Aleksej Navalnyjs tale i retten

Grunndykk
Tirsdag den 2. februar ble en over 6 år gammel dom mot Aleksej Navalnyj i den såkalte Yves Rocher-saken omgjort fra 3,5 års betinget fengsel til ubetinget. Begrunnelsen for omgjøringen er at Navalnyj skal ha brutt reglene for meldeplikt. Ifølge dommen må han dermed sone 2 år og 8 måneder i fengsel etter at 10 måneders husarrest er trukket fra.

Før dommen falt holdt opposisjonspolitikeren et flammende avslutningsinnlegg som han ropte ut i rettssalen fra glassburet han satt i. I talen gir Navalnyj den russiske presidenten det glatte lag, og anklager Putin for å ha beordret drapsforsøket på ham i august 2020.

Talen kan leses i sin helhet nedenfor. Teksten er oversatt fra Mediazonas transkripsjon av talen.

***

«Putin kommer til å gå inn i historien som Vladimir Underbukseforgifteren»

Mediazona, 2. februar 2021
Transkribert av Oleg Zurman og David Frenkel 

Aleksej Navalnyj tegner et hjerte på glassveggen til kona Julija. Bildet er tatt under domsavsigelsen.
Bilde: Skjermdump fra Radio Svobodas video fra rettssalen

«Jeg vil gjerne starte med å diskutere er rettslig spørsmål som jeg anser for å være det overordnede, og som virker noe forsømt i denne diskusjonen. For det hele fremstår ganske merkelig, vet dere. Her sitter det to stykker. Den ene sier: «La oss fengsle Navalnyj fordi han meldte seg på torsdager, og ikke på mandager». Mens den andre sier: «La oss fengsle Navalnyj fordi han ikke meldte seg umiddelbart etter at han var kommet ut av koma». Og sånn går diskusjonen, om mandager og torsdager, om når og hvor et eller annet papir skulle vært sent og så videre.

Men jeg vil gjerne si noen ord om den lille elefanten i rommet. Jeg vil at alle skal bite seg merke i en ting, at hele pressen som skriver om denne rettsaken, at alle skal bite seg merke i sakens kjerne, som er å få meg i fengsel for noe som jeg allerede har blitt frikjent for. Og i en sak som har blitt erklært oppkonstruert. Dette er ikke min mening, for det er bare å åpne en hvilken som helst lærebok i strafferett – og jeg håper, ærede dommer, at det er noe De har gjort et par ganger i løpet av livet – og der står det at EMD [Den europeiske menneskerettsdomstol] er en del av rettssystemet i Russland, ettersom Russland nå engang er medlem av Europarådet, og at dens rettsavgjørelser er bindende. Så etter å ha vært gjennom alle de obligatoriske stadiene av rettsprosessen [i Yves Rocher-saken i 2014], anket jeg saken til menneskerettsdomstolen. Menneskerettsdomstolen avsa en dom hvor det står svart på hvitt at det ikke engang foreligger bevis for noe straffbart forhold. Altså, den saken som er påskuddet for at jeg av en eller annen grunn befinner meg her, i dette merkelige buret, er fullstendig oppkonstruert.

Torturert til å tilstå terrorisme

Grunndykk
«De slang meg ned i golvet. Det ene beinet mitt var knyttet fast til benken, så jeg slo meg veldig på knærne da jeg falt, og det blødde veldig. Så tok de og dro av meg bokseren. Jeg lå på magen. De prøvde å feste strømkablene til kjønnsorganene mine. Jeg satte i å skrike og ba dem slutte å plage meg. Så begynte de å si om igjen og om igjen: ‘Du er lederen’. For å få dem til å stoppe torturen, svarte jeg: ‘Ja, jeg er lederen.’ ‘Dere planla terroraksjoner’, sa de. ‘Ja, vi planla terroraksjoner’, svarte jeg.»

Fra advokat Oleg Zaitsevs intervju med Dmitrij Ptsjelintsev i februar 2018, publisert i Novaja gazeta

«Nettverket-saken – en skamplett for myndighetene»

Bilde: DonSimon, mai 2018, via Wikimedia Commons 

Dmitrij Ptsjelintsev risikerer atten års fengsel under strengt regime for angivelig å ha dannet en terrororganisasjon

Mandag 10. februar faller dommen mot Ptsjelintsev og seks andre unge menn fra Penza, som står tiltalte for terrorisme i det russiske medier kaller Nettverket-saken, eller Penza-saken. Ifølge FSB er Nettverket en terrororganisasjon med celler i Moskva, Penza, Sankt Petersburg og Hviterussland, som planla terroraksjoner i forbindelse med presidentvalget og fotball-VM i 2018. Saken omfatter også tre unge menn fra Sankt Petersburg – en av dem, Igor Sjisjkin, er allerede blitt dømt, mens saken mot Julij Bojarsjinov og Viktor Filinkov fortsatt pågår.

Jegor Zjukovs forsvarstale

Grunndykk

«Vi har glemt hva det vil si å elske»

I går, den 6. desember, ble 21 år gamle Jegor Zjukov dømt til tre års betinget fengsel (les om saken mot Jegor Zjukov her). At dommen ble betinget må tilskrives alle dem som har støttet Zjukov og uttalt seg offentlig mot denne saken. På vei ut av retten ble Zjukov møtt av en jublende forsamling som ropte «Russland vil bli fritt». Selv sa han at dommen ikke må oppfattes som noen seier. 

«Jeg oppfatter ikke en slik dom som noen seier. Jeg vet at jeg er uskyldig, og håper dere også er overbeviste om det. Vi må ikke oppfatte en betinget dom som frihet, det er uansett ikke en endelig seier. Mine venner, forsvar for politiske fanger som er urettferdig dømt kan ikke skilles fra politikk. Alt dette er politikk! De har forvandlet retten til et undertrykkelsesorgan. Vi må kjempe mot dette og kjempe med politiske midler. Jeg vil enda en gang takke dere alle samme for at dere har kjempet og for at dere er her. Det at jeg står her nå, og det som nå har skjedd, er takket være dere – det er deres fortjeneste. Takk!»

Den 4. desember holdt Zjukov en engasjert og sterk forsvarstale for retten, som har blitt delt på Runettet utallige ganger. «En fremragende tale av en fremragende russisk borger (…) som uten tvil kommer til å gå inn i historien» skrev advokat Maria Ejsmont på Facebook, og mange andre har brukt lignende ord. Russland på norsk har oversatt talen, hvor Zjukov blant annet beskriver sitt syn på Russlands framtid.

«Ikke bøy deg for despotene, kjemp for kroppens og sjelens frihet, og bygg et land hvor dine barn kan bli lykkelige»

Jegor Zjukov, 4. desember 2019

Oversatt fra Mediazona

Jegor Zjukov, oktober 2019
Bilde: Windgan,
via Wikimedia Commons

Først, ærede rett, vil jeg understreke at alt jeg har tenkt å si, har direkte sammenheng med denne prosessen. Jeg håper på deres godvilje, og at dere vil la meg få uttrykke alt det jeg ønsker å uttrykke. Jeg lover å ikke bruke lang tid.

Denne rettsaken har først og fremst dreid seg om ord og disse ordenes mening. Vi har drøftet konkrete fraser, språklige nyanser og tolkningsmuligheter. Jeg håper at vi har greid å bevise for retten at jeg ikke er ekstremist – både lingvistisk sett, og ut i fra sunn fornuft.

Men nå vil jeg komme inn på noe som er mer grunnleggende enn ords betydning – jeg vil fortelle om motivene for handlingene mine, da de sakkyndige også har uttalt seg om dem. Motivene mine er genuine og dyptfølte – det er de som får meg til å drive med politikk. Motiver som blant annet har fått meg til å lage videoer til kanalen Zjukovs blogg.

Historien om Jegor Zjukov

Grunndykk
Mediazona, 3. desember 2019
Darja Guskova

I dag startet rettssaken mot den 21-årige studenten Jegor Zjukov i Kuntsevskij bydelsrett i Moskva. Zjukov, som studerer statsvitenskap ved Moskvas økonomiske høyskole, ble pågrepet den 2. august, mistenkt for å ha deltatt i «masseopptøyene» i Moskva den 27. juli i sommer. En hel måned gikk uten at politiet greide å sikte ham for noe konkret, saken om «masseopptøyer» ble henlagt, og i stedet ble Zjukov siktet for «oppfordringer til ekstremisme» (Straffelovens § 280 andre ledd). Forsvarerne mener at dette har å gjøre med det politiske innholdet i videoene på Zjukovs populære YouTube-kanal.

Jegor Zjukov
Skjermdump fra YouTube

(I nesten 2,5 år har Jegor Zjukov drevet en politisk video-blogg på YouTube – Zjukovs blogg (Blog Zjukova), som han selv beskriver som «et kritisk blikk på Russlands politikk». Han understreker at det ikke bare handler om «hvordan vi skal beseire Putin, men også om det som må gjøres etterpå». Til nå har kanalen over 150 000 følgere. I februar 2019 kunngjorde Zjukov at han ville stille til valg til Moskva bystyre fra koalisjonen til Dmitrij Gudkov. Men fire måneder etterpå trakk han kandidaturet sitt, ettersom koalisjonen ikke hadde rukket å samle inn nok underskrifter.)

«Paragrafen om ‘masseopptøyer’, som forresten forutsetter voldshandlinger eller ildspåsettelser, brukes til å bure folk inne i fem år for slagord. Hvis ikke dét er en fullgod definisjon av ‘politisk undertrykkelse’, så vet ikke jeg. I maktapparatet er det full intern enighet. Enighet om at de ønsker å utslette oss alle sammen», sa Zjukov i en YouTube-video hvor han kommenterte de første arrestasjonene som kom i kjølvannet av 27. juli-demonstrasjonen. «Hvem skal vi sette vår lit til? Hvem skal hjelpe oss når disse vendepunktene i Russlands historie kommer? Ingen. Vi har bare hverandre».  

Fem års fengsel for en tvit

Dypdykk

Dmitrij Dubrovskij om tvilsomme sakkyndige vurderinger av ekstreme ytringer i russisk rett

I 2012 sa Dmitrij Peskov at politiet kunne «kline levra til demonstrantene utover asfalten». «Men det var ingen som tenkte på å stille han til ansvar for en uttalelse som oppfordret til vold mot ‘demonstranter’ som en sosial gruppe. Den russiske presidentens pressetalsmann kan da virkelige ikke være ekstremist? For ekstremister er de som tvitrer og skriver på internett, det er per definisjon ‘opposisjonen’, altså i praksis alle som på en eller annen måte kritiserer øvrigheten», skriver Dmitrij Dubrovskij.

 
«Opposisjonslever», av Sergej Jolkin for polit.ru

I Russland skal det absurd lite til for å bli dømt for ekstreme ytringer på nettet. I en artikkel i Novaja Gazeta forteller Dmitrij Dubrovskij om utstrakt bruk av svært tvilsomme sakkyndige vurderinger i russisk rett, og om hvordan russisk ekstremismelovgivning åpner for at både politiet og myndighetene forøvrig kan kvalifisere som «sosiale grupper». I forrige uke ble 30 år gamle Vladislav Sinitsa dømt til fem års fengsel for ekstremistisk tvitring. Til grunn for tiltalen lå nettopp en slik sakkyndig vurdering som Dubrovskij snakker om.

Dette dypdykket tar først for seg saken mot Sinitsa og opptakten til den, hvor mesteparten av stoffet er hentet fra en artikkel i Mediazona. Deretter følger en gjennomgang av poengene til Dubrovskij, med eksempler fra liknende straffesaker.

Dmitrij Dubrovskij er doktor i historie, dosent ved økonomihøyskolen i Moskva og vitenskapelig ansatt ved Senter for uavhengig samfunnsforskning (siste er erklært «utenlandsk agent»).

Et minutts stillhet

I midten av juli ble det kjent at over 50 uavhengige politikere ikke fikk lov til å stille til valg til Moskva bystyre. Opprørte velgere, som hadde mistet muligheten til å stemme på sin kandidat, tok til gatene i protest.

På en av disse demonstrasjonene, den 17. juli, gikk en ung mann i grå dress opp på talestolen og presenterte seg som Maks Steklov. Han hevdet å være journalist fra den opposisjonelle nettavisen MBK Media, noe han ikke var. Den unge mannen minnet om at det denne dagen var fem år siden MH17-nedskytningen over Donetsk i Ukraina, og ba om et minutts stillhet for å minnes de omkomne og andre ofre for russiske krigshandlinger:

Mikhail Dmitriev om protestene i Moskva

Grunndykk
Tidligere visefinansminister Mikhail Dmitriev mener sommerens demonstrasjoner i Moskva viser at politiske rettigheter har fått høyere prioritet i Russland.

«Kravet om frihet til å uttrykke seg har begynt å ta over for kjøleskapet og TV’en»

Current Time, 9. september 2019

Mikhail Dmitriev

I går var det valg i Russland. Ifølge de foreløpige valgresultatene vil alle sittende og fungerende regionlederne som har stilt til valg, gå ut som vinnere. Som for eksempel i Sankt Petersburg hvor valgets vinner blir sittende guvernør Aleksandr Beglov, som i innspurten av valgkampen flere ganger har blitt beskyldt for fusk.

I Moskva kommer systemopposisjonen – kommunistpartiet (KPRF), Jabloko og Rettferdig Russland – til å få 20 mandater. De resterende 25 plassene går til regimevennlige kandidater.

Mikhail Dmitriev er sosiolog, økonom og tidligere medlem av forskningsrådet ved Carnegie-senteret i Moskva. I et intervju med Current Times forteller han om hvorfor mange sammenlikner protestene i opptakten til valget med Bolotnaja-protestene.

«Slutt å lyve», «Jeg har rett til å stemme på min kandidat»
Bilde: Ilja Varmalov, via Wikimedia Commons

I pressen kaller man Dem ofte for eksperten som forutså Bolotnaja. Tror De at valget 2019 kan bli en liknende katalysator som valget i 2011 (i desember 2011 var det valg til Statsdumaen).

Ikke foreløpig. Selv om protestene ikke egentlig hadde en lokal agenda, de handlet ikke om spørsmål knyttet til byutvikling eller andre Moskva-saker, men om overholdelse av demokratiske rettigheter og friheter, altså gikk agendaen på et føderalt plan. Men likevel oppfatter befolkningen at det handlet om lokale saker. 

«Sivilsamfunnet har begynt å tro på handling»

Grunndykk

Søndagens bystyrevalg i Moskva viste seg å bli et lite protestskred. Styringspartiet Forent Russland, som fra før hadde et overveldende flertall på 85 %, mistet nesten en tredjedel av mandatene til den såkalte systemopposisjonen – kandidater fra kommunistpartiet, Jabloko og Rettferdig Russland. Dette var kandidater som Navalnyj anbefalte å stemme på i sin «stem smart»-kampanje. Redaktør for MBK Media, Sergej Prostakov, skriver om hvorfor han mener kampanjen virket, og om hvordan sommerens protester i Moskva har styrket sivilsamfunnet i den russiske hovedstaden.

Hvorfor fungerte «stem smart»-kampanjen?

MBK Media, 9. september 2019

Sergej Prostakov

Fra demonstrasjonen på Sakharov-prospektet 10. august
Bilde: putnik, via Wikimedia Commons

Navalnyj og hans likesinnede har gjort noe riktig. Selv om de kanskje ikke burde ta det historiske protestvalget i det russiske fjerne Østen* til inntekt for seg, slik de prøver på, er det nettopp Navalnyjs fortjeneste at «stem smart»-kampanjen har gitt resultater i Moskva. Når hadde vi sist en slik valgnatt? I 2011! Da sa Navalnyj: Stem på hvilket parti som helst, bare ikke på partiet for «kjeltringer og tyver». Det han sa, traff tidas krav. Mens velgerboikotten i 2016 og 2018 feilet fullstendig, har Navalnyj truffet igjen.

Å stemme eller ikke stemme

Grunndykk

Navalnyjs valgkampstrategi «Stem smart» splitter opposisjonen

«Vi går sammen i kampen mot monopolet til Forent Russland»

«Vi er lei av Forent Russland. Dette partiet har et overveldende flertall i alle parlamenter, fra de regionale til det føderale. Det er urettferdig og er ikke i samsvar med folkets vilje. Vi ønsker at de som har andre synspunkter, også skal ha representasjon i politiske organer. Forent Russlands monopol ødelegger landet vårt.

Hvordan skal vi vinne?

Forent Russland vinner fordi våre stemmer spres mellom ulike kandidater. Hvis vi blir enige om å stemme på den sterkeste motkandidaten til Forent Russland, vil han/hun vinne, og Forent Russland vil miste et mandat. Vi har definert hvem som er den sterkeste motkandidaten kun basert på resultater fra tidligere års valg og løpende meningsmålinger, uten å ta hensyn til ideologiske preferanser.»

Fra nettsiden «Stem smart» (Umnoje golosovanie)

Gjør Medvedev trist. Gjør et smart valg

I morgen er det lokalvalg i Russland. Allerede i fjor høst lanserte Aleksej Navalnyj sitt forslag til valgkampstrategi for opposisjonen. Målet er å knuse styringspartiet Forent Russlands «monopol» i lokale styringsorganer. Den opprinnelige planen var å få stemt inn så mange uavhengige kandidater som mulig, som skulle overta mandater fra Forent Russland. Men siden alle opposisjonelle politikere har blitt utestengt fra i stille til valg til nytt bystyret i Moskva, har Navalnyj lansert en alternativ strategi. Den går ut på å stemme på den sterkeste motkandidaten til Forent Russlands kandidat i hver av de 45 valgkretsene. På nettsiden «Stem smart» kan velgerne gå inn og finne den kandidaten som Navalnyj og hans team anbefaler å stemme på. Med denne typen samkjørt stemmegivning håper Navalnyj at Forent Russland vil miste flertallet i bystyret.

«Poenget er ikke hvem som kommer etter Putin, men hva»

Grunndykk

Ilja Jasjin avsoner nok en administrativ straff for organisering av demonstrasjoner. Fra fengselet skriver han stadig Facebook-innlegg om sine møter med maktapparatet. I går traff han en politimann som viste en positiv nysgjerrighet for Jasjins politiske synspunkter, og de fikk en ganske interessant samtale.  

Facebook, 5 september 2019

Ilja Jasjin

Ilja Jasjin på en demonstrasjon i 2013
Bilde: Night Rain 5, via Wikimedia commons

Vanligvis blir jeg fraktet i fangebil når jeg skal til ankemøte i byretten. Det er ikke behagelig: Man må sitte på en trebenk, og hver gang det er en hump i veien, får du et slag i ryggen.

På tirsdag sendte de i stedet en personbil med blålys og et par intelligente politivakter. Veldig høflige karer.

«Ilja, vi har litt tid før retten», sa en av dem. «Er det greit hvis vi plukker opp en kollega på veien?»

Kollegaen viste seg å være en fenrik [praporsjtsjik] som hadde fått motorstopp. Han måtte hentes på verkstedet og skysses til en politistasjon som lå på veien til retten.

«Hei der, jeg er Zjenja», sa fenriken og hilste på meg mens han satte seg i forsetet. «Jeg har sett videoene dine på YouTube.»

«Masseopptøyene» i Moskva

Dypdykk

Hvem er de siktede i Moskva-saken?

Det er gått en måned siden den russiske etterforskningskomiteen gav seg i kast med å etterforske de påståtte masseopptøyene* som angivelig gikk for seg i Moskva lørdag 27. juli. Til nå har 15 unge menn blitt siktet for alvorlige lovbrudd i forbindelse med protestene som har pågått i den russiske hovedstaden i sommer. Russland på norsk har dykket i sakene, og forklarer nedenfor hvem de siktede er og hva de anklages for. Hovedparten av stoffet er hentet fra nettstedet Mediazona, som for tiden jobber nesten utelukkende med denne såkalte Moskva-saken.

Sammenstøt mellom politi og demonstranter under demonstrasjonen i Moskva 27. juli
Bilde: Ilja Varlamov, via Wikimedia Commons

Bakgrunn for Moskva-saken

I sommer har det vært brennheit i Moskva. Ikke siden Bolotnaja-protestene i 2011-2013 har så store politiske massemønstringer funnet sted i Russland – det toppet seg den 10. august da minst 50 000 mennesker deltok i en godkjent demonstrasjon på Sakharov-prospektet. 

I midten av juli ble det klart at de lokale valgstyrene i hovedstadens bydeler har underkjent underskriftene til 57 kandidater til bystyrevalget, som går av stabelen den 8. september. De får dermed ikke lov til å stille til valg. Etter dette tok tusenvis av moskovitter til gata for å kreve frie valg og å få stemme på sin kandidat. Siden har demonstrasjonene pågått hver helg. Den første store demonstrasjonen fant sted på Sakharov-prospektet 20. juli – arrangementet var godkjent av myndighetene og over 22 000 mennesker deltok.

Ilja Jasjins tale til høyesterett

Grunndykk
Ilja Jasjin, en opposisjonspolitiker fra Moskva, har siden 29. juli sonet fire administrative straffer – hver gang han slipper ut av fengsel, blir han umiddelbart pågrepet på nytt og idømt ti nye dager i fengsel for oppfordringer til å delta i ikke-godkjente demonstrasjoner i juli og august. I dag skulle Jasjin igjen slippes fri, men da ha kom ut av fengselet, ble han i stedet pågrepet for femte gang på rad.

Ilja Jasjin på en demonstrasjon i 2013
Bilde: Dhārmikatva, via Wikimedia Commons

Jasjin ante nok at politiet ville stå utenfor døra, så han filmet det hele. Se videoen under.

И снова на выходе из спецприемника я задержан сотрудниками полиции. Видимо, будет пятый подряд административный арест. pic.twitter.com/zSxxjaCUCf

— Илья Яшин (@IlyaYashin) August 28, 2019

        «Igjen ble jeg pågrepet på vei ut av fengsel. 

      Det blir vel den femte administrative arresten på rad»

Lev Sjlosberg: «Protestene vil bli langvarige»

Grunndykk

Intervju med Lev Sjlosberg* om protestene i Moskva

Current Time, 10. august 2019

(Intervjuet er fra samme dag som mellom 50 - 60 000 mennesker demonstrerte for rettferdige valg i Moskva. Se nederst i innlegget for video av intervjuet, o.a.)

Protestaksjonene i Moskva har allerede vart i en måned. Hvor lenge kommer de til å holde på, tror De? Hva slags utfall kan man forvente seg av dem?

Etter mitt syn handler disse protestene ikke bare om Moskva. Det handler om hele Russland. Valgfusk foregår over hele landet, fra Kalinigrad til Sakhalin. Men siden Moskva er hovedstad, er det mer synlig hva som skjer der. Bystyret i Moskva har blitt en trigger for et folkelig opprør mot det politiske systemet i dette landet.

Lev Sjlosberg, 2015
Av IGei9999, via Wikimedia Commons

Derfor kommer protestene til å bli langvarige. Vi må alle forstå at én demonstrasjon, selv om den er massiv, ikke kan endre den politiske situasjonen i Russland og ikke vil få styresmaktene til å ta andre avgjørelser.

Sjamanen mot Putin

Grunndykk

En sjaman fra Jakutsk er på vei til fots til Moskva for «å drive ut Putin»

Sibir.Realii, 4. juli 2019

Andrej Zatirko

(Obs. Reportasjen er over en måned gammel, men så vidt jeg vet går Gabysjev fortsatt)

Langs veiene i Russlands fjerne østen vandrer Aleksandr Gabysjev. Sjamanen fra Jakutsk la for fire måneder siden i vei mot Moskva, og når han etter planen kommer fram i 2021, vil han drive ut Vladimir Putin. Han anser Russlands president som et avkom av onder krefter som bare en sjaman kan hamle opp med. Gabysjev har allerede tilbakelagt nesten 2000 kilometer, og på veien har han kommet i prat med hundrevis av bilførere, noen av dem har lagt ut videoer av ham på nettet hvor han forkynner sitt budskap – til sammen er videoene sett over en million ganger. I byen Tjsita planlegger lokale opposisjonelle å holde et gatemøte for ham. Vår reporter har gått sammen med sjamanen et stykke av veien, han har blitt overbevist om at utkant-Russland er villige til å tro på all slags mystisisme – så lenge det hjelper.

Gabysjev har allerede fått sin egen Wikipedia-artikkel. Bildet er tatt 3. august 2019
Av Ybelov, via Wikimedia Commons

100 kilo bak ryggen

Jeg traff Aleksandr på motorveien Amur, 220 kilometer fra byen Tsjita, like før landsbyen Novoberjozovka i Zabajkalskij kraj. Den lille mannen i overtrekksklær trakk på en tralle med det hjemmesnekrede nummerskiltet Jakutija 14, hvor han hadde han plass til alle pakkenellikene sine: en sammenleggbar jurt (nomadetelt, o.a.), en liten vedkomfyr, klær og proviant. Selv om rammeverket på tralla er i aluminium, veier lasset bortimot 100 kilo, ifølge ham selv.

«Hva er dette for slags gestapometoder? Har de tenkt å bure inn heile Moskva?»

Grunndykk

For den fjerde lørdagen på rad demonstrerte moskovitter i dag for rettferdige lokalvalg. Mellom 50 - 60 000 mennesker deltok i dagens demo, ifølge organisasjonen Belyj Stsjettsjik. I tillegg ble det holdt solidaritetsaksjoner til støtte for moskovittene i flere andre byer. Den 8. september skal det avholdes guvernør- og parlamentsvalg i flere russiske regioner, blant annet til bystyret i Moskva. Folk protesterer mot at 57 uavhengige kandidater nektes å stille. Den økende oppslutning omkring protestene kommer også som en reaksjon på myndighetenes voldsomme og hardhendte behandling av demonstrantene under og etter den ikke-godkjente demonstrasjonen den 27. juli da nesten 1400 mennesker ble arrestert. De fleste slapp ut etter kort tid, men mot noen av demonstrantene er siktet for deltakelse i masseopptøyer, noe som flere kommentatorer hadde forutsagt ville skje. Disse risikerer opptil 8 år i fengsel. Forrige lørdag ble igjen rundt 1000 mennesker arrestert.

Det økende oppmøtet under demonstrasjonene og politiets framferd mot demonstrantene gjør at stemningen minner mer og mer om den som var i 2011-2012. Også den gangen demonstrerte tusenvis «for rettferdige valg», og det endte med Bolotnaja-prosessen hvor over 30 personer ble siktet for masseopptøyer og vold mot politiet, og flere rømte landet for å unngå straffeforfølgelse. Aksjonen den 27. juli ble noe misvisende kalt «velgermøte» siden de mest fremtredende uavhengige kandidatene var blitt fengslet like før møtet skulle finne sted.

Opposisjonspolitiker Dmitrij Gudkov snakker under en av demonstrasjonene.
Til venstre for ham står Ilja Jasjin. Begge er utestengt fra å stille til bystyrevalget i Moskva.
Gudkov soner en 30-dages fengselsstraff, som betyr at han ikke slipper ut
før valget er overstått. Ilja Jasjin fikk en 10-dagers fengselsstraff.
Bilde: Mikhail Khodorkovskijs YouTube-kanal, via Wikimedia Commons

På dagens demonstrasjon opptrådte blant annet rapperen Face og gruppa IC3PEAK. Også andre kjente personer hadde oppfordret fans til å stille opp, blant annet YouTuberen Jurij Dud og rapperen Oxxxymiron. Demoen var, i motsetning til den som ble holdt den 27. juli, godkjent av myndighetene. Dermed ble bare rundt ti mennesker arrestert mens demonstrasjonen pågikk, men etterpå gikk politiet til aksjon, forfulgte folk i gatene, og arresterte 178 mennesker, ifølge organisasjonen OVD-Info (per kl. 2000 norsk tid). Mindre grupper fortsatte å demonstrere forskjellige steder og ropte blant annet «Putin er en tyv» og «Ned med politistaten». Også opposisjonspolitiker Ljubov Sobol ble arrestert i dag. Hun er en av kandidatene som nektes å stille til bystyrevalget i Moskva.

Dom over Forent Russland

Grunndykk

Bystyrevalget i Moskva er blitt et politisk blodbad

Spektr.press, 16. juni 2019

Semjon Novoprudskij

Den 8. september skal det avholdes valg til Moskva bystyre (bydumaen, o.a.). Tidligere har slike valg gått helt upåaktet hen, for i praksis bestemmer bystyret ingenting. Men denne gangen har valgkampen blitt den råeste og mest skandaløse i Russland siden Duma-valget 2011 og «bolotnaja-protestene» mot valgfusk i 2011-2012. Og for første gang etter Putins mange år ved makten kan det være snakk om en politisk systemkrise.  

Folk har samlet seg utenfor lokalene til Moskvas valgkommisjon
til støtte for uavhengige kandidater til bystyretvalget i Moskva, 14. juli 2019.
Bilde: Ilja V. Sjtsjurov, via Wikimedia Commons

Den 15. juni ble det klart at valgkommisjonene nekter 27 uavhengige kandidater i å stille til valg til bystyret. Bland disse er ikke bare kjente opposisjonspolitikere, som Ilja Jasjin eller Ljubov Sobol, juristen som jobber for Aleksej Navalnyj, men også for eksempel tidligere fotballspiller Dmitrij Bulykin, som ikke kan noen som helst om politikk og som ga et usannsynlig latterlig valgkampintervju til sports.ru, eller det politiske kålhodet av en kandidat, Aleksej Retejum, direktøren for «Apotekerhaven» ved MGU.  

10 år siden drapet på Markelov og Baburova

Grunndykk

Denis Stjazjkin, 19. januar 2019

Minnetoget for journalist Anastasija Baburova og advokat Stanislav Markelov, som ble drept for ti år siden, gikk i dag i Moskva. Det skjedde ikke uten pågripelser.

Bilde: Denis Stjazjkin

Det kom rundt 500 mennesker til denne tradisjonelle antifascistiske marsjen. Aktivistene gikk gjennom sentrum av Moskva mens de ropte: «Dette landets fiende er FSB og Senter E», «Russland uten tortur og diktatur» osv. På Gogol-boulevarden ble fire personer tatt av politiet: menneskerettighetsaktivist Nikolaj Kretov, medformann i journalistenes fagforbunn Igor Jasin, og aktivistene Dmitrij Borisenko og Mikhail Komrakov.

Kazan-demonstrasjonen i 1876 – den første politiske gateprotesten i Russland

Grunndykk
Diletant
Ivan Sjteinert, 18. desember 2018

Det russiske opprøret – slik startet det hele

En kald vinterdag i 1876 hadde medlemmer av den revolusjonære organisasjonen Jord og frihet* samlet seg utenfor Kazan-katedralen i Sankt Petersburg. De arrangerte den første politiske demonstrasjonen i Russland, og nå stod de og ventet for å se hvem som ville komme. Tsarens motstandere håpte de skulle få se arbeidere, men de som dukket opp var i all hovedsak studenter og representanter fra hovedstadens intelligentsia. Så snart det røde flagget svaiet over folkemengden (også dette skjedde for første gang i Russlands historie), gikk politiet løs på demonstrantene og banket opp titalls mennesker.

Tumult of students in front of Kazan Cathedral, 18 December, 1876, St Petersburg, Russia
Engraving from LIllustrazione Italiana, 1877
Via Wikimedia Commons

I sovjetisk historieskriving var det vanlig å kalle Kazan-demonstrasjonen i 1876 for «den første arbeiderdemonstrasjonen». Men i virkeligheten var ikke arbeiderne enda blitt særlig politisk aktive. Demonstrasjonen tiltrakk seg først og fremst intellektuelle og studenter. Sistnevnte

Protestene i Ingusjetia

Grunndykk

De siste par ukene har innbyggere i den lille nordkaukasiske delrepublikken Ingusjetia protestert mot en grenseavtale som nylig ble inngått mellom ingusjiske og tsjetsjenske myndigheter. Avtalen innebærer et bytte av landområder mellom de to naborepublikkene. Formålet skal være å endelig løse en årelang grensekonflikt, som blant annet har dreid seg om Sunzjenskij-distriktet. Under Sovjet var Ingusjetia og Tsjetsjenia én republikk.

Bilde: PANONIAN

Via Wikimedia Commons

Demonstrantene mener blant annet at avtalen er urettferdig fordi de må gi fra seg mer land til Tsjetsjenia enn de får tilbake. Protestene vekker oppsikt siden så mange mennesker deltar – oppimot 10 000 enkelte dager. Også politifolk deltar i protestene, og demonstrasjonen har enda ikke blitt stoppet av myndighetene, slik som er vanlig når det er store protestaksjoner i Russland. Observatører frykter at uroen kan utvikle seg til en alvorlig konflikt om det ikke blir noen løsning.

Demo mot pensjonsreformen i St. Petersburg

Grunndykk

Telegram, Mediazona

David Frenkel, 9. september 2018

Hei, dette er David Frenkel fra Sankt Petersburg. Det var glohett her i dag, men ikke fordi sola for en gangs skyld dukket opp. For noen dager siden gikk det hull i en hovedvannledning i nærheten av stedet hvor det var gitt tillatelse til å holde demonstrasjonen mot heving av pensjonsalderen. Derfor var hele plassen foran Finljandskij-stasjonen gravd opp og sperret av. «Bakken kan kollapse hvor som helst», sa politiet til dem som hadde samlet seg.

 

I stedet for en lovlig aksjon ble det altså noen tusen mennesker på et lite gatehjørne, en vanvittig mengde politifolk, soldater fra nasjonalgarden, noen som så ut som militærfolk, biler med ruller med piggtråd, og en masse anleggsmaskiner … Etter røykgranaten som ble kastet helt i starten av demonstrasjonen, ble det plutselig stille og det virket som resten skulle gå rolig for seg. Men en time senere trengte politiet seg inn i folkemengden med køller og banket opp de første og beste som de fikk kloa i.

Mødrenes marsj

Grunndykk
Spektr.press
Sofia Semenova, 16. august 2018

Ti ungdommer er siktet i saken mot den såkalte ekstremistiske organisasjonen «Ny storhet» (Les mer om straffesaken her). De yngste av de siktede er 18-år gamle Anna Pavlikova og 19-år gamle Marija Dubovik som begge sitter i varetektsfengsel. Pavlikova er syk, og helsetilstand hennes har blitt kraftig forverret under tiden i fengselet. I går ble en aksjon til støtte for jentene arrangert i Moskva. Deltakerne krever at jentene overføres til husarrest.

Bilde: Sofia Semenova, Spektr

I går gikk «Mødrenes marsj» gjennom sentrum av Moskva, en aksjon til støtte for 18-år gamle Anna Pavlikova og 19-år gamle Marija Dubovik som er siktet i saken mot «Ny storhet». Folk gikk fra Novopusjkinskij-torvet til Høysterettsbygningen på Povarsjakaj-gata. Selv om aksjonen var ulovlig og organisatorene hadde fått advarsel, var det ingen som ble pågrepet.