Tidlig i februar offentliggjorde Roskomsvoboda og Agora sin
årlige felles rapport om internettfrihetens stilling i Russland per 2019. I denne artikkelen oppsummerer Mediazona hovedpunktene i rapporten, som har fått
tittelen Internettfrihet 2019: plan «Festning»*.
Organisasjonen Roskomsvoboda ble grunnlagt i 2012 og jobber for digitale rettigheter og mot sensur på internett.
Navnet henspiller på Roskomnadzor,
som er navnet på det russiske medietilsynet (nadzor=tilsyn, svoboda=frihet). Agora er en sammenslutning av russiske
menneskerettighetsgrupper, etablert i 2005 i Kazan, Tatarstan.
«Vi er for fritt internett»
Fra en demonstrasjon mot å isolere Runet (russisk internett)
Bilde: DonSimon, via Wikimedia Commons
|
Russiske myndigheters kamp mot internett – oppsummering av internettåret 2019
Mediazona, 4. februar 2020
David Frenkel
Menneskerettsaktivister fra organisasjonene Roskomsvoboda og Agora har lagt fram sin årlige rapport om internettfrihetens
stilling i Russland 2019. Strengere lover, IT-bransjen under press, statlige
krav om å stenge nettilgangen, og diverse tiltak for «å utvikle et suverent
internett etter kinesisk og nordkoreansk mønster» – Mediazona presenterer
hovedpunktene i rapporten.
Den generelle tendensen er at staten fortsetter å etablere
total kontroll over internett, fastslår aktivistene. Nye lover om «isolasjon av
internett», «falske nyheter» og «forakt for myndighetene» har trått i kraft,
offentlige tjenestemenn har truet med å blokkere meldingstjenesten Telegram en gang for alltid, i tillegg
til VPN-servere, Twitter og Facebook. Nye tendenser: flere shutdowns på regionalt og lokalt nivå (nettilgangen stenges av
innenfor et bestemt område etter krav fra staten), økt press mot IT-bransjen, deriblant
straffeforfølgelser, og for første gang i det russiske internettets historie
har et dataspill blitt sensurert.
Et annet eksempel på denne typen press er
straffeforfølgelsen av tidligere visekommunikasjonsminister og en av
grunnleggerne av det russiske segmentet av internett, Aleksej Soldatov. Han og
to andre næringsdrivende ble siktet etter straffelovens § 159 (bedrageri),
anklagd for å ha overført 470 000 IPv4-adresser til utlandet fra Det
russiske forskningsinstituttet for utvikling av offentlige nettverk (RosNIIRos).
Politiske shutdowns
Selv om den føderale telekomloven åpner for midlertidig
nedstenging av teletjenester av sikkerhets- eller etterforskningshensyn, var
det først i 2019 at man begynte å benytte seg av denne muligheten på en
systematisk måte og for politiske formål.
Etter krav fra FSB ble mobilnettet slått av under
demonstrasjonene i Ingusjetia mot landbyttet med Tsjetsjenia. Det samme skjedde
under søppelprotestene i Sjies, og under demonstrasjonene mot
borgermestervalget i Ulan Ude. Og under sommerens protester i Moskva ble
mobilnettet stengt for første gang i hovedstaden.
Det har også blitt rapportert om lokale tilgangsbegrensninger. For eksempel klagde journalister på at nettet var nede mens et av aktoratets hovedvitner i Ny storhet-saken forklarte seg i retten.
Straffesaker
Det har også blitt rapportert om lokale tilgangsbegrensninger. For eksempel klagde journalister på at nettet var nede mens et av aktoratets hovedvitner i Ny storhet-saken forklarte seg i retten.
Straffesaker
I rapporten bemerkes det at det var langt færre straffesaker
for handlinger på internett i 2019 (200) sammenliknet med 2018 (384). Men
likevel var det nesten like mange ubetingede fengselsdommer (45 i 2018 mot 38 i
2019). Hovedårsaken til reduksjonen er, ifølge aktivistene, den delvise
avkriminaliseringen av straffelovens § 282 (spredning av hat eller fiendskap), hvorpå
denne paragrafen i praksis ikke lenger tas i bruk – i 2019 ble det felt minst ti
ganger færre dommer etter denne paragrafen enn i 2018.
Det
meste kjente tilfellet hvor § 282 likevel ble benyttet, var saken mot Vladislav Sinitsa, som ble dømt til 5 års fengsel for en krass kommentar på Twitter om
barna til politimennene som banket opp demonstranter i Moskva i sommer.
Dessuten har man begynt å ta i bruk forbud mot aktiviteter på internett som
tilleggsstraff mot dømte aktivister, slik som mot studenten og bloggeren Jegor Zjukov. Da han ble dømt
til tre års betinget fengsel for sine YouTube-videoer, fikk han i tillegg
forbud mot å administrere nettsidene sine i to år. Det benyttes også som et straffeprosessuelt
tvangsmiddel: Roman Udot fra organisasjonen Golos,
som havnet under etterforskning på grunn av en konflikt med journalister i NTV,
fikk i stedet for husarrest forbud mot å bruke internett og mobiltelefon.
Straffesaker har også blitt brukt som pressmiddel mot IT-bransjen
og programutviklere. Den 12. desember 2019 gikk politiet til ransakelse av
kontoret til selskapet NGINX i Moskva under påskudd av brudd på
opphavsrettigheter. Grunnleggerne av selskapet, Igor Sysojev og Maksim
Konovalov, ble arrestert, og etter timelange avhør løslatt som vitner, mobiltelefonene
deres ble beslaglagt. Søksmålet ble fremmet av selskapet Rambler, som hevdet at Sysojev hadde utviklet webserveren NGINX
mens han var ansatt i Rambler, og at
hans tidligere arbeidsgiver derfor satt på rettighetene. Til avisa RBK kalte
Konovalov det som hadde skjedd, for en ulovlig overtakelse av selskapet. Store
russiske IT-selskaper gikk ut med støtte til NGINX-gründerne, hvorpå Rambler droppet kravene.
Aleksej Soldatov, 2010 Bilde: Dmitry Rozhkov, via Wikimedia Commons |
«Eksperter tror at årsaken til straffeforfølgelsen kan ha
vært at Soldatov nektet å gi staten kontroll over toppnivådomenet .su, som innenfor planen om å utvikle et
«suverent Runet» må inngå i det planlagte nasjonale domenesystemet», heter det i rapporten.
Administrative saker*
Bare i løpet av første halvår 2019 ble 158 personer stilt
til ansvar etter denne paragrafen (138 fikk bøter, 9 fikk administrativ arrest,
11 fikk samfunnsstraff). I rapporten pekes det på korte saksbehandlingsfrister
og uklare foreldelsesfrister, og forfatterne forventer en økning av slike
saker i framtida.
Den administrative lovens § 20.1 ledd 3 var også i skuddet i
2019. Den straffer forakt for myndighetene på nettet. I lovens beskrives dette
som spredning av informasjon over internett som uttrykker tydelig forakt for
samfunnet, staten, offisielle statlige symboler, Grunnloven eller statlige myndighetsorganer.
Paragrafen brukes som oftest mot personer som har sagt noe stygt om Vladimir
Putin på sosiale medier (44 av 78 saker i 2019).
Regulering av internett
«I 2019 ble det fremmet 62 ulike forslag til
internettregulering, hvorav noen allerede er vedtatt, deriblant utvidede
hjemler for å forby informasjon og straffe nettbrukere, nye plikter for
IT-selskaper, og tiltak for å sentralisere internettrafikken», skriver
forfatterne i rapporten.
De peker blant annet på lovpakkene om «falske nyheter» og om
«forakt for myndighetene» (omtalt ovenfor), som blant annet hjemler blokkering nettressurser, og
dessuten loven om at enkeltpersoner, og ikke bare frivillige organisasjoner,
kan erklæres som utenlandske agenter.
I 2019 ble det dessuten innført høyere bøter for brudd på
reglene for spredning av innhold. For eksempel kan «innehavere av audiovisuelle
tjenester», som i loven innbefatter nett-TV og strømmetjenester, ilegges bøter på opptil 1
millioner rubler for gjentatte brudd på reglene for spredning av informasjon til
barn (§13.36), og opptil 5 millioner rubler for deling av innhold som
oppfordrer til terrorisme og ekstremisme (§13.37), og tilbydere av søkemotorer kan
ilegges bøter på opptil 5 millioner rubler for gjentatte brudd på forbudet mot
å linke til sider med forbudt informasjon (§13.40).
Men eksperter mener at den viktigste loven når det gjelder
internettregulering, er loven om «suverent internett». Ifølge denne loven skal
teleoperatørene installere systemer for å motvirke trusler (DPI – deep packet
inspection), Roskomnadzor vil få et eget senter for å overvåke og styre
offentlige telenett, og det skal opprettes nasjonale krypteringsmetoder og et
nasjonalt domenesystem. Hovedproblemet med loven er, ifølge rapporten, at det
er uklart hva slags trusler den skal beskytte mot. For eksempel kan
myndighetene oppfatte meldingstjenesten Telegram
som en trussel som gir russere tilgang til ulovlig informasjon.
Kart over Russland som viser hvordan internettfriheten fordeler seg mellom de ulike regionene. Lyse farger=relativt fritt. Mørke farger=minst fritt Bilde: Skjermdump fra Roskomsvoboda |
Sensur
«I løpet av de første ni måneder i 2019 oppførte
Roskomnadzor over 270 000 nettsider i registeret over forbudte ressurser,
som er nesten en tredjedel så mange som i samme periode året før. Dette har
skjedd både på Roskomnadzors eget initiativ, men også etter ordre fra
Innenriksdepartementet, Det føderale skattevesenet, Riksadvokaten,
Forbrukertilsynet, domstoler og en rekke andre etater. Teleoperatører fikk
ordre om å begrense tilgangen til 100 000 flere nettressurser enn i 2018»,
slår rapporten fast.
I samme slengen har tilgangen blitt sperret til over 4,74
millioner nettsider, som i seg selv ikke er blokkert, men som deler IP-adresser
med blokkerte ressurser.
Blant eksemplene på sperrede nettressurser finner vi ikke
bare russiske nettsider, men også den norske nettavisen Barents Observer, som utgir deler av innholdet på russisk. Også
sikre e-posttjenester, slik som ProtonMail,
har blitt blokkert.
Roskomnadzor
gjennomførte minst to sperringskampanjer i fjor. Den ene var rettet mot omkring
1000 artikler som omhandlet forholdet mellom Andrej Kostin, som er president
for den russiske statsbanken VTB, og Nailja Asker-zade, som jobber i det
statlige kringkastingsselskapet VGTRK. Den
andre rettet seg mot artikler som tok opp temaet narkotika. Meduza, Baza, The Village og Batenka, da my transformery var blant
mediene som ble berørt av blokkeringen.
Artikler om hvordan man kan omgå sperringene, har også blitt blokkert flere ganger, og nyhetsbyrået Fergana ble fullstendig blokkert pga. en artikkel om selvmord.
På den ene siden, skriver aktivistene, finnes det foreløpig ingen lov mot å bruke metoder som gjør det mulig å omgå sperringene (VPN, Tor, anonymiseringstjenester, mellomtjenere etc.), noe som brukes aktivt i Russland (i fjor brukte i gjennomsnitt 353 000 nettbrukere Tor hver dag i Russland, som er nest flest i verden etter USA, o.a.). På den andre siden sendte Roskomnadzor i fjor for første gang ut krav til ti selskaper som tilbyr VPN-tjenester, om å filtrere internettrafikken. De fleste selskapene, bortsett fra Kaspersky Lab, nektet å føye seg etter kravet.
«Et politisk kampmiddel»
Forfatterne av rapporten oppsummerer med at «det å
innskrenke ytringsfriheten anses ikke lenger som et unntakstiltak som kun skal
benyttes i ekstreme tilfeller, det å blokkere nettsider, forfølge nettbrukere, og
innstramme rettighetene til russiske og utenlandske medier betraktes som et politisk
kampmiddel og en metode for å motvirke Vesten i informasjonskrigen.»
«Etter noen år med mye vingling har myndighetene endelig falt
ned på en politisk kurs for det russiske segmentet av internett – kontroll, sensur
og isolasjon», fastslår forfatterne. Ifølge dem er myndighetenes endelig mål «å
utvikle et suverent internett etter kinesisk og nordkoreansk mønster», og i
2019 ble det «fattet flere avgjørende vedtak for å nå dette målet».
Aktivistene forventer økt press mot internettbransjen, både
mot russiske og utenlandske aktører, som en følge av forberedelsene til å kunne
isolere det russiske internettet. De antar at dette også kommer til å gå utover
tjenester og selskaper som ikke befatter seg med politikk.
Det store spørsmålet, skriver de, er i hvilken grad
myndighetenes planer faktisk lar seg gjennomføre. På nåværende tidspunkt har liknende
initiativer enten ikke blitt satt ut i livet (slik som med Jarovaja-loven om å
lagre og dekode trafikken), eller feilet (slik som blokkeringen av Telegram eller forbudet mot
kryptovaluta), eller de lar seg lett omgå (slik som blokkeringene av en mengde
nettsider). Samtidig er teknologien i kontinuerlig utvikling, noe som gir
brukerne stadig flere muligheter i kampen mot innstramminger på internett.
*Plan «Festning»
er en referanse til en beredskapsplan som iverksettes etter signal fra
Innenriksdepartementet (MVD) for å avverge angrep på departementets bygninger
og anlegg. Planen benyttes imidlertid også for andre formål, for eksempel for å
hindre advokater og observatører adgang til politistasjoner etter
massearrestasjoner av demonstranter, skriver aktivistene i rapporten. «På samme måte har russiske myndigheter erklært hele Runet for en 'festning'», skriver de.
**I Russland skilles det mellom Den administrative loven, for
mindre alvorlige lovbrudd (forseelser), som kan gi bøter eller korte
fengselsstraffer, og Straffeloven, for mer alvorlige forbrytelser.
Les mer:
Intervju med lederen for Roskomsvoboda:
«Hvis vi tier, kommer vi til å få FSBs overvåkningskameraer hjemme på kjøkkenet»
Kampen for et fritt internett
«Hvis vi tier, kommer vi til å få FSBs overvåkningskameraer hjemme på kjøkkenet»
Kampen for et fritt internett
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar