Putins endelig slag mot virkeligheten

Grunndykk
Publisert i Meduza 1. mars 2022
Skrevet av Maksim Trudoljubov
Oversatt og publisert med tillatelse fra forfatteren 

Hvordan ble krigen mot Ukraina i det hele tatt mulig? Maksim Trudoljubov mener at svaret er å finne i den alternative politiske virkeligheten, som de siste årene har blitt oppkonstruert i Russland ved hjelp av løgner, manipulasjon og desinformasjon. Den fremstod så dårlig gjennomført at man umulig kunne forestille seg at noen faktisk trodde på den, ikke engang de som selv har skapt den. Men det var det visst likevel noen som gjorde. Og han heter Vladimir Putin.

Plakat ved den russiske ambassaden i Boris Nemtsovs gate i Praha
26. februar 2022
Bilde: Jiří Sedláček, CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons

I alle Putins år ved makten har det russiske lederskapet ført en innbitt og militant kamp mot den offentlige virkeligheten. De politiske administratorene (ja, de er administratorer og ikke politikere, ettersom ingen har valgt dem) har forfulgt alle former for uavhengighet og fordrevet aktivister, politikere og journalister med egne meninger ut av det offentlige rom. Deres plass ble overtatt av rollefigurer som hadde til oppgave å etterlikne engasjement og å skape et blendverk. Presidententadministrasjonens «managere» la vinn på å forvandle ethvert selvstendig parti, lag og organisasjon til kunstige, styrte «celler».

Aleksej Navalnyjs tale i retten

Grunndykk
Tirsdag den 2. februar ble en over 6 år gammel dom mot Aleksej Navalnyj i den såkalte Yves Rocher-saken omgjort fra 3,5 års betinget fengsel til ubetinget. Begrunnelsen for omgjøringen er at Navalnyj skal ha brutt reglene for meldeplikt. Ifølge dommen må han dermed sone 2 år og 8 måneder i fengsel etter at 10 måneders husarrest er trukket fra.

Før dommen falt holdt opposisjonspolitikeren et flammende avslutningsinnlegg som han ropte ut i rettssalen fra glassburet han satt i. I talen gir Navalnyj den russiske presidenten det glatte lag, og anklager Putin for å ha beordret drapsforsøket på ham i august 2020.

Talen kan leses i sin helhet nedenfor. Teksten er oversatt fra Mediazonas transkripsjon av talen.

***

«Putin kommer til å gå inn i historien som Vladimir Underbukseforgifteren»

Mediazona, 2. februar 2021
Transkribert av Oleg Zurman og David Frenkel 

Aleksej Navalnyj tegner et hjerte på glassveggen til kona Julija. Bildet er tatt under domsavsigelsen.
Bilde: Skjermdump fra Radio Svobodas video fra rettssalen

«Jeg vil gjerne starte med å diskutere er rettslig spørsmål som jeg anser for å være det overordnede, og som virker noe forsømt i denne diskusjonen. For det hele fremstår ganske merkelig, vet dere. Her sitter det to stykker. Den ene sier: «La oss fengsle Navalnyj fordi han meldte seg på torsdager, og ikke på mandager». Mens den andre sier: «La oss fengsle Navalnyj fordi han ikke meldte seg umiddelbart etter at han var kommet ut av koma». Og sånn går diskusjonen, om mandager og torsdager, om når og hvor et eller annet papir skulle vært sent og så videre.

Men jeg vil gjerne si noen ord om den lille elefanten i rommet. Jeg vil at alle skal bite seg merke i en ting, at hele pressen som skriver om denne rettsaken, at alle skal bite seg merke i sakens kjerne, som er å få meg i fengsel for noe som jeg allerede har blitt frikjent for. Og i en sak som har blitt erklært oppkonstruert. Dette er ikke min mening, for det er bare å åpne en hvilken som helst lærebok i strafferett – og jeg håper, ærede dommer, at det er noe De har gjort et par ganger i løpet av livet – og der står det at EMD [Den europeiske menneskerettsdomstol] er en del av rettssystemet i Russland, ettersom Russland nå engang er medlem av Europarådet, og at dens rettsavgjørelser er bindende. Så etter å ha vært gjennom alle de obligatoriske stadiene av rettsprosessen [i Yves Rocher-saken i 2014], anket jeg saken til menneskerettsdomstolen. Menneskerettsdomstolen avsa en dom hvor det står svart på hvitt at det ikke engang foreligger bevis for noe straffbart forhold. Altså, den saken som er påskuddet for at jeg av en eller annen grunn befinner meg her, i dette merkelige buret, er fullstendig oppkonstruert.

