COVIDaritet – solidaritet i koronaens tid

Grunndykk
Mens russiske myndigheter virker vaklende i håndteringa av koronakrisa, tar folk saken i egne hender. De siste ukene har det oppstått flere grasrotinitiativer for å hjelpe naboer i hjemmeisolasjon og småbedrifter som sliter, og for å spre informasjon om hvordan folk best kan beskytte seg mot viruset. Ett av disse er prosjektet COVIDaritet, som startet i Sankt Petersburg, og siden har spredt seg til et titalls russiske byer.

«Karantene og selvisolasjon bidrar til å redusere risikoen for smitte og begrense spredningen av viruset. Dette er nødvendige tiltak, men setter samtidig folk i en vanskelig situasjon. Spesielt vanskelig er det for dem som er mest usatt for sykdommen – våre foreldre og besteforeldre, og mennesker med nedsatt immunforsvar og kroniske sykdommer. Alle disse trenger hjelp og de kan hjelpes!» Fra nettsiden til prosjektet COVIDaritet.

«Vi har organisert oss! Hvordan går vi videre?»
Fra nettsiden til COVIDaritet 

Russland på norsk har fått tillatelse av MBKh media til å oversette og publisere en artikkel om de ulike initiativene som er satt i verk eller som er under utvikling. Obs! Artikkelen er over en uke gammel.

***

COVIDaritet: Russere til felles sak mot pandemien

MBKh media, 24. mars 2020

Tatjana Uskova

Oversatt med tillatelse fra redaksjonen

Mennesker over hele verden støtter hverandre i koronaens tid, og Russland er intet unntak. Vi synger ikke sanger fra balkongen (ikke enda iallfall), men til gjengjeld har vi fått nabonettverk som hjelper de eldre og kronisk syke, rettshjelp for de som er rammet av pandemien, en opplysningstjeneste er under forberedelse, og småbedrifter reddes fra konkurs. Vi forklarer deg hva du kan gjøre hvis du ikke kan gå ut av huset, har problemer på jobben eller med banklån, eller hvis du står i fare for å miste bedriften på grunn av pandemien.

I likhetens tegn. Russisk ungdom snur ryggen til homofobi

Grunndykk
Oversatt fra Republic med tillatelse fra forfatteren

Dmitrij Tolkatsjov, 26. februar 2020

Dmitrij Tolkatsjov er russisk statsviter og LHTB-forsker ved Moskva økonomihøyskole.

Skoleungdom har ofte lite kunnskap om homoseksualitet (forståelig nok, for på skolen er dette et tabuemne), men de støtter likevel opp om like rettigheter for LHBT-personer.

I september 2013 malte aktivister fotgjengerfeltet foran den russiske ambassaden i Helsinki
i regnbuefarger i protest mot loven om homopropaganda.
Bilde: Murrur, via Wikimedia Commons

Mens noen prøver å grunnlovsfeste en definisjon av være seg familien eller ekteskapet som en union mellom en mann og en kvinne, støtter russisk ungdom aktivt opp om toleranse og likestilling. Nå om dagen er det uhipt å være homofob. Til eksempel har studenter ved økonomihøyskolen i Moskva flere ganger tatt affære mot homofobi: I 2017 ble studentens ombudsmann, som hadde kommet med homofobiske uttalelser på internett, tvunget til å fratre stillingen sin etter krav fra studentene, og i disse dager risikerer en lektor disiplinærstraff på grunn av «en obskøn forelesning med homofobisk slagside» etter at studentene har delt et lydopptak av forelesningen på nettet.

Røykteppe over Krasnojarsk

Grunndykk
Krasnojarsk er en industriby i Sibir med rundt en million innbyggere. På grunn av et stort problem med utslipp fra de mange fabrikkene, blir luften her ofte tungt forurenset, særlig vinterstid. I de verste periodene iverksetter kommunen en beredskapsplan og sender ut varsel om «ugunstige værforhold», som på folkemunne kalles «svart himmel». Dette innebærer blant annet at fabrikker må redusere utslippene, og folk oppfordres til å holde seg innendørs og bruke kollektivtrafikk framfor personbil.

I år har «svart himmel» blitt erklært allerede tre ganger, varslene har gjeldt i 4-5 dager. Den 17. februar 2020 var luftkvaliteten i Krasnojarsk verre enn noe annet sted i verden, ifølge målinger fra AirVisual. Mange klandrer myndighetene for ikke å gjør nok og for å fortie det som skjer. Nå har folk blitt så desperate at de henvender seg for hjelp til kjendiser, som opposisjonspolitiker Aleksej Navalnyj, frontfigur i bandet Leningrad Sergej Sjnurov og vloggeren Jurij Dud, og ber dem sette fokus på problemet. 

