Den farlige skjeden: Historien om Julia Tsvetkova

Dypdykk i den politiske forfølgelsen av Julia Tsvetkova i anledning utgivelsen av diktet «Skjeden min» av Galina Rymbu i norsk gjendiktning på Lik forlag

***

I april 2021 startet rettssaken mot kunstneren og aktivisten Julia Tsvetkova i tingretten i Komsomolsk-na-Amure. Hun står tiltalt for spredning av pornografi, og kan i verste fall bli dømt til seks års fengsel.  Til grunn for den absurde pornotiltalen ligger det kroppspositive kunstprosjektet hennes Vaginamonologene – en VK-side hvor hun har delt kreative, kunstneriske og humoristiske fremstillinger av det kvinnelige kjønnsorgan, som broderier, abstrakte malerier, skjell, kulturhistoriske figurer, smykkesteiner, muffins eller legofigurer. Men russiske myndigheters interesse for den unge kunstneren startet ikke med vaginakunst. Det hele startet med et barnslig teaterstykke om kjønnsstereotypier. Nedenfor kan du lese hele historien om den politiske forfølgelsen av Julia.

Gatekunst laget av AFK og Tri 21 ved Solheim borettslag i Bergen
Foto: Gjengitt med tillatelse av Henning Jensen, Bergenkunst.no

Historien om Julia – en kortversjon

Julia Tsvetkova er en 28 år gammel kunstner, teater- og danseinstruktør, lærer, feminist og aktivist[1] fra Komsomolsk-na-Amure, en mindre by lengst øst i Russland. Den langdryge rettssaken mot henne har pågått bak lukkede dører siden april 2021. Noen ende er ennå ikke i sikte. Dersom Julia dømmes, kan det skape en farlig presedens. Vilkårlig bruk av pornografilovgivningen – en «skambelagt» lov – for å kneble og sensurere annerledestenkende ser ut til å være en ny metode som russisk politi- og rettsvesen nå tester ut. 

Men rettssaken er bare det siste leddet i en lang politisk forfølgelse. I over to og et halvt år har Julia gjentatte ganger blitt beskyld for å spre porno og for å propagandere for LHBT+[2]. I løpet av denne tiden har Julia måttet utstå utallige avhør og forklaringer hos ulike politiavdelinger, ransakinger, rettspsykiatriske undersøkelser, husarrest, reiseforbud, bøter, og ikke minst – en flom av hets og drapstrusler. I tillegg har hun mistet «drømmejobben», venner og kolleger, alle prosjektene hennes er lagt døde, og hun sitter mer eller mindre i isolasjon.  

«Skjeden min» av Galina Rymbu

Grunndykk i anledning utgivelsen av diktet «Skjeden min» av Galina Rymbu i norsk gjendiktning på Lik forlag

Skjeden min er kjærlighet, historie og politikk.

Politikken min er kropp, hverdag, affekt.

Skjeden er min verden. Jeg bærer verden. Og jeg bringer fred,

men for noen er jeg en farlig skjede,

en krigerskjede.

***

Sitatet over er hentet fra diktet «Skjeden min» (Moja vagina) av den feministiske og politiske lyrikeren Galina Rymbu. Diktet ble første gang publisert på Facebook 27. juni 2020, og det var forfatterens bidrag i en stor støttekampanje for den 28 år gamle kunstneren og aktivisten Julia Tsvetkova, som risikerer seks års fengsel for spredning av pornografi. Til grunn for den absurde pornotiltalen ligger det kroppspositive kunstprosjektet hennes Vaginamonologene – en VK-side hvor hun har delt kreative og kunstneriske fremstillinger av det kvinnelige kjønnsorgan, som broderier, skjell, skulpturer, abstrakte malerier, smykkesteiner, muffins eller legofigurer. I likhet med Julias kunstprosjekt har Galinas intime og personlige dikt til hensikt å fjerne tabuet og stigmaet fra kvinnekroppen.

Bilde hentet fra Julia Tsvetkovas VK-side Vaginamonologene

Diktet ble straks en sensasjon, men meningene i litterære kretser var delte. For noen var Galinas beskrivelser av kjønnsmodning, seksuell praksis, fødsel, skam og frykt noe gjenkjennbart som ga et utgangspunkt for å reflektere over egne erfaringer i en politisk kontekst. For andre ble ordet vagina og referanser til masturbering for sterk kost – slikt hører visst ikke hjemme i «ekte lyrikk». Forargelse og vemmelse blendet for det politiske budskapet, som kokte bort i diskusjoner om genitalier. Snart gikk det over til personangrep og hets, og til og med trusler mot forfatteren. (Kilde: The Village)

Aleksej Navalnyjs tale i retten

Grunndykk
Tirsdag den 2. februar ble en over 6 år gammel dom mot Aleksej Navalnyj i den såkalte Yves Rocher-saken omgjort fra 3,5 års betinget fengsel til ubetinget. Begrunnelsen for omgjøringen er at Navalnyj skal ha brutt reglene for meldeplikt. Ifølge dommen må han dermed sone 2 år og 8 måneder i fengsel etter at 10 måneders husarrest er trukket fra.

Før dommen falt holdt opposisjonspolitikeren et flammende avslutningsinnlegg som han ropte ut i rettssalen fra glassburet han satt i. I talen gir Navalnyj den russiske presidenten det glatte lag, og anklager Putin for å ha beordret drapsforsøket på ham i august 2020.

Talen kan leses i sin helhet nedenfor. Teksten er oversatt fra Mediazonas transkripsjon av talen.

***

«Putin kommer til å gå inn i historien som Vladimir Underbukseforgifteren»

Mediazona, 2. februar 2021
Transkribert av Oleg Zurman og David Frenkel 

Aleksej Navalnyj tegner et hjerte på glassveggen til kona Julija. Bildet er tatt under domsavsigelsen.
Bilde: Skjermdump fra Radio Svobodas video fra rettssalen

«Jeg vil gjerne starte med å diskutere er rettslig spørsmål som jeg anser for å være det overordnede, og som virker noe forsømt i denne diskusjonen. For det hele fremstår ganske merkelig, vet dere. Her sitter det to stykker. Den ene sier: «La oss fengsle Navalnyj fordi han meldte seg på torsdager, og ikke på mandager». Mens den andre sier: «La oss fengsle Navalnyj fordi han ikke meldte seg umiddelbart etter at han var kommet ut av koma». Og sånn går diskusjonen, om mandager og torsdager, om når og hvor et eller annet papir skulle vært sent og så videre.

Men jeg vil gjerne si noen ord om den lille elefanten i rommet. Jeg vil at alle skal bite seg merke i en ting, at hele pressen som skriver om denne rettsaken, at alle skal bite seg merke i sakens kjerne, som er å få meg i fengsel for noe som jeg allerede har blitt frikjent for. Og i en sak som har blitt erklært oppkonstruert. Dette er ikke min mening, for det er bare å åpne en hvilken som helst lærebok i strafferett – og jeg håper, ærede dommer, at det er noe De har gjort et par ganger i løpet av livet – og der står det at EMD [Den europeiske menneskerettsdomstol] er en del av rettssystemet i Russland, ettersom Russland nå engang er medlem av Europarådet, og at dens rettsavgjørelser er bindende. Så etter å ha vært gjennom alle de obligatoriske stadiene av rettsprosessen [i Yves Rocher-saken i 2014], anket jeg saken til menneskerettsdomstolen. Menneskerettsdomstolen avsa en dom hvor det står svart på hvitt at det ikke engang foreligger bevis for noe straffbart forhold. Altså, den saken som er påskuddet for at jeg av en eller annen grunn befinner meg her, i dette merkelige buret, er fullstendig oppkonstruert.

COVIDaritet – solidaritet i koronaens tid

Grunndykk
Mens russiske myndigheter virker vaklende i håndteringa av koronakrisa, tar folk saken i egne hender. De siste ukene har det oppstått flere grasrotinitiativer for å hjelpe naboer i hjemmeisolasjon og småbedrifter som sliter, og for å spre informasjon om hvordan folk best kan beskytte seg mot viruset. Ett av disse er prosjektet COVIDaritet, som startet i Sankt Petersburg, og siden har spredt seg til et titalls russiske byer.

«Karantene og selvisolasjon bidrar til å redusere risikoen for smitte og begrense spredningen av viruset. Dette er nødvendige tiltak, men setter samtidig folk i en vanskelig situasjon. Spesielt vanskelig er det for dem som er mest usatt for sykdommen – våre foreldre og besteforeldre, og mennesker med nedsatt immunforsvar og kroniske sykdommer. Alle disse trenger hjelp og de kan hjelpes!» Fra nettsiden til prosjektet COVIDaritet.

«Vi har organisert oss! Hvordan går vi videre?»
Fra nettsiden til COVIDaritet 

Russland på norsk har fått tillatelse av MBKh media til å oversette og publisere en artikkel om de ulike initiativene som er satt i verk eller som er under utvikling. Obs! Artikkelen er over en uke gammel.

***

COVIDaritet: Russere til felles sak mot pandemien

MBKh media, 24. mars 2020

Tatjana Uskova

Oversatt med tillatelse fra redaksjonen

Mennesker over hele verden støtter hverandre i koronaens tid, og Russland er intet unntak. Vi synger ikke sanger fra balkongen (ikke enda iallfall), men til gjengjeld har vi fått nabonettverk som hjelper de eldre og kronisk syke, rettshjelp for de som er rammet av pandemien, en opplysningstjeneste er under forberedelse, og småbedrifter reddes fra konkurs. Vi forklarer deg hva du kan gjøre hvis du ikke kan gå ut av huset, har problemer på jobben eller med banklån, eller hvis du står i fare for å miste bedriften på grunn av pandemien.

Røykteppe over Krasnojarsk

Grunndykk
Krasnojarsk er en industriby i Sibir med rundt en million innbyggere. På grunn av et stort problem med utslipp fra de mange fabrikkene, blir luften her ofte tungt forurenset, særlig vinterstid. I de verste periodene iverksetter kommunen en beredskapsplan og sender ut varsel om «ugunstige værforhold», som på folkemunne kalles «svart himmel». Dette innebærer blant annet at fabrikker må redusere utslippene, og folk oppfordres til å holde seg innendørs og bruke kollektivtrafikk framfor personbil.

I år har «svart himmel» blitt erklært allerede tre ganger, varslene har gjeldt i 4-5 dager. Den 17. februar 2020 var luftkvaliteten i Krasnojarsk verre enn noe annet sted i verden, ifølge målinger fra AirVisual. Mange klandrer myndighetene for ikke å gjør nok og for å fortie det som skjer. Nå har folk blitt så desperate at de henvender seg for hjelp til kjendiser, som opposisjonspolitiker Aleksej Navalnyj, frontfigur i bandet Leningrad Sergej Sjnurov og vloggeren Jurij Dud, og ber dem sette fokus på problemet. 

Krasnojarsk
Bilde: Skjermdump fra Navalnyj Live, YouTube

Russland på norsk har fått tillatelse av Sibir.Realii til å oversette og publisere en artikkel om situasjonen i byen. 

«Svart himmel» i Krasnojarsk

Sibir.Realii, 25. februar 2020

Oversatt med tillatelse fra redaksjonen

På grunn av den alvorlige luftforurensningen og de gjentagende «svart himmel»-varslene, har lederen for det russiske miljøtilsynet Rosprirodnadzor, Svetlana Radionova, kommet til Krasnojarsk. På et innbyggermøte fortalte hun at de holder på å måle luftkvaliteten, og at resultatet vil bli klart mot slutten av uken. 

Torturert til å tilstå terrorisme II

Grunndykk

I dag fortsatte rettsaken mot Viktor Filinkov (25) og Julij Bojarsjinov (28) i Sankt Petersburg etter ni måneders pause. FSB hevder at de to unge mennene er medlemmer av et mystisk terrornettverk, kalt nettopp Nettverket. Dommen er forventet å falle innen en måned, og strafferammen er på mellom 5 og 10 års fengsel. For to uker siden ble syv unge menn fra Penza dømt til lange fengselsstraffer for angivelig å ha deltatt i den samme organisasjonen. Flere av de involverte i den såkalte Nettverket-saken har rapportert om tortur, psykisk press og trusler, og de dømte i Penza har fått bred støtte fra det russiske sivilsamfunnet. 

Mediazona forteller Viktor Filinkovs historie i en artikkel publisert 25. februar 2020. Russland på norsk gir her en kortversjon av artikkelen.

Viktor Filinkov og Julij Bojarsjinov i retten i april 2019
Bilde: Skjermdump fra BBC, YouTube

Viktor Filinkov ble født i Petropavlovsk i Kasakhstan i 1994 og har kasakhstansk statsborgerskap. I 2013 begynte han å studere IT i den russiske byen Omsk, hvor han ble kjent med flere venstreaktivister. Han traff kona si, Aleksandra Aksjonova, via felles bekjente i byen Penza i 2016. Senere samme år flyttet han etter henne til Sankt Petersburg, hvor han fikk jobb som programutvikler. Aleksandra hadde flere antifascister og venstreaktivister i vennekretsen i Sankt Petersburg, som Viktor også ble kjent med. De begynte å spille airsoft sammen og drev med industriklatring. Det er denne vennegjengen som FSB mener utgjør en celle av det såkalte terrornettverket.

Torturert til å tilstå terrorisme

Grunndykk
«De slang meg ned i golvet. Det ene beinet mitt var knyttet fast til benken, så jeg slo meg veldig på knærne da jeg falt, og det blødde veldig. Så tok de og dro av meg bokseren. Jeg lå på magen. De prøvde å feste strømkablene til kjønnsorganene mine. Jeg satte i å skrike og ba dem slutte å plage meg. Så begynte de å si om igjen og om igjen: ‘Du er lederen’. For å få dem til å stoppe torturen, svarte jeg: ‘Ja, jeg er lederen.’ ‘Dere planla terroraksjoner’, sa de. ‘Ja, vi planla terroraksjoner’, svarte jeg.»

Fra advokat Oleg Zaitsevs intervju med Dmitrij Ptsjelintsev i februar 2018, publisert i Novaja gazeta

«Nettverket-saken – en skamplett for myndighetene»

Bilde: DonSimon, mai 2018, via Wikimedia Commons 

Dmitrij Ptsjelintsev risikerer atten års fengsel under strengt regime for angivelig å ha dannet en terrororganisasjon

Mandag 10. februar faller dommen mot Ptsjelintsev og seks andre unge menn fra Penza, som står tiltalte for terrorisme i det russiske medier kaller Nettverket-saken, eller Penza-saken. Ifølge FSB er Nettverket en terrororganisasjon med celler i Moskva, Penza, Sankt Petersburg og Hviterussland, som planla terroraksjoner i forbindelse med presidentvalget og fotball-VM i 2018. Saken omfatter også tre unge menn fra Sankt Petersburg – en av dem, Igor Sjisjkin, er allerede blitt dømt, mens saken mot Julij Bojarsjinov og Viktor Filinkov fortsatt pågår.

Jegor Zjukovs forsvarstale

Grunndykk

«Vi har glemt hva det vil si å elske»

I går, den 6. desember, ble 21 år gamle Jegor Zjukov dømt til tre års betinget fengsel (les om saken mot Jegor Zjukov her). At dommen ble betinget må tilskrives alle dem som har støttet Zjukov og uttalt seg offentlig mot denne saken. På vei ut av retten ble Zjukov møtt av en jublende forsamling som ropte «Russland vil bli fritt». Selv sa han at dommen ikke må oppfattes som noen seier. 

«Jeg oppfatter ikke en slik dom som noen seier. Jeg vet at jeg er uskyldig, og håper dere også er overbeviste om det. Vi må ikke oppfatte en betinget dom som frihet, det er uansett ikke en endelig seier. Mine venner, forsvar for politiske fanger som er urettferdig dømt kan ikke skilles fra politikk. Alt dette er politikk! De har forvandlet retten til et undertrykkelsesorgan. Vi må kjempe mot dette og kjempe med politiske midler. Jeg vil enda en gang takke dere alle samme for at dere har kjempet og for at dere er her. Det at jeg står her nå, og det som nå har skjedd, er takket være dere – det er deres fortjeneste. Takk!»

Den 4. desember holdt Zjukov en engasjert og sterk forsvarstale for retten, som har blitt delt på Runettet utallige ganger. «En fremragende tale av en fremragende russisk borger (…) som uten tvil kommer til å gå inn i historien» skrev advokat Maria Ejsmont på Facebook, og mange andre har brukt lignende ord. Russland på norsk har oversatt talen, hvor Zjukov blant annet beskriver sitt syn på Russlands framtid.

«Ikke bøy deg for despotene, kjemp for kroppens og sjelens frihet, og bygg et land hvor dine barn kan bli lykkelige»

Jegor Zjukov, 4. desember 2019

Oversatt fra Mediazona

Jegor Zjukov, oktober 2019
Bilde: Windgan,
via Wikimedia Commons

Først, ærede rett, vil jeg understreke at alt jeg har tenkt å si, har direkte sammenheng med denne prosessen. Jeg håper på deres godvilje, og at dere vil la meg få uttrykke alt det jeg ønsker å uttrykke. Jeg lover å ikke bruke lang tid.

Denne rettsaken har først og fremst dreid seg om ord og disse ordenes mening. Vi har drøftet konkrete fraser, språklige nyanser og tolkningsmuligheter. Jeg håper at vi har greid å bevise for retten at jeg ikke er ekstremist – både lingvistisk sett, og ut i fra sunn fornuft.

Men nå vil jeg komme inn på noe som er mer grunnleggende enn ords betydning – jeg vil fortelle om motivene for handlingene mine, da de sakkyndige også har uttalt seg om dem. Motivene mine er genuine og dyptfølte – det er de som får meg til å drive med politikk. Motiver som blant annet har fått meg til å lage videoer til kanalen Zjukovs blogg.

Dommen i Hizb ut-Tahrir-saken: «Undertrykkelsesmaskinen går for full guffe»

Grunndykk

76 års fengsel under strengt regime

Krym.Realii, 13. november 2019

Jelena Removskaja

«Hvis andre lands regjeringer får vite om denne situasjonen, om menneskerettighetsbruddene, så blir de nødt til å reagere mot Russland – politisk, økonomisk eller på andre måter. Det kan gi resultater» Maria Gurjeva fra Amnesty

En militærdomstol i Rostov-na-Donu dømte i forrige uke seks krimtatarer fra Jalta til sammenlagt 76 års fengsel for å ha vært involvert i Hizb ut-Tahrir, som er forbudt i Russland som en terrororganisasjon. De domfelte er Muslim Aliev (19 års fengsel), Inver Bekirov (18 år), Emir-Usein Kuku (12 år), Vadim Siruk (12 år), Arsen Dzjepparov (7 år) og Refat Alimov (8 år).

Alle de seks ble arrestert i Jalta mellom februar og april i 2016. Muslim Aliev er dømt for «organisering av en terrororganisasjon», resten – for «deltakelse i en terrororganisasjon». I tillegg er alle dømt for «forberedelse til en voldelig maktovertagelse». Alle de tiltalte sa i retten at de mener dommen er politisk og religiøst motivert, og beskrev seg selv som politiske fanger.  

På plakaten står det: «Ned med russisk bestillings-TV. Stopp Rossia 24! Slutt å lyve!»
Bilde: Skjermdump fra Krym.Realiis video, se nederst i innlegget

Like før domsavsigelsen publiserte formannen for krimtatarenes øverste politiske organ Mejlis, Refat Tsjubarov, en video hvor han oppfordrer innbyggerne på Krim til solidaritet med de domfelte:

«Det fins folk på Krim som er redde for alt. De tenker: ‘Det kommer ikke til å skje med meg, men med andre. De har vel gjort noe som myndighetene ikke liker, men jeg skal være forsiktig.’ Til slike mennesker vil jeg si: ‘Dere må ikke narre dere selv.’ Hvis vi ikke får gjort slutt på okkupasjonen, kommer de garantert til å komme etter dere. For de russiske okkupantene dømmer ikke folk fordi de er skyldige, men fordi de er krimtatarer. De dømmer folk for å skremme alle andre krimtatarer, alle etniske ukrainere og alle som ikke anerkjenner den russiske okkupasjonen.» 

Oxxximiron om Moskva-saken

Grunndykk

Den for lengst fallitterklærte «Moskva-saken» vil ingen ende ta. De siste dagene har seks nye unge menn blitt siktet for vold mot politiet under demonstrasjonen i Moskva 27. juli. I går ga byretten i Moskva en lavere domstol medhold i avgjørelsen om å forlenge husarresten til Jegor Zjukov og varetektsfengslingen av Samariddin Radzjabov. Begge er satt i arrest til 27. desember. Radzjabov er siktet for vold mot politiet, for å ha kastet en plastflaske på en politimann. Zjukov er siktet for ekstremistiske YouTube-videoer.   

Skjermdump fra Novaja Gazetas video (se video nedenfor)

En av de mange som har tatt til motmæle mot denne søkte straffesaken, er Oxxximiron, kanskje Russland største rapper. I går var han i retten for å vise sin støtte til Zjukov og Radzjabov.

På vei ut av rettssalen lovte Oxxximiron å gjøre en innspilling sammen med Radzjabov, som selv rapper under artistnavnet MarDD.

Oxxximiron: «Hvem har du lyst til å spille inn rap med?»

Radzjabov: «Med deg!»

Oxxximiron: «Seriøst? Mener du det?»

Mikhail Dmitriev om protestene i Moskva

Grunndykk
Tidligere visefinansminister Mikhail Dmitriev mener sommerens demonstrasjoner i Moskva viser at politiske rettigheter har fått høyere prioritet i Russland.

«Kravet om frihet til å uttrykke seg har begynt å ta over for kjøleskapet og TV’en»

Current Time, 9. september 2019

Mikhail Dmitriev

I går var det valg i Russland. Ifølge de foreløpige valgresultatene vil alle sittende og fungerende regionlederne som har stilt til valg, gå ut som vinnere. Som for eksempel i Sankt Petersburg hvor valgets vinner blir sittende guvernør Aleksandr Beglov, som i innspurten av valgkampen flere ganger har blitt beskyldt for fusk.

I Moskva kommer systemopposisjonen – kommunistpartiet (KPRF), Jabloko og Rettferdig Russland – til å få 20 mandater. De resterende 25 plassene går til regimevennlige kandidater.

Mikhail Dmitriev er sosiolog, økonom og tidligere medlem av forskningsrådet ved Carnegie-senteret i Moskva. I et intervju med Current Times forteller han om hvorfor mange sammenlikner protestene i opptakten til valget med Bolotnaja-protestene.

«Slutt å lyve», «Jeg har rett til å stemme på min kandidat»
Bilde: Ilja Varmalov, via Wikimedia Commons

I pressen kaller man Dem ofte for eksperten som forutså Bolotnaja. Tror De at valget 2019 kan bli en liknende katalysator som valget i 2011 (i desember 2011 var det valg til Statsdumaen).

Ikke foreløpig. Selv om protestene ikke egentlig hadde en lokal agenda, de handlet ikke om spørsmål knyttet til byutvikling eller andre Moskva-saker, men om overholdelse av demokratiske rettigheter og friheter, altså gikk agendaen på et føderalt plan. Men likevel oppfatter befolkningen at det handlet om lokale saker. 

«Sivilsamfunnet har begynt å tro på handling»

Grunndykk

Søndagens bystyrevalg i Moskva viste seg å bli et lite protestskred. Styringspartiet Forent Russland, som fra før hadde et overveldende flertall på 85 %, mistet nesten en tredjedel av mandatene til den såkalte systemopposisjonen – kandidater fra kommunistpartiet, Jabloko og Rettferdig Russland. Dette var kandidater som Navalnyj anbefalte å stemme på i sin «stem smart»-kampanje. Redaktør for MBK Media, Sergej Prostakov, skriver om hvorfor han mener kampanjen virket, og om hvordan sommerens protester i Moskva har styrket sivilsamfunnet i den russiske hovedstaden.

Hvorfor fungerte «stem smart»-kampanjen?

MBK Media, 9. september 2019

Sergej Prostakov

Fra demonstrasjonen på Sakharov-prospektet 10. august
Bilde: putnik, via Wikimedia Commons

Navalnyj og hans likesinnede har gjort noe riktig. Selv om de kanskje ikke burde ta det historiske protestvalget i det russiske fjerne Østen* til inntekt for seg, slik de prøver på, er det nettopp Navalnyjs fortjeneste at «stem smart»-kampanjen har gitt resultater i Moskva. Når hadde vi sist en slik valgnatt? I 2011! Da sa Navalnyj: Stem på hvilket parti som helst, bare ikke på partiet for «kjeltringer og tyver». Det han sa, traff tidas krav. Mens velgerboikotten i 2016 og 2018 feilet fullstendig, har Navalnyj truffet igjen.

«Masseopptøyene» i Moskva

Dypdykk

Hvem er de siktede i Moskva-saken?

Det er gått en måned siden den russiske etterforskningskomiteen gav seg i kast med å etterforske de påståtte masseopptøyene* som angivelig gikk for seg i Moskva lørdag 27. juli. Til nå har 15 unge menn blitt siktet for alvorlige lovbrudd i forbindelse med protestene som har pågått i den russiske hovedstaden i sommer. Russland på norsk har dykket i sakene, og forklarer nedenfor hvem de siktede er og hva de anklages for. Hovedparten av stoffet er hentet fra nettstedet Mediazona, som for tiden jobber nesten utelukkende med denne såkalte Moskva-saken.

Sammenstøt mellom politi og demonstranter under demonstrasjonen i Moskva 27. juli
Bilde: Ilja Varlamov, via Wikimedia Commons

Bakgrunn for Moskva-saken

I sommer har det vært brennheit i Moskva. Ikke siden Bolotnaja-protestene i 2011-2013 har så store politiske massemønstringer funnet sted i Russland – det toppet seg den 10. august da minst 50 000 mennesker deltok i en godkjent demonstrasjon på Sakharov-prospektet. 

I midten av juli ble det klart at de lokale valgstyrene i hovedstadens bydeler har underkjent underskriftene til 57 kandidater til bystyrevalget, som går av stabelen den 8. september. De får dermed ikke lov til å stille til valg. Etter dette tok tusenvis av moskovitter til gata for å kreve frie valg og å få stemme på sin kandidat. Siden har demonstrasjonene pågått hver helg. Den første store demonstrasjonen fant sted på Sakharov-prospektet 20. juli – arrangementet var godkjent av myndighetene og over 22 000 mennesker deltok.

Sjamanen mot Putin

Grunndykk

En sjaman fra Jakutsk er på vei til fots til Moskva for «å drive ut Putin»

Sibir.Realii, 4. juli 2019

Andrej Zatirko

(Obs. Reportasjen er over en måned gammel, men så vidt jeg vet går Gabysjev fortsatt)

Langs veiene i Russlands fjerne østen vandrer Aleksandr Gabysjev. Sjamanen fra Jakutsk la for fire måneder siden i vei mot Moskva, og når han etter planen kommer fram i 2021, vil han drive ut Vladimir Putin. Han anser Russlands president som et avkom av onder krefter som bare en sjaman kan hamle opp med. Gabysjev har allerede tilbakelagt nesten 2000 kilometer, og på veien har han kommet i prat med hundrevis av bilførere, noen av dem har lagt ut videoer av ham på nettet hvor han forkynner sitt budskap – til sammen er videoene sett over en million ganger. I byen Tjsita planlegger lokale opposisjonelle å holde et gatemøte for ham. Vår reporter har gått sammen med sjamanen et stykke av veien, han har blitt overbevist om at utkant-Russland er villige til å tro på all slags mystisisme – så lenge det hjelper.

Gabysjev har allerede fått sin egen Wikipedia-artikkel. Bildet er tatt 3. august 2019
Av Ybelov, via Wikimedia Commons

100 kilo bak ryggen

Jeg traff Aleksandr på motorveien Amur, 220 kilometer fra byen Tsjita, like før landsbyen Novoberjozovka i Zabajkalskij kraj. Den lille mannen i overtrekksklær trakk på en tralle med det hjemmesnekrede nummerskiltet Jakutija 14, hvor han hadde han plass til alle pakkenellikene sine: en sammenleggbar jurt (nomadetelt, o.a.), en liten vedkomfyr, klær og proviant. Selv om rammeverket på tralla er i aluminium, veier lasset bortimot 100 kilo, ifølge ham selv.

Uskyldige narkodømte

Grunndykk

Onsdag 12. juni demonstrerte noen tusen russere til støtte for gravejournalisten Ivan Golunov og andre som har blitt uskyldig anklaget og dømt for narkotikakriminalitet i Russland.  Demonstrasjonen var ikke godkjent av myndighetene, og over fem hundre demonstranter ble arrestert, ifølge OVD-Info. Nesten en av tre av de innsatte i russiske fengsler er dømt etter narkotikalovgivningen. Planting av narkotika er en utbredt praksis blant politiet i Russland, og ifølge eksperter, sitter titusenvis av russere i fengsel etter å ha blitt uskyldig dømt for narkotikalovbrudd. Her er noen få eksempler.

«Politimannen ble tatt for å plante heroin, men dem han hadde fått satt i fengsel, sitter fortsatt inne»

7x7, 11. juni 2019

Daniil Kusnetsov

Journalist Ivan Golunov i rettssalen, 8. juni 2019
Bilde: Jevgenyj Feldman, via Wikimedia Commons

Den 6. juni ble spesialkorrespondent for den russiske nettavisen Meduza Ivan Golunov arrestert i sentrum av Moskva etter at det angivelig var blitt oppdaget syntetisk dop i ryggsekken hans. På samme tidspunkt ble det angivelig funnet kokain i boligen hans. Dermed ble journalisten siktet for besittelse av ulovlige stoffer med den hensikt å selge dem. Golunov og kollegene hans var imidlertid sikre på at narkotikaen var plantet. Den 11. juni, etter en massiv folkeaksjon, frafalt politiet anklagene mot Golunov. 7x7 vil minne om andre narkotikasaker hvor skyldspørsmålet har vært åpenbart kun for politiet.

«Vi er her for å evolusjonere»

Grunndykk

Tidenes største antisøppel-aksjon i Arkhangelsk

7x7, 7. april 2019

Karina Zabolotnaja

Den 7.april ble det holdt en ikke-godkjent aksjon i Arkhangelsk mot å importere avfall fra andre regioner til Arkhangelsk-regionen. Ifølge ulike anslag deltok mellom tre og ti tusen mennesker på aksjonen. De gikk først i tog på Troitskij-prospektet, og holdt deretter et massemøte på Lenin-plassen utenfor lokalene til oblastens regjering og regionalforsamlingen. 7x7s korrespondent gikk sammen med demonstrantene til allmenningen og fulgte begivenhetene der.

«Beskytt ditt Pomorje»
Bilde: Roman Filkovskij, via 7x7

Initiativtakerne til protestaksjonen, medlemmer av bevegelsen «Pomorje er ingen søppeldynge», hadde ikke greid å bli enige med bymyndighetene om hvor og hvordan aksjonen skulle gjennomføres. Det var Jurij Tsjesnokov, styremedlem i regionallaget til partiet Jabloko, som hadde varslet borgermesteren om aksjonen. Men den 3. april ble han pågrepet av politiet. Han ble beskyldt for å ha unnlatt å betale et forelegg. Kvelden den 7. april ble han framstilt for Arkhangelsk byrett. At en av protestbevegelsens ledere var fraværende, påvirket ikke de andre aksjonistenes besluttsomhet. Allerede klokka 1130, en halvtime før demonstrasjonen etter planen skulle begynne, var de første demonstrantene på vei mot Fagforeningsplassen (plosjtsjad Profsojuzov, o.a.). 

«Hvis vi tier, kommer vi til å få FSBs overvåkningskameraer hjemme på kjøkkenet»

Dypdykk

Hva vil «suverent internett» innebære for russiske nettbrukere? Intervju med lederen av Roskomsvoboda*

Znak.com, 21. mars 2019

Jevgenij Sensjin

Lovforslaget om «suverent internett» fortsetter å bekymre IT-bransjen og alle aktive brukere av nettet. Til og med russiske ishockeyspillere i NHL uttrykte seg nylig svært kritisk om forslaget, noe som fikk MID (det russiske utenriksdepartementet, o.a.) til å respondere. Annen gangs behandling av lovforslaget kan skje innen slutten av mars (per 8. april er dette foreløpig utsatt, men kan skje i løpet av uken, o.a.). I mellomtiden venter det russiske internettsamfunnet i spenning, og håper at den store demonstrasjonen som ble holdt tidligere denne måneden, vil påvirke lovgiverne, og at loven ikke blir vedtatt i sin nåværende form. Lederen for organisasjonen Roskomsvoboda, Artjom Kozljuk, forteller om problemene «suverent internett» kan skape for russere.

Artjom Kozljuk, 2013
Bilde: Natalia Malysheva, via Wikimedia Commons

Myndighetene begynte å legge restriksjoner på internett i 2012. Hvorfor vil du vurdere situasjonen slik den har blitt i dag?

Den første loven var «svartelisteloven». Den gjorde at myndighetene kan begrense adgangen til visse kategorier av nettsider uten at de trenger en rettslig avgjørelse. Siden den gangen har kategoriene for ulovlig informasjon bare blitt flere, omtrent en gang i halvåret innføres det enda en ny lov. Dessuten blir det flere og flere organer som har kan fatte avgjørelser om adgangsbegrensninger. På nåværende tidspunkt har det blitt flere enn ti av dem.

Landbyttet mellom Ingusjetia og Tsjetsjenia fortsetter å skape protester

Grunndykk
Høsten 2018 ble det det inngått en grenseavtale mellom Ingusjetia og Tsjetsjenia. Avtalen innebærer et landbytte der begge parter avstår landområder til hverandre, og er et forsøk på å løse en langvarig grensestrid mellom de to Nord-Kaukasiske republikkene. I Ingusjetia skapte avtalen imidlertid et voldsomt opprør på grunn av et omstridt landområde som Ingusjetia, i henholdt til avtalen, må avstå til naborepublikken. Nå forsøker myndighetene i Ingusjetia å få gjennom en lov som gir hjemmel for ikke å avholde folkeavstemming om grenseflyttinger. Dermed har protestene blusset opp igjen, og de er intense. Artikkelen oppsummerer begivenhetene den 26. og 27. mars. 

Fra massemøte i Magas til kaos på motorveien

Tusenvis av mennesker i Ingusjetia protesterer mot grenseflyttingen og mot å endre loven om folkeavstemminger

Znak, 28. mars 2019
Ignat Bakin

Massedemonstrasjonene i Ingusjetia fortsetter. Det som startet som en protest mot å endre loven om folkeavstemminger, har endt med krav om at republikkens leder Junus-Bek Jevkurov må gå av. De lokale holder spontane gatemøter, den største av dem foregår for øyeblikket på riksvei Kavkaz i nærheten av Nazran. Trafikken på motorveien er lammet. «Det er helt kaos. Folk roper politiske slagord og krav», sier øyevitner.

Foto: Facebook-siden til FortangaORG

«Russland er ingen søppeldynge»

Grunndykk

I Russland er avfallssektoren big business og forbundet med korrupsjon. I fjor begynte folk rundt omkring i landet å protestere mot søppelhåndteringen i landet. Mest oppmerksomhet fikk demonstrasjonene i Volokolamsk utenfor Moskva hvor barn ble syke av de giftige gassene som sivet ut av det enorme deponiet. Myndighetenes løsning på Moskvas søppelutfordringer er å frakte avfallet til andre steder i landet. Per 1. januar 2019 ble det innført nye regler i avfallssektoren, som blant annet inkluderte avgiftsøkninger. Søndag ble det holdt en nasjonal fellesprotest mot den nye avfallsreformen, og for bedre systemer, kildesortering, gjenvinning og bedre tilsyn med bransjen.

Den nasjonale protestaksjonen mot «søppelreformene» i syv bilder

7x7, 3. februar 2019

Vladimir Prokusjev

"Norden er ingen dynge", fra aksjonen i Syktyvkar

Den 3. februar deltok russere i titalls byer i en fellesprotest mot reformene i avfallssektoren. 7x7 har plukket ut bilder fra aksjonen i syv ulike byer.

10 år siden drapet på Markelov og Baburova

Grunndykk

Denis Stjazjkin, 19. januar 2019

Minnetoget for journalist Anastasija Baburova og advokat Stanislav Markelov, som ble drept for ti år siden, gikk i dag i Moskva. Det skjedde ikke uten pågripelser.

Bilde: Denis Stjazjkin

Det kom rundt 500 mennesker til denne tradisjonelle antifascistiske marsjen. Aktivistene gikk gjennom sentrum av Moskva mens de ropte: «Dette landets fiende er FSB og Senter E», «Russland uten tortur og diktatur» osv. På Gogol-boulevarden ble fire personer tatt av politiet: menneskerettighetsaktivist Nikolaj Kretov, medformann i journalistenes fagforbunn Igor Jasin, og aktivistene Dmitrij Borisenko og Mikhail Komrakov.