onsdag 4. desember 2019

Historien om Jegor Zjukov

Grunndykk
Mediazona, 3. desember 2019
Darja Guskova

I dag startet rettssaken mot den 21-årige studenten Jegor Zjukov i Kuntsevskij bydelsrett i Moskva. Zjukov, som studerer statsvitenskap ved Moskvas økonomiske høyskole, ble pågrepet den 2. august, mistenkt for å ha deltatt i «masseopptøyene» i Moskva den 27. juli i sommer. En hel måned gikk uten at politiet greide å sikte ham for noe konkret, saken om «masseopptøyer» ble henlagt, og i stedet ble Zjukov siktet for «oppfordringer til ekstremisme» (Straffelovens § 280 andre ledd). Forsvarerne mener at dette har å gjøre med det politiske innholdet i videoene på Zjukovs populære YouTube-kanal.


Jegor Zjukov
Skjermdump fra YouTube

(I nesten 2,5 år har Jegor Zjukov drevet en politisk video-blogg på YouTube – Zjukovs blogg (Blog Zjukova), som han selv beskriver som «et kritisk blikk på Russlands politikk». Han understreker at det ikke bare handler om «hvordan vi skal beseire Putin, men også om det som må gjøres etterpå». Til nå har kanalen over 150 000 følgere. I februar 2019 kunngjorde Zjukov at han ville stille til valg til Moskva bystyre fra koalisjonen til Dmitrij Gudkov. Men fire måneder etterpå trakk han kandidaturet sitt, ettersom koalisjonen ikke hadde rukket å samle inn nok underskrifter.)

«Paragrafen om ‘masseopptøyer’, som forresten forutsetter voldshandlinger eller ildspåsettelser, brukes til å bure folk inne i fem år for slagord. Hvis ikke dét er en fullgod definisjon av ‘politisk undertrykkelse’, så vet ikke jeg. I maktapparatet er det full intern enighet. Enighet om at de ønsker å utslette oss alle sammen», sa Zjukov i en YouTube-video hvor han kommenterte de første arrestasjonene som kom i kjølvannet av 27. juli-demonstrasjonen. «Hvem skal vi sette vår lit til? Hvem skal hjelpe oss når disse vendepunktene i Russlands historie kommer? Ingen. Vi har bare hverandre».  

Dette var den siste videoen som Zjukov rakk å legge ut –  på det tidspunktet hadde han 113 000 følgere. Neste dag kom politiet med en ransakelsesordre, og på kvelden ble han satt i varetekt. Han ble ikke siktet for noen konkrete handlinger, etterforskeren nevnte bare en video hvor «disse personene gjør armbevegelser mot høyre».

Medstudenter ved høyskolen dannet en støttegruppe for Zjukov så snart de første nyhetene om pågripelsene kom. De demonstrerte utenfor MVDs hovedkontor i Moskva, og startet kronerulling for å dekke advokatutgifter. Nesten 50 000 har undertegnet et støtteopprop for Zjukov. I retten møtte det 612 personer som ville stille kausjon mot løslatelse – blant dem var rapperen Oxxximiron, sjefsredaktør for Novaja Gazeta Dmitrij Muratov, sjefsredaktør for Ekho Moskvy Aleksej Venediktov, prorektor ved økonomihøyskolen Valeria Kasamara og skuespiller Tjsulpan Khamatova.

Zjukov satt i varetekt i nesten én måned. Imens beslagla politiet semesteroppgavene hans fra universitetet, og fant ut at de skulle sjekke videoene hans for ekstremisme. Leilighetene hans ble gjennomsøkt nok en gang – de tok med seg en tom CD, to minnepinner, et Gadsden-flagg og en froskefigur (de to siste tingene er rekvisitter som Zjukov bruker i videoene sine).

Kort tid etter, den 3. september, ba politiet om at Zjukov skulle overføres til husarrest, noe retten ga medhold i. Siktelsen om «masseopptøyer» frafalt, men Zjukov ble umiddelbart siktet på nytt – for å oppfordre til ekstremisme på internett.

Jegor Zjukov i sitt siste ord i retten: «Miron Fjodorov (Oxxximiron), som har vært på flere av disse rettsmøtene, sa en gang noe veldig riktig: Her i Russland er det billigere med alkohol enn med lærebøker. Staten legger alle forholdene til rette for at russere skal velge uansvarlighet framfor ansvarlighet»


«Kamerat major, denne er en informativ video»


Siktelsen dreier seg rundt fire av Zjukovs videoer: Demonstrasjonen 7. oktober, eller hvordan kjøre en protest rett i dassVelgerboikott er bare begynnelsenEn fredelig revolusjon er mulig (her er bevisene), og Demonstrasjoner? Hva nå?. De to siste videoene starter med følgende erklæring: «Kamerat major, denne videoen er av informativ karakter, og er ikke ment som noen form for oppfordring.»

I den første videoen kritiserer Zjukov en protestaksjon som fant sted den 7. oktober 2017, da tilhengere av Aleksej Navalnyj tok til gata for med krav om å la ham stille i presidentvalget. I de tre andre videoene forklarer Zjukov hvorfor han mener at sivil ulydighet er mer effektivt enn politisk vold.

Ifølge siktelsen lagde Zjukov disse videoene for «å involvere et ubegrenset antall personer i sin ekstremistiske aktivitet rettet mot destabilisering av den sosio-politiske situasjonen i Den russiske føderasjonen». I tillegg heter det at studenten opplevde «en følelse av hat og fiendtlighet mot Den russiske føderasjonens konstitusjonelle orden», forstod at hans egne handlinger utgjorde en «fare for samfunnet» og forutså «de uunngåelige og farlige konsekvensene i form av nedbryting av samfunnsforhold vedrørende ivaretakelse av den konstitusjonelle orden, det politiske systemet og samfunnssikkerheten».

Dette er konklusjonene etter en omfattende sakkyndig vurdering, som viste at videoen om 7. oktober inneholder «en oppfordring til å kjempe mot Russlands statsmakt ved hjelp av en vilkårlig valgt protestform, deriblant handlinger av voldelig art, som for eksempel voldelig maktovertakelse og væpnet opprør». I sakkyndiguttalelsen står det at de andre videoene inneholder «oppfordringer til å hindre institusjoner, deriblant valgstyrene, i sitt arbeid, og oppfordringer til opprør motivert av politisk hat eller fiendtlighet».

Zjukov erkjenner ikke straffskyld, og i forklaringene har han sagt at han er «motstander av enhver voldelig form for protest, og derfor aldri kunne ha oppfordret til en voldelig omveltning av den konstitusjonelle orden».


«Jegor Zjukov er frisk og rask og ved godt mot. Salen er evakuert, men det fortsetter snart, så ikke gå noe sted. Vi er her. VIKTIG: Det er ikke en ølvom, bare en lomme» Rettssalen ble evakuert på grunn av en anonym bombetrussel, noe som har skjedd flere ganger i Moskva-saken, skriver BBC.


«De kunne bare ikke la Jegor komme unna så lett»


Blant bevisene er et Gadsden-flagg og en figur bestående av tre frosker (se bilde ovenfor), som politiet beslagla under den andre ransakingen. Advokat Leonid Solovjov fra menneskerettsgruppa Agora mener at disse bevisene er ulovlige: Ransakingen ble gjort i forbindelse med saken om «masseopptøyer», og dermed kunne de beslaglagte gjenstandene kun fungere som bevis i den saken.

«Vi har hele tiden sagt at de (etterforskerne) allerede da (de gjennomførte den andre ransakingen) skjønte at det ikke ville bli noe av den siktelsen (om ‘masseopptøyer’), at alt gikk mot en løslatelse og så videre. De lette febrilsk for å grave opp etter eller annet nytt å sikte ham for. Dette er helt ulovlig, for man kan bare etterforske en sak innenfor rammene av siktelsen som er tatt ut. (…) Vi skulle gjerne sett at de hadde begrunnet dette, men det gir seg kun ett svar – de kunne bare ikke la Jegor komme unna så lett», sier Solovjov.

Etterforskningskomiteen frafalt siktelsene mot Zjukov og fire andre siktede i «Moskva-saken» på omtrent samme tid – Sergej Abanitsjev, Danil Konon, Valerij Kostenok og Vladislav Barabanov ble løslatt fra varetekt. Det eneste som fikk en ny siktelse mot seg, var Jegor Zjukov.

Advokat Solovjov knytter dette til klientens politiske virksomhet: «Ingen av de andre var særlig politisk engasjerte, men her var der til og med en blogg. Og dessuten hadde populariteten hans økt voldsomt i løpet av denne tida.»

Forsvareren mener at det også spilte en rolle hvordan de statlige TV-kanalene fremstilte Zjukov i reportasjer om det som skjedde den 27. juli. På NTV ble det for eksempel hevdet at Zjukov «lenge har vært kjent for sine oppfordringer til revolusjon», og at han har lært «å organisere protestaksjoner» i Montenegro på «et forum for unge ledere i regi av National democratic institute fra USA». I tillegg hadde studenten deltatt på en konferanse i Riga i regi av Mikhail Khodorkovskijs stiftelse Åpent Russland.

«Vi kan si det sånn at alt her enten faller inn under det strengt formelt juridiske eller det uformelle.  Det vil si at de som fatter beslutningene, antagelig tenker slik: ‘Han koordinerer protester, han har fått opplæring i et eller annet som har med Khodorkovskij å gjøre og så videre. Men samtidig kan vi ikke bevise noe, så vi må pønske ut et eller annet, sånn at han iallfall får en straff og en lærepenge.’ Jeg mener at denne logikken lar seg spore: ‘Vi vet at han er en forbryter, vet at han er utenlandsk agent og sånn, men vi kan ikke bevise det, så vi pønsker ut noe.’»

Dokumentene i saken utgjør hele fem bind. Zjukov og advokatene hans begynte å gjøre seg kjent med dem dagen etter at etterforskningen var ferdig, den 28. oktober. Ifølge advokat Ilja Novikov sa etterforskeren etter kun tre timer at de brukte for lang tid, og ba retten om å korte ned fristen. Dommer Artur Karpov ga dermed Zjukov og advokatene en frist på én dag til å gjøre seg kjent med saksdokumentene.

Advokat Novikov anket avgjørelsen til Moskva byrett. Han viste til at ifølge den vedlagte tidsplanen måtte advokat Solovjov lese gjennom de første 211 sidene på fem minutter. Byretten fastholdt imidlertid dommer Karpovs avgjørelse.

Oversatt fra Mediazona


Dommen i saken mot Zjukov er bebudet fredag 6. desember. Aktor har lagt ned påstand om 4 års fengsel.

Den uavhengige studentavisa Doxa ved økonomihøyskolen i Moskva har lansert en nettside til støtte for Zjukov med informasjon på engelsk: Here we stand. Idag mistet avisa statusen som «studentorganisasjon», skriver BBC. Avisa har siden i sommer aktivt dekket Moskva-saken.

Les mer:

Ingen kommentarer: