Intervju med Lev Sjlosberg* om protestene i Moskva
Current Time, 10. august 2019
(Intervjuet er fra samme dag som mellom 50 - 60 000 mennesker demonstrerte for rettferdige valg i Moskva. Se nederst i innlegget for video av intervjuet, o.a.)
(Intervjuet er fra samme dag som mellom 50 - 60 000 mennesker demonstrerte for rettferdige valg i Moskva. Se nederst i innlegget for video av intervjuet, o.a.)
Protestaksjonene i
Moskva har allerede vart i en måned. Hvor lenge kommer de til å holde på, tror
De? Hva slags utfall kan man forvente seg av dem?
Etter mitt syn handler disse protestene ikke bare om Moskva.
Det handler om hele Russland. Valgfusk foregår over hele landet, fra Kalinigrad
til Sakhalin. Men siden Moskva er hovedstad, er det mer synlig hva som skjer
der. Bystyret i Moskva har blitt en trigger for et folkelig opprør mot det
politiske systemet i dette landet.
Derfor kommer protestene til å bli langvarige. Vi må alle
forstå at én demonstrasjon, selv om den er massiv, ikke kan endre den politiske
situasjonen i Russland og ikke vil få styresmaktene til å ta andre avgjørelser.
Det som skjer i Moskva i dag har enorm betydning. Ja, det er
en godkjent demonstrasjon, det vil si at styresmaktene aller nådigst slipper
folk inn på Sakharov-prospektet. For meg virker det som de med vilje gikk inn
for å godkjenne et overdrevent høyt antall deltakere, 100 000 mennesker, i
håp om at det faktiske antallet skulle bli så lavt som mulig.
Men Moskva-protesten er et symbol på en allrussisk protest.
Fordi borgerne protesterer mot at de har blitt frarøvet sin makt. Statsmakta
har berøvet folkets makt, folket som er maktens kilde.
Jeg er sikker på at det må en kontinuerlig og uopphørlige
protest til for å få styresmaktene til «å rikke på seg». Man må forstå at de russiske
makthaverne er i en helt særegen psykologisk tilstand. De er redde, de er i
panikk. Deres utadrettede aggressive, hardhendte, til dels bestialske reaksjon
mot demonstrantene, er et klart tegn på at de frykter protestene, samfunnet,
valget.
Det at protestene egentlig handler om et veldig enkelt
spørsmål, har nærmest blitt et underordnet tema, nemlig det at folk krever å få
stemme på sine kandidater, at de skal få lov å stille til valget. Altså ønsker folk
et fredelig maktskifte – ikke revolusjon, blodsutgytelser og vold. De ønsker
rett og slett å kunne støtte sin kandidat, sin politiker, i valget. Men denne grunnleggende
konstitusjonelle rettigheten blir nektet dem.
Derfor handler protestene, som foregår over hele landet,
ikke bare om den politiske galskapen i Moskva. Det er en allrussisk politisk
galskap. Der finnes ingen «Moskvas borgermester Sobjanin». Det er bare en
brikke i Vladimir Putins spill. Der finnes ingen «uavhengige maktstrukturer»
som tar noen politiske beslutninger. Alle beslutninger tas av Putin og hans nære
krets, særlig når det gjelder Moskva.
Derfor er det som nå skjer, en allrussisk protest, og den må
omtales som nettopp det.
I løpet av de siste
månedene har det russiske sivilsamfunnet vunnet noen kamper: Planen om å bygge
en katedral i en park i Jekaterinburg har blitt stanset, journalisten Ivan
Golunov ble satt fri, og byggingen av søppeldeponiet i Sjies ble satt på vent.
Tror De protestene i Moskva kan føre til noen form for seier? Har styresmaktene
vist på at de rede til å gi etter i nesten alt, bare ikke i politiske spørsmål?
Styresmaktene har ikke vist noen ting. De er nødt til å
svare på protestene, til å komme med et svar på de tingene som de ikke lenger
kan la være å svare på.
Når det gjelder katedralen i Jekaterinburg, ble det bestemt
å svare med fredelig midler. Angående protestene i Sjies, når folket regelrett
reiste seg for sin egen jord, rede til å dø for den, ble det bestemt å sette utbyggingen
på vent.
