Putins endelig slag mot virkeligheten

Grunndykk
Publisert i Meduza 1. mars 2022
Skrevet av Maksim Trudoljubov
Oversatt og publisert med tillatelse fra forfatteren 

Hvordan ble krigen mot Ukraina i det hele tatt mulig? Maksim Trudoljubov mener at svaret er å finne i den alternative politiske virkeligheten, som de siste årene har blitt oppkonstruert i Russland ved hjelp av løgner, manipulasjon og desinformasjon. Den fremstod så dårlig gjennomført at man umulig kunne forestille seg at noen faktisk trodde på den, ikke engang de som selv har skapt den. Men det var det visst likevel noen som gjorde. Og han heter Vladimir Putin.

Plakat ved den russiske ambassaden i Boris Nemtsovs gate i Praha
26. februar 2022
Bilde: Jiří Sedláček, CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons

I alle Putins år ved makten har det russiske lederskapet ført en innbitt og militant kamp mot den offentlige virkeligheten. De politiske administratorene (ja, de er administratorer og ikke politikere, ettersom ingen har valgt dem) har forfulgt alle former for uavhengighet og fordrevet aktivister, politikere og journalister med egne meninger ut av det offentlige rom. Deres plass ble overtatt av rollefigurer som hadde til oppgave å etterlikne engasjement og å skape et blendverk. Presidententadministrasjonens «managere» la vinn på å forvandle ethvert selvstendig parti, lag og organisasjon til kunstige, styrte «celler».

COVIDaritet – solidaritet i koronaens tid

Grunndykk
Mens russiske myndigheter virker vaklende i håndteringa av koronakrisa, tar folk saken i egne hender. De siste ukene har det oppstått flere grasrotinitiativer for å hjelpe naboer i hjemmeisolasjon og småbedrifter som sliter, og for å spre informasjon om hvordan folk best kan beskytte seg mot viruset. Ett av disse er prosjektet COVIDaritet, som startet i Sankt Petersburg, og siden har spredt seg til et titalls russiske byer.

«Karantene og selvisolasjon bidrar til å redusere risikoen for smitte og begrense spredningen av viruset. Dette er nødvendige tiltak, men setter samtidig folk i en vanskelig situasjon. Spesielt vanskelig er det for dem som er mest usatt for sykdommen – våre foreldre og besteforeldre, og mennesker med nedsatt immunforsvar og kroniske sykdommer. Alle disse trenger hjelp og de kan hjelpes!» Fra nettsiden til prosjektet COVIDaritet.

«Vi har organisert oss! Hvordan går vi videre?»
Fra nettsiden til COVIDaritet 

Russland på norsk har fått tillatelse av MBKh media til å oversette og publisere en artikkel om de ulike initiativene som er satt i verk eller som er under utvikling. Obs! Artikkelen er over en uke gammel.

***

COVIDaritet: Russere til felles sak mot pandemien

MBKh media, 24. mars 2020

Tatjana Uskova

Oversatt med tillatelse fra redaksjonen

Mennesker over hele verden støtter hverandre i koronaens tid, og Russland er intet unntak. Vi synger ikke sanger fra balkongen (ikke enda iallfall), men til gjengjeld har vi fått nabonettverk som hjelper de eldre og kronisk syke, rettshjelp for de som er rammet av pandemien, en opplysningstjeneste er under forberedelse, og småbedrifter reddes fra konkurs. Vi forklarer deg hva du kan gjøre hvis du ikke kan gå ut av huset, har problemer på jobben eller med banklån, eller hvis du står i fare for å miste bedriften på grunn av pandemien.

Festning Runet: Kontroll, sensur og isolasjon

Grunndykk

Tidlig i februar offentliggjorde Roskomsvoboda og Agora sin årlige felles rapport om internettfrihetens stilling i Russland per 2019. I denne artikkelen oppsummerer Mediazona hovedpunktene i rapporten, som har fått tittelen Internettfrihet 2019: plan «Festning»*.

Organisasjonen Roskomsvoboda ble grunnlagt i 2012 og jobber for digitale rettigheter og mot sensur på internett. Navnet henspiller på Roskomnadzor, som er navnet på det russiske medietilsynet (nadzor=tilsyn, svoboda=frihet). Agora er en sammenslutning av russiske menneskerettighetsgrupper, etablert i 2005 i Kazan, Tatarstan.

«Vi er for fritt internett»

Fra en demonstrasjon mot å isolere Runet (russisk internett)

Bilde: DonSimon, via Wikimedia Commons

Russiske myndigheters kamp mot internett – oppsummering av internettåret 2019

Mediazona, 4. februar 2020

David Frenkel

Menneskerettsaktivister fra organisasjonene Roskomsvoboda og Agora har lagt fram sin årlige rapport om internettfrihetens stilling i Russland 2019. Strengere lover, IT-bransjen under press, statlige krav om å stenge nettilgangen, og diverse tiltak for «å utvikle et suverent internett etter kinesisk og nordkoreansk mønster» – Mediazona presenterer hovedpunktene i rapporten.

Den generelle tendensen er at staten fortsetter å etablere total kontroll over internett, fastslår aktivistene. Nye lover om «isolasjon av internett», «falske nyheter» og «forakt for myndighetene» har trått i kraft, offentlige tjenestemenn har truet med å blokkere meldingstjenesten Telegram en gang for alltid, i tillegg til VPN-servere, Twitter og Facebook. Nye tendenser: flere shutdowns på regionalt og lokalt nivå (nettilgangen stenges av innenfor et bestemt område etter krav fra staten), økt press mot IT-bransjen, deriblant straffeforfølgelser, og for første gang i det russiske internettets historie har et dataspill blitt sensurert.  

Lovforslag om vold i hjemmet møter motstand

Dypdykk

«Mange land som har innført en slik lov, tillater likekjønnede ekteskap og homoparader. Hvorfor komme til oss – til vårt tradisjonelle konservative land, som ifølge lederen vår har sin egen unike sivilisasjon – med verdier som er fremmede for oss? Det er vi imot» Andrej Kormukhin

Et forslag til lov om «forebygging av vold i nære relasjoner» har skapt stor debatt senhøstes. I november har både tilhengere av «tradisjonelle familieverdier» og motstandere av vold mot kvinner tatt til gatene for å markere sitt standpunkt. Under følger en kort beskrivelse av bakgrunn og status for dette lovforslaget, og deretter en lengre oversatt artikkel fra Current Time, som ser på kritikernes reaksjoner.

«For loven om vold i nære relasjoner! En lov som vil beskytte oss alle»
Bildet er tatt fra underskriftskampanjen for loven på Change.org (se nedenfor)

Lovforslaget om forebygging av vold i nære relasjoner

Det opprinnelige utkastet til ny lov ble utarbeidet av en initiativgruppe bestående av en rekke kvinneaktivister og jurister, med hjelp fra Duma-representant Oksana Pusjkina. Loven innebærer blant annet en utvidet definisjon av voldsbegrepet, ulike beskyttelsestiltak og et bedre hjelpeapparat for voldsofre. «Loven innfører et sett av beskyttelsestiltak som adskiller voldspersonen fra offeret når de iverksettes. Angriperen forbys å oppholde seg i nærheten av offeret, nærme seg arbeidsplassen og boligen hennes, og andre hyppig besøkte steder, slik at offeret skal slippe å løpe forslått og gråtende ut på gata, i bare tøflene og med telefonen i hånda uten å vite hva hun skal gjøre videre», heter det på initiativgruppas hjemmeside. 

I september undertegnet 73 organisasjoner et åpent brev med krav om at loven blir innført, og en underskriftskampanje til støtte for lovforslaget har i skrivende stund litt i underkant av 900 000 underskrifter. 

