mandag 8. april 2019

«Hvis vi tier, kommer vi til å få FSBs overvåkningskameraer hjemme på kjøkkenet»

Dypdykk

Hva vil «suverent internett» innebære for russiske nettbrukere? Intervju med lederen av Roskomsvoboda*

Znak.com, 21. mars 2019
Jevgenij Sensjin

Lovforslaget om «suverent internett» fortsetter å bekymre IT-bransjen og alle aktive brukere av nettet. Til og med russiske ishockeyspillere i NHL uttrykte seg nylig svært kritisk om forslaget, noe som fikk MID (det russiske utenriksdepartementet, o.a.) til å respondere. Annen gangs behandling av lovforslaget kan skje innen slutten av mars (per 8. april er dette foreløpig utsatt, men kan skje i løpet av uken, o.a.). I mellomtiden venter det russiske internettsamfunnet i spenning, og håper at den store demonstrasjonen som ble holdt tidligere denne måneden, vil påvirke lovgiverne, og at loven ikke blir vedtatt i sin nåværende form. Lederen for organisasjonen Roskomsvoboda, Artjom Kozljuk, forteller om problemene «suverent internett» kan skape for russere.

File:Artem Kozlyuk (2 August 2013).jpg
Artjom Kozljuk, 2013
Bilde: Natalia Malysheva, via Wikimedia Commons


Myndighetene begynte å legge restriksjoner på internett i 2012. Hvorfor vil du vurdere situasjonen slik den har blitt i dag?

Den første loven var «svartelisteloven». Den gjorde at myndighetene kan begrense adgangen til visse kategorier av nettsider uten at de trenger en rettslig avgjørelse. Siden den gangen har kategoriene for ulovlig informasjon bare blitt flere, omtrent en gang i halvåret innføres det enda en ny lov. Dessuten blir det flere og flere organer som har kan fatte avgjørelser om adgangsbegrensninger. På nåværende tidspunkt har det blitt flere enn ti av dem.

Samtidig med dette driver rettsvesenet og banker gjennom en haug med avgjørelser om blokkeringer av nettsider. Dette er noe regionale påtalemyndigheter står for. De fleste avgjørelser tas uten at den som står rettslig ansvarlig blir involvert i saken. Altså sitter dommer og aktor i tospann og bestemmer hvilke sider som må blokkeres. I tillegg driver rettsvesenet og innfører nye kategorier for ulovlig informasjon, for eksempel kryptovaluta eller sider som selger matvarer.

Ved siden av lover som utvider internettsensuren, finnes det juridisk grunnlag for å overvåke russere på nettet. SORM-systemet fantes i Russland allerede før 2012. Det er en innretning som er installert hos teleoperatørene, og som har utgang til FSBs kontrollbord. Først var det telenettet. Så ble nettleverandører innlemmet i systemet. Jarovaja-loven utvidet dette systemet og gjorde det altomfattende og i strid med våre konstitusjonelle rettigheter og friheter. Husk at operatører er pålagt å lagre trafikken i et halvår og stille det til FSBs disposisjon når de ber om det. Det var fordi Telegram nektet å gjøre nettopp dette, at Roskomnadzor forsøke å blokkere Telegram i Russland (se link Kampen for et fritt internett nederst i innlegget, o.a.).

Det finnes enda en måte man prøver å begrense internett på – ved å straffe informasjonsmeglere. Det kan være både innholdsleverandører, webhoteller, teleselskaper, medier eller innehavere av nettsider. Målet med dette er å tvinge IT-bransjen til å samarbeide, til å blokkere og sensurere og så videre. Roskomnadzor kommer med advarsler for delte videoer, for brukerkommentarer – ikke for sidenes eget innhold. På den måten begynner media med selvsensur: De lar være å dele videoer, slår av kommentarfeltet, er forsiktige med hva de skriver, unnlater å nevne ulovlige organisasjoner og så videre. Det var noen gamere som ble straffet, og da skjønte alle de andre at det var best ikke å ta noen sjanser.

I syv år har de lagt press på internett, og nå har myndighetene bestemt seg for å gå enda lenger. Nå nøyer de seg ikke lenger bare gå etter innholdet, nå skal de også gå etter infrastrukturen til Runettet. Dette har ført til misnøye blant nettbrukere og i IT-bransjen. Til og med representanter fra regjeringen har reagert med vantro over at Roskomnadzor gir seg selv fullmakt til å regulere og rute nettrafikken. Hvorfor er ikke kostnadene utredet, hvem skal betale for alt dette? Blant andre har regnskapskammeret (riksrevisjonen, o.a.) reagert negativt på dette lovforslaget. 

«Suverent internett» Bilde: Sergej Elkin 


Kan man kalle lovforslaget om «suverent internett» kronen på restriksjonsverket, eller er bunnen ennå ikke nådd, som man sier?

Hvis myndighetene trumfer gjennom denne loven, vil neste skritt være å straffe nettbrukere for forsøk på å få tilgang til ulovlig materiale. Hvordan er dette mulig? Jeg skal forklare. Tanken er at nettoperatørene innenfor rammene av denne loven skal installere en nytt og bedre system som nettrafikken skal filtreres gjennom. Med dette vil man oppdage om noen bruker VPN (Virtual Private Network – et privat datanettverk som gjør det mulig å omgå blokkeringer på internett, red.anm.).  Hvis loven som forbyr å bruke VPN (trådte i kraft høsten 2017, o.a.) iverksettes, så vil det ta av med administrative saker (for forseelser, o.a.) og skrives ut forelegg. I noen autoritære land gjelder slike regler allerede. Jeg blir ikke overrasket om våre lovgivere finner ut at de vil importere denne «progressive» praksisen til Russland.

Dessuten er IT-næringen som helhet dessverre ustrukturert. Så langt har de ennå ikke greid å opprette noen lobbyorganisasjoner som jobber for deres interesser og rettigheter. IT-brukere deler mange av de samme interessene og rettighetene. Og IT-bransjen kunne fint ha samarbeidet med sivile organisasjoner. Men de gjør de ikke, for de frykter at myndighetene vil oppfatte det som politisk virksomhet og begynne å forfølge dem.

Konklusjon: «Bunnen er ennå ikke nådd», men den digitale friheten skvises mer og mer for hvert år som går. Det er ikke innført en eneste lov som kunne ha stimulert til å utvikle internett, til å gi vekst til det digitale næringslivet osv. I stedet har staten dessverre valgt å undertrykke ved å utnytte IT-næringens svakheter. Vi befinner oss ikke ennå i et intranett, så klart, slik som i Nord-Korea eller Iran. Men jeg observerer at vi låner stadig flere elementer fra autoritære regimer i Østen, for eksempel fra Kina. Selv om vi ikke bare kan ta og bygge en helt lik brannmur (som Den kinesiske brannmur, o.a.), fordi Russland og Kina er infrastrukturelt ulike land. Men vi ser at det er i den retningen det bærer.

Putin og andre embetsmenn forsikrer oss om at lovforslaget har til hensikt, ikke å begrense internett, men å sikre at nettet fungerer stabilt. Slik det forklares i vedlegget, gir loven retningslinjer for hva Russland skal gjøre i tilfelle «frakopling fra verdensvevens globale infrastruktur». Er ikke det et poeng?   

Hver gang myndighetene innfører nok en idiotisk regel mot internett, sier de at dette er til det beste for folk, at det for eksempel er for å beskytte barn mot skadelig informasjon osv. Men så viser det seg, for eksempel da «svartelisteloven» ble innført 1. november 2012 – allerede 12. november ble Wikipedia satt på liste over forbudte sider. Riktignok greide ikke Roskomnadzor å blokkere hele ressursen, men bare enkelte sider. Altså dekker de seg bak vakre slagord: Vi kjemper mot narkomani, pedofili, selvmord. Men egentlig har disse lovene ingenting å gjøre med de uttalte målene. 

Det er det samme i dette tilfellet. Myndighetene sier at den nye loven skal beskytte oss mot ytre farer. Men det kommer til å være det motsatte – sentralisering øker risikoen for angrep på infrastrukturen. Det er fordi ethvert sentralisert system er mer sårbart enn et desentralisert et. Så det som står i forklaringsvedlegget, henger rett og slett ikke på greip. Dessuten har det ikke skjedd at Amerika har frakoblet andre land fra internett. Til gjengjeld finnes det massevis av eksempler på at stater har innskrenket internettilgangen i sitt eget land. Det har for eksempel skjedd i Venezuela i forbindelse med den siste politiske utviklingen der.

For ikke å nevne at loven vil gjøre at nettrafikken går tregere. Vi kan bare glemme å utvikle 5G-nettet. Et hovedtrekk ved 5G er at det ikke skal være noe som hindrer at signalstrømmen kan gå raskt gjennom nettet. Men hvis denne loven går gjennom, kommer enda en system til å bli installert, og da blir det motsatte tilfelle. Det skal dybdeanalysere datapakker, og det vil føre til at nettrafikken kommer til å gå unaturlig tregt. Dermed vil det gå nedenom og hjem med teknologiutviklingen, og vi vil ligge et skritt bak resten av verden.

I tillegg blir det fare for monopolisering av nettjenester fordi mindre leverandører ikke har livets rett under slike forhold – de blir nødt til å selge firmaene sine. Det blir mange spørsmål knyttet til grensekryssende nettrafikk. Hvis den også skal kontrolleres, så blir faren enda større for at vi frakobles resten av nettet.

Lovforslaget møtte nylig krass kritikk fra de russiske ishockeystjernene fra NHL Artjomij Panarin og Nikita Zadornov. Og dette er hva MID svarte: «Akkurat som det i hockeyverdenen finnes mange uavhengige ligaer (NHL, KHL og andre) som forsvarer sine interesser, finnes det på den globale internasjonale arenaen uavhengige stater som skal forsvare sine borgeres interesser. Forestill dere at NHL kan annullere et mål som er skåret i KHL, eller avbryte en kamp i Russland. I hockeyverdenen er dette helt absurd, men i den digitale verdenen er det en realitet.» Hva ville du ha svart MID?

Det er et eksempel beregnet på idioter ettersom det er villedende. Hva mener de med borgernes interesser? Forestill deg at Statsdumaen vedtar følgende lov: Siden terrorister puster den samme luften som oss, betyr det at vi må begrense tilgangen til luft. Begrunnelsen lyder slik: Hvis vi ikke innfører denne loven, kommer en terrorbølge til å skylle over oss. På hvilke måte tar det i vare borgernes interesser?

«15 300 mennesker deltok på demonstrasjonen i Moskva for Fritt Runett! Oppslutningen rundt slike arrangementer blir større og større for hvert år som går. Folk er ikke redde for å protestere mot statens innskrenkinger av våre digitale rettigheter og friheter» Roskomsvoboda 


Kommer denne loven overhodet til å fungere? Vi husker tilleggsbestemmelsene til Jarovaja-loven, som pålegger nettoperatører å lagre brukernes samtaler i opptil et halvt år. Og hvordan gikk det? Fungerte disse tilleggene i det hele tatt? De strandet i tekniske og økonomiske problemer.

Kanskje dette ikke bare handler om politikk, men at det også står kommersielle interesser bak. Ja, kanskje loven ikke kommer til å fungere til syvende og sist, men operatørene blir nødt til å kjøpe utstyr for flere hundre milliarder rubler årlig. Ifølge regjeringens arbeidsgruppe «Kommunikasjon og informasjonsteknologi» kommer implementeringen av loven til å koste mer enn 130 milliarder rubler per år. Kanskje dette bare er noe de finner på for pengenes skyld, men det er for tidlig å forutsi hvordan det vil utspille seg. Det kan ikke utelukkes at systemet vil innrettes på en slik måte at de kan trykke på en rød knapp, for å si det sånn, og i løpet av et døgn vil Russland være frakoblet nettet. Alt avhenger av dem som skal implementere denne loven. Dessuten vet vi ikke enda hvordan loven vil se ut når det blir vedtatt. Kanskje den blir ytterligere skjerpet innen annen gangs behandling.

Og en annen ting. Uansett om loven blir ineffektiv, kommer den til å skape problemer for internett. Vi husker kampanjen for å blokkere Telegram. Det gikk ikke utover selve meldingstjenesten, men utover diverse nettjenester som befant seg på IP-adresser som Roskomnadzor blokkerte, blant annet leveringstjenester og nettbutikker. Blokkeringen berørte til og med nettbaserte kassasystemer, i en periode frøs de og kunne ikke prosessere transaksjonene ettersom Roskomnadzor hadde blokkert IP-adressen som butikkassene var koblet til. Dermed kan man være enig i at slike lover er ineffektive med hensyn til det uttalte målet, men de skader nettbedriftene.   


«Verdensveven» Bilde: Sergej Elkin


Er det teknisk mulig å koble Russland fra internett? Hvordan skal dette skje?

Det er vanskelig å få til. Men hvis staten kommer til å ha kontroll over den grensekryssende trafikken, la oss si gjennom et eneste teleselskap (for eksempel Rostelekom), så vil oppgaven bli enklere. Selv om dagens situasjon er den at Russland er gjennomsyret av hovedfiberkabler. Derfor er det en utopi å skulle koble Russland fullstendig fra internett. Internett vil sive ut gjennom en trang flaskehals, signalet finner målet sitt, internett går ikke bare over fiber. Men å bruke det blir i praksis umulig. Nettsider kommer til å «henge seg opp»; telefoni, videosamtaler, nettbanker – ingenting av dette kommer til å fungere normalt.

Dessuten er det ikke bare Russland som kommer til å få problemer, men hele verden. I dag er Russland et betydelig nettknutepunkt. Nettsignalene vil ikke kunne følge den optimale ruten, installasjoner som ikke er i Russland vil bli overbelastet. Man kan sammenlikne dem med luftrommet. Hvis Russland stenger sitt luftrom for alle andre land, så vil verden oppleve en masse problemer med flytrafikken. Selvsagt vil internasjonal luftfart før eller siden legge om rutene sine, men det er noe som kommer til å ta lang tid. Kanskje det er dette lovgivere våre forsøker på – å sabotere for andre land?

Din organisasjon, og andre aktivister og eksperter, har kjempet for et fritt internett i mange år. Blir dere overhodet lyttet til, blir dere invitert på møter med politikere fra Dumaen eller regjeringen?

I sin tid ble jeg invitert på møter med Statsdumaen og Føderasjonsrådet i forbindelse med utarbeidingen av loven om å blokkere ekstremistiske nettsider. (Loven ble innført i 2013, o.a.) Det hele endte som regel med følgende frase: «Deres synspunkt er viktig for oss, vi vil ta den i betraktning». Men til syvende og sist ble vårt synspunkt overhodet ikke gjenspeilt i loven. Og på et eller annet tidspunkt sluttet de å invitere oss.

Dette lovforslaget ble diskutert i Føderasjonsrådet den 12. mars. Vi ble ikke invitert. Jeg vet at diverse innvendinger mot den ble tatt opp. Men hva de dreide seg om, eller hvem som hadde framsatt dem, vet vi ikke. I årenes løp av myndighetene altså avskåret seg mer og mer fra samfunnet.

Men det betyr ikke at vi ikke kan påvirke. Vi har satt i gang prosjektet «Digitalt forsvar». Vi oppfordrer til ikke å sitte og sture, men til å handle. Man må delta på demonstrasjoner. Du kan skrive til din dumarepresentant, vi har lagt ut informasjon om hvordan man gjør det. Hvis hver og en av oss skriver til sin dumarepresentant om problemene som denne loven vil skape, vil det begynne å gjære blant dumapolitikerne.

Hvis vi har massepetisjoner og massedemonstrasjoner, så vil myndighetene legge merke til borgernes misnøye. Til og med presidentens pressetalsmann, Dmitrij Peskov, reagerte på demonstrasjonen mot «suverent internett» den 10. mars. Det var riktignok en merkelig reaksjon. Han sa at han er enig med demonstrantene i at Runettet må være fritt. Men han la til at det er fritt slik det er. Det er hans syn på saken.

Men hvis vi tier, kommer enden på visa til å bli at vi får overvåkningskameraer til kamerat major FSB hjemme på kjøkkenet. Vi må organisere en motvekt i samfunnet for å motvirke myndighetenes planer.

Hva tror du om utsiktene for å skape et verdensomspennende trådløst internett, sånn som Elon Musk (SpaceX Starlink, o.a.) og andre store gründere i Vesten snakker om? Russlands forsvarsdepartement har allerede sagt at de vil jamme dette systemet, hvis det blir noe av. Kommer de til å greie det?

Det er en kjempegod og framtidsrettet idé. Men jeg har ikke helt forstått hvordan problemet med mottakerstasjonene på bakken skal løses. Det er uklart hvem som skal ha kontrollen med dem. Hvis det blir FSB og andre sikkerhetsmyndigheter, hvordan skal da signalet nå frem? I smug? I Russland tror jeg at det vil ende med at mottakerstasjonene blir integrert i det statlige overvåkningssystemet. Det er uansett et åpent spørsmål. Et satellittbasert trådløst internett som dekker hele planeten – det er foreløpig kun på snakkestadiet. Det er ingen som har begynt å bygge noe enda.

Mark Zuckerberg har sagt at Facebook ikke vil lagre brukernes opplysninger i land som bryter menneskerettighetene. Med tanke på dette, hva slags framtidsutsikter har Facebook i Russland?

Det er fullt mulig at Facebook kan bli blokkert i Russland. Hvorfor ikke? Det er for lengst innført lover som gjør det mulig å blokkere alle slags sosiale medier og nettressurser. Men hvert selskap har sin egen strategi for slike situasjoner. For eksempel ble LinkedIn blokkert av Roskomnadzor. Tjenestens apper forsvant også fra Google og Apple. Jeg trodde først at Roskomnadzor hadde gjort en avtale med dem om å fjerne appene for russere. Men noen med innsikt i saken fortalt meg at det var LinkedIn selv som hadde begrenset tilgangen til appene. Altså forsvant de fra det russiske området helt frivillig, uten at det var diskutert med Rozkomnadzor.

Telegram hadde en annen tilnærming. De satte inn funksjoner som gjorde at man kunne bruke tjenesten uten å måtte omgå blokkeringen med andre hjelpemidler. Så hva som skjer med en eller annen nettjeneste som presses av myndighetene, avhenger altså av innstillingen til innehaveren eller styret. I hvert tilfelle vil det være en egen løsning. Men man må være forberedt på at ethvert nettsamfunn kan forsvinne fra Russland.


«Roskomnadzor fortsetter å kreve at Facebook og Twitter betaler bøter for å nekte å overføre personopplysninger om russiske brukere til servere i Russland» Bilde: Sergej Elkin

 Hva kan kampen mot internett bety for Russland politiske og økonomiske framtid? I Kina og Saudi-Arabia har de «suverene internett», men økonomisk sett er de fremgangsrike land. Kan det være at de som kjemper for et fritt internett, overdriver når de sier at internettrestriksjonene dømmer landet til ei bakevje?

Hvilken investor med vettet i behold vil vel gå til Russland for å etablere forretninger innenfor IT-bransjen? Det er en høy risiko å etablere seg i denne bransjen nå. Også russiske businessfolk vil for sin del vurdere om det er verdt å investere fortjenesten i å videreutvikle bedriften sin her i landet, eller om det heller er på tide å etablere seg i land hvor lovene beskytter det frie nettet heller enn innskrenker det. Slike historier blir det bare flere og flere av, og det tydeligste eksempelet er historien med Pavel Durov (mannen bak VKontakte og Telegram, som dro fra Russland etter at han ble tvunget til å selge VK til Kreml-lojalister, o.a.). Det er altså en direkte korrelasjon mellom det frie nettet og innovasjonsutvikling, spesielt i IT-bransjen.

Når det gjelder Kina, så kom internett sammen med statlige reguleringer, det var allerede integrert i maktvertikalen. Dessuten ga staten innbyggerne et alternativ – WeChat. Det er en kombinasjon av Facebook, YouTube, meldingstjeneste og betalingstjeneste, alt på en gang. Det ble kjempepopulært. Det er mange slike eksempler i verden. Men dette lar seg neppe gjøre i Russland. Uansett hva staten kommer opp med av søkemotorer, meldingstjenester eller nettlesere, vil de ikke få noe fornuftig ut av det. Det blir det rene teknologisk vanvidd. Hele lovforslaget om «suverent internett» er vanvittig, og jeg håper det i siste instans ikke går gjennom, eller at det blir vesentlig formildet.

Oversatt fra znak.com


*Ordspill på navnet til det russiske medietilsynet, Roskomnadzor, som ofte kritiseres for å drive sensur. Svoboda betyr frihet.

Les mer:
Russland på norsk: Kampen for et fritt internett
Meduza: Next month, Russia's parliament will vote again on sweeping ‘Internet isolation’ legislation. Here’s how one lawmaker justifies the initiative.
Coda Story: Russia's Next Step Toward Sovereign Internet
The Guardian: Zuckerberg says Facebook is pivoting to privacy after year of controversies
Jamestown: Satellite Internet and Russia’s Control Over Its Cybersphere
Wired: Russia Suing Facebbok And Twitter

Skrevet av
Emner: , , , , , ,

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)