Putins endelig slag mot virkeligheten

Grunndykk
Publisert i Meduza 1. mars 2022
Skrevet av Maksim Trudoljubov
Oversatt og publisert med tillatelse fra forfatteren 

Hvordan ble krigen mot Ukraina i det hele tatt mulig? Maksim Trudoljubov mener at svaret er å finne i den alternative politiske virkeligheten, som de siste årene har blitt oppkonstruert i Russland ved hjelp av løgner, manipulasjon og desinformasjon. Den fremstod så dårlig gjennomført at man umulig kunne forestille seg at noen faktisk trodde på den, ikke engang de som selv har skapt den. Men det var det visst likevel noen som gjorde. Og han heter Vladimir Putin.

Plakat ved den russiske ambassaden i Boris Nemtsovs gate i Praha
26. februar 2022
Bilde: Jiří Sedláček, CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons

I alle Putins år ved makten har det russiske lederskapet ført en innbitt og militant kamp mot den offentlige virkeligheten. De politiske administratorene (ja, de er administratorer og ikke politikere, ettersom ingen har valgt dem) har forfulgt alle former for uavhengighet og fordrevet aktivister, politikere og journalister med egne meninger ut av det offentlige rom. Deres plass ble overtatt av rollefigurer som hadde til oppgave å etterlikne engasjement og å skape et blendverk. Presidententadministrasjonens «managere» la vinn på å forvandle ethvert selvstendig parti, lag og organisasjon til kunstige, styrte «celler».

Den farlige skjeden: Historien om Julia Tsvetkova

Dypdykk i den politiske forfølgelsen av Julia Tsvetkova i anledning utgivelsen av diktet «Skjeden min» av Galina Rymbu i norsk gjendiktning på Lik forlag

***

I april 2021 startet rettssaken mot kunstneren og aktivisten Julia Tsvetkova i tingretten i Komsomolsk-na-Amure. Hun står tiltalt for spredning av pornografi, og kan i verste fall bli dømt til seks års fengsel.  Til grunn for den absurde pornotiltalen ligger det kroppspositive kunstprosjektet hennes Vaginamonologene – en VK-side hvor hun har delt kreative, kunstneriske og humoristiske fremstillinger av det kvinnelige kjønnsorgan, som broderier, abstrakte malerier, skjell, kulturhistoriske figurer, smykkesteiner, muffins eller legofigurer. Men russiske myndigheters interesse for den unge kunstneren startet ikke med vaginakunst. Det hele startet med et barnslig teaterstykke om kjønnsstereotypier. Nedenfor kan du lese hele historien om den politiske forfølgelsen av Julia.

Gatekunst laget av AFK og Tri 21 ved Solheim borettslag i Bergen
Foto: Gjengitt med tillatelse av Henning Jensen, Bergenkunst.no

Historien om Julia – en kortversjon

Julia Tsvetkova er en 28 år gammel kunstner, teater- og danseinstruktør, lærer, feminist og aktivist[1] fra Komsomolsk-na-Amure, en mindre by lengst øst i Russland. Den langdryge rettssaken mot henne har pågått bak lukkede dører siden april 2021. Noen ende er ennå ikke i sikte. Dersom Julia dømmes, kan det skape en farlig presedens. Vilkårlig bruk av pornografilovgivningen – en «skambelagt» lov – for å kneble og sensurere annerledestenkende ser ut til å være en ny metode som russisk politi- og rettsvesen nå tester ut. 

Men rettssaken er bare det siste leddet i en lang politisk forfølgelse. I over to og et halvt år har Julia gjentatte ganger blitt beskyld for å spre porno og for å propagandere for LHBT+[2]. I løpet av denne tiden har Julia måttet utstå utallige avhør og forklaringer hos ulike politiavdelinger, ransakinger, rettspsykiatriske undersøkelser, husarrest, reiseforbud, bøter, og ikke minst – en flom av hets og drapstrusler. I tillegg har hun mistet «drømmejobben», venner og kolleger, alle prosjektene hennes er lagt døde, og hun sitter mer eller mindre i isolasjon.  

«Skjeden min» av Galina Rymbu

Grunndykk i anledning utgivelsen av diktet «Skjeden min» av Galina Rymbu i norsk gjendiktning på Lik forlag

Skjeden min er kjærlighet, historie og politikk.

Politikken min er kropp, hverdag, affekt.

Skjeden er min verden. Jeg bærer verden. Og jeg bringer fred,

men for noen er jeg en farlig skjede,

en krigerskjede.

***

Sitatet over er hentet fra diktet «Skjeden min» (Moja vagina) av den feministiske og politiske lyrikeren Galina Rymbu. Diktet ble første gang publisert på Facebook 27. juni 2020, og det var forfatterens bidrag i en stor støttekampanje for den 28 år gamle kunstneren og aktivisten Julia Tsvetkova, som risikerer seks års fengsel for spredning av pornografi. Til grunn for den absurde pornotiltalen ligger det kroppspositive kunstprosjektet hennes Vaginamonologene – en VK-side hvor hun har delt kreative og kunstneriske fremstillinger av det kvinnelige kjønnsorgan, som broderier, skjell, skulpturer, abstrakte malerier, smykkesteiner, muffins eller legofigurer. I likhet med Julias kunstprosjekt har Galinas intime og personlige dikt til hensikt å fjerne tabuet og stigmaet fra kvinnekroppen.

Bilde hentet fra Julia Tsvetkovas VK-side Vaginamonologene

Diktet ble straks en sensasjon, men meningene i litterære kretser var delte. For noen var Galinas beskrivelser av kjønnsmodning, seksuell praksis, fødsel, skam og frykt noe gjenkjennbart som ga et utgangspunkt for å reflektere over egne erfaringer i en politisk kontekst. For andre ble ordet vagina og referanser til masturbering for sterk kost – slikt hører visst ikke hjemme i «ekte lyrikk». Forargelse og vemmelse blendet for det politiske budskapet, som kokte bort i diskusjoner om genitalier. Snart gikk det over til personangrep og hets, og til og med trusler mot forfatteren. (Kilde: The Village)

Aleksej Navalnyjs tale i retten

Grunndykk
Tirsdag den 2. februar ble en over 6 år gammel dom mot Aleksej Navalnyj i den såkalte Yves Rocher-saken omgjort fra 3,5 års betinget fengsel til ubetinget. Begrunnelsen for omgjøringen er at Navalnyj skal ha brutt reglene for meldeplikt. Ifølge dommen må han dermed sone 2 år og 8 måneder i fengsel etter at 10 måneders husarrest er trukket fra.

Før dommen falt holdt opposisjonspolitikeren et flammende avslutningsinnlegg som han ropte ut i rettssalen fra glassburet han satt i. I talen gir Navalnyj den russiske presidenten det glatte lag, og anklager Putin for å ha beordret drapsforsøket på ham i august 2020.

Talen kan leses i sin helhet nedenfor. Teksten er oversatt fra Mediazonas transkripsjon av talen.

***

«Putin kommer til å gå inn i historien som Vladimir Underbukseforgifteren»

Mediazona, 2. februar 2021
Transkribert av Oleg Zurman og David Frenkel 

Aleksej Navalnyj tegner et hjerte på glassveggen til kona Julija. Bildet er tatt under domsavsigelsen.
Bilde: Skjermdump fra Radio Svobodas video fra rettssalen

«Jeg vil gjerne starte med å diskutere er rettslig spørsmål som jeg anser for å være det overordnede, og som virker noe forsømt i denne diskusjonen. For det hele fremstår ganske merkelig, vet dere. Her sitter det to stykker. Den ene sier: «La oss fengsle Navalnyj fordi han meldte seg på torsdager, og ikke på mandager». Mens den andre sier: «La oss fengsle Navalnyj fordi han ikke meldte seg umiddelbart etter at han var kommet ut av koma». Og sånn går diskusjonen, om mandager og torsdager, om når og hvor et eller annet papir skulle vært sent og så videre.

Men jeg vil gjerne si noen ord om den lille elefanten i rommet. Jeg vil at alle skal bite seg merke i en ting, at hele pressen som skriver om denne rettsaken, at alle skal bite seg merke i sakens kjerne, som er å få meg i fengsel for noe som jeg allerede har blitt frikjent for. Og i en sak som har blitt erklært oppkonstruert. Dette er ikke min mening, for det er bare å åpne en hvilken som helst lærebok i strafferett – og jeg håper, ærede dommer, at det er noe De har gjort et par ganger i løpet av livet – og der står det at EMD [Den europeiske menneskerettsdomstol] er en del av rettssystemet i Russland, ettersom Russland nå engang er medlem av Europarådet, og at dens rettsavgjørelser er bindende. Så etter å ha vært gjennom alle de obligatoriske stadiene av rettsprosessen [i Yves Rocher-saken i 2014], anket jeg saken til menneskerettsdomstolen. Menneskerettsdomstolen avsa en dom hvor det står svart på hvitt at det ikke engang foreligger bevis for noe straffbart forhold. Altså, den saken som er påskuddet for at jeg av en eller annen grunn befinner meg her, i dette merkelige buret, er fullstendig oppkonstruert.

Torturert til å tilstå terrorisme II

Grunndykk

I dag fortsatte rettsaken mot Viktor Filinkov (25) og Julij Bojarsjinov (28) i Sankt Petersburg etter ni måneders pause. FSB hevder at de to unge mennene er medlemmer av et mystisk terrornettverk, kalt nettopp Nettverket. Dommen er forventet å falle innen en måned, og strafferammen er på mellom 5 og 10 års fengsel. For to uker siden ble syv unge menn fra Penza dømt til lange fengselsstraffer for angivelig å ha deltatt i den samme organisasjonen. Flere av de involverte i den såkalte Nettverket-saken har rapportert om tortur, psykisk press og trusler, og de dømte i Penza har fått bred støtte fra det russiske sivilsamfunnet. 

Mediazona forteller Viktor Filinkovs historie i en artikkel publisert 25. februar 2020. Russland på norsk gir her en kortversjon av artikkelen.

Viktor Filinkov og Julij Bojarsjinov i retten i april 2019
Bilde: Skjermdump fra BBC, YouTube

Viktor Filinkov ble født i Petropavlovsk i Kasakhstan i 1994 og har kasakhstansk statsborgerskap. I 2013 begynte han å studere IT i den russiske byen Omsk, hvor han ble kjent med flere venstreaktivister. Han traff kona si, Aleksandra Aksjonova, via felles bekjente i byen Penza i 2016. Senere samme år flyttet han etter henne til Sankt Petersburg, hvor han fikk jobb som programutvikler. Aleksandra hadde flere antifascister og venstreaktivister i vennekretsen i Sankt Petersburg, som Viktor også ble kjent med. De begynte å spille airsoft sammen og drev med industriklatring. Det er denne vennegjengen som FSB mener utgjør en celle av det såkalte terrornettverket.

Kunstnere (og mange andre) mot «Nettverket-saken»

Grunndykk
Znak.com, 17. februar 2020
Irina Sjtsjebrak

Russiske kunstnere, kunstkritikere, kuratorer, gallerister og museumsansatte har gått ut med et åpent brev hvor de krever at dommene i saken mot organisasjonen Nettverket, som er forbudt i Russland, oppheves. Uttalelsen er undertegnet av 93 personer og lagt ut på nettstedet Artgid (Art guide).

Illustrasjonsbilde
Bilde: Tiago Celestino, via Wikimedia Commons

«Vi fordømmer sterkt den torturpraksisen som politiet og spesialtjenestene har tatt i bruk under etterforskningen», heter det i uttalelsen.

Forfatterne av brevet krever en ny etterforskning av saken, en åpen gransking av torturanklagene, og at «bødlene dømmes etter straffeloven».

«Dere som sitter ved makta! Denne torturen og disse FSB-fabrikkerte rettsprosessene fratar dere legitimitet. Dere forvandles til medsammensvorne i forbrytelsene. Stopp disse overmodige umenneskene før det er for sent!», står det i brevet.

Den harde dommen i Nettverket-saken har tidligere blitt kritisert av mange journalister og menneskerettighetsaktivister. Forskere, filmskapere, studenter, forfattere, lærere og psykologer har også gått ut med støtte til de dømte. I dag erklærte 13 bokhandler streik til støtte for de involverte i saken. Rockemusiker og frontfigur i bandet Alica, Konstantin Kintsjev, dedikerte sangen Vozdukh til Nettverket da bandet nylig opptrådte på festivalen Tsjartova djuzjina i Moskva.

Saken mot Nettverket ble reist i 2017. Ifølge etterforskerne hadde medlemmene av organisasjonen, som er erklært som en terrororganisasjon og forbudt i Russland*, planlagt et opprør og en rekke eksplosjoner under fotball-VM og presidentvalget i 2017. I løpet av etterforskningen meldte flere av de siktede at de ble utsatt for tortur.

Oversatt fra Znak.com

*Alle russiske medier som omtaler Nettverket plikter, ifølge russisk lovgivning, å skrive dette. 

Les mer:
Torturert til å tilstå terrorisme

Torturert til å tilstå terrorisme

Grunndykk
«De slang meg ned i golvet. Det ene beinet mitt var knyttet fast til benken, så jeg slo meg veldig på knærne da jeg falt, og det blødde veldig. Så tok de og dro av meg bokseren. Jeg lå på magen. De prøvde å feste strømkablene til kjønnsorganene mine. Jeg satte i å skrike og ba dem slutte å plage meg. Så begynte de å si om igjen og om igjen: ‘Du er lederen’. For å få dem til å stoppe torturen, svarte jeg: ‘Ja, jeg er lederen.’ ‘Dere planla terroraksjoner’, sa de. ‘Ja, vi planla terroraksjoner’, svarte jeg.»

Fra advokat Oleg Zaitsevs intervju med Dmitrij Ptsjelintsev i februar 2018, publisert i Novaja gazeta

«Nettverket-saken – en skamplett for myndighetene»

Bilde: DonSimon, mai 2018, via Wikimedia Commons 

Dmitrij Ptsjelintsev risikerer atten års fengsel under strengt regime for angivelig å ha dannet en terrororganisasjon

Mandag 10. februar faller dommen mot Ptsjelintsev og seks andre unge menn fra Penza, som står tiltalte for terrorisme i det russiske medier kaller Nettverket-saken, eller Penza-saken. Ifølge FSB er Nettverket en terrororganisasjon med celler i Moskva, Penza, Sankt Petersburg og Hviterussland, som planla terroraksjoner i forbindelse med presidentvalget og fotball-VM i 2018. Saken omfatter også tre unge menn fra Sankt Petersburg – en av dem, Igor Sjisjkin, er allerede blitt dømt, mens saken mot Julij Bojarsjinov og Viktor Filinkov fortsatt pågår.

Jegor Zjukovs forsvarstale

Grunndykk

«Vi har glemt hva det vil si å elske»

I går, den 6. desember, ble 21 år gamle Jegor Zjukov dømt til tre års betinget fengsel (les om saken mot Jegor Zjukov her). At dommen ble betinget må tilskrives alle dem som har støttet Zjukov og uttalt seg offentlig mot denne saken. På vei ut av retten ble Zjukov møtt av en jublende forsamling som ropte «Russland vil bli fritt». Selv sa han at dommen ikke må oppfattes som noen seier. 

«Jeg oppfatter ikke en slik dom som noen seier. Jeg vet at jeg er uskyldig, og håper dere også er overbeviste om det. Vi må ikke oppfatte en betinget dom som frihet, det er uansett ikke en endelig seier. Mine venner, forsvar for politiske fanger som er urettferdig dømt kan ikke skilles fra politikk. Alt dette er politikk! De har forvandlet retten til et undertrykkelsesorgan. Vi må kjempe mot dette og kjempe med politiske midler. Jeg vil enda en gang takke dere alle samme for at dere har kjempet og for at dere er her. Det at jeg står her nå, og det som nå har skjedd, er takket være dere – det er deres fortjeneste. Takk!»

Den 4. desember holdt Zjukov en engasjert og sterk forsvarstale for retten, som har blitt delt på Runettet utallige ganger. «En fremragende tale av en fremragende russisk borger (…) som uten tvil kommer til å gå inn i historien» skrev advokat Maria Ejsmont på Facebook, og mange andre har brukt lignende ord. Russland på norsk har oversatt talen, hvor Zjukov blant annet beskriver sitt syn på Russlands framtid.

«Ikke bøy deg for despotene, kjemp for kroppens og sjelens frihet, og bygg et land hvor dine barn kan bli lykkelige»

Jegor Zjukov, 4. desember 2019

Oversatt fra Mediazona

Jegor Zjukov, oktober 2019
Bilde: Windgan,
via Wikimedia Commons

Først, ærede rett, vil jeg understreke at alt jeg har tenkt å si, har direkte sammenheng med denne prosessen. Jeg håper på deres godvilje, og at dere vil la meg få uttrykke alt det jeg ønsker å uttrykke. Jeg lover å ikke bruke lang tid.

