Putins gave til Krim og verden

Grunndykk

«Russland har trukket seg fra Genèvekonvensjonen» kunne man forrige uke lese i ukrainske aviser.

Det som egentlig har skjedd, er at Russland har trukket tilbake erklæringen* fra 1989 som Det øverste sovjet skrev i forbindelse med ratifiseringen av Tilleggsprotokoll I til Den fjerde Genèvekonvensjonen «om beskyttelse av sivile i krigstid». I erklæringen heter det det at Sovjetunionen anerkjenner den internasjonale granskingskommisjonens kompetanse, i henhold til punkt 2 i artikkel 90 i Tilleggsprotokoll I. Ifølge en ny føderal lov, signert av Putin den 12. november, gjelder ikke lenger denne erklæringen. Russland anerkjenner altså ikke kompetansen til Kommisjonen, som skal granske anklager om krigsforbrytelser og andre brudd på siviles rettigheter i internasjonale konflikter. I begrunnelsen heter det blant annet at Kommisjonen «ikke har oppfylt sin funksjon siden 1991», og at «faren for at ondsinnede stater kan misbruke Kommisjonens myndighet til politiske formål, har økt betraktelig».

Illustrasjonsbilde: Vladimir Putin under BRICS-toppmøte i Brasil november 2019
Bilde: Palácio do Planalto, via Wikimedia Commons

Antagelig håper russiske myndigheter at dette vil vanskeliggjøre eventuelle granskinger av russiske krigshandlinger i Syria eller Ukraina. I henhold til det nevnte punkt 2 i artikkel 90 må nemlig «de høye kontraherende parter» anerkjenne Kommisjonens kompetanse før en gransking kan igangsettes.

Den russiske historikeren Andrej Zubov skrev en kommentar om dette på Facebook i oktober, dagen etter at Putin hadde lagt fram forslaget for Statsdumaen.

Herr Putin ber Duma-representanter om å gjøre seg selv til krigsforbrytere

Andrej Zubov, 17. oktober 2019

Russlands president har lagt fram et lovforslag for representantene i Dumaen om å trekke Russland fra Den fjerde Genèvekonvensjonen om sivilbefolkningens rettigheter i krigstid.

Hugo Grotius verk Om lovene i krig og fred, som ble forfatta under den redselsfulle Tredveårskrigen og utgitt i 1625, var begynnelsen på Europas søken etter en måte, om ikke å gjøre en ende på, så å dempe krigens redsler – først og fremst for de ikke-stridende, for sivilbefolkningen. Men så, nesten 400 år etter dette verket så dagens lys, har Putin lage en liten «gave» til hele den siviliserte verden. Han har bedt Duma-representantene om å kvitte seg med den hemskoen det er å måtte vise hensyn til sivilbefolkningen i krigstid. Verken i Tsjetsjenia, i Syria eller i Donbass har Putin brydd seg om sivilbefolkningen – han driter i den, slik Stalin dreit i det «frigjorte» Europa i 1944-45. Putin skryter av at han tester ut nye fryktelige bomber og missiler på sivilbefolkningen i Syria, ødelegger sykehus og skoler. Men plutselig har vi fått etiske standarder. Vi trekker oss fra Genèvekonvensjonen slik at vi ikke bryter folkeretten neste gang vi får lyst til å teste ut et eller annet på noen. Fra nå av anerkjenner vi ikke kommisjonen som skal granske handlingene våre. Hvor kommer dette fra?

Andrej Zubov under en bokpresentasjon på Dom knigi i Moskva i 2017
Bilde: Mark Nakoykher, via Wikimedia Commons

Forklaringen er innlysende. Putins initiativ er et svar på FNs generalsekretær António Guterres’ rapport om situasjonen på Krim, som ble publisert den 14. oktober. I denne rapporten anklager Guterres Russland for brudd på nettopp Den fjerde Genèvekonvensjonen. Anklagene dreier seg om at Russland forsøker å endre den demografiske sammensetningen og allerede har flyttet 140 000 mennesker (over 5 % av befolkningen) fra Russland til den okkuperte halvøya.

I stedet for å overholde folkeretten og følge en lov som ble signert allerede av SSSR, vil Putin trekke seg ut slik at han han kan slippe løs alle hemninger på Krim, og ikke bare Krim. Problemet er bare at Putin har glemt at til og med de landene som ikke har ratifisert denne loven, vil bli dømt for brudd på loven per definisjon. For krigsforbrytelser slutter ikke å være forbrytelser ut fra det faktum at man ikke har signert loven eller ikke godkjenner Kommisjonen.

Men å trekke seg ut av Tilleggsprotokoll I er i seg selv det sammen som å gi etter for kriminalitet, og dersom russiske politikere stemmer for dette (og jeg er ikke i tvil om at de ikke våger å trosse sjefen), kommer de til å måtte sitte sammen med presidenten sin på anklagebenken foran et fremtidig internasjonalt tribunal på grunn av dette i tillegg. Den enkeltes holdning i saken vil dessuten bli dømt etter hvordan vedkommende stemte – for, imot eller avholdende.

Mine venner, tenker dere nå om, «det er jo ikke den kinesiske mur som adskiller oss fra menneskene**». Og murer, som for eksempel Berlinmuren, har dessuten en tendens til å falle «helt plutselig».  Hvorfor skal dere framstå som skurker for hele verden? Kanskje dere heller skulle begynne å overholde de internasjonale konvensjonene og overbevise presidenten deres om at det er bedre? For Putin varer jo heller ikke evig. Og det var ikke slike som ham som endte opp på St. Helena eller stilt for Nürnberg-tribunalet. Livet er foranderlig, men omdømmet, og dette sier jeg dere som historiker, vil følge russerne inn i evigheten.

Oversatt fra Facebook 

*Den norske erklæringen er nesten ordrett lik den russiske: «Vi erklærer samtidig at Vi i relasjon til enhver annen kontraherende part som aksepterer den samme forpliktelse, anerkjenner uten videre og uten særskilt avtale, kompetansen til den internasjonale granskingskommisjon som er omtalt i artikkel 90 i Tilleggsprotokoll I.» (Kilde: Lovdata)

**Sitat fra diktet En epistel til M. N. Longinov om darwinisme (1982) av forfatteren Aleksej Tolstoj

Les mer: 

Kremlin.ru: Lawrevoking Protocol Additional to the Geneva Conventions of August 12, 1949

Bloomberg: PutinPulls Russia Out of Convention on War-Crime Probes

Den internasjonale humanitære granskingskommisjonens nettside