Putins gave til Krim og verden

Grunndykk

«Russland har trukket seg fra Genèvekonvensjonen» kunne man forrige uke lese i ukrainske aviser.

Det som egentlig har skjedd, er at Russland har trukket tilbake erklæringen* fra 1989 som Det øverste sovjet skrev i forbindelse med ratifiseringen av Tilleggsprotokoll I til Den fjerde Genèvekonvensjonen «om beskyttelse av sivile i krigstid». I erklæringen heter det det at Sovjetunionen anerkjenner den internasjonale granskingskommisjonens kompetanse, i henhold til punkt 2 i artikkel 90 i Tilleggsprotokoll I. Ifølge en ny føderal lov, signert av Putin den 12. november, gjelder ikke lenger denne erklæringen. Russland anerkjenner altså ikke kompetansen til Kommisjonen, som skal granske anklager om krigsforbrytelser og andre brudd på siviles rettigheter i internasjonale konflikter. I begrunnelsen heter det blant annet at Kommisjonen «ikke har oppfylt sin funksjon siden 1991», og at «faren for at ondsinnede stater kan misbruke Kommisjonens myndighet til politiske formål, har økt betraktelig».

Illustrasjonsbilde: Vladimir Putin under BRICS-toppmøte i Brasil november 2019
Bilde: Palácio do Planalto, via Wikimedia Commons

Antagelig håper russiske myndigheter at dette vil vanskeliggjøre eventuelle granskinger av russiske krigshandlinger i Syria eller Ukraina. I henhold til det nevnte punkt 2 i artikkel 90 må nemlig «de høye kontraherende parter» anerkjenne Kommisjonens kompetanse før en gransking kan igangsettes.

Den russiske historikeren Andrej Zubov skrev en kommentar om dette på Facebook i oktober, dagen etter at Putin hadde lagt fram forslaget for Statsdumaen.

Dommen i Hizb ut-Tahrir-saken: «Undertrykkelsesmaskinen går for full guffe»

Grunndykk

76 års fengsel under strengt regime

Krym.Realii, 13. november 2019

Jelena Removskaja

«Hvis andre lands regjeringer får vite om denne situasjonen, om menneskerettighetsbruddene, så blir de nødt til å reagere mot Russland – politisk, økonomisk eller på andre måter. Det kan gi resultater» Maria Gurjeva fra Amnesty

En militærdomstol i Rostov-na-Donu dømte i forrige uke seks krimtatarer fra Jalta til sammenlagt 76 års fengsel for å ha vært involvert i Hizb ut-Tahrir, som er forbudt i Russland som en terrororganisasjon. De domfelte er Muslim Aliev (19 års fengsel), Inver Bekirov (18 år), Emir-Usein Kuku (12 år), Vadim Siruk (12 år), Arsen Dzjepparov (7 år) og Refat Alimov (8 år).

Alle de seks ble arrestert i Jalta mellom februar og april i 2016. Muslim Aliev er dømt for «organisering av en terrororganisasjon», resten – for «deltakelse i en terrororganisasjon». I tillegg er alle dømt for «forberedelse til en voldelig maktovertagelse». Alle de tiltalte sa i retten at de mener dommen er politisk og religiøst motivert, og beskrev seg selv som politiske fanger.  

På plakaten står det: «Ned med russisk bestillings-TV. Stopp Rossia 24! Slutt å lyve!»
Bilde: Skjermdump fra Krym.Realiis video, se nederst i innlegget

Like før domsavsigelsen publiserte formannen for krimtatarenes øverste politiske organ Mejlis, Refat Tsjubarov, en video hvor han oppfordrer innbyggerne på Krim til solidaritet med de domfelte:

«Det fins folk på Krim som er redde for alt. De tenker: ‘Det kommer ikke til å skje med meg, men med andre. De har vel gjort noe som myndighetene ikke liker, men jeg skal være forsiktig.’ Til slike mennesker vil jeg si: ‘Dere må ikke narre dere selv.’ Hvis vi ikke får gjort slutt på okkupasjonen, kommer de garantert til å komme etter dere. For de russiske okkupantene dømmer ikke folk fordi de er skyldige, men fordi de er krimtatarer. De dømmer folk for å skremme alle andre krimtatarer, alle etniske ukrainere og alle som ikke anerkjenner den russiske okkupasjonen.» 

Tilstander à la Paris

Grunndykk

Dokumenter bekrefter kontakt mellom russiske myndigheter, «de gule vestene» og tyske nasjonalister

The Insider, 18. november 2019

The Insider har fått tilgang til dokumenter som bekrefter at Kreml har tett kontakt med politikere som støtter opposisjonsbevegelsen «de gule vestene» i Frankrike og ytre høyre-partiet Alternativ for Tyskland. I flere brev ber lederen for Dumaens utenrikskomité Leonid Slutskij (som er bedre kjent for seksuell trakassering) russiske konsulater om å utstede visum til en rekke europeiske politikere. Blant disse er ni tyskere, 25 franskmenn, i tillegg til borgere av Spania, Italia, Lativa og andre land.

Gilets jaunes-grafitti
Bilde: Ithmus, via Wikimedia Commons

Øverst på lista over inviterte franskmenn er Michel Jacques Larive, som er medlem av det marginale partiet Det ukuelig Frankrike (La France insoumise), samfunnsaktivist Maxime Antonio Raynald da Silva og André Monier Guy – alle tre er kjente for å delta i og organisere protestbevegelsen «de gule vestene», som jevnlig lager gateopptøyer i Frankrike (noe Vladimir Putin nevnte i en diskusjon med presidentens menneskerettsråd: «Vi vil jo ikke ha slike tilstander som det som skjer i Paris»). 

Som det fremgår av invitasjonen, vil Slutskijs stiftelse ta seg av alle utgifter. (I følge invitasjonene skulle gjestene «delta i samtaler om gjennomføringen av humanitære og veldedige prosjekter og av 'Den russiske fredsstiftelsens' programmer». Brevene er datert oktober 2018. Se originalartikkel for bilder, o.a.) 

Øverst på lista over inviterte tyskere er Bundestag-representant fra ytre høyre-partiet Alternativ for Tyskland Kay Gottschalk og partifunksjonær Corina Bülow fra samme parti.

Svetlana Aleksijevitsj om HBO-serien Tsjernobyl

Dypdykk

Radio NV, 6. juni 2019

«Vi har vekket til live demoner»

Intervju med Svetlana Aleksijevitsj om HBO-serien Tsjernobyl, Zelenskij og slavementalitet

Mandag 3. juni kom femte og siste episode av miniserien Tsjernobyl, som delvis er basert på Svetlana Aleksijevitsj’ bok Bønn for Tsjernobyl. En framtidskrønike. 

Den hviterussiske forfatteren Svetlana Aleksijevitsj fikk i 2015 Nobelprisen i litteratur «för hennes mångstämmiga verk, ett monument över lidande och mod i vår tid». Seks sakprosabøker er ført i pennen av henne: Krigen har intet kvinnelig ansikt (1985), De siste vitnene (1985), Kister av sink (1989), Bergtatt av døden (1994), Bønn for Tsjernobyl (1997) og Slutten for det røde mennesket: tiden second hand (2013). Hun har brukt minst fem år på hver av bøkene, som er sammensatt av stemmene til tusenvis av mennesker, og som står som monumenter over fortidas begivenheter. Craig Mazin, manusforfatteren av den mye omtalte TV-serien Tsjernobyl – den høyest rangerte serien på IMDb – baserte deler av manuset på Aleksijevitsj’ bok Bønn for Tsjernobyl, som bygger på erindringer og fortellinger til vitner, «likvidatorer» og vitenskapsmennene som jobbet på kjernekraftverket.

Svetlana Aleksijevitsj, 2013
Bilde: Elke Wetzig, via Wikimedia Commons

Radio NVs Aleksej Tarasov har intervjuet Aleksijevitsj – selv opplevde hun tragedien fra Minsk, som ligger forholdsvis nært Tsjernobyl-sonen. Hun forteller om hendelser som ikke ble med i TV-serien og oppsummerer det hele slik: Den menneskeskapte katastrofen, som endret livet til millioner av mennesker, ble en av nøkkelfaktorene til den sovjetiske verdens sammenbrudd.

Tror De at en serie som Tsjernobyl kan hjelpe oss med å ta denne ufattelige Tsjernobyl-tragedien inn over oss?

Ja, jeg tror at det er noe sånt som har skjedd. Selv om det finnes nok av filmer om Tsjernobyl, kan de ikke ha vært særlig vellykkede, de må ha manglet noe, siden de har gått upåaktet hen.

Intervju med Arkadij Babtsjenko

Dypdykk

««Det er ikke vårt land, de har stjålet det fra oss» 

7x7 

Jelena Solovjova, 2. oktober, 2017 (reprint)

Den russiske journalisten Arkadij Babtsjenko, som ble rapportert drept i Kiev den 29. mai, viste seg å være i live. I en dekkoperasjon hadde den ukrainske sikkerhetstjenesten SBU iscenesatt journalistens død for å fange de virkelige leiemorderne og oppdragsgiverne. Den 30. mai dukket Babtsjenko opp på SBUs pressekonferanse. 7x7s journalist Jelena Solovjova møtte Babtsjenko i august 2017 – de snakket blant annet om trusler, rettsaken mot filmregissøren Kirill Serebrennikov, krigen i Ukraina, og om Navalnyj. 

Arkadij Babtsjenko, 30. mai 2018
via Wikimedia Commons

«Du må aldri lefle med staten, aldri ta imot penger fra en regjering av tyver»

Arkadij, det er ikke lenge siden du bodde i Praha. Hvorfor flytta du til Kiev?

Jeg har ikke flytta noe sted, jeg ble jaga ut av Russland, og siden jeg har ikke noe annet statsborgerskap, må jeg farte hit og dit på russisk visum. Jeg bor der jeg kan i tre måneder om gangen.

Oleg Sentsov sultestreiker på 20ende dagen

Grunndykk

Den ukrainske filmregissøren sitter for tiden fengslet i byen Labytnangi ved Nordishavet. Der ligger Russlands nordligste fengsel. I 2014 ble han arrestert mistenkt for terrorplanlegging, og drøye året etter ble han dømt til tyve års fengsel. Sentsov er født på Krim, var aktiv under Maidan-revolusjonen og har uttalt seg kritisk til Russlands anneksjon av Krimhalvøya. Amnesty og Memorial har erklært Sentsov og aktivistkompisen Oleksandr Koltsjenko for politiske fanger, og EU og USA har fordømt dommen mot de to.

Oleg Sentsov, august 2015
Foto: Anonym. Fra Wikimedia Commons

Oleg Sentsov krever at alle de 64 ukrainske politiske fangene i Russland settes fri (24 i Russland, og 40 på det okkuperte Krim), og han har uttalt at om han dør under fotball-VM, kan det hjelpe andre politiske fanger ved oppmerksomheten det vil skape. Sultestreiken har allerede vakt oppsikt verden over, og aktivister og kjente personligheter aksjonerer og uttrykker sin støtte til Sentsov under banneret #SaveOlegSentsov (se video fra Krym.Realii nedenfor). Også Koltsjenko og den russiske journalisten Sjura Burtin har denne uken startet sultestreik i solidaritet med Sentsov.

Ukraina – en skjult sannhet?

Grunndykk

Hvem var det som massakrerte over 100 demonstranter på Majdan-plassen i februar 2014?

Klassekampens lørdagsavis hadde forrige helg en usedvanlig ensidig artikkel («Hyret leiemordere til Maidan», 25. november 2017) om en svært tvilsom dokumentarfilm som angivelig bringer nytt lys over hendelsene under Euromaidan. I den italienskproduserte filmen – Ukraine. The hidden truth  – presenteres nye «bevis» for påstanden om provokatører som skjøt mot begge sider: Det var angivelig georgiske snikskyttere som skjøt både mot demonstranter og politimenn, og det etter ordre fra den tidligere georgiske presidenten Mikheil Saakasjvili. Andre som videreformidler filmens påstander i Norge er steigan.no, Norgesavisen, Bjørn Nistad, Hanne Nabintu Herland og Tore Tvedt (vigridtvedt.no).