Når det gjelder Ivan Golunov, ga sikkerhetstjenestene straks
beskjed til det øverste sjikt, til toppledelsen, at det var en
politiprovokasjon, de fortalte også om Golunovs gravearbeider, at han gransket
korrupsjon på høyeste nivå i FSB. Så det ble bestemt ikke å føre saken for
retten da denne informasjonen ville blitt offentliggjort. Altså ga styresmaktene
etter, men ikke fordi protesten til støtte for Golunov skremte dem (selv om
protesten gjorde inntrykk, den var stor, profesjonell og velorganisert). De
fryktet at sannheten om toppledelsen i FSB skulle komme ut. Det var det som
gjorde at de var villige til å gi etter.
Denne gangen handler det om makt. Ikke noe annet. Det at
folk i Moskva er forarget og gjør opprør, handler om makt, om at borgere nektes
adgang til makt, ikke om at noen konkrete kandidater, som med alle mulige slags
skruppelløse, uærlig og sleipe metoder, nektes å stille til valg. Det handler
om at borgernes adgang til makt er blokkert.
Man må forstå at omslaget allerede har skjedd, et omslag i samfunnsbevisstheten. Folk er villige til å stå opp for sine politikere.
Man må forstå at omslaget allerede har skjedd, et omslag i samfunnsbevisstheten. Folk er villige til å stå opp for sine politikere.
Deutsche Welles reportasje fra demonstrasjonen 11. august.Митинг на проспекте Академика Сахарова в Москве собрал сегодня до 60 тысяч человек. На него пришли рэперы Oxxxymiron и Face, Антон Черняк из группы "Кровосток"… Посмотрите, что они и другие жители Москвы говорят о том, почему приняли участие в акции протеста pic.twitter.com/q5sjnPrtZE— DW на русском (@dw_russian) August 10, 2019
De snakker om en
allrussisk protest. Men foreløpig er det kun i Moskva at vi ser massive
demonstrasjoner. Når kommer folk til å ta til gatene i andre byer, tror De?
Det vil skje når den landsdekkende russiske pressen og verdens
demokratiske presse begynner å dekke ikke bare det som skjer i Moskva og Sankt
Petersburg, men når hendelser fra regionene kommer på forsidene. Da kommer de
som bor i provinsene til å skjønne at de også blir sett. Alle vet at 90 % av mediene
er i Moskva. Også 90 % av den politiske makten befinner seg i Moskva. Derfor er
den politiske prosessen i Moskva mer synlig. Og selvfølgelig – det bor flere
mennesker i Moskva. I Pskov, akkurat som Sankt Petersburg, foregår det i dag
enmannsdemonstrasjoner i solidaritet med Moskva. Men det er også i solidaritet
med oss. Men det er bare brukere av sosiale medier som bryr seg om
enmannsdemonstrasjonene i Pskov. Mens den store demonstrasjonen i Moskva blir
dekket av hele verdens medier.
Derfor er det ekstremt viktig å forstå at der også finnes et
liv utenfor hovedstadens grenser. Ikke minst fordi vi ikke kan endre Russland
uten å ha med oss provinsene. Hvis man jobber for politiske endringer og driver
politisk arbeid kun i Moskva, kommer Russland aldri til å endre seg. Så det at
det i dag finner sted demonstrasjoner utenfor hovedstaden, er ikke mindre
viktig enn det som skjer i Moskva.
De siste dagene har vi
vært vitne til press, arrestasjoner, straffesaker og administrative straffer.
Tror De dette svekker protesten, eller derimot bare styrker den?
Det radikaliserer protesten. De menneskene som har havnet under undertrykkelsens veivals, føler seg bare enda mer fortvilte. De fleste av dem blir enda modigere og klarer å utføre ting som de ikke klarte i går.
Men en slik radikalisering er også risikabel. For
størstedelen av samfunnet holder seg unna protestene rett og slett fordi de
ikke er villige til å risikere alt, deriblant liv og lemmer. Disse fullstendig
brutale og lovstridige inngrepene som lederne av opposisjonen utsettes for, gjøres
derfor ikke bare for å hindre og stoppe dem, slik jeg ser det. Det gjøres for å
skremme det brede samfunnslag, for at folk ikke skal slutte seg til sine
politiske ledere.
Oversatt fra CurrentTimes
*Lev Sjlosberg er lokalpolitiker i Pskov for partiet
Jabloko. Han er også aktivist og journalist, og har vært redaktør for
regionalavisa Pskovskaja gubernija.
Les mer:
«Hva er dette for slags gestapometoder? Har de tenkte å bure inn heile Moskva?»
Dom over Forent RusslandLes mer:
«Hva er dette for slags gestapometoder? Har de tenkte å bure inn heile Moskva?»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar