Dagen for nasjonal enhet

Grunndykk

Hva markerer vi egentlig den 4. november?

Ekho Moskvy, 4. november 2019

Historiker Tamara Ejdelman

Da Dagen for nasjonal enhet ble innført som offisiell høytidsdag, syntes det temmelig opplagt at det bare var en kompensasjon for den avskaffede høytidsdagen den 7. november*. Men den nye festdagen har allerede fått sine tilhengere og motstandere, den assosieres med de beryktede nasjonalistiske marsjene – både lovlige og ulovlige, og er i ferd med å bli en viktig begivenhet i starten av november. Så hva er det egentlig vi markerer denne dagen?

Polakkene overgir Kreml til fyrst Pozjarskij, Ernst Lissner

Kopi av ikonet Vår frue av Kazan

Vi markerer seieren som Minin og Pozjarskij sikret med sin frivillige hær i 1612, da de slo polakkene og besatte en stor del av Moskva. Den polske garnisonen søkte tilflukt i Kreml, men kapitulerte etter kort tid. Etter juliansk kalender ble seieren riktig nok sikret den 22. oktober, som etter gregoriansk kalender på 1600-tallet er den 1. november. Helligdagen den 4. november er dermed til dels en feiring av ikonet Vår frue av Kazan, som kirka etter gammel stil markerer den 22. oktober, som altså er den 4. november etter ny stil**.

Det er ikke så enkelt å skjønne seg på dette kronologiske krøllballet, men så er det vel heller ikke det som er det aller viktigste å diskutere på en slik dag. Hvorfor heter det Dagen for nasjonal enhet? Åpenbart fordi kjøpmannen fra Nizjnij Novgorod, Kuzma Minin, og fyrst Dmitrij Pozjarskij samlet seg en hær som bestod av mennesker fra «hele den russiske jord». Men var det virkelig en enhet? Hvorfor gikk da Den første frivillige folkehæren i oppløsing? Hvorfor drepte kosakkene Prokopij Ljapunov, som var en av hærførerne for de adelige styrkene? Hvorfor ville ikke de som kom sammen med Minim og Pozjarskij, slå leir ved siden av kosakkene?

Ivan den grusomme rehabiliteres

Grunndykk
Tidligere i sommer påstod Putin at den utbredte historien om at Ivan IV drepte sin egen sønn (som er foreviget i Ilja Repins maleri, se under), bare var oppspinn, et dårlig rykte satt ut av Roma som et ledd i en svertekampanje mot Russland. Andre politikere har kommet med liknende uttalelser det siste året. Jeg har oversatt en kommentar fra nettavisen The Insider som forklarer hvorfor dette er historieforfalskning, og dessuten noen kommentarer til monumentet som forrige uke ble reist etter Ivan IV i Moskva. 

I et års tid har det pågått en debatt om storfyrsten av Moskva Ivan IV Vasiljevitsj, bedre kjent som Ivan den grusomme, fortjener å rehabiliteres. I oktober 2016 ble det første monumentet noensinne over Russlands første tsar reist i byen Orjol. Det andre monumentet ble reist i byen Aleksandrov i april; det fikk imidlertid bare stå på plassen sin en time før representanter fra byadministrasjonen plukket den ned og fjernet den fra stedet. Dette samme monumentet dukket i forrige uke opp ved inngangen til den nylig åpnede «Herskeralléen» i sentrum av Moskva. Herskeralléen ble åpnet i mai og utstiller bronsebyster av 33 russiske herskere gjennom tidene, fra Rurik (ifølge Nestorkrøniken, vikinghøvdingen som grunnla den første russiske fyrstestaten i Staraja Ladoga og Novgorod, første hersker av Rurikdynastiet) til Kerenskij (lederen av den provisoriske regjeringen i 1917). Det militærhistoriske samfunn, som har ansvar for alleen, melder at de planlegger å reise flere statuer innen årets slutt, deriblant av Lenin og Jeltsin.  

Tsar Ivan den grusomme
Viktor Vasnetsov, 1897, via Wikimedia Commons

Ivan den grusomme (1530 – 1584) er beryktet for sin despotisme og terrorveldet under opritsjnikene (statsstyret opritsjnina, begrepet betegner både et landområde, en tidsperiode og Ivan IVs hemmelige politi, opritsjnikene). Men under hans regjeringstid ble det også gjennomført flere reformer og erobringer som førte Russland ut av middelalderen og forvandlet landet til et imperium.