Om Putins forslag til grunnlovsendringer

Grunndykk

Putin taler til nasjonalforsamlingen, 15. januar 2020,
Bilde: Kremlin.ru, via Wikimedia Commons

«Ikke referendum, men avstemming»

Under den årlige talen om rikets tilstand foreslo Putin en rekke grunnlovsendringer, som landets innbyggere skal gis anledning til å stemme over. «Jøss, en folkeavstemming?», var det nok mange som tenkte, for russiske myndigheter er ikke kjent for å være spesielt glad i folkeavstemminger, eller referendum som er begrepet som er benyttet i den russiske grunnloven. Senere samme dag fastslo imidlertid Dmitrij Peskov at ikke var på tale med noe referendum, ettersom endringene «ikke berører hovedparagrafene i grunnloven».

«Men siden dette er en nokså stor reform ser presidenten det som hensiktsmessig og nødvendig å rådføre seg med borgerne. Derfor er det aktuelt med en avstemming», sa Peskov.

Jegor Zjukovs forsvarstale

Grunndykk

«Vi har glemt hva det vil si å elske»

I går, den 6. desember, ble 21 år gamle Jegor Zjukov dømt til tre års betinget fengsel (les om saken mot Jegor Zjukov her). At dommen ble betinget må tilskrives alle dem som har støttet Zjukov og uttalt seg offentlig mot denne saken. På vei ut av retten ble Zjukov møtt av en jublende forsamling som ropte «Russland vil bli fritt». Selv sa han at dommen ikke må oppfattes som noen seier. 

«Jeg oppfatter ikke en slik dom som noen seier. Jeg vet at jeg er uskyldig, og håper dere også er overbeviste om det. Vi må ikke oppfatte en betinget dom som frihet, det er uansett ikke en endelig seier. Mine venner, forsvar for politiske fanger som er urettferdig dømt kan ikke skilles fra politikk. Alt dette er politikk! De har forvandlet retten til et undertrykkelsesorgan. Vi må kjempe mot dette og kjempe med politiske midler. Jeg vil enda en gang takke dere alle samme for at dere har kjempet og for at dere er her. Det at jeg står her nå, og det som nå har skjedd, er takket være dere – det er deres fortjeneste. Takk!»

Den 4. desember holdt Zjukov en engasjert og sterk forsvarstale for retten, som har blitt delt på Runettet utallige ganger. «En fremragende tale av en fremragende russisk borger (…) som uten tvil kommer til å gå inn i historien» skrev advokat Maria Ejsmont på Facebook, og mange andre har brukt lignende ord. Russland på norsk har oversatt talen, hvor Zjukov blant annet beskriver sitt syn på Russlands framtid.

«Ikke bøy deg for despotene, kjemp for kroppens og sjelens frihet, og bygg et land hvor dine barn kan bli lykkelige»

Jegor Zjukov, 4. desember 2019

Oversatt fra Mediazona

Jegor Zjukov, oktober 2019
Bilde: Windgan,
via Wikimedia Commons

Først, ærede rett, vil jeg understreke at alt jeg har tenkt å si, har direkte sammenheng med denne prosessen. Jeg håper på deres godvilje, og at dere vil la meg få uttrykke alt det jeg ønsker å uttrykke. Jeg lover å ikke bruke lang tid.

Denne rettsaken har først og fremst dreid seg om ord og disse ordenes mening. Vi har drøftet konkrete fraser, språklige nyanser og tolkningsmuligheter. Jeg håper at vi har greid å bevise for retten at jeg ikke er ekstremist – både lingvistisk sett, og ut i fra sunn fornuft.

Men nå vil jeg komme inn på noe som er mer grunnleggende enn ords betydning – jeg vil fortelle om motivene for handlingene mine, da de sakkyndige også har uttalt seg om dem. Motivene mine er genuine og dyptfølte – det er de som får meg til å drive med politikk. Motiver som blant annet har fått meg til å lage videoer til kanalen Zjukovs blogg.

Tilstander à la Paris

Grunndykk

Dokumenter bekrefter kontakt mellom russiske myndigheter, «de gule vestene» og tyske nasjonalister

The Insider, 18. november 2019

The Insider har fått tilgang til dokumenter som bekrefter at Kreml har tett kontakt med politikere som støtter opposisjonsbevegelsen «de gule vestene» i Frankrike og ytre høyre-partiet Alternativ for Tyskland. I flere brev ber lederen for Dumaens utenrikskomité Leonid Slutskij (som er bedre kjent for seksuell trakassering) russiske konsulater om å utstede visum til en rekke europeiske politikere. Blant disse er ni tyskere, 25 franskmenn, i tillegg til borgere av Spania, Italia, Lativa og andre land.

