Viser innlegg med etiketten FSB. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten FSB. Vis alle innlegg

onsdag 3. februar 2021

Aleksej Navalnyjs tale i retten

Grunndykk
Tirsdag den 2. februar ble en over 6 år gammel dom mot Aleksej Navalnyj i den såkalte Yves Rocher-saken omgjort fra 3,5 års betinget fengsel til ubetinget. Begrunnelsen for omgjøringen er at Navalnyj skal ha brutt reglene for meldeplikt. Ifølge dommen må han dermed sone 2 år og 8 måneder i fengsel etter at 10 måneders husarrest er trukket fra.

Før dommen falt holdt opposisjonspolitikeren et flammende avslutningsinnlegg som han ropte ut i rettssalen fra glassburet han satt i. I talen gir Navalnyj den russiske presidenten det glatte lag, og anklager Putin for å ha beordret drapsforsøket på ham i august 2020.

Talen kan leses i sin helhet nedenfor. Teksten er oversatt fra Mediazonas transkripsjon av talen.

***

«Putin kommer til å gå inn i historien som Vladimir Underbukseforgifteren»

Mediazona, 2. februar 2021
Transkribert av Oleg Zurman og David Frenkel 

Aleksej Navalnyj tegner et hjerte på glassveggen til kona Julija. Bildet er tatt under domsavsigelsen.
Bilde: Skjermdump fra Radio Svobodas video fra rettssalen

«Jeg vil gjerne starte med å diskutere er rettslig spørsmål som jeg anser for å være det overordnede, og som virker noe forsømt i denne diskusjonen. For det hele fremstår ganske merkelig, vet dere. Her sitter det to stykker. Den ene sier: «La oss fengsle Navalnyj fordi han meldte seg på torsdager, og ikke på mandager». Mens den andre sier: «La oss fengsle Navalnyj fordi han ikke meldte seg umiddelbart etter at han var kommet ut av koma». Og sånn går diskusjonen, om mandager og torsdager, om når og hvor et eller annet papir skulle vært sent og så videre.

Men jeg vil gjerne si noen ord om den lille elefanten i rommet. Jeg vil at alle skal bite seg merke i en ting, at hele pressen som skriver om denne rettsaken, at alle skal bite seg merke i sakens kjerne, som er å få meg i fengsel for noe som jeg allerede har blitt frikjent for. Og i en sak som har blitt erklært oppkonstruert. Dette er ikke min mening, for det er bare å åpne en hvilken som helst lærebok i strafferett – og jeg håper, ærede dommer, at det er noe De har gjort et par ganger i løpet av livet – og der står det at EMD [Den europeiske menneskerettsdomstol] er en del av rettssystemet i Russland, ettersom Russland nå engang er medlem av Europarådet, og at dens rettsavgjørelser er bindende. Så etter å ha vært gjennom alle de obligatoriske stadiene av rettsprosessen [i Yves Rocher-saken i 2014], anket jeg saken til menneskerettsdomstolen. Menneskerettsdomstolen avsa en dom hvor det står svart på hvitt at det ikke engang foreligger bevis for noe straffbart forhold. Altså, den saken som er påskuddet for at jeg av en eller annen grunn befinner meg her, i dette merkelige buret, er fullstendig oppkonstruert.

onsdag 26. februar 2020

Torturert til å tilstå terrorisme II

Grunndykk
I dag fortsatte rettsaken mot Viktor Filinkov (25) og Julij Bojarsjinov (28) i Sankt Petersburg etter ni måneders pause. FSB hevder at de to unge mennene er medlemmer av et mystisk terrornettverk, kalt nettopp Nettverket. Dommen er forventet å falle innen en måned, og strafferammen er på mellom 5 og 10 års fengsel. For to uker siden ble syv unge menn fra Penza dømt til lange fengselsstraffer for angivelig å ha deltatt i den samme organisasjonen. Flere av de involverte i den såkalte Nettverket-saken har rapportert om tortur, psykisk press og trusler, og de dømte i Penza har fått bred støtte fra det russiske sivilsamfunnet. 

