Putins gave til Krim og verden

Grunndykk

«Russland har trukket seg fra Genèvekonvensjonen» kunne man forrige uke lese i ukrainske aviser.

Det som egentlig har skjedd, er at Russland har trukket tilbake erklæringen* fra 1989 som Det øverste sovjet skrev i forbindelse med ratifiseringen av Tilleggsprotokoll I til Den fjerde Genèvekonvensjonen «om beskyttelse av sivile i krigstid». I erklæringen heter det det at Sovjetunionen anerkjenner den internasjonale granskingskommisjonens kompetanse, i henhold til punkt 2 i artikkel 90 i Tilleggsprotokoll I. Ifølge en ny føderal lov, signert av Putin den 12. november, gjelder ikke lenger denne erklæringen. Russland anerkjenner altså ikke kompetansen til Kommisjonen, som skal granske anklager om krigsforbrytelser og andre brudd på siviles rettigheter i internasjonale konflikter. I begrunnelsen heter det blant annet at Kommisjonen «ikke har oppfylt sin funksjon siden 1991», og at «faren for at ondsinnede stater kan misbruke Kommisjonens myndighet til politiske formål, har økt betraktelig».

Illustrasjonsbilde: Vladimir Putin under BRICS-toppmøte i Brasil november 2019
Bilde: Palácio do Planalto, via Wikimedia Commons

Antagelig håper russiske myndigheter at dette vil vanskeliggjøre eventuelle granskinger av russiske krigshandlinger i Syria eller Ukraina. I henhold til det nevnte punkt 2 i artikkel 90 må nemlig «de høye kontraherende parter» anerkjenne Kommisjonens kompetanse før en gransking kan igangsettes.

Den russiske historikeren Andrej Zubov skrev en kommentar om dette på Facebook i oktober, dagen etter at Putin hadde lagt fram forslaget for Statsdumaen.

Tilstander à la Paris

Grunndykk

Dokumenter bekrefter kontakt mellom russiske myndigheter, «de gule vestene» og tyske nasjonalister

The Insider, 18. november 2019

The Insider har fått tilgang til dokumenter som bekrefter at Kreml har tett kontakt med politikere som støtter opposisjonsbevegelsen «de gule vestene» i Frankrike og ytre høyre-partiet Alternativ for Tyskland. I flere brev ber lederen for Dumaens utenrikskomité Leonid Slutskij (som er bedre kjent for seksuell trakassering) russiske konsulater om å utstede visum til en rekke europeiske politikere. Blant disse er ni tyskere, 25 franskmenn, i tillegg til borgere av Spania, Italia, Lativa og andre land.

Gilets jaunes-grafitti
Bilde: Ithmus, via Wikimedia Commons

Øverst på lista over inviterte franskmenn er Michel Jacques Larive, som er medlem av det marginale partiet Det ukuelig Frankrike (La France insoumise), samfunnsaktivist Maxime Antonio Raynald da Silva og André Monier Guy – alle tre er kjente for å delta i og organisere protestbevegelsen «de gule vestene», som jevnlig lager gateopptøyer i Frankrike (noe Vladimir Putin nevnte i en diskusjon med presidentens menneskerettsråd: «Vi vil jo ikke ha slike tilstander som det som skjer i Paris»). 

Som det fremgår av invitasjonen, vil Slutskijs stiftelse ta seg av alle utgifter. (I følge invitasjonene skulle gjestene «delta i samtaler om gjennomføringen av humanitære og veldedige prosjekter og av 'Den russiske fredsstiftelsens' programmer». Brevene er datert oktober 2018. Se originalartikkel for bilder, o.a.) 

Øverst på lista over inviterte tyskere er Bundestag-representant fra ytre høyre-partiet Alternativ for Tyskland Kay Gottschalk og partifunksjonær Corina Bülow fra samme parti.

Vladislav Inozemtsev om Putins rikdommer

Grunndykk

The Insider, 19. mars 2019

Vladislav Inozemtsev

I forrige uke vedtok Representantenes hus i USA the Vladimir Putin Transparency Act, hvis formål er «å avsløre Russlands president Vladimir Putins korrupte forbindelser» (H.R. 1404). Blant russiske liberalere og andre uvenner av bossen i Kreml skapte dette en bølge av begeistring, som etter mitt syn er forhastet og ikke er særlig velfundert. 

«Slutt å stjele og ljuge»
Anti-Putin-poster i Moskva 2012, ПОКА ТУТ
via Wikimedia Commons

Det er ingen, verken i Russland eller i verden forøvrig, som tviler på at Putin er en særdeles velstående mann, og at hans finanser, som han kan flytte rundt på etter eget forgodtbefinnende, ikke har noe som helst å gjøre med hans offisielle inntekter og ikke kan måles med disse i størrelse. De siste årene har anslagene over den russiske lederens personlige formue variert fra 40 milliarder dollar til over 200 milliarder dollar. Men ingen av dem som har kommet fram til disse tallene, har verken redegjort for sine metoder eller spesifisert aktiva og jurisdiksjoner de hører under. (Dette er grunnen til at tidsskriftet Fortune konsekvent har nektet å inkludere Putin i sin liste over verdens mest velstående mennesker.) Til og med representanter for vestlige regjeringer har sagt rett ut at de vet at Putin er «korrupt», og at de anser dette som et gitt faktum. Jeg har imidlertid store tvil om denne granskingen vil føre til noe konkret – særlig med hensyn til hvordan formålet er definert.

Toskeri eller trolling?

Grunndykk

Intervjuet som knuste de russiske etterretningstjenestenes renommé i Storbritannia

The Insider

Andrej Ostalskij, 14. september 2018

«Åpenlyse løgner og oppspinn» – slik kommenterte Storbritannias statsminister Theresa May Russia Todays intervju med «Petrov» og «Bosjirov» (de to russerne som britisk politi har siktet for nervegiftangrepet på Sergej Skripal og datteras hans, o.a.). Mays talsperson sier i en uttalelse at fremstillingen av hendelsene i intervjuet er under enhver kritikk: «Det er en fornærmelse av befolkningens intelligens, og ikke minst grovt krenkende overfor ofrene for dette grusomme angrepet og deres kjære». Journalist i Storbritannia Andrej Ostalskij forteller The Insider hvordan britene reagerer på «GRU-agentenes» avsløringer om turen til Salisbury. (Se hele intervjuet nederst i innlegget.)

«Urkomisk», «Fullstendig latterlig», «For noen tullinger!» Slik er den rådende holdningen blant briter til intervjuet som Aleksandr Petrov og Ruslan Bosjirov ga til Russia Today. «De russiske leiemorderne tedde seg latterlig lite troverdig», skriver diplomatiredaktør i The Times Roger Boyes. «De utviser en imponerende beherskelse av Wikipedia», ironiserer The Guardians

Kreml og revolusjonen i Armenia

Grunndykk

«Russland er alltid med dere!»: Hvordan revolusjonen i Armenia gikk Kreml huset forbi

Konstantin Eggert

Snob, 24. april 2018

Kreml lider nederlag på nederlag i postkommunistiske land. I Moskva begriper de ikke at folk faktisk kan gå lei av korrupsjon, uavsettelig makt og vilkårlighet hos sikkerhetsmyndighetene.

By Alexanyan, via Wikimedia Commons

Det som har skjedd i Armenia, er en ytterst viktig begivenhet for det «postsovjetiske området», som stadig blir mer «post» og mindre «sovjetisk». Den fredelige revolusjonen i Armenia, et land som en gang var blant de mest prorussiske og sovjetnostalgiske i dette området, er et svært viktig signal om at uunngåelige endringer er i anmarsj på territoriet som Dmitrij Medvedev for en tiårs tid tilbake kalte «regioner hvor Russland har privilegerte interesser».