Gilets jaunes-grafitti
Bilde: Ithmus, via Wikimedia Commons

Øverst på lista over inviterte franskmenn er Michel Jacques Larive, som er medlem av det marginale partiet Det ukuelig Frankrike (La France insoumise), samfunnsaktivist Maxime Antonio Raynald da Silva og André Monier Guy – alle tre er kjente for å delta i og organisere protestbevegelsen «de gule vestene», som jevnlig lager gateopptøyer i Frankrike (noe Vladimir Putin nevnte i en diskusjon med presidentens menneskerettsråd: «Vi vil jo ikke ha slike tilstander som det som skjer i Paris»). 

Som det fremgår av invitasjonen, vil Slutskijs stiftelse ta seg av alle utgifter. (I følge invitasjonene skulle gjestene «delta i samtaler om gjennomføringen av humanitære og veldedige prosjekter og av 'Den russiske fredsstiftelsens' programmer». Brevene er datert oktober 2018. Se originalartikkel for bilder, o.a.) 

Øverst på lista over inviterte tyskere er Bundestag-representant fra ytre høyre-partiet Alternativ for Tyskland Kay Gottschalk og partifunksjonær Corina Bülow fra samme parti.

Russiske skolelever om politikk, sex og karriere

Grunndykk
Russiske skolelever er «mer opptatt av miljøproblemer, mer tolerante når det gjelder sex før ekteskapet og LHBT, fokusert på karriere og inntekt, og lite interessert i innenrikspolitikk». Slik oppsummerer Novaja Gazeta (NG) funnene i den ferske elevundersøkelsen «Russiske skolelever: politiske, seksuelle og karrieremessige preferanser», som er gjennomført av byrået Mikhailov i Partnjory. Analitika. Over 1000 respondenter mellom 10 og 18 år har deltatt i undersøkelsen.

Illustrasjonsbilde: Fra Likestillingsmarsjen i Moskva, 2012
"Like rettigheter - kompromissløst!"
Bilde: Tribuna, via Wikimedia Commons

Skole

NG skriver at 59 % av de spurte syns skoleutdanningen i Russland er like god som eller bedre enn i andre land. Elevene peker blant annet på bruk av moderne tekniske hjelpemidler og god undervisning i fagene. Samtidig ønsker over halvparten av respondentene endringer i eksamenssystemet, i læreplanene, i undervisningsmetodene og i lærernes holdning til elevene.

«Jeg ber dere innstendig om ikke å tie»

Grunndykk

For noen dager siden ble journalist og YouTuber Jurij Dud tildelt mannebladet GQs pris for «Årets skjermfjes». Dette er tredje gangen Dud vinner denne prisen. Han valgte å bruke overrekkelsen til å si noen ord om den politiske situasjonen i landet.

Jurij Dud, skjermbump fra YouTube

Dud har bemerket seg den siste tiden med en tre timer lang dokumentar om GULag (se link til filmen med engelske undertekster nederst i innlegget). Han bestemte seg for å dra til Kolyma og spille inn filmen etter en meningsmåling som viste at bare litt over halvparten av unge mellom 18-24 år hadde hørt om Stalins forfølgelser. Dud er ellers kjent for å ha intervjuet mange kjente russiske personligheter på YouTube-kanalen sin vDud, som har nesten seks millioner følgere. Nylig fikk han også mye omtale for en tre timer lang intervju-film om terroren i Beslan. I sommer bemerket Dud seg dessuten som en av «kjendisene» som deltok på protestene i Moskva. 

«Den som har hode og hender, vil aldri dø av sult og kjedsomhet»

Jurij Dud, 10. september 2019

Nå kommer dere til å tro at jeg har mista heilt bakkekontakten og begynt å forkynne for dere. Men dette må ikke oppfattes som noen forkynnelse. Tenk heller på det som et ønske jeg har, eller kanskje en bønn. Ja, bønn er faktisk mer presist. For selv om jeg har rundet tredve, er jeg likevel, så vidt jeg vet, yngre enn de fleste i denne salen.

Mikhail Dmitriev om protestene i Moskva

Grunndykk
Tidligere visefinansminister Mikhail Dmitriev mener sommerens demonstrasjoner i Moskva viser at politiske rettigheter har fått høyere prioritet i Russland.

«Kravet om frihet til å uttrykke seg har begynt å ta over for kjøleskapet og TV’en»

Current Time, 9. september 2019

Mikhail Dmitriev

I går var det valg i Russland. Ifølge de foreløpige valgresultatene vil alle sittende og fungerende regionlederne som har stilt til valg, gå ut som vinnere. Som for eksempel i Sankt Petersburg hvor valgets vinner blir sittende guvernør Aleksandr Beglov, som i innspurten av valgkampen flere ganger har blitt beskyldt for fusk.

I Moskva kommer systemopposisjonen – kommunistpartiet (KPRF), Jabloko og Rettferdig Russland – til å få 20 mandater. De resterende 25 plassene går til regimevennlige kandidater.

Mikhail Dmitriev er sosiolog, økonom og tidligere medlem av forskningsrådet ved Carnegie-senteret i Moskva. I et intervju med Current Times forteller han om hvorfor mange sammenlikner protestene i opptakten til valget med Bolotnaja-protestene.

«Slutt å lyve», «Jeg har rett til å stemme på min kandidat»
Bilde: Ilja Varmalov, via Wikimedia Commons

I pressen kaller man Dem ofte for eksperten som forutså Bolotnaja. Tror De at valget 2019 kan bli en liknende katalysator som valget i 2011 (i desember 2011 var det valg til Statsdumaen).

Ikke foreløpig. Selv om protestene ikke egentlig hadde en lokal agenda, de handlet ikke om spørsmål knyttet til byutvikling eller andre Moskva-saker, men om overholdelse av demokratiske rettigheter og friheter, altså gikk agendaen på et føderalt plan. Men likevel oppfatter befolkningen at det handlet om lokale saker. 

«Sivilsamfunnet har begynt å tro på handling»

Grunndykk

Søndagens bystyrevalg i Moskva viste seg å bli et lite protestskred. Styringspartiet Forent Russland, som fra før hadde et overveldende flertall på 85 %, mistet nesten en tredjedel av mandatene til den såkalte systemopposisjonen – kandidater fra kommunistpartiet, Jabloko og Rettferdig Russland. Dette var kandidater som Navalnyj anbefalte å stemme på i sin «stem smart»-kampanje. Redaktør for MBK Media, Sergej Prostakov, skriver om hvorfor han mener kampanjen virket, og om hvordan sommerens protester i Moskva har styrket sivilsamfunnet i den russiske hovedstaden.

Hvorfor fungerte «stem smart»-kampanjen?

MBK Media, 9. september 2019

Sergej Prostakov

Fra demonstrasjonen på Sakharov-prospektet 10. august
Bilde: putnik, via Wikimedia Commons

Navalnyj og hans likesinnede har gjort noe riktig. Selv om de kanskje ikke burde ta det historiske protestvalget i det russiske fjerne Østen* til inntekt for seg, slik de prøver på, er det nettopp Navalnyjs fortjeneste at «stem smart»-kampanjen har gitt resultater i Moskva. Når hadde vi sist en slik valgnatt? I 2011! Da sa Navalnyj: Stem på hvilket parti som helst, bare ikke på partiet for «kjeltringer og tyver». Det han sa, traff tidas krav. Mens velgerboikotten i 2016 og 2018 feilet fullstendig, har Navalnyj truffet igjen.

Å stemme eller ikke stemme

Grunndykk

Navalnyjs valgkampstrategi «Stem smart» splitter opposisjonen

«Vi går sammen i kampen mot monopolet til Forent Russland»

«Vi er lei av Forent Russland. Dette partiet har et overveldende flertall i alle parlamenter, fra de regionale til det føderale. Det er urettferdig og er ikke i samsvar med folkets vilje. Vi ønsker at de som har andre synspunkter, også skal ha representasjon i politiske organer. Forent Russlands monopol ødelegger landet vårt.

Hvordan skal vi vinne?

Forent Russland vinner fordi våre stemmer spres mellom ulike kandidater. Hvis vi blir enige om å stemme på den sterkeste motkandidaten til Forent Russland, vil han/hun vinne, og Forent Russland vil miste et mandat. Vi har definert hvem som er den sterkeste motkandidaten kun basert på resultater fra tidligere års valg og løpende meningsmålinger, uten å ta hensyn til ideologiske preferanser.»