Mediazona forteller Viktor Filinkovs historie i en artikkel publisert 25. februar 2020. Russland på norsk gir her en kortversjon av artikkelen.

Viktor Filinkov og Julij Bojarsjinov i retten i april 2019
Bilde: Skjermdump fra BBC, YouTube


Viktor Filinkov ble født i Petropavlovsk i Kasakhstan i 1994 og har kasakhstansk statsborgerskap. I 2013 begynte han å studere IT i den russiske byen Omsk, hvor han ble kjent med flere venstreaktivister. Han traff kona si, Aleksandra Aksjonova, via felles bekjente i byen Penza i 2016. Senere samme år flyttet han etter henne til Sankt Petersburg, hvor han fikk jobb som programutvikler. Aleksandra hadde flere antifascister og venstreaktivister i vennekretsen i Sankt Petersburg, som Viktor også ble kjent med. De begynte å spille airsoft sammen og drev med industriklatring. Det er denne vennegjengen som FSB mener utgjør en celle av det såkalte terrornettverket.

mandag 17. februar 2020

Kunstnere (og mange andre) mot «Nettverket-saken»

Grunndykk
Znak.com, 17. februar 2020
Irina Sjtsjebrak

Russiske kunstnere, kunstkritikere, kuratorer, gallerister og museumsansatte har gått ut med et åpent brev hvor de krever at dommene i saken mot organisasjonen Nettverket, som er forbudt i Russland, oppheves. Uttalelsen er undertegnet av 93 personer og lagt ut på nettstedet Artgid (Art guide).

Arames (3926364073)
Illustrasjonsbilde
Bilde: Tiago Celestino, via Wikimedia Commons

«Vi fordømmer sterkt den torturpraksisen som politiet og spesialtjenestene har tatt i bruk under etterforskningen», heter det i uttalelsen.

Forfatterne av brevet krever en ny etterforskning av saken, en åpen gransking av torturanklagene, og at «bødlene dømmes etter straffeloven».

«Dere som sitter ved makta! Denne torturen og disse FSB-fabrikkerte rettsprosessene fratar dere legitimitet. Dere forvandles til medsammensvorne i forbrytelsene. Stopp disse overmodige umenneskene før det er for sent!», står det i brevet.

Den harde dommen i Nettverket-saken har tidligere blitt kritisert av mange journalister og menneskerettighetsaktivister. Forskere, filmskapere, studenter, forfattere, lærere og psykologer har også gått ut med støtte til de dømte. I dag erklærte 13 bokhandler streik til støtte for de involverte i saken. Rockemusiker og frontfigur i bandet Alica, Konstantin Kintsjev, dedikerte sangen Vozdukh til Nettverket da bandet nylig opptrådte på festivalen Tsjartova djuzjina i Moskva.

Saken mot Nettverket ble reist i 2017. Ifølge etterforskerne hadde medlemmene av organisasjonen, som er erklært som en terrororganisasjon og forbudt i Russland*, planlagt et opprør og en rekke eksplosjoner under fotball-VM og presidentvalget i 2017. I løpet av etterforskningen meldte flere av de siktede at de ble utsatt for tortur.

Oversatt fra Znak.com

*Alle russiske medier som omtaler Nettverket plikter, ifølge russisk lovgivning, å skrive dette. 



fredag 25. oktober 2019

«Ikke glem Beslan»

Dypdykk
«Vi er i Nord-Ossetia, en liten republikk helt sør i Russland. For femten år siden var dette åstedet for den verste terroraksjonen i Russlands historie. Den 1. september, midt under feiringen av første skoledag, inntok terrorister skole nr. 1 i Beslan. Over 1000 mennesker ble tatt som gisler. I tre dager ble de holdt fanget uten mat og vann i en innstengt og trang gymsal behengt med eksplosiver. Da russiske styrker stormet skolen den tredje dagen, ble flesteparten av gislene satt fri. Men 334 mennesker omkom. Av dem var 186 barn.

Det er laget mange filmer om Beslan, men det er ingen grunn til ikke å minnes tragedien igjen. Når man setter seg inn i det som skjedde, får man lyst til å skrike og gråte av redsel, sinne, medfølelse og smerte. I denne filmen vil vi vise mennesker som fortsetter å leve normale liv til tross for hvor hardt terroren rammet dem. Vi vil vise at Beslan ikke bare er et mareritt fra 2004, men også svært sterke mennesker som i femten år har kjempet tappert for sin egen helse og lykke. Jo oftere og jo høyere vi snakker om Beslan, jo bedre.  

Vårt resonnement er som følger: En gang i tiden begikk staten noen feilgrep som endte i tragedie. Nå må staten gjøre alt den kan for å ta seg av dem det gikk ut over. Bare på denne måten kan staten gjøre seg fortjent til folks tilgivelse, og siden – deres tillit. Gjør staten alt den kan for å få tilgivelse? Gjør staten alt den kan for å få tillit? Eller er der noen som skyr dette temaet og som gjør alt de kan for å unngå det?»

***

Slik innleder Jurij Dud sin tre timer lange film Ikke glem Beslan (Beslan. Pomni) om terroraksjonen i Beslan i 2004. Samtidig vises bilder av en soldat som bærer et spedbarn ut av skolebygningen, av gymsalen som er omgjort til minnested fylt med bilder, blomster og kosedyr, av de røde gravene i Englebyen. Til slutt ser vi murvegger fulle av kulehull og graffiti: «Barna er i vår hjerter.» «Hele verden sørger.» «Evig minne. Evig liv.»


«Bror, vi husker» 


Filmen, som nesten utelukkende består av intervjuer med overlevende, journalister og politikere, dreier seg omkring to hovedspørsmål: Hva skjedde egentlig i Beslan for femten år siden, og hvordan har de overlevende det i dag. Dud lar seerne komme nært innpå menneskene han intervjuer ved at han lar dem snakke ut, nøle og forklare seg, uten spesielle effekter eller kryssklipping. Journalister og aktivister har i årevis gransket omstendighetene rundt hendelsene i Beslan, og hundrevis av artikler har blitt skrevet om temaet. Mange har tilbakevist den offisielle versjonen og kritisert myndighetenes håndtering av krisen. Så det er for så vidt ikke noen ny informasjon her. I Duds film er det imidlertid de overlevende som får det overordnede fokuset, og Dud stiller først og fremst spørsmål ved statens ansvarsfølelse overfor dem som ble rammet av terroren, som staten ikke greide å beskytte.

søndag 13. januar 2019

Tragedien i Magnitogorsk – hva skjedde egentlig?

Grunndykk
Tidlig om morgenen nyttårsaften 2018 kollapset en høyblokk i industribyen Magnitogorsk, angivelig som følge av en gasseksplosjon. Trettini mennesker omkom. Nå stiller journalister i den Jekaterinburg-baserte, uavhengige nettavisen Znak.com spørsmål ved den offisielle versjonen om at det var en ulykke. De mener det er grunn til å tro at eksplosjonen var en terroraksjon. Ingen har imidlertid tatt på seg ansvaret for det som skjedde.

Fjorten spørsmål omkring etterforskningen av tragedien i Magnitogorsk

Znak.com, 11. januar 2019

Bilde: Znak.com

Det er allerede gått mer enn ti dager siden boligblokken i Magnitogorsk kollapset, som førte til at 39 mennesker mistet livet. Etterforskningskomiteen har enda ikke framsatt sin hovedteori om hva som skjedde, og heller ikke kunngjort noen detaljer fra etterforskningen. Det eneste de har meddelt offentligheten, er at det ikke er funnet spor etter sprengstoff i ruinene fra bygningen.

fredag 17. august 2018

«Vi greier ikke å takle den tragiske fortida»

Dypdykk
7X7
Marija Dmitrijeva, 9. august 2018

Intervju med forfatter Aleksandr Arkhangelskij som var tilstede på Minnedagene i Sandarmokh


Aleksandr Arkhangelskij – litteraturkritiker, forfatter, Tv-programleder og professor ved Høyskolen for økonomi i Moskva – var i Karelen den 5. august. Han talte i Sandarmokh på Minnedagen for ofrene etter de politiske forfølgelsene, og i Petrozavodsk presenterte han prosjektet «Frie mennesker», en serie med videointervjuer og ei bok om dissidentbevegelsen i sovjettida. Vi fikk snakke med Arkhangelskij på veien til Sandarmokh, hvor han blant annet fortalte om sitt forhold til straffesaken mot Jurij Dmitrijev. 

(Se linker nederst i innlegget for å lese mer om Sandarmokh og Dmitrijev).


«Mennesker, ikke drep hverandre», Aleksandr Arkhangelskij
Bilde: Marija Dmitrijeva, 7X7

«Dmitrijev er for FSB som Luther var for katolikkene»


Hvorfor har du kommet til Karelen, bortsett fra å presentere boka?

«Jeg fikk ideen til å holde presentasjonen etter at det ble klart at jeg skulle komme hit. Mitt hovedærend var å reise til Sandarmokh på Minnedagen, og å gjøre i all fall en liten del av min historiske plikt. Den handler ikke bare om å vite hva som skjedde, men om å investere seg selv i denne fortida, for ellers kommer den igjen til å bli vår egen nåtid. Et av de største problemene i landet vårt, er det at vi ikke greier å takle den tragiske fortida. Noen prøver så godt de kan å

torsdag 16. august 2018

Mødrenes marsj

Grunndykk
Spektr.press
Sofia Semenova, 16. august 2018

Ti ungdommer er siktet i saken mot den såkalte ekstremistiske organisasjonen «Ny storhet» (Les mer om straffesaken her). De yngste av de siktede er 18-år gamle Anna Pavlikova og 19-år gamle Marija Dubovik som begge sitter i varetektsfengsel. Pavlikova er syk, og helsetilstand hennes har blitt kraftig forverret under tiden i fengselet. I går ble en aksjon til støtte for jentene arrangert i Moskva. Deltakerne krever at jentene overføres til husarrest.

Фото Софьи Семеновой специально для "Спектра"
Bilde: Sofia Semenova, Spektr

I går gikk «Mødrenes marsj» gjennom sentrum av Moskva, en aksjon til støtte for 18-år gamle Anna Pavlikova og 19-år gamle Marija Dubovik som er siktet i saken mot «Ny storhet». Folk gikk fra Novopusjkinskij-torvet til Høysterettsbygningen på Povarsjakaj-gata. Selv om aksjonen var ulovlig og organisatorene hadde fått advarsel, var det ingen som ble pågrepet.

fredag 4. mai 2018

FSB-agent dannet en ekstremistgruppe. Ni ungdommer siktet

Grunndykk

FSB-agent står bak «Ny storhet». Hvordan dømmer man ei 18-årig jente for å ha dannet en ekstremistgruppe?  

Aleksej Aleksandrov, Nikita Borisov, 19. april 2018

En gjeng med ungdommer et siktet for angivelig å ha dannet en ekstremistisk gruppering. De møttes på kafé, og der stiftet de like godt undergrunnsorganisasjonen «Ny storhet», og skrev under på vedtektene. I følge politiet skal målet med organisasjonen ha vært å fungere som et tribunal for å dømme den styrende eliten. En av de arresterte er ei 18 år gammel jente.

Illustrasjon: Adelinaa for OVD-info

Anja Pavlikova og to andre personer, i det som kalles saken mot ekstremistgruppa «Ny storhet», må bli sittende i varetekt. De siktede har blitt fratatt passet, men retten mener likevel at de kan komme til å unndra seg straffeforfølging om de settes i husarrest. De siktede var ikke tilstede i rettssalen. Anja deltok på rettsmøtet via videolink fra fengselet. Under samtalen med dommeren satt hun hele tiden og stammet og fiklet med fletten sin. Anjas venner reagerte på rettens avgjørelse om å beholde hennes i fengsel, med å rope: «Det er en skam!» (Se video nedenfor.)

tirsdag 1. mai 2018

Kampen for et fritt Internett

Dypdykk
Over 12 000 moskovitter møtte mandag ettermiddag opp på Sakharovprospektet i Moskva for å delta på et lovlig massemøte. De demonstrerte mot «sensurorganet» Roskomnadzor, og til støtte for Telegram – en nettbasert meldingstjeneste som rangeres som den niende mest populære i verden. Siden 16. mars har Roskomnadzor forsøkt å blokkere Telegram – foreløpig uten stor suksess.

Bilde: piter-news.net

Telegram tilbyr en svært sikker og anvendelig tjeneste for hemmelig kommunikasjon, noe som gjør det vanskelig for selskapet å etterkomme en datalagringslov som ble innført i 2016. I sin kamp mot terrorisme og narkotika krever FSB at Telegram gir dem tilgang til krypteringsnøklene for private meldinger. Men Telegram har ikke engang tilgang til nøklene selv, og kan derfor ikke etterkomme kravet.

Her kommer Roskomnadzor inn i bildet. Det er Russlands statlige tilsynsorgan for kommunikasjonstjenester, men mest kjent er det for å drive med nettsensur. Dette medietilsynet skal se til at loven håndheves. I april anla de sak mot Telegram, og krevde rett til å blokkere tjenesten. FSB oppfordret domstolen i Moskva om å imøtekomme kravet, og den 13. april fikk de medhold i saken. Da loven trådte i kraft den 16. april, utløse dermed Roskomandzor en slags altomspennende krig mot hele Runettet ved at de blokkerer flere millioner IP-adresser i forsøk på å hindre tilgang til meldingstjenesten. Dette fører til problemer for mange andre nettsider og nettjenester enn Telegram – de som bruker de samme servere som Telegram, som f.eks. skytjenester hos Google og Amazon, i tillegg til at blant annet Google, Amazons og YouTubes egne tjenester ikke fungerer som de skal. Som følge meldes om store inntektstap for bedrifter som er avhengige av nettilgang for å selge tjenestene sine. På toppen av det hele er Telegram – som først og fremst er en app og ikke en nettside – fortsatt tilgjengelig, og sånn sett er Roskomandzors anstrengelser foreløpig bortkastede. For øvrig greier de smarteste enkelt å unngå sperringene ved hjelp av VPN og proxytjenere, dog til stor irritasjon. 

fredag 30. mars 2018

1 av 27

Grunndykk
Den 29. mars publiserte menneskerettighetsorganisasjonen Agora en rapport om politisk motiverte husransakelser i Russland. Deres konklusjon er nedslående.


Rapport: «Politiske ransakelser: den illusoriske ukrenkeligheten»
Blå kolonne: begjæringer. Oransje kolonne: tillatelser. Bilde: agora.legal

1 av 27 boliger har blitt ransaket i løpet av de siste 10 årene

Mediazona, 29. mars 2018

Hjemmets ukrenkelighet eksisterer ikke i Russland – det er konklusjonen til menneskerettighetsforsvarerne fra den internasjonale gruppa Agora. De har undersøkt husransakelser som har blitt gjennomført over hele Russland de siste årene. I løpet av bare ti og et halvt år har russiske domstoler godkjent nesten to millioner ransakinger. I denne perioden har siloviker besøkt hver 27ende husstand i Russland.

onsdag 14. mars 2018

Penza-saken: en oppfordring om internasjonal fordømmelse

Grunndykk

Menneskerettighetsaktivister krever at tortur mot antifascister stanses og at de skyldige stilles til ansvar

MediaZona, 12. mars 2018

Representanter fra 47 menneskerettighetsorganisasjoner i ulike land krever en umiddelbar stans av torturen mot antifascister i Russland, en grundig og objektiv gransking av anklagene om tortur som de tiltalte i Penza-saken har satt frem, og at de skyldige stilles til ansvar. Oppropet ble offentliggjort på nettsiden til nettverket Civil Solidarity Platform.


Lubyanka Building
FSBs hovedkvarter på Ljubjanka i Moskva
By A.Savin, via Wikimedia Commons

«I saken mot antifascistene observerer vi to svært alarmerende nye tendenser. For det første brukes straffelovens paragraf om terrorbekjempelse mot sivile aktivister. For det andre bruker FSB-offiserene tortur under etterforskningsfasen, noe som er urovekkende i seg selv og gir ytterligere grunn til å frykte straffefrihet», skriver menneskerettighetsaktivistene.

onsdag 7. februar 2018

Venstreaktivister forfølges og tortureres

Grunndykk
I januar forsvant antifascistene Viktor Filinkov (23) og Igor Sjiskin (26) fra St. Petersburg før de dukket opp i retten noen dager senere, siktet for terrorisme. De skal angivelig være medlemmer av et mystisk anarkistisk terrornettverk som ingen har hørt om – med det fengende navnet «Nettverket» (Set’). Saken er en utvidelse av en terroretterforskning som startet i Penza – en by sørøst for Moskva – i oktober hvor seks personer er siktet, også noen av dem antifascister. Det blir meldt om utstrakt maktmisbruk, tortur, psykisk press, trusler og planting av våpen i saken.

OVD-Info oppsummerer konklusjonen til den offentlige Overvåkingskommisjonen for fengsler – en uavhengig rettighetsorganisasjon som undersøker menneskerettighesbrudd mot innsatte – som har besøkt de to i mens de sitter i varetekt. 

Illustrasjon: Adelina

«Merker etter strømkabler» Overvåkingskommisjonen konkluderer om tortur i St. Petersburg          

OVD-Info, 07. februar 2018

Medlemmer av St. Petersburg Overvåkingskommisjon har dokumentert merker etter tortur hos Igor Sjisjkin og Viktor Filinkov. Begge er anklagd for deltakelse i en terrororganisasjon.

fredag 28. juli 2017

Et utvalg av løgnene i Oliver Stones Putin-intervjuer

Dypdykk
Putin-intervjuene (The Putin interviews) er en firedelt dokumentarserie av Oliver Stone som ble vist på amerikansk TV i juni. Regissøren har fulgt den russiske presidenten i to år - resultatet er en fire timer lang samtale, det lengste og mest eksklusive intervjuet en vestlig journalist noen gang har fått med presidenten som ellers pleier å være spesielt skeptisk til vestlige medier. Stone har blitt kritisert for å sin ettergivenhet overfor Putin, og for å ha gitt ham et talerør for propaganda istedet for å stille kritiske spørsmål. Innlegget er en oversettelse av nettavisen The Insiders kommentar til filmen. 




Lie to me. 20 eksempler på hvordan Putin narret Oliver Stone

The Insider, 23. juni 2017

The Insider fortsetter sin faste spalte om hvordan Vladimir Putin fører russere bak lyset når han opptrer offentlig. Dagens faktasjekk er dedikert Oliver Stones Putin-intervju. Deler av den amerikanske regissørens film om den russiske presidenten, har allerede fått landsdekkende omtale, som for eksempel da Putin viste en video til Stone av en USA-operasjon i Afghanistan som han utga for å være et russisk flyangrep i Syria. De av presidentens løgner som har vært analysert tidligere, er heller ikke med i dette utvalget, for eksempel hans sedvanlige forsikring om at russiske myndigheter ikke hadde noe å gjøre med hackerangrepene under den amerikanske valgkampen. The Insider har valg ut 20 av de mest åpenbare eksemplene på tvilsom informasjon. 

torsdag 2. mars 2017

«Dette er sedvanlig putinistisk despotisme» sier Zoja Svetova

Dypdykk


Zoja Svetova, russisk menneskerettighetsforkjemper og journalist, fikk i går (28. februar) huset sitt gjennomsøkt av FSB-agenter. Russland på norsk gir en kort presentasjon av Svetovas bakgrunn, oppsummering av saken, og noen smakebiter av de reaksjonene som har kommet. Nettavisen Meduza har gitt tillatelse til å oversette intervjuet de gjorde med Svetova etter ransakingen. Du finner oversettelsen under videoen, omtrent midt i innlegget. Saken har fått massiv oppmerksomhet i russiske nettaviser og på sosiale medier.

Фото: Василий Максимов / AFP / Scanpix / LETA
Tirsdag den 28. februar ble den russiske journalisten og menneskerettighetsaktivisten Zoja Svetova utsatt for en 10 timer lang husransaking. Den formelle begrunnelsen for at 12 offiserer, deriblant flere fra FSB, med rette nærmest kunne bryte seg inn i leiligheten hennes, var for å lete etter beviser for