Presset mot russiske NGOer øker

Grunndykk

I løpet av det siste året har «sensurorganet» Roskomnadzor anmeldt menneskerettsorganisasjonen Memorial og International Memorial 20 ganger for brudd på loven om utenlandske agenter, og de siste månedene har organisasjonen blitt bøtelagt med totalt 1 400 000 rubler, skriver Novaja Gazeta. Ifølge loven må organisasjoner som har fått agent-status fra Justisdepartementet, merke alle sine plattformer og publikasjoner med en «utenlandsk agent»-merkelapp, ellers risikerer de bøter, eventuelt tvungen avvikling. I oktober ble stiftelsen Public Verdict bøtelagt med 650 000 rubler for samme lovbrudd, og 1. november besluttet Høyesterett at organisasjonen For menneskerettighetene skal avvikles.

Aleksandr Tsjerkasov er leder for Memorial, som russiske myndigheter har gitt merkelappen «utenlandsk agent». I et intervju med Novaja Gazeta forteller han om hvordan presset mot organisasjonen har økt siden 2000-tallet. 

Skjermdump fra YouTube, intervju med Aleksandr Tsjerkasov på TV-kanalen RTVI i 2018

«Problemene for Memorial begynte i 2005-2006 – den første bølgen av forfølgelser mot ikke-statlige organisasjoner begynte med at reglene for registrering og regnskapsføring ble skjerpet. Det gjorde at det ble færre registrerte organisasjoner», sier Tsjerkasov, og forklarer at disse innskjerpingene ble innført på grunn av oransjerevolusjonen i Ukraina, som russiske politiske strateger fikk politikerne til å tro at det måtte stå amerikanske krefter bak. «Så de begynte å slåss mot en innbilt trussel som de selv har diktet opp.»

«Hva skjer i russisk media i dag? Jeg kaller det samizdats renessanse»

Grunndykk

Valerij Potasjov har skrevet fra Svarte natta i Tromsø, hvor Roman Badanin snakket om den uavhengige journalistikkens framtid i Russland og verden, og Ivan Golunov fortalte om straffesaken mot ham og den påfølgende støttekampanjen for ham, som skjedde i sommer.

Forrige helg gikk journalistkonferansen Svarte natta av stabelen i Tromsø. Til stede var flere russiske journalister, deriblant Valerij Potasjov fra Karelen. I en kommentar i den petrozavodskbaserte nettavisen Stolitsa na Onega har han skrevet om noe av det som gjorde mest inntrykk på ham under konferansen. Russland på norsk har fått tillatelse av Potasjov til å legge ut teksten i norsk oversettelse.  

Den uavhengige journalistikken i Russland har vist veien til samizdat

Stolitsa na Onega, 11. november 2019

Valerij Potasjov

Roman Badanin på Svarte natta
Bilde: Valerij Potasjov

Ved inngangen til den lange polarnatta finner den tradisjonsrike journalistkonferansen, med det passende navnet Svarte natta, sted i den norske byen Tromsø. Blant de spesielt inviterte gjestene er eminente journalister fra mange verdens land, som for det meste driver med undersøkende journalistikk eller har høstet berømmelse for sine oppsiktsvekkende avsløringer.

For to år siden fikk jeg gleden av å treffe Novaja Gazetas sjefsredaktør Dmitrij Muratov på denne konferanse. Blant dem som kom til Tromsø i år, var grunnleggeren av nettstedet Projekt Roman Badanin og gravejournalist Ivan Golunov, som i sommer ble arrestert på falske anklager om narkotikaomsetning, noe som vekket en voldsom protestkampanje over hele landet.

Oxxximiron om Moskva-saken

Grunndykk

Den for lengst fallitterklærte «Moskva-saken» vil ingen ende ta. De siste dagene har seks nye unge menn blitt siktet for vold mot politiet under demonstrasjonen i Moskva 27. juli. I går ga byretten i Moskva en lavere domstol medhold i avgjørelsen om å forlenge husarresten til Jegor Zjukov og varetektsfengslingen av Samariddin Radzjabov. Begge er satt i arrest til 27. desember. Radzjabov er siktet for vold mot politiet, for å ha kastet en plastflaske på en politimann. Zjukov er siktet for ekstremistiske YouTube-videoer.   

Skjermdump fra Novaja Gazetas video (se video nedenfor)

En av de mange som har tatt til motmæle mot denne søkte straffesaken, er Oxxximiron, kanskje Russland største rapper. I går var han i retten for å vise sin støtte til Zjukov og Radzjabov.

På vei ut av rettssalen lovte Oxxximiron å gjøre en innspilling sammen med Radzjabov, som selv rapper under artistnavnet MarDD.

Oxxximiron: «Hvem har du lyst til å spille inn rap med?»

Radzjabov: «Med deg!»

Oxxximiron: «Seriøst? Mener du det?»

Mikhail Dmitriev om protestene i Moskva

Grunndykk
Tidligere visefinansminister Mikhail Dmitriev mener sommerens demonstrasjoner i Moskva viser at politiske rettigheter har fått høyere prioritet i Russland.

«Kravet om frihet til å uttrykke seg har begynt å ta over for kjøleskapet og TV’en»

Current Time, 9. september 2019

Mikhail Dmitriev

I går var det valg i Russland. Ifølge de foreløpige valgresultatene vil alle sittende og fungerende regionlederne som har stilt til valg, gå ut som vinnere. Som for eksempel i Sankt Petersburg hvor valgets vinner blir sittende guvernør Aleksandr Beglov, som i innspurten av valgkampen flere ganger har blitt beskyldt for fusk.

I Moskva kommer systemopposisjonen – kommunistpartiet (KPRF), Jabloko og Rettferdig Russland – til å få 20 mandater. De resterende 25 plassene går til regimevennlige kandidater.

Mikhail Dmitriev er sosiolog, økonom og tidligere medlem av forskningsrådet ved Carnegie-senteret i Moskva. I et intervju med Current Times forteller han om hvorfor mange sammenlikner protestene i opptakten til valget med Bolotnaja-protestene.

«Slutt å lyve», «Jeg har rett til å stemme på min kandidat»
Bilde: Ilja Varmalov, via Wikimedia Commons

I pressen kaller man Dem ofte for eksperten som forutså Bolotnaja. Tror De at valget 2019 kan bli en liknende katalysator som valget i 2011 (i desember 2011 var det valg til Statsdumaen).

Ikke foreløpig. Selv om protestene ikke egentlig hadde en lokal agenda, de handlet ikke om spørsmål knyttet til byutvikling eller andre Moskva-saker, men om overholdelse av demokratiske rettigheter og friheter, altså gikk agendaen på et føderalt plan. Men likevel oppfatter befolkningen at det handlet om lokale saker. 

«Sivilsamfunnet har begynt å tro på handling»

Grunndykk

Søndagens bystyrevalg i Moskva viste seg å bli et lite protestskred. Styringspartiet Forent Russland, som fra før hadde et overveldende flertall på 85 %, mistet nesten en tredjedel av mandatene til den såkalte systemopposisjonen – kandidater fra kommunistpartiet, Jabloko og Rettferdig Russland. Dette var kandidater som Navalnyj anbefalte å stemme på i sin «stem smart»-kampanje. Redaktør for MBK Media, Sergej Prostakov, skriver om hvorfor han mener kampanjen virket, og om hvordan sommerens protester i Moskva har styrket sivilsamfunnet i den russiske hovedstaden.

Hvorfor fungerte «stem smart»-kampanjen?

MBK Media, 9. september 2019

Sergej Prostakov

Fra demonstrasjonen på Sakharov-prospektet 10. august
Bilde: putnik, via Wikimedia Commons

Navalnyj og hans likesinnede har gjort noe riktig. Selv om de kanskje ikke burde ta det historiske protestvalget i det russiske fjerne Østen* til inntekt for seg, slik de prøver på, er det nettopp Navalnyjs fortjeneste at «stem smart»-kampanjen har gitt resultater i Moskva. Når hadde vi sist en slik valgnatt? I 2011! Da sa Navalnyj: Stem på hvilket parti som helst, bare ikke på partiet for «kjeltringer og tyver». Det han sa, traff tidas krav. Mens velgerboikotten i 2016 og 2018 feilet fullstendig, har Navalnyj truffet igjen.