Fra nettsiden «Stem smart» (Umnoje golosovanie)

Gjør Medvedev trist. Gjør et smart valg

I morgen er det lokalvalg i Russland. Allerede i fjor høst lanserte Aleksej Navalnyj sitt forslag til valgkampstrategi for opposisjonen. Målet er å knuse styringspartiet Forent Russlands «monopol» i lokale styringsorganer. Den opprinnelige planen var å få stemt inn så mange uavhengige kandidater som mulig, som skulle overta mandater fra Forent Russland. Men siden alle opposisjonelle politikere har blitt utestengt fra i stille til valg til nytt bystyret i Moskva, har Navalnyj lansert en alternativ strategi. Den går ut på å stemme på den sterkeste motkandidaten til Forent Russlands kandidat i hver av de 45 valgkretsene. På nettsiden «Stem smart» kan velgerne gå inn og finne den kandidaten som Navalnyj og hans team anbefaler å stemme på. Med denne typen samkjørt stemmegivning håper Navalnyj at Forent Russland vil miste flertallet i bystyret.

«Poenget er ikke hvem som kommer etter Putin, men hva»

Grunndykk

Ilja Jasjin avsoner nok en administrativ straff for organisering av demonstrasjoner. Fra fengselet skriver han stadig Facebook-innlegg om sine møter med maktapparatet. I går traff han en politimann som viste en positiv nysgjerrighet for Jasjins politiske synspunkter, og de fikk en ganske interessant samtale.  

Facebook, 5 september 2019

Ilja Jasjin

Ilja Jasjin på en demonstrasjon i 2013
Bilde: Night Rain 5, via Wikimedia commons

Vanligvis blir jeg fraktet i fangebil når jeg skal til ankemøte i byretten. Det er ikke behagelig: Man må sitte på en trebenk, og hver gang det er en hump i veien, får du et slag i ryggen.

På tirsdag sendte de i stedet en personbil med blålys og et par intelligente politivakter. Veldig høflige karer.

«Ilja, vi har litt tid før retten», sa en av dem. «Er det greit hvis vi plukker opp en kollega på veien?»

Kollegaen viste seg å være en fenrik [praporsjtsjik] som hadde fått motorstopp. Han måtte hentes på verkstedet og skysses til en politistasjon som lå på veien til retten.

«Hei der, jeg er Zjenja», sa fenriken og hilste på meg mens han satte seg i forsetet. «Jeg har sett videoene dine på YouTube.»

Jegor Zjukov: «Drønnet fra dørklokka delte livet mitt inn i et ‘før’ og et ‘etter’»

Grunndykk

I går kom meldingen om at politiet har frafalt siktelsen mot Jegor Zjukov i Moskva-saken. Zjukovs advokat Ilja Novikov fortalte på radiostasjonen Moskvas ekko at etterforskerne har innrømmet å ha tatt feil person. Mannen på videoen som «dirigerer» folkemassen under demonstrasjonen i Moskva 27. juli, var ikke Jegor Zjukov, men en annen ung mann.

I stedet er Zjukov nå blitt siktet etter ekstremismeparagrafen for oppfordringer til «å styrte den konstitusjonelle orden», skriver Novaja gazeta. Dette bygger på funn som etterforskerne mener å ha gjort i fire av YouTube-videoene hans. Zjukov slapp i går ut etter en måned i varetekt, og er satt i husarrest. 

For noen dager siden publiserte Moskvas ekko og Novaja Gazeta et brev som Jegor Zjukov skrev fra varetektscella. Her forteller han om erfaringer og innsikter han har gjort seg i møte med det russiske maktapparatet.

Jegor Zjukovs brev

Ekho Moskvy, 31. august 2019

Jegor Zjukov

Jegor Zjukov, skjermdump fra YouTube

«Maktskiftet i Russland kommer til å likne veldig på min arrestasjon. Det var natt til 3. august – den lengste dagen i mitt liv var endelig over og jeg kunne legge meg på den harde trebrisken inne på varetektscella – at likheten mellom disse to fenomenene plutselig stod krystallklart for meg. Og mens cellekameratene mine – en ung gutt og en middelaldrende mann som kan havne i fengsel for ran – lå og drømte, antagelig om frihet, drev den slitne hjernen min og tegnet paralleller.

Lev Sjlosberg: «Protestene vil bli langvarige»

Grunndykk

Intervju med Lev Sjlosberg* om protestene i Moskva

Current Time, 10. august 2019

(Intervjuet er fra samme dag som mellom 50 - 60 000 mennesker demonstrerte for rettferdige valg i Moskva. Se nederst i innlegget for video av intervjuet, o.a.)

Protestaksjonene i Moskva har allerede vart i en måned. Hvor lenge kommer de til å holde på, tror De? Hva slags utfall kan man forvente seg av dem?

Etter mitt syn handler disse protestene ikke bare om Moskva. Det handler om hele Russland. Valgfusk foregår over hele landet, fra Kalinigrad til Sakhalin. Men siden Moskva er hovedstad, er det mer synlig hva som skjer der. Bystyret i Moskva har blitt en trigger for et folkelig opprør mot det politiske systemet i dette landet.

Lev Sjlosberg, 2015
Av IGei9999, via Wikimedia Commons

Derfor kommer protestene til å bli langvarige. Vi må alle forstå at én demonstrasjon, selv om den er massiv, ikke kan endre den politiske situasjonen i Russland og ikke vil få styresmaktene til å ta andre avgjørelser.

Sjamanen mot Putin

Grunndykk

En sjaman fra Jakutsk er på vei til fots til Moskva for «å drive ut Putin»

Sibir.Realii, 4. juli 2019

Andrej Zatirko

(Obs. Reportasjen er over en måned gammel, men så vidt jeg vet går Gabysjev fortsatt)

Langs veiene i Russlands fjerne østen vandrer Aleksandr Gabysjev. Sjamanen fra Jakutsk la for fire måneder siden i vei mot Moskva, og når han etter planen kommer fram i 2021, vil han drive ut Vladimir Putin. Han anser Russlands president som et avkom av onder krefter som bare en sjaman kan hamle opp med. Gabysjev har allerede tilbakelagt nesten 2000 kilometer, og på veien har han kommet i prat med hundrevis av bilførere, noen av dem har lagt ut videoer av ham på nettet hvor han forkynner sitt budskap – til sammen er videoene sett over en million ganger. I byen Tjsita planlegger lokale opposisjonelle å holde et gatemøte for ham. Vår reporter har gått sammen med sjamanen et stykke av veien, han har blitt overbevist om at utkant-Russland er villige til å tro på all slags mystisisme – så lenge det hjelper.

Gabysjev har allerede fått sin egen Wikipedia-artikkel. Bildet er tatt 3. august 2019
Av Ybelov, via Wikimedia Commons

100 kilo bak ryggen

Jeg traff Aleksandr på motorveien Amur, 220 kilometer fra byen Tsjita, like før landsbyen Novoberjozovka i Zabajkalskij kraj. Den lille mannen i overtrekksklær trakk på en tralle med det hjemmesnekrede nummerskiltet Jakutija 14, hvor han hadde han plass til alle pakkenellikene sine: en sammenleggbar jurt (nomadetelt, o.a.), en liten vedkomfyr, klær og proviant. Selv om rammeverket på tralla er i aluminium, veier lasset bortimot 100 kilo, ifølge ham selv.

«Hva er dette for slags gestapometoder? Har de tenkt å bure inn heile Moskva?»

Grunndykk

For den fjerde lørdagen på rad demonstrerte moskovitter i dag for rettferdige lokalvalg. Mellom 50 - 60 000 mennesker deltok i dagens demo, ifølge organisasjonen Belyj Stsjettsjik. I tillegg ble det holdt solidaritetsaksjoner til støtte for moskovittene i flere andre byer. Den 8. september skal det avholdes guvernør- og parlamentsvalg i flere russiske regioner, blant annet til bystyret i Moskva. Folk protesterer mot at 57 uavhengige kandidater nektes å stille. Den økende oppslutning omkring protestene kommer også som en reaksjon på myndighetenes voldsomme og hardhendte behandling av demonstrantene under og etter den ikke-godkjente demonstrasjonen den 27. juli da nesten 1400 mennesker ble arrestert. De fleste slapp ut etter kort tid, men mot noen av demonstrantene er siktet for deltakelse i masseopptøyer, noe som flere kommentatorer hadde forutsagt ville skje. Disse risikerer opptil 8 år i fengsel. Forrige lørdag ble igjen rundt 1000 mennesker arrestert.

Det økende oppmøtet under demonstrasjonene og politiets framferd mot demonstrantene gjør at stemningen minner mer og mer om den som var i 2011-2012. Også den gangen demonstrerte tusenvis «for rettferdige valg», og det endte med Bolotnaja-prosessen hvor over 30 personer ble siktet for masseopptøyer og vold mot politiet, og flere rømte landet for å unngå straffeforfølgelse. Aksjonen den 27. juli ble noe misvisende kalt «velgermøte» siden de mest fremtredende uavhengige kandidatene var blitt fengslet like før møtet skulle finne sted.

Opposisjonspolitiker Dmitrij Gudkov snakker under en av demonstrasjonene.
Til venstre for ham står Ilja Jasjin. Begge er utestengt fra å stille til bystyrevalget i Moskva.
Gudkov soner en 30-dages fengselsstraff, som betyr at han ikke slipper ut
før valget er overstått. Ilja Jasjin fikk en 10-dagers fengselsstraff.
Bilde: Mikhail Khodorkovskijs YouTube-kanal, via Wikimedia Commons

På dagens demonstrasjon opptrådte blant annet rapperen Face og gruppa IC3PEAK. Også andre kjente personer hadde oppfordret fans til å stille opp, blant annet YouTuberen Jurij Dud og rapperen Oxxxymiron. Demoen var, i motsetning til den som ble holdt den 27. juli, godkjent av myndighetene. Dermed ble bare rundt ti mennesker arrestert mens demonstrasjonen pågikk, men etterpå gikk politiet til aksjon, forfulgte folk i gatene, og arresterte 178 mennesker, ifølge organisasjonen OVD-Info (per kl. 2000 norsk tid). Mindre grupper fortsatte å demonstrere forskjellige steder og ropte blant annet «Putin er en tyv» og «Ned med politistaten». Også opposisjonspolitiker Ljubov Sobol ble arrestert i dag. Hun er en av kandidatene som nektes å stille til bystyrevalget i Moskva.

Sibir brenner: «Det har blitt en landsomfattende miljøkatastrofe»

Grunndykk

Det er ikke uvanlig at Russland rammes av skogbranner sommerstid, men årets branner er større enn normalt. Myndighetene har ikke forsøkt å slukke brannene – de mener det vil bli for dyrt. I 2015 kom det nemlig en regelendring som sier at dersom omkostningene ved å slukke brannene overgår tapskostnadene, og dersom det ikke bor folk i området, trenger en ikke gå til aksjon for å bekjempe flammene.

Bilde: fires.ru

Skogbrannene i Russland dekker et område like stort som Belgia eller Krim

Znak.com, 29. juli 2019

Ignat Bakin

Площадь лесных пожаров в Сибири превысила 1,6 млн га. В Красноярском крае за сутки плюс 45 тыс. га https://t.co/0oZ1GTRG7n pic.twitter.com/bB7LdnSssX

— 🔥🔥🔥🔥🔥.инфо (@taygainfo) July 29, 2019

Over 30 000 kvadratkilometer med skog står i brann, noe som tilsvarer et område på størrelse med Krim eller Belgia. Totalt har over 100 000 km2 skog brent ned denne sesongen – det er større enn arealet til Portugal eller til Slovakia og Kroatia til sammen. Tallene er hentet fra nettsiden til Greenpeace i Russland.

Dom over Forent Russland

Grunndykk

Bystyrevalget i Moskva er blitt et politisk blodbad

Spektr.press, 16. juni 2019

Semjon Novoprudskij

Den 8. september skal det avholdes valg til Moskva bystyre (bydumaen, o.a.). Tidligere har slike valg gått helt upåaktet hen, for i praksis bestemmer bystyret ingenting. Men denne gangen har valgkampen blitt den råeste og mest skandaløse i Russland siden Duma-valget 2011 og «bolotnaja-protestene» mot valgfusk i 2011-2012. Og for første gang etter Putins mange år ved makten kan det være snakk om en politisk systemkrise.  

Folk har samlet seg utenfor lokalene til Moskvas valgkommisjon
til støtte for uavhengige kandidater til bystyretvalget i Moskva, 14. juli 2019.
Bilde: Ilja V. Sjtsjurov, via Wikimedia Commons

Den 15. juni ble det klart at valgkommisjonene nekter 27 uavhengige kandidater i å stille til valg til bystyret. Bland disse er ikke bare kjente opposisjonspolitikere, som Ilja Jasjin eller Ljubov Sobol, juristen som jobber for Aleksej Navalnyj, men også for eksempel tidligere fotballspiller Dmitrij Bulykin, som ikke kan noen som helst om politikk og som ga et usannsynlig latterlig valgkampintervju til sports.ru, eller det politiske kålhodet av en kandidat, Aleksej Retejum, direktøren for «Apotekerhaven» ved MGU.  

Kan vi tro på glasnost?

Grunndykk

Grani.ru, 12. juni 2019

Vitalij Portnikov

Det er ikke mange dagene siden at Aleksandr Sjokhin, lederen av Det russiske industriforbundet, under en tale på St. Petersburg økonomiske forum, sammenliknet dagens politiske og økonomiske situasjon i Russland med situasjonen som oppstod tidlig under perestrojka i Sovjetunionen. Denne uttalelsen fra en veteran av en byråkrat kunne synes i drøyeste laget, men historien om den frisatte journalisten Ivan Golunov viser at Sjokhin vet hva han snakker om.

Vitalij Portnikov, ukrainsk journalist
Bilde: Den amrikanske ambassaden i Kiyv,
2011, via Wikimedia Commons

I et autoritært land vil perestrojka – altså styrt omfordeling av makt og ressurser – alltid forutgås av glasnost – altså styrt frislipp av informasjon mens det demonstreres at myndighetene bøyer seg for den folkelige misnøye. Akkurat slik var den sovjetiske glasnostpolitikken, med sine «dissensøyer», øremerkede for opprør, à la redaksjonen til avisa Moskovskye novosti. Akkurat slik framstår historien om Ivan Golunov: Landets ledende næringslivsaviser gir ham sin støtte, samtidig som de fortsetter å late som om «resten» av lovløsheten er akseptabel – og uovervinnelig, selvsagt.

«Hvis vi tier, kommer vi til å få FSBs overvåkningskameraer hjemme på kjøkkenet»

Dypdykk

Hva vil «suverent internett» innebære for russiske nettbrukere? Intervju med lederen av Roskomsvoboda*

Znak.com, 21. mars 2019

Jevgenij Sensjin

Lovforslaget om «suverent internett» fortsetter å bekymre IT-bransjen og alle aktive brukere av nettet. Til og med russiske ishockeyspillere i NHL uttrykte seg nylig svært kritisk om forslaget, noe som fikk MID (det russiske utenriksdepartementet, o.a.) til å respondere. Annen gangs behandling av lovforslaget kan skje innen slutten av mars (per 8. april er dette foreløpig utsatt, men kan skje i løpet av uken, o.a.). I mellomtiden venter det russiske internettsamfunnet i spenning, og håper at den store demonstrasjonen som ble holdt tidligere denne måneden, vil påvirke lovgiverne, og at loven ikke blir vedtatt i sin nåværende form. Lederen for organisasjonen Roskomsvoboda, Artjom Kozljuk, forteller om problemene «suverent internett» kan skape for russere.

Artjom Kozljuk, 2013
Bilde: Natalia Malysheva, via Wikimedia Commons

Myndighetene begynte å legge restriksjoner på internett i 2012. Hvorfor vil du vurdere situasjonen slik den har blitt i dag?

Den første loven var «svartelisteloven». Den gjorde at myndighetene kan begrense adgangen til visse kategorier av nettsider uten at de trenger en rettslig avgjørelse. Siden den gangen har kategoriene for ulovlig informasjon bare blitt flere, omtrent en gang i halvåret innføres det enda en ny lov. Dessuten blir det flere og flere organer som har kan fatte avgjørelser om adgangsbegrensninger. På nåværende tidspunkt har det blitt flere enn ti av dem.

«Russland er ingen søppeldynge»

Grunndykk

I Russland er avfallssektoren big business og forbundet med korrupsjon. I fjor begynte folk rundt omkring i landet å protestere mot søppelhåndteringen i landet. Mest oppmerksomhet fikk demonstrasjonene i Volokolamsk utenfor Moskva hvor barn ble syke av de giftige gassene som sivet ut av det enorme deponiet. Myndighetenes løsning på Moskvas søppelutfordringer er å frakte avfallet til andre steder i landet. Per 1. januar 2019 ble det innført nye regler i avfallssektoren, som blant annet inkluderte avgiftsøkninger. Søndag ble det holdt en nasjonal fellesprotest mot den nye avfallsreformen, og for bedre systemer, kildesortering, gjenvinning og bedre tilsyn med bransjen.

Den nasjonale protestaksjonen mot «søppelreformene» i syv bilder

7x7, 3. februar 2019

Vladimir Prokusjev

"Norden er ingen dynge", fra aksjonen i Syktyvkar

Den 3. februar deltok russere i titalls byer i en fellesprotest mot reformene i avfallssektoren. 7x7 har plukket ut bilder fra aksjonen i syv ulike byer.