Den offisielle ukrainske versjonen er at det var Janukovytsj’ Berkut-politi (spesialstyrker) som skjøt på demonstrantene i februar 2014, noe det dessuten finnes fritt tilgjengelig videomateriale som bekrefter (se tidligere innlegg om Putins løgner i Oliver Stones film). Russiske medier har imidlertid påstått at vestlige sikkerhetstjenester og Majdan-ledere stod bak.

Et utvalg av løgnene i Oliver Stones Putin-intervjuer

Dypdykk
Putin-intervjuene (The Putin interviews) er en firedelt dokumentarserie av Oliver Stone som ble vist på amerikansk TV i juni. Regissøren har fulgt den russiske presidenten i to år - resultatet er en fire timer lang samtale, det lengste og mest eksklusive intervjuet en vestlig journalist noen gang har fått med presidenten som ellers pleier å være spesielt skeptisk til vestlige medier. Stone har blitt kritisert for å sin ettergivenhet overfor Putin, og for å ha gitt ham et talerør for propaganda istedet for å stille kritiske spørsmål. Innlegget er en oversettelse av nettavisen The Insiders kommentar til filmen. 

Lie to me. 20 eksempler på hvordan Putin narret Oliver Stone

The Insider, 23. juni 2017

The Insider fortsetter sin faste spalte om hvordan Vladimir Putin fører russere bak lyset når han opptrer offentlig. Dagens faktasjekk er dedikert Oliver Stones Putin-intervju. Deler av den amerikanske regissørens film om den russiske presidenten, har allerede fått landsdekkende omtale, som for eksempel da Putin viste en video til Stone av en USA-operasjon i Afghanistan som han utga for å være et russisk flyangrep i Syria. De av presidentens løgner som har vært analysert tidligere, er heller ikke med i dette utvalget, for eksempel hans sedvanlige forsikring om at russiske myndigheter ikke hadde noe å gjøre med hackerangrepene under den amerikanske valgkampen. The Insider har valg ut 20 av de mest åpenbare eksemplene på tvilsom informasjon. 

Politikk og hykleri i Melodi Grand Prix

Dypdykk

MGP har på nytt blitt politikk. Den ukrainske sikkerhetstjenesten ønsker å nekte Russlands representant, Julija Samojlova, å reise til Kiev i mai. Årsaken er at hun tidligere har brutt ukrainsk lov ved å reise til Krim uten ukrainske myndigheters tillatelse. Og en ting til – Samojlova sitter i rullestol. Russiske kritikere mener Russlands MGP-bidrag er en ren provokasjon og skittent spill fra myndighetenes side. Under kan du lese hvorfor. 

Bakgrunn

Årets Melodi Grand Prix (som «Eurovisjon» kalles på godt gammelt norsk) skal som kjent gjennomføres i Ukrainas hovedstad Kiev. Med den ekstremt betente politiske situasjonen i regionen kunne vi kanskje ikke forventet annet enn at også musikkonkurransen vil preges av dette. Det er imidlertid ikke noe nytt at Kreml bruker MGP som politisk virkemiddel, slik de gjør med det meste de tar i.

Ukrainske meninger – ferske tall

Grunndykk

To NGO-er har nettopp gjennomført meningsmålinger i den ukrainske befolkningen om situasjonen i landet. Her er noen av svarene fra undersøkelsene.

Gordonua 

Meningsmåling: 65 % av ukrainere mener at krigen i øst fortsetter fordi den er gunstig for myndighetene og oligarkene i landet. 70,70 % av de spurte var enige i påstanden om at krigen fortsetter på grunn av Russlands motvilje mot å trekke ut sine styrker og oppgi støtten til «DNR» (Folkerepublikken Donetsk) og «LNR» (Folkerepublikken Lugansk). 44,80 % av ukrainere støtter begge påstandene samtidig. 

Opprørsstyrker nær Donetsk, Ukraina, 30. mai 2015
By Mstyslav Chernov (Own work) [CC BY-SA 4.0
(http://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0)], via Wikimedia Commons

Nesten to av tre ukrainere tror at krigen i Donbass ikke opphører fordi den er gunstig for myndighetene og oligarkene i Kiev.