fredag 28. februar 2020

Festning Runet: Kontroll, sensur og isolasjon

Grunndykk
Tidlig i februar offentliggjorde Roskomsvoboda og Agora sin årlige felles rapport om internettfrihetens stilling i Russland per 2019. I denne artikkelen oppsummerer Mediazona hovedpunktene i rapporten, som har fått tittelen Internettfrihet 2019: plan «Festning»*.

Organisasjonen Roskomsvoboda ble grunnlagt i 2012 og jobber for digitale rettigheter og mot sensur på internett. Navnet henspiller på Roskomnadzor, som er navnet på det russiske medietilsynet (nadzor=tilsyn, svoboda=frihet). Agora er en sammenslutning av russiske menneskerettighetsgrupper, etablert i 2005 i Kazan, Tatarstan.

Against the isolation of Runet (2019-03-10) 118
«Vi er for fritt internett»
Fra en demonstrasjon mot å isolere Runet (russisk internett)
Bilde: DonSimon, via Wikimedia Commons



Russiske myndigheters kamp mot internett – oppsummering av internettåret 2019

Mediazona, 4. februar 2020
David Frenkel

Menneskerettsaktivister fra organisasjonene Roskomsvoboda og Agora har lagt fram sin årlige rapport om internettfrihetens stilling i Russland 2019. Strengere lover, IT-bransjen under press, statlige krav om å stenge nettilgangen, og diverse tiltak for «å utvikle et suverent internett etter kinesisk og nordkoreansk mønster» – Mediazona presenterer hovedpunktene i rapporten.

Den generelle tendensen er at staten fortsetter å etablere total kontroll over internett, fastslår aktivistene. Nye lover om «isolasjon av internett», «falske nyheter» og «forakt for myndighetene» har trått i kraft, offentlige tjenestemenn har truet med å blokkere meldingstjenesten Telegram en gang for alltid, i tillegg til VPN-servere, Twitter og Facebook. Nye tendenser: flere shutdowns på regionalt og lokalt nivå (nettilgangen stenges av innenfor et bestemt område etter krav fra staten), økt press mot IT-bransjen, deriblant straffeforfølgelser, og for første gang i det russiske internettets historie har et dataspill blitt sensurert.  


Politiske shutdowns
Selv om den føderale telekomloven åpner for midlertidig nedstenging av teletjenester av sikkerhets- eller etterforskningshensyn, var det først i 2019 at man begynte å benytte seg av denne muligheten på en systematisk måte og for politiske formål.

Etter krav fra FSB ble mobilnettet slått av under demonstrasjonene i Ingusjetia mot landbyttet med Tsjetsjenia. Det samme skjedde under søppelprotestene i Sjies, og under demonstrasjonene mot borgermestervalget i Ulan Ude. Og under sommerens protester i Moskva ble mobilnettet stengt for første gang i hovedstaden.

Det har også blitt rapportert om lokale tilgangsbegrensninger. For eksempel klagde journalister på at nettet var nede mens et av aktoratets hovedvitner i Ny storhet-saken forklarte seg i retten.


Straffesaker
I rapporten bemerkes det at det var langt færre straffesaker for handlinger på internett i 2019 (200) sammenliknet med 2018 (384). Men likevel var det nesten like mange ubetingede fengselsdommer (45 i 2018 mot 38 i 2019). Hovedårsaken til reduksjonen er, ifølge aktivistene, den delvise avkriminaliseringen av straffelovens § 282 (spredning av hat eller fiendskap), hvorpå denne paragrafen i praksis ikke lenger tas i bruk – i 2019 ble det felt minst ti ganger færre dommer etter denne paragrafen enn i 2018.   

Det meste kjente tilfellet hvor § 282 likevel ble benyttet, var saken mot Vladislav Sinitsa, som ble dømt til 5 års fengsel for en krass kommentar på Twitter om barna til politimennene som banket opp demonstranter i Moskva i sommer. 

Dessuten har man begynt å ta i bruk forbud mot aktiviteter på internett som tilleggsstraff mot dømte aktivister, slik som mot studenten og bloggeren Jegor Zjukov. Da han ble dømt til tre års betinget fengsel for sine YouTube-videoer, fikk han i tillegg forbud mot å administrere nettsidene sine i to år. Det benyttes også som et straffeprosessuelt tvangsmiddel: Roman Udot fra organisasjonen Golos, som havnet under etterforskning på grunn av en konflikt med journalister i NTV, fikk i stedet for husarrest forbud mot å bruke internett og mobiltelefon. 

Straffesaker har også blitt brukt som pressmiddel mot IT-bransjen og programutviklere. Den 12. desember 2019 gikk politiet til ransakelse av kontoret til selskapet NGINX i Moskva under påskudd av brudd på opphavsrettigheter. Grunnleggerne av selskapet, Igor Sysojev og Maksim Konovalov, ble arrestert, og etter timelange avhør løslatt som vitner, mobiltelefonene deres ble beslaglagt. Søksmålet ble fremmet av selskapet Rambler, som hevdet at Sysojev hadde utviklet webserveren NGINX mens han var ansatt i Rambler, og at hans tidligere arbeidsgiver derfor satt på rettighetene. Til avisa RBK kalte Konovalov det som hadde skjedd, for en ulovlig overtakelse av selskapet. Store russiske IT-selskaper gikk ut med støtte til NGINX-gründerne, hvorpå Rambler droppet kravene. 

Alexey Soldatov2
Aleksej Soldatov, 2010
Bilde: Dmitry Rozhkov, via Wikimedia Commons


Et annet eksempel på denne typen press er straffeforfølgelsen av tidligere visekommunikasjonsminister og en av grunnleggerne av det russiske segmentet av internett, Aleksej Soldatov. Han og to andre næringsdrivende ble siktet etter straffelovens § 159 (bedrageri), anklagd for å ha overført 470 000 IPv4-adresser til utlandet fra Det russiske forskningsinstituttet for utvikling av offentlige nettverk (RosNIIRos). 

«Eksperter tror at årsaken til straffeforfølgelsen kan ha vært at Soldatov nektet å gi staten kontroll over toppnivådomenet .su, som innenfor planen om å utvikle et «suverent Runet» må inngå i det planlagte nasjonale domenesystemet», heter det i rapporten. 


Administrative saker*
Rapporten legger spesielt vekt på den nye administrative paragrafen, § 20.3.1 (spredning av hat eller fiendskap), som dukket opp tidlig i 2019 som følge av den delvise avkriminaliseringen av straffelovens § 282 (som nevnt tidligere). Nå kan man først bli holdt ansvarlig etter straffeloven dersom man i løpet av det siste året allerede har blitt dømt etter denne administrative paragrafen.

Bare i løpet av første halvår 2019 ble 158 personer stilt til ansvar etter denne paragrafen (138 fikk bøter, 9 fikk administrativ arrest, 11 fikk samfunnsstraff). I rapporten pekes det på korte saksbehandlingsfrister og uklare foreldelsesfrister, og forfatterne forventer en økning av slike saker i framtida.

Den administrative lovens § 20.1 ledd 3 var også i skuddet i 2019. Den straffer forakt for myndighetene på nettet. I lovens beskrives dette som spredning av informasjon over internett som uttrykker tydelig forakt for samfunnet, staten, offisielle statlige symboler, Grunnloven eller statlige myndighetsorganer. Paragrafen brukes som oftest mot personer som har sagt noe stygt om Vladimir Putin på sosiale medier (44 av 78 saker i 2019).


Regulering av internett
«I 2019 ble det fremmet 62 ulike forslag til internettregulering, hvorav noen allerede er vedtatt, deriblant utvidede hjemler for å forby informasjon og straffe nettbrukere, nye plikter for IT-selskaper, og tiltak for å sentralisere internettrafikken», skriver forfatterne i rapporten. 

De peker blant annet på lovpakkene om «falske nyheter» og om «forakt for myndighetene» (omtalt ovenfor), som blant annet hjemler blokkering nettressurser, og dessuten loven om at enkeltpersoner, og ikke bare frivillige organisasjoner, kan erklæres som utenlandske agenter

I 2019 ble det dessuten innført høyere bøter for brudd på reglene for spredning av innhold. For eksempel kan «innehavere av audiovisuelle tjenester», som i loven innbefatter nett-TV og strømmetjenester, ilegges bøter på opptil 1 millioner rubler for gjentatte brudd på reglene for spredning av informasjon til barn (§13.36), og opptil 5 millioner rubler for deling av innhold som oppfordrer til terrorisme og ekstremisme (§13.37), og tilbydere av søkemotorer kan ilegges bøter på opptil 5 millioner rubler for gjentatte brudd på forbudet mot å linke til sider med forbudt informasjon (§13.40).

Men eksperter mener at den viktigste loven når det gjelder internettregulering, er loven om «suverent internett». Ifølge denne loven skal teleoperatørene installere systemer for å motvirke trusler (DPI – deep packet inspection), Roskomnadzor vil få et eget senter for å overvåke og styre offentlige telenett, og det skal opprettes nasjonale krypteringsmetoder og et nasjonalt domenesystem. Hovedproblemet med loven er, ifølge rapporten, at det er uklart hva slags trusler den skal beskytte mot. For eksempel kan myndighetene oppfatte meldingstjenesten Telegram som en trussel som gir russere tilgang til ulovlig informasjon.

Kart over Russland som viser hvordan internettfriheten fordeler seg mellom de ulike regionene.
Lyse farger=relativt fritt. Mørke farger=minst fritt
Bilde: Skjermdump fra Roskomsvoboda 

Sensur
«I løpet av de første ni måneder i 2019 oppførte Roskomnadzor over 270 000 nettsider i registeret over forbudte ressurser, som er nesten en tredjedel så mange som i samme periode året før. Dette har skjedd både på Roskomnadzors eget initiativ, men også etter ordre fra Innenriksdepartementet, Det føderale skattevesenet, Riksadvokaten, Forbrukertilsynet, domstoler og en rekke andre etater. Teleoperatører fikk ordre om å begrense tilgangen til 100 000 flere nettressurser enn i 2018», slår rapporten fast.

I samme slengen har tilgangen blitt sperret til over 4,74 millioner nettsider, som i seg selv ikke er blokkert, men som deler IP-adresser med blokkerte ressurser.

Blant eksemplene på sperrede nettressurser finner vi ikke bare russiske nettsider, men også den norske nettavisen Barents Observer, som utgir deler av innholdet på russisk. Også sikre e-posttjenester, slik som ProtonMail, har blitt blokkert. 

Roskomnadzor gjennomførte minst to sperringskampanjer i fjor. Den ene var rettet mot omkring 1000 artikler som omhandlet forholdet mellom Andrej Kostin, som er president for den russiske statsbanken VTB, og Nailja Asker-zade, som jobber i det statlige kringkastingsselskapet VGTRKDen andre rettet seg mot artikler som tok opp temaet narkotika. Meduza, Baza, The Village og Batenka, da my transformery var blant mediene som ble berørt av blokkeringen. 

Artikler om hvordan man kan omgå sperringene, har også blitt blokkert flere ganger, og nyhetsbyrået Fergana ble fullstendig blokkert pga. en artikkel om selvmord. 

På den ene siden, skriver aktivistene, finnes det foreløpig ingen lov mot å bruke metoder som gjør det mulig å omgå sperringene (VPN, Tor, anonymiseringstjenester, mellomtjenere etc.), noe som brukes aktivt i Russland (i fjor brukte i gjennomsnitt 353 000 nettbrukere Tor hver dag i Russland, som er nest flest i verden etter USA, o.a.). På den andre siden sendte Roskomnadzor i fjor for første gang ut krav til ti selskaper som tilbyr VPN-tjenester, om å filtrere internettrafikken. De fleste selskapene, bortsett fra Kaspersky Lab, nektet å føye seg etter kravet.


«Et politisk kampmiddel»
Forfatterne av rapporten oppsummerer med at «det å innskrenke ytringsfriheten anses ikke lenger som et unntakstiltak som kun skal benyttes i ekstreme tilfeller, det å blokkere nettsider, forfølge nettbrukere, og innstramme rettighetene til russiske og utenlandske medier betraktes som et politisk kampmiddel og en metode for å motvirke Vesten i informasjonskrigen.»

«Etter noen år med mye vingling har myndighetene endelig falt ned på en politisk kurs for det russiske segmentet av internett – kontroll, sensur og isolasjon», fastslår forfatterne. Ifølge dem er myndighetenes endelig mål «å utvikle et suverent internett etter kinesisk og nordkoreansk mønster», og i 2019 ble det «fattet flere avgjørende vedtak for å nå dette målet».

Aktivistene forventer økt press mot internettbransjen, både mot russiske og utenlandske aktører, som en følge av forberedelsene til å kunne isolere det russiske internettet. De antar at dette også kommer til å gå utover tjenester og selskaper som ikke befatter seg med politikk.

Det store spørsmålet, skriver de, er i hvilken grad myndighetenes planer faktisk lar seg gjennomføre. På nåværende tidspunkt har liknende initiativer enten ikke blitt satt ut i livet (slik som med Jarovaja-loven om å lagre og dekode trafikken), eller feilet (slik som blokkeringen av Telegram eller forbudet mot kryptovaluta), eller de lar seg lett omgå (slik som blokkeringene av en mengde nettsider). Samtidig er teknologien i kontinuerlig utvikling, noe som gir brukerne stadig flere muligheter i kampen mot innstramminger på internett.

Oversatt fra Mediazona 

*Plan «Festning» er en referanse til en beredskapsplan som iverksettes etter signal fra Innenriksdepartementet (MVD) for å avverge angrep på departementets bygninger og anlegg. Planen benyttes imidlertid også for andre formål, for eksempel for å hindre advokater og observatører adgang til politistasjoner etter massearrestasjoner av demonstranter, skriver aktivistene i rapporten. «På samme måte har russiske myndigheter erklært hele Runet for en 'festning'», skriver de.

**I Russland skilles det mellom Den administrative loven, for mindre alvorlige lovbrudd (forseelser), som kan gi bøter eller korte fengselsstraffer, og Straffeloven, for mer alvorlige forbrytelser.


Les mer: 

Ingen kommentarer: