Røykteppe over Krasnojarsk

Grunndykk
Krasnojarsk er en industriby i Sibir med rundt en million innbyggere. På grunn av et stort problem med utslipp fra de mange fabrikkene, blir luften her ofte tungt forurenset, særlig vinterstid. I de verste periodene iverksetter kommunen en beredskapsplan og sender ut varsel om «ugunstige værforhold», som på folkemunne kalles «svart himmel». Dette innebærer blant annet at fabrikker må redusere utslippene, og folk oppfordres til å holde seg innendørs og bruke kollektivtrafikk framfor personbil.

I år har «svart himmel» blitt erklært allerede tre ganger, varslene har gjeldt i 4-5 dager. Den 17. februar 2020 var luftkvaliteten i Krasnojarsk verre enn noe annet sted i verden, ifølge målinger fra AirVisual. Mange klandrer myndighetene for ikke å gjør nok og for å fortie det som skjer. Nå har folk blitt så desperate at de henvender seg for hjelp til kjendiser, som opposisjonspolitiker Aleksej Navalnyj, frontfigur i bandet Leningrad Sergej Sjnurov og vloggeren Jurij Dud, og ber dem sette fokus på problemet. 

Krasnojarsk
Bilde: Skjermdump fra Navalnyj Live, YouTube

Russland på norsk har fått tillatelse av Sibir.Realii til å oversette og publisere en artikkel om situasjonen i byen. 

«Svart himmel» i Krasnojarsk

Sibir.Realii, 25. februar 2020

Oversatt med tillatelse fra redaksjonen

På grunn av den alvorlige luftforurensningen og de gjentagende «svart himmel»-varslene, har lederen for det russiske miljøtilsynet Rosprirodnadzor, Svetlana Radionova, kommet til Krasnojarsk. På et innbyggermøte fortalte hun at de holder på å måle luftkvaliteten, og at resultatet vil bli klart mot slutten av uken. 

Russiske skolelever om politikk, sex og karriere

Grunndykk
Russiske skolelever er «mer opptatt av miljøproblemer, mer tolerante når det gjelder sex før ekteskapet og LHBT, fokusert på karriere og inntekt, og lite interessert i innenrikspolitikk». Slik oppsummerer Novaja Gazeta (NG) funnene i den ferske elevundersøkelsen «Russiske skolelever: politiske, seksuelle og karrieremessige preferanser», som er gjennomført av byrået Mikhailov i Partnjory. Analitika. Over 1000 respondenter mellom 10 og 18 år har deltatt i undersøkelsen.

Illustrasjonsbilde: Fra Likestillingsmarsjen i Moskva, 2012
"Like rettigheter - kompromissløst!"
Bilde: Tribuna, via Wikimedia Commons

Skole

NG skriver at 59 % av de spurte syns skoleutdanningen i Russland er like god som eller bedre enn i andre land. Elevene peker blant annet på bruk av moderne tekniske hjelpemidler og god undervisning i fagene. Samtidig ønsker over halvparten av respondentene endringer i eksamenssystemet, i læreplanene, i undervisningsmetodene og i lærernes holdning til elevene.

Sibir brenner: «Det har blitt en landsomfattende miljøkatastrofe»

Grunndykk

Det er ikke uvanlig at Russland rammes av skogbranner sommerstid, men årets branner er større enn normalt. Myndighetene har ikke forsøkt å slukke brannene – de mener det vil bli for dyrt. I 2015 kom det nemlig en regelendring som sier at dersom omkostningene ved å slukke brannene overgår tapskostnadene, og dersom det ikke bor folk i området, trenger en ikke gå til aksjon for å bekjempe flammene.

Bilde: fires.ru

Skogbrannene i Russland dekker et område like stort som Belgia eller Krim

Znak.com, 29. juli 2019

Ignat Bakin

Площадь лесных пожаров в Сибири превысила 1,6 млн га. В Красноярском крае за сутки плюс 45 тыс. га https://t.co/0oZ1GTRG7n pic.twitter.com/bB7LdnSssX

— 🔥🔥🔥🔥🔥.инфо (@taygainfo) July 29, 2019

Over 30 000 kvadratkilometer med skog står i brann, noe som tilsvarer et område på størrelse med Krim eller Belgia. Totalt har over 100 000 km2 skog brent ned denne sesongen – det er større enn arealet til Portugal eller til Slovakia og Kroatia til sammen. Tallene er hentet fra nettsiden til Greenpeace i Russland.

Svetlana Aleksijevitsj om HBO-serien Tsjernobyl

Dypdykk

Radio NV, 6. juni 2019

«Vi har vekket til live demoner»

Intervju med Svetlana Aleksijevitsj om HBO-serien Tsjernobyl, Zelenskij og slavementalitet

Mandag 3. juni kom femte og siste episode av miniserien Tsjernobyl, som delvis er basert på Svetlana Aleksijevitsj’ bok Bønn for Tsjernobyl. En framtidskrønike. 

Den hviterussiske forfatteren Svetlana Aleksijevitsj fikk i 2015 Nobelprisen i litteratur «för hennes mångstämmiga verk, ett monument över lidande och mod i vår tid». Seks sakprosabøker er ført i pennen av henne: Krigen har intet kvinnelig ansikt (1985), De siste vitnene (1985), Kister av sink (1989), Bergtatt av døden (1994), Bønn for Tsjernobyl (1997) og Slutten for det røde mennesket: tiden second hand (2013). Hun har brukt minst fem år på hver av bøkene, som er sammensatt av stemmene til tusenvis av mennesker, og som står som monumenter over fortidas begivenheter. Craig Mazin, manusforfatteren av den mye omtalte TV-serien Tsjernobyl – den høyest rangerte serien på IMDb – baserte deler av manuset på Aleksijevitsj’ bok Bønn for Tsjernobyl, som bygger på erindringer og fortellinger til vitner, «likvidatorer» og vitenskapsmennene som jobbet på kjernekraftverket.

Svetlana Aleksijevitsj, 2013
Bilde: Elke Wetzig, via Wikimedia Commons

Radio NVs Aleksej Tarasov har intervjuet Aleksijevitsj – selv opplevde hun tragedien fra Minsk, som ligger forholdsvis nært Tsjernobyl-sonen. Hun forteller om hendelser som ikke ble med i TV-serien og oppsummerer det hele slik: Den menneskeskapte katastrofen, som endret livet til millioner av mennesker, ble en av nøkkelfaktorene til den sovjetiske verdens sammenbrudd.

Tror De at en serie som Tsjernobyl kan hjelpe oss med å ta denne ufattelige Tsjernobyl-tragedien inn over oss?

Ja, jeg tror at det er noe sånt som har skjedd. Selv om det finnes nok av filmer om Tsjernobyl, kan de ikke ha vært særlig vellykkede, de må ha manglet noe, siden de har gått upåaktet hen.

«Vi er her for å evolusjonere»

Grunndykk

Tidenes største antisøppel-aksjon i Arkhangelsk

7x7, 7. april 2019

Karina Zabolotnaja

Den 7.april ble det holdt en ikke-godkjent aksjon i Arkhangelsk mot å importere avfall fra andre regioner til Arkhangelsk-regionen. Ifølge ulike anslag deltok mellom tre og ti tusen mennesker på aksjonen. De gikk først i tog på Troitskij-prospektet, og holdt deretter et massemøte på Lenin-plassen utenfor lokalene til oblastens regjering og regionalforsamlingen. 7x7s korrespondent gikk sammen med demonstrantene til allmenningen og fulgte begivenhetene der.

«Beskytt ditt Pomorje»
Bilde: Roman Filkovskij, via 7x7

Initiativtakerne til protestaksjonen, medlemmer av bevegelsen «Pomorje er ingen søppeldynge», hadde ikke greid å bli enige med bymyndighetene om hvor og hvordan aksjonen skulle gjennomføres. Det var Jurij Tsjesnokov, styremedlem i regionallaget til partiet Jabloko, som hadde varslet borgermesteren om aksjonen. Men den 3. april ble han pågrepet av politiet. Han ble beskyldt for å ha unnlatt å betale et forelegg. Kvelden den 7. april ble han framstilt for Arkhangelsk byrett. At en av protestbevegelsens ledere var fraværende, påvirket ikke de andre aksjonistenes besluttsomhet. Allerede klokka 1130, en halvtime før demonstrasjonen etter planen skulle begynne, var de første demonstrantene på vei mot Fagforeningsplassen (plosjtsjad Profsojuzov, o.a.). 

«Russland er ingen søppeldynge»

Grunndykk

I Russland er avfallssektoren big business og forbundet med korrupsjon. I fjor begynte folk rundt omkring i landet å protestere mot søppelhåndteringen i landet. Mest oppmerksomhet fikk demonstrasjonene i Volokolamsk utenfor Moskva hvor barn ble syke av de giftige gassene som sivet ut av det enorme deponiet. Myndighetenes løsning på Moskvas søppelutfordringer er å frakte avfallet til andre steder i landet. Per 1. januar 2019 ble det innført nye regler i avfallssektoren, som blant annet inkluderte avgiftsøkninger. Søndag ble det holdt en nasjonal fellesprotest mot den nye avfallsreformen, og for bedre systemer, kildesortering, gjenvinning og bedre tilsyn med bransjen.

Den nasjonale protestaksjonen mot «søppelreformene» i syv bilder

7x7, 3. februar 2019

Vladimir Prokusjev

"Norden er ingen dynge", fra aksjonen i Syktyvkar

Den 3. februar deltok russere i titalls byer i en fellesprotest mot reformene i avfallssektoren. 7x7 har plukket ut bilder fra aksjonen i syv ulike byer.

Protestene i Ingusjetia

Grunndykk

De siste par ukene har innbyggere i den lille nordkaukasiske delrepublikken Ingusjetia protestert mot en grenseavtale som nylig ble inngått mellom ingusjiske og tsjetsjenske myndigheter. Avtalen innebærer et bytte av landområder mellom de to naborepublikkene. Formålet skal være å endelig løse en årelang grensekonflikt, som blant annet har dreid seg om Sunzjenskij-distriktet. Under Sovjet var Ingusjetia og Tsjetsjenia én republikk.

Bilde: PANONIAN

Via Wikimedia Commons

Demonstrantene mener blant annet at avtalen er urettferdig fordi de må gi fra seg mer land til Tsjetsjenia enn de får tilbake. Protestene vekker oppsikt siden så mange mennesker deltar – oppimot 10 000 enkelte dager. Også politifolk deltar i protestene, og demonstrasjonen har enda ikke blitt stoppet av myndighetene, slik som er vanlig når det er store protestaksjoner i Russland. Observatører frykter at uroen kan utvikle seg til en alvorlig konflikt om det ikke blir noen løsning.

Makt uten samvittighet

Grunndykk

Snob 

Dmitrij Gudkov, 27. mars 2018

Dmitrij Gudkov på demonstrasjon til støtte for journalister, 11 mars 2011
By Vitaly Ragulin, via Wikimedia Commons

Uhumskhetene brøytet seg straks vei gjennom marerittet i Kemerovo: Guvenør Tulejev nektet å komme uten kortesje, og i to dager greide ikke landets ledere å finne tid til å fly til åstedet for tragedien*. Dette er riktignok ikke noe nytt for oss. Nettopp slik – med «tidollarhorer»**  – fikk dette regimet som nå står i full blomst sin begynnelse. Hva ville en politiker ha gjort? Eller nei, hvorfor politiker. Hva ville en helt vanlig person, hvem som helst av oss, gjort i en slik tragisk situasjon? Han ville først og fremst ha følt tragedien. Ønsket å hjelpe til. Sagt noe fra hjertet. Lagt ned blomster. Overført penger. Endret profilbildet på sosiale medier. Alle har vi gjort noe i den dur. Alle vi – bortsett fra representanter for myndighetene. De har ikke engang uttrykt en symbolsk medfølelse eller funnet anledning til å si et eneste ord til de etterlatte.