforslaget heter
det at det er angriperen som skal forlate boligen midlertidig, og ikke offeret slik
det er i dag (dessuten lar kvinner ofte være å gå fra voldelige menn fordi de
ikke har noe annet sted å gå). Dersom en mann har blitt uskyldig anklaget, kan
han anke besøksforbudet til retten, kreve oppreisning for de følelsesmessige
lidelser saken har påført ham, og reise injuriesak mot anmelderen.
Dergunova presiserer at besøksforbud ikke vil utstedes uten
beviser: «Retten skal utstede besøksforbud basert på de fremlagte bevisene (for
eksempel medisinske dokumenter) og vitners forklaringer».
Penger i lomma for feministene
Masjkova mener at lovforslaget gir «ubegrenset makt til
tvilsomme organisasjoner». Av de 20 organisasjonene som har utarbeidet forslaget
og lobbyert for det, er 18 stykker «utenlandske agenter», sier Letkova.
Hun påpeker at disse menneskene vil få ganske vide
fullmakter: «Saken er at fra nå av vil det ikke bare være politiet eller
barnevernet som kan gå inn i familier og avdekke voldstilfeller. Etter den nye
loven kan frivillige organisasjoner gjøre det sammen, og de kommer til å tjene
penger på det. De samme menneskene som driver og lobbyerer for dette
lovforslaget, sikrer penger i lomma til seg selv.» Ifølge Letkova kommer
NGO-ansatte til å kunne gå fra dør til dør for å sjekke om det forekommer vold. Jo
flere tilfeller de oppdager, jo mer penger vil de tjene: «Disse organisasjonene
kommer til å påtvinge familiene sine tjenester om rehabilitering,
konsultasjoner og andre former for bistand for å løse problemet som de har
oppdaget. Dette er opplagt en næringsgren, en ny nisje som de ønsker å etablere
og tjene penger på.»
Mari Davtjan til venstre, 2016 Bilde: Rivina, via Wikimedia Commons |
Motstandernes logikk er som følger: Organisasjonene som har
tatt initiativ til loven, får økonomisk støtte fra utlandet – dermed må loven
være et forsøk på å innprente vestlige verdier i det russiske samfunnet –
verdier som er «fremmede for Russland». «Mange land som har innført en slik
lov, tillater likekjønnede ekteskap og homoparader. Hvorfor komme til oss – til
vårt tradisjonelle konservative land, som ifølge lederen vår har sin egen unike
sivilisasjon – med verdier som er fremmede for oss? Det er vi imot», sier
Kormukhin. Han påpeker at lovforslaget støttes av feminister og LHBT-miljøet:
«Noen av dem har ikke engang familier, og det er disse menneskene som prøver å blande
seg i familielivet til folk og regulere det.»
Som svar anklagene om «pengestøtte fra Vesten», ber Popova
kritikerne om å prøve å gjøre en brøkdel av den jobben NGO-ene utfører. For eksempel
å organisere døgnåpen hjelpetelefon, slik Nasjonalt senteret for
voldsforebygging Anna har gjort (som
er erklært «utenlandsk agent»). «Når det gjelder innvendingen om at feminister
og LHBT-miljøet støtter forslaget – jepp, som alle fornuftige mennesker er de
for denne loven. Sammen med dem står oppegående prester fra den
russisk-ortodokse kirka, fedreforeningen (Soobsjtsjestvo
otsov, uvisst nøyaktig hvilken forening dette er, o.a.) og ganske mange
ulike konservative organisasjoner, og dessuten rundt de 800 000 som har
signert støtteoppropet for loven. De er overbevist om at det ikke skal
forekomme vold i familier», sier Popova.
Blir loven vedtatt?
Førsteutkastet til loven har allerede blitt behandlet i
parlamentet og korrigert. Nå er dokumentet under ferdigstillelse, og det
endelige utkastet vil trolig være klart før nyttår: «Vi har fått korreksjoner
fra alle hold, fra justisavdelingen både i Føderasjonsrådet og i Statsdumaen»,
sier Popova.
«Egentlig ønsker vi alle det samme – både de som støtter og
de som ikke støtter lovforslaget – at det ikke skal forekomme vold i familier,
at verken kvinner, barn eller eldre skal oppleve å bli slått. La oss sammen utarbeide
en mekanisme som virkelig gjør det umulig å utøve vold i nære relasjoner», sier
Dergunova og oppfordrer til dialog.
Desto mer fordi lovforslaget må vedtas i en eller annen
form. Den europeiske menneskerettsdomstolen påla Russland å gjøre dette da
domstolen i juli dømte Russland i saken om Valeria Volodina. Hun ble tvunget til å
rømme fra landet fordi hun ble forfulgt av ekskjæresten som stadig angrep
henne. Domstolen i Strasbourg fastslo at Russland mangler virkemidler for å
beskytte ofre for vold i hjemmet, og påla landets myndigheter å utarbeide
nødvendige tiltak.
Oversatt fra Current Time
*Slik jeg forstår dette vil et engangstilfelle av fysisk
vold behandles på samme måte som før: Hvis en mann slår kona si én gang, vil
han kun få en bot eller opptil 15 dagers fengsel for administrativ forseelse,
uten at noen beskyttelses- eller hjelpetiltak iverksettes.
** Uttrykk som betegner alle kirkene i gamle Moskva som en
helhet, eller en stor mengde av noe. På 1600-1800-tallet var alle kirkene i
Moskva underlagt en administrativ enhet kalt sorók (som ikke må blandes med ordet sórok, som betyr førti). På 1600-tallet var det seks slike soroker
i Moskva, og i hver av disse inngikk over 40 kirker. (Kilde: Wikipedia)
***I Russland skilles det mellom Den administrative loven,
for mindre alvorlige lovbrudd som kan gi bøter eller korte fengselsstraffer, og
Straffeloven, for mer alvorlige forbrytelser.
Les mer:
Les Mondes Diplomatique: I det russiske hjemmets vold
The Moscow Times: 80% of Russia's Female Murder ConvictsActed in Self-Defense – Study
Meduza: ‘We don’t trust feminists with laws about our families’ Conservatives assembled in Moscow over the weekend to protest the re-criminalization of domestic violence. Here’s what they said from the stage and the stands.
BBC: Russian domestic violence: Women fight back
BBC: Russian domestic violence: Women fight back
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar