.jpg) |
| Putin taler til nasjonalforsamlingen, 15. januar 2020, Bilde: Kremlin.ru, via Wikimedia Commons |
«Ikke referendum, men avstemming»
Under den årlige talen om rikets tilstand foreslo Putin en rekke grunnlovsendringer, som landets innbyggere skal gis anledning til å stemme over. «Jøss, en folkeavstemming?», var det nok mange som tenkte, for russiske myndigheter er ikke kjent for å være spesielt glad i folkeavstemminger, eller referendum som er begrepet som er benyttet i den russiske grunnloven. Senere samme dag fastslo imidlertid Dmitrij Peskov at ikke var på tale med noe referendum, ettersom endringene «ikke berører hovedparagrafene i grunnloven».
«Men siden dette er en nokså stor reform ser presidenten det
som hensiktsmessig og nødvendig å rådføre seg med borgerne. Derfor er det aktuelt
med en avstemming», sa Peskov.
Men altså ikke et referendum. I følge den russiske grunnloven skal det nemlig samles inn minst 2 millioner underskrifter fordelt over minst 42 føderasjonssubjekter for at det skal kunne avholdes referendum. Avstemmingen over grunnlovsendringene skal derimot hjemles i et presidentdekret, ikke i grunnloven, og dermed blir de overnevnte formalitetene overflødige. Å endre grunnloven fordrer dessuten egne prosedyrer, og et referendum kan legge juridiske snublesteiner i veien. «Det de faktisk foreslår, er en form for rådgivende folkeavstemming, noe vi ikke har hatt før», skriver statsviter og rådsmedlem i Golos, Arkadij Ljubarev. På denne måten hopper Putin bukk over snublesteinene, samtidig som endringene legitimeres. «Putin ønsker å tillegge endringene legitimitet, ettersom han åpenbart forstår at de organene som har fullmakt til å løse disse spørsmålene har liten legitimitet», sier Ljubarev.
Organisasjonen Golos, som arbeider for velgerrettigheter og
driver valgobservasjon, skriver på sin nettside:
«Det er åpenbart at en slik type avstemming ikke vil ha noen
juridisk kraft og kun vil være rådgivende. Altså er det ikke på tale å innføre
endringer ved folkeavstemming eller å lytte til folket som maktens kilde, men
kun å bruke en såkalt nasjonal avstemming (eller kvasirefendum) som et politteknologisk*
og propagandistisk virkemiddel.»
Lovforslagene skal opp til behandling i Statsdumaen 23.
januar, og avstemmingen skal etter planen holdes innen 1. mai, skriver russiske
medier.
Hva har Putin foreslått?
Nedenfor kan du lese Golos' vurderinger av Putins forslag til grunnlovsendringer, som de beskriver som «ikke utpreget konkrete».
Prinsipielt viktige
endringer
«Gi Føderasjonsrådet fullmakt
til å avsette dommere fra Grunnlovsdomstolen og Høyesterett, etter presidentens
anbefaling, i tilfeller der en dommer vanærer seg selv ved klanderverdig
oppførsel, så vel som på andre grunnlag som forutsatt i grunnloven»
Dette forslaget vil i praksis innebære en avskaffelse av
disse domstolenes uavhengighet, skriver Golos.
«Gi Grunnlovsdomstolen
mulighet til å kontrollere, etter presidentens anmodning, om et lovvedtak
fattet av Føderasjonsrådet, er i overenstemmelse med grunnloven, før de
signeres av statsoverhodet»
Formålet med denne loven er, ifølge Putin, å styrke
Grunnlovsdomstolens rolle, men Golos mener det derimot styrker presidenten, og
dessuten sentraliserer makten ytterligere ettersom dette også skal gjelde for
regionale lovforslag.
«Grunnlovsfeste et
enhetlig system av prinsipper for den offentlige myndighet»
Også dette forslaget har sentralisering til hensikt, ifølge
Golos, og ikke å utvide fullmaktene til lokale myndigheter og styrke det lokale
selvstyret, som Putin hevdet i talen. «I bunn og grunn foreslår han å innlemme
det lokale selvstyret, som ifølge dagens grunnlov er uavhengige av statsmakta,
i maktvertikalen. Ikke engang de aller laveste styringsnivåene vil ha noen
beslutningsautonomi igjen», skriver Golos.
«Utnevne regionale
statsadvokater etter ‘konsultasjoner’ med Føderasjonsrådet»
I dag utnevnes regionale statsadvokater av presidenten etter
godkjennelse fra regionale parlamenter, men ettersom regionale valg har blitt
mindre og mindre forutsigbare, blir det viktig å minske den lokale innflytelsen.
Også dette forslaget gir presidentens mer makt, skriver Golos.
«Øke guvernørenes rolle»
og «Grunnlovsfeste Statsrådets**
status og rolle»
Golos kaller disse forslagene viktige, men høyst ukonkrete.
Det ble ikke spesifisert hva slags fullmakter Statsrådet skal ha.
De legger til at presidentens uttalelse om at «en og samme
person ikke kan sitte i mer enn to presidentperioder på rad» var ekstra
tvetydig. Putin sa at han ikke regner det som en «prinsippsak», men at han «er
enig». «Men nøyaktig hva han er enig i, kom ikke klart fram. Vi mener at
grunnlovsendringene ikke må føre til en ‘nullstilling’ av presidentperiodene»,
skriver Golos.
Populistiske forslag
«Grunnlovsfeste
prinsippet om at minstelønnen ikke må være lavere enn eksistensminimumet» og
«Grunnlovsfeste en verdig pensjonsytelse»
Dette er rene populistiske forslag, skriver Golos, ettersom
dette allerede er nedfelt i annen lovgivning. Å nedfelle det i grunnloven er
kun en teknikalitet. I grunnloven finnes det dessuten allerede bestemmelser om
minstelønn (§ 37) og pensjonsytelser (§ 39).
«Representanter i
Føderasjonsrådet og Statsdumaen, statsministeren og andre regjeringsmedlemmer,
guvernører, dommere og andre føderale ledere skal ikke ha lov til å inneha
dobbelt statsborgerskap eller oppholdstillatelse i et annet land»
Slike begrensninger finnes allerede i flere regionale
lovgivninger, skriver Golos. Samtidig innskrenker det velgerrettighetene, idet
det fratar velgerne retten til på selvstendig grunnlag å bestemme hvem de ønsker
å stemme på, og det fratar mange borgere retten til å stille til valg.
Det samme gjelder følgende forslag:
«Strengere krav for
presidentkandidater – fast bopel i Russland i minst 25 år [mot 10 år i dag,
o.a.], og forbud mot noen gang å ha innehatt statsborgerskap eller
oppholdstillatelse i et annet land»
«Det er absurd at en person som har tatt utdanning i
utlandet eller arbeidet i en anerkjent vitenskapelig eller internasjonal
organisasjon automatisk skal fratas muligheten til å bli landets president»,
skriver Golos.
Forslag som sikrer
status quo
Et forslag som har skapt mye oppstyr, er følgende:
«Innføre grunnlovsendringer
som sikrer grunnlovens prioritet over internasjonal rett»
Også dette er en praksis som allerede gjelder i Russland. Allerede
i 2015 ble det innført en lov som gir Grunnlovsdomstolen myndighet til å avvise
avgjørelser fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, som de mener
strider mot den russiske grunnloven. Problemet med dette, skriver Golos, er at
man under dekke av å forsvare menneskerettighetene, kan la være å oppfylle
landet internasjonale forpliktelser av rent egennyttige hensyn.
«Det er på sin plass å nevne at Russland fortsatt følger
nesten alle avgjørelser fra EMD, og andre avtaler. Kun i enkelte tilfeller har
rettsavgjørelser blitt avvist. Dermed har fortsatt russiske borgere en
forsvarsmulighet mot rettslige overgrep fra staten.
Men myndighetenes logikk virker noe underlig, ettersom
‘internasjonal’ ikke er det samme som ‘utenlandsk’. Russland er en del av
verdenssamfunnet, det vil si – deltar i utarbeidelsen av internasjonale regler.
Ingen internasjonale avtaler gjelder i Russland uten parlamentets og
presidentens godkjennelse», skriver Golos.
Pynteforslag
«La Statsdumaen utnevne statsministeren, og deretter, på dennes anbefaling, utnevne visestatsministre og
statsråder (bortsett fra forsvarsministeren o.a.)»
Presidenten vil ikke kunne avvise kandidater som er godkjent
av parlamentet, men skal likevel bekrefte disse formelt. «Men også i dag må
Dumaen godkjenne presidentens statsministerkandidat», skriver Golos. Den eneste
nye er at fra nå av skal Statsdumaen, ikke presidenten, utnevne resten av regjeringen. Så
lenge Statsdumaen ikke er uavhengig Kreml, vil imidlertid denne endringen gjøre
liten forskjell. Dessuten vil Putin forbeholde presidenten retten til å avsette
regjeringen og enkeltmedlemmer av den «på grunn av tjenesteforsømmelse eller mistillit».
Kilde:
*Polittekhnologija, politisk teknologi, er
et noe vagt begrep som betegner politisk virksomhet rettet mot å påvirke, styre
eller manipulere folkemeningen, gjerne med proaktive metoder, som å etablere
nye partier eller grasrotbevegelser, for å imitere demokratiske institusjoner
eller splitte opposisjonen. Det er således et videre begrep enn politisk PR. En
politisk teknolog, polittekhnolog, oversettes
dog ofte med spinndoktor
** Den russiske føderasjonens statsråd er et rådgivende organ for den russiske presidenten, som også er Statsrådet leder, og som for øvrig består blant annet av formannen for Føderasjonsrådet, formannen for Statsdumaen, fraksjonsledere i Statsdumaen, og regionale ledere (guvernører og presidenter). Dagens statsråd ble opprettet av Putin i år 2000, og er arvtaker av det sovjetiske statsrådet, og statsrådet til tsar Nikolaj II.
Les mer:
Peter Pomerantsev: Truth is an illusion, everybody lies
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar