Putins gave til Krim og verden

Grunndykk

«Russland har trukket seg fra Genèvekonvensjonen» kunne man forrige uke lese i ukrainske aviser.

Det som egentlig har skjedd, er at Russland har trukket tilbake erklæringen* fra 1989 som Det øverste sovjet skrev i forbindelse med ratifiseringen av Tilleggsprotokoll I til Den fjerde Genèvekonvensjonen «om beskyttelse av sivile i krigstid». I erklæringen heter det det at Sovjetunionen anerkjenner den internasjonale granskingskommisjonens kompetanse, i henhold til punkt 2 i artikkel 90 i Tilleggsprotokoll I. Ifølge en ny føderal lov, signert av Putin den 12. november, gjelder ikke lenger denne erklæringen. Russland anerkjenner altså ikke kompetansen til Kommisjonen, som skal granske anklager om krigsforbrytelser og andre brudd på siviles rettigheter i internasjonale konflikter. I begrunnelsen heter det blant annet at Kommisjonen «ikke har oppfylt sin funksjon siden 1991», og at «faren for at ondsinnede stater kan misbruke Kommisjonens myndighet til politiske formål, har økt betraktelig».

Illustrasjonsbilde: Vladimir Putin under BRICS-toppmøte i Brasil november 2019
Bilde: Palácio do Planalto, via Wikimedia Commons

Antagelig håper russiske myndigheter at dette vil vanskeliggjøre eventuelle granskinger av russiske krigshandlinger i Syria eller Ukraina. I henhold til det nevnte punkt 2 i artikkel 90 må nemlig «de høye kontraherende parter» anerkjenne Kommisjonens kompetanse før en gransking kan igangsettes.

Den russiske historikeren Andrej Zubov skrev en kommentar om dette på Facebook i oktober, dagen etter at Putin hadde lagt fram forslaget for Statsdumaen.

Dommen i Hizb ut-Tahrir-saken: «Undertrykkelsesmaskinen går for full guffe»

Grunndykk

76 års fengsel under strengt regime

Krym.Realii, 13. november 2019

Jelena Removskaja

«Hvis andre lands regjeringer får vite om denne situasjonen, om menneskerettighetsbruddene, så blir de nødt til å reagere mot Russland – politisk, økonomisk eller på andre måter. Det kan gi resultater» Maria Gurjeva fra Amnesty

En militærdomstol i Rostov-na-Donu dømte i forrige uke seks krimtatarer fra Jalta til sammenlagt 76 års fengsel for å ha vært involvert i Hizb ut-Tahrir, som er forbudt i Russland som en terrororganisasjon. De domfelte er Muslim Aliev (19 års fengsel), Inver Bekirov (18 år), Emir-Usein Kuku (12 år), Vadim Siruk (12 år), Arsen Dzjepparov (7 år) og Refat Alimov (8 år).

Alle de seks ble arrestert i Jalta mellom februar og april i 2016. Muslim Aliev er dømt for «organisering av en terrororganisasjon», resten – for «deltakelse i en terrororganisasjon». I tillegg er alle dømt for «forberedelse til en voldelig maktovertagelse». Alle de tiltalte sa i retten at de mener dommen er politisk og religiøst motivert, og beskrev seg selv som politiske fanger.  

På plakaten står det: «Ned med russisk bestillings-TV. Stopp Rossia 24! Slutt å lyve!»
Bilde: Skjermdump fra Krym.Realiis video, se nederst i innlegget

Like før domsavsigelsen publiserte formannen for krimtatarenes øverste politiske organ Mejlis, Refat Tsjubarov, en video hvor han oppfordrer innbyggerne på Krim til solidaritet med de domfelte:

«Det fins folk på Krim som er redde for alt. De tenker: ‘Det kommer ikke til å skje med meg, men med andre. De har vel gjort noe som myndighetene ikke liker, men jeg skal være forsiktig.’ Til slike mennesker vil jeg si: ‘Dere må ikke narre dere selv.’ Hvis vi ikke får gjort slutt på okkupasjonen, kommer de garantert til å komme etter dere. For de russiske okkupantene dømmer ikke folk fordi de er skyldige, men fordi de er krimtatarer. De dømmer folk for å skremme alle andre krimtatarer, alle etniske ukrainere og alle som ikke anerkjenner den russiske okkupasjonen.» 

Intervju med Arkadij Babtsjenko

Dypdykk

««Det er ikke vårt land, de har stjålet det fra oss» 

7x7 

Jelena Solovjova, 2. oktober, 2017 (reprint)

Den russiske journalisten Arkadij Babtsjenko, som ble rapportert drept i Kiev den 29. mai, viste seg å være i live. I en dekkoperasjon hadde den ukrainske sikkerhetstjenesten SBU iscenesatt journalistens død for å fange de virkelige leiemorderne og oppdragsgiverne. Den 30. mai dukket Babtsjenko opp på SBUs pressekonferanse. 7x7s journalist Jelena Solovjova møtte Babtsjenko i august 2017 – de snakket blant annet om trusler, rettsaken mot filmregissøren Kirill Serebrennikov, krigen i Ukraina, og om Navalnyj. 

Arkadij Babtsjenko, 30. mai 2018
via Wikimedia Commons

«Du må aldri lefle med staten, aldri ta imot penger fra en regjering av tyver»

Arkadij, det er ikke lenge siden du bodde i Praha. Hvorfor flytta du til Kiev?

Jeg har ikke flytta noe sted, jeg ble jaga ut av Russland, og siden jeg har ikke noe annet statsborgerskap, må jeg farte hit og dit på russisk visum. Jeg bor der jeg kan i tre måneder om gangen.

Oleg Sentsov sultestreiker på 20ende dagen

Grunndykk

Den ukrainske filmregissøren sitter for tiden fengslet i byen Labytnangi ved Nordishavet. Der ligger Russlands nordligste fengsel. I 2014 ble han arrestert mistenkt for terrorplanlegging, og drøye året etter ble han dømt til tyve års fengsel. Sentsov er født på Krim, var aktiv under Maidan-revolusjonen og har uttalt seg kritisk til Russlands anneksjon av Krimhalvøya. Amnesty og Memorial har erklært Sentsov og aktivistkompisen Oleksandr Koltsjenko for politiske fanger, og EU og USA har fordømt dommen mot de to.

Oleg Sentsov, august 2015
Foto: Anonym. Fra Wikimedia Commons

Oleg Sentsov krever at alle de 64 ukrainske politiske fangene i Russland settes fri (24 i Russland, og 40 på det okkuperte Krim), og han har uttalt at om han dør under fotball-VM, kan det hjelpe andre politiske fanger ved oppmerksomheten det vil skape. Sultestreiken har allerede vakt oppsikt verden over, og aktivister og kjente personligheter aksjonerer og uttrykker sin støtte til Sentsov under banneret #SaveOlegSentsov (se video fra Krym.Realii nedenfor). Også Koltsjenko og den russiske journalisten Sjura Burtin har denne uken startet sultestreik i solidaritet med Sentsov.