Krasnojarsk
Bilde: Skjermdump fra Navalnyj Live, YouTube

Russland på norsk har fått tillatelse av Sibir.Realii til å oversette og publisere en artikkel om situasjonen i byen. 

«Svart himmel» i Krasnojarsk

Sibir.Realii, 25. februar 2020

Oversatt med tillatelse fra redaksjonen

På grunn av den alvorlige luftforurensningen og de gjentagende «svart himmel»-varslene, har lederen for det russiske miljøtilsynet Rosprirodnadzor, Svetlana Radionova, kommet til Krasnojarsk. På et innbyggermøte fortalte hun at de holder på å måle luftkvaliteten, og at resultatet vil bli klart mot slutten av uken. 

Festning Runet: Kontroll, sensur og isolasjon

Grunndykk

Tidlig i februar offentliggjorde Roskomsvoboda og Agora sin årlige felles rapport om internettfrihetens stilling i Russland per 2019. I denne artikkelen oppsummerer Mediazona hovedpunktene i rapporten, som har fått tittelen Internettfrihet 2019: plan «Festning»*.

Organisasjonen Roskomsvoboda ble grunnlagt i 2012 og jobber for digitale rettigheter og mot sensur på internett. Navnet henspiller på Roskomnadzor, som er navnet på det russiske medietilsynet (nadzor=tilsyn, svoboda=frihet). Agora er en sammenslutning av russiske menneskerettighetsgrupper, etablert i 2005 i Kazan, Tatarstan.

«Vi er for fritt internett»

Fra en demonstrasjon mot å isolere Runet (russisk internett)

Bilde: DonSimon, via Wikimedia Commons

Russiske myndigheters kamp mot internett – oppsummering av internettåret 2019

Mediazona, 4. februar 2020

David Frenkel

Menneskerettsaktivister fra organisasjonene Roskomsvoboda og Agora har lagt fram sin årlige rapport om internettfrihetens stilling i Russland 2019. Strengere lover, IT-bransjen under press, statlige krav om å stenge nettilgangen, og diverse tiltak for «å utvikle et suverent internett etter kinesisk og nordkoreansk mønster» – Mediazona presenterer hovedpunktene i rapporten.

Den generelle tendensen er at staten fortsetter å etablere total kontroll over internett, fastslår aktivistene. Nye lover om «isolasjon av internett», «falske nyheter» og «forakt for myndighetene» har trått i kraft, offentlige tjenestemenn har truet med å blokkere meldingstjenesten Telegram en gang for alltid, i tillegg til VPN-servere, Twitter og Facebook. Nye tendenser: flere shutdowns på regionalt og lokalt nivå (nettilgangen stenges av innenfor et bestemt område etter krav fra staten), økt press mot IT-bransjen, deriblant straffeforfølgelser, og for første gang i det russiske internettets historie har et dataspill blitt sensurert.  

Torturert til å tilstå terrorisme II

Grunndykk

I dag fortsatte rettsaken mot Viktor Filinkov (25) og Julij Bojarsjinov (28) i Sankt Petersburg etter ni måneders pause. FSB hevder at de to unge mennene er medlemmer av et mystisk terrornettverk, kalt nettopp Nettverket. Dommen er forventet å falle innen en måned, og strafferammen er på mellom 5 og 10 års fengsel. For to uker siden ble syv unge menn fra Penza dømt til lange fengselsstraffer for angivelig å ha deltatt i den samme organisasjonen. Flere av de involverte i den såkalte Nettverket-saken har rapportert om tortur, psykisk press og trusler, og de dømte i Penza har fått bred støtte fra det russiske sivilsamfunnet. 

Mediazona forteller Viktor Filinkovs historie i en artikkel publisert 25. februar 2020. Russland på norsk gir her en kortversjon av artikkelen.

Viktor Filinkov og Julij Bojarsjinov i retten i april 2019
Bilde: Skjermdump fra BBC, YouTube

Viktor Filinkov ble født i Petropavlovsk i Kasakhstan i 1994 og har kasakhstansk statsborgerskap. I 2013 begynte han å studere IT i den russiske byen Omsk, hvor han ble kjent med flere venstreaktivister. Han traff kona si, Aleksandra Aksjonova, via felles bekjente i byen Penza i 2016. Senere samme år flyttet han etter henne til Sankt Petersburg, hvor han fikk jobb som programutvikler. Aleksandra hadde flere antifascister og venstreaktivister i vennekretsen i Sankt Petersburg, som Viktor også ble kjent med. De begynte å spille airsoft sammen og drev med industriklatring. Det er denne vennegjengen som FSB mener utgjør en celle av det såkalte terrornettverket.

Kunstnere (og mange andre) mot «Nettverket-saken»

Grunndykk
Znak.com, 17. februar 2020
Irina Sjtsjebrak

Russiske kunstnere, kunstkritikere, kuratorer, gallerister og museumsansatte har gått ut med et åpent brev hvor de krever at dommene i saken mot organisasjonen Nettverket, som er forbudt i Russland, oppheves. Uttalelsen er undertegnet av 93 personer og lagt ut på nettstedet Artgid (Art guide).

Illustrasjonsbilde
Bilde: Tiago Celestino, via Wikimedia Commons

«Vi fordømmer sterkt den torturpraksisen som politiet og spesialtjenestene har tatt i bruk under etterforskningen», heter det i uttalelsen.

Forfatterne av brevet krever en ny etterforskning av saken, en åpen gransking av torturanklagene, og at «bødlene dømmes etter straffeloven».

«Dere som sitter ved makta! Denne torturen og disse FSB-fabrikkerte rettsprosessene fratar dere legitimitet. Dere forvandles til medsammensvorne i forbrytelsene. Stopp disse overmodige umenneskene før det er for sent!», står det i brevet.

Den harde dommen i Nettverket-saken har tidligere blitt kritisert av mange journalister og menneskerettighetsaktivister. Forskere, filmskapere, studenter, forfattere, lærere og psykologer har også gått ut med støtte til de dømte. I dag erklærte 13 bokhandler streik til støtte for de involverte i saken. Rockemusiker og frontfigur i bandet Alica, Konstantin Kintsjev, dedikerte sangen Vozdukh til Nettverket da bandet nylig opptrådte på festivalen Tsjartova djuzjina i Moskva.

Saken mot Nettverket ble reist i 2017. Ifølge etterforskerne hadde medlemmene av organisasjonen, som er erklært som en terrororganisasjon og forbudt i Russland*, planlagt et opprør og en rekke eksplosjoner under fotball-VM og presidentvalget i 2017. I løpet av etterforskningen meldte flere av de siktede at de ble utsatt for tortur.

Oversatt fra Znak.com

*Alle russiske medier som omtaler Nettverket plikter, ifølge russisk lovgivning, å skrive dette. 

Les mer:
Torturert til å tilstå terrorisme

Torturert til å tilstå terrorisme

Grunndykk
«De slang meg ned i golvet. Det ene beinet mitt var knyttet fast til benken, så jeg slo meg veldig på knærne da jeg falt, og det blødde veldig. Så tok de og dro av meg bokseren. Jeg lå på magen. De prøvde å feste strømkablene til kjønnsorganene mine. Jeg satte i å skrike og ba dem slutte å plage meg. Så begynte de å si om igjen og om igjen: ‘Du er lederen’. For å få dem til å stoppe torturen, svarte jeg: ‘Ja, jeg er lederen.’ ‘Dere planla terroraksjoner’, sa de. ‘Ja, vi planla terroraksjoner’, svarte jeg.»

Fra advokat Oleg Zaitsevs intervju med Dmitrij Ptsjelintsev i februar 2018, publisert i Novaja gazeta

«Nettverket-saken – en skamplett for myndighetene»

Bilde: DonSimon, mai 2018, via Wikimedia Commons 

Dmitrij Ptsjelintsev risikerer atten års fengsel under strengt regime for angivelig å ha dannet en terrororganisasjon

Mandag 10. februar faller dommen mot Ptsjelintsev og seks andre unge menn fra Penza, som står tiltalte for terrorisme i det russiske medier kaller Nettverket-saken, eller Penza-saken. Ifølge FSB er Nettverket en terrororganisasjon med celler i Moskva, Penza, Sankt Petersburg og Hviterussland, som planla terroraksjoner i forbindelse med presidentvalget og fotball-VM i 2018. Saken omfatter også tre unge menn fra Sankt Petersburg – en av dem, Igor Sjisjkin, er allerede blitt dømt, mens saken mot Julij Bojarsjinov og Viktor Filinkov fortsatt pågår.

Om Putins forslag til grunnlovsendringer

Grunndykk

Putin taler til nasjonalforsamlingen, 15. januar 2020,
Bilde: Kremlin.ru, via Wikimedia Commons

«Ikke referendum, men avstemming»

Under den årlige talen om rikets tilstand foreslo Putin en rekke grunnlovsendringer, som landets innbyggere skal gis anledning til å stemme over. «Jøss, en folkeavstemming?», var det nok mange som tenkte, for russiske myndigheter er ikke kjent for å være spesielt glad i folkeavstemminger, eller referendum som er begrepet som er benyttet i den russiske grunnloven. Senere samme dag fastslo imidlertid Dmitrij Peskov at ikke var på tale med noe referendum, ettersom endringene «ikke berører hovedparagrafene i grunnloven».

«Men siden dette er en nokså stor reform ser presidenten det som hensiktsmessig og nødvendig å rådføre seg med borgerne. Derfor er det aktuelt med en avstemming», sa Peskov.