Denne rettsaken har først og fremst dreid seg om ord og disse ordenes mening. Vi har drøftet konkrete fraser, språklige nyanser og tolkningsmuligheter. Jeg håper at vi har greid å bevise for retten at jeg ikke er ekstremist – både lingvistisk sett, og ut i fra sunn fornuft.

Men nå vil jeg komme inn på noe som er mer grunnleggende enn ords betydning – jeg vil fortelle om motivene for handlingene mine, da de sakkyndige også har uttalt seg om dem. Motivene mine er genuine og dyptfølte – det er de som får meg til å drive med politikk. Motiver som blant annet har fått meg til å lage videoer til kanalen Zjukovs blogg.

Historien om Jegor Zjukov

Grunndykk
Mediazona, 3. desember 2019
Darja Guskova

I dag startet rettssaken mot den 21-årige studenten Jegor Zjukov i Kuntsevskij bydelsrett i Moskva. Zjukov, som studerer statsvitenskap ved Moskvas økonomiske høyskole, ble pågrepet den 2. august, mistenkt for å ha deltatt i «masseopptøyene» i Moskva den 27. juli i sommer. En hel måned gikk uten at politiet greide å sikte ham for noe konkret, saken om «masseopptøyer» ble henlagt, og i stedet ble Zjukov siktet for «oppfordringer til ekstremisme» (Straffelovens § 280 andre ledd). Forsvarerne mener at dette har å gjøre med det politiske innholdet i videoene på Zjukovs populære YouTube-kanal.

Jegor Zjukov
Skjermdump fra YouTube

(I nesten 2,5 år har Jegor Zjukov drevet en politisk video-blogg på YouTube – Zjukovs blogg (Blog Zjukova), som han selv beskriver som «et kritisk blikk på Russlands politikk». Han understreker at det ikke bare handler om «hvordan vi skal beseire Putin, men også om det som må gjøres etterpå». Til nå har kanalen over 150 000 følgere. I februar 2019 kunngjorde Zjukov at han ville stille til valg til Moskva bystyre fra koalisjonen til Dmitrij Gudkov. Men fire måneder etterpå trakk han kandidaturet sitt, ettersom koalisjonen ikke hadde rukket å samle inn nok underskrifter.)

«Paragrafen om ‘masseopptøyer’, som forresten forutsetter voldshandlinger eller ildspåsettelser, brukes til å bure folk inne i fem år for slagord. Hvis ikke dét er en fullgod definisjon av ‘politisk undertrykkelse’, så vet ikke jeg. I maktapparatet er det full intern enighet. Enighet om at de ønsker å utslette oss alle sammen», sa Zjukov i en YouTube-video hvor han kommenterte de første arrestasjonene som kom i kjølvannet av 27. juli-demonstrasjonen. «Hvem skal vi sette vår lit til? Hvem skal hjelpe oss når disse vendepunktene i Russlands historie kommer? Ingen. Vi har bare hverandre».  

Dommen i Hizb ut-Tahrir-saken: «Undertrykkelsesmaskinen går for full guffe»

Grunndykk

76 års fengsel under strengt regime

Krym.Realii, 13. november 2019

Jelena Removskaja

«Hvis andre lands regjeringer får vite om denne situasjonen, om menneskerettighetsbruddene, så blir de nødt til å reagere mot Russland – politisk, økonomisk eller på andre måter. Det kan gi resultater» Maria Gurjeva fra Amnesty

En militærdomstol i Rostov-na-Donu dømte i forrige uke seks krimtatarer fra Jalta til sammenlagt 76 års fengsel for å ha vært involvert i Hizb ut-Tahrir, som er forbudt i Russland som en terrororganisasjon. De domfelte er Muslim Aliev (19 års fengsel), Inver Bekirov (18 år), Emir-Usein Kuku (12 år), Vadim Siruk (12 år), Arsen Dzjepparov (7 år) og Refat Alimov (8 år).

Alle de seks ble arrestert i Jalta mellom februar og april i 2016. Muslim Aliev er dømt for «organisering av en terrororganisasjon», resten – for «deltakelse i en terrororganisasjon». I tillegg er alle dømt for «forberedelse til en voldelig maktovertagelse». Alle de tiltalte sa i retten at de mener dommen er politisk og religiøst motivert, og beskrev seg selv som politiske fanger.  

På plakaten står det: «Ned med russisk bestillings-TV. Stopp Rossia 24! Slutt å lyve!»
Bilde: Skjermdump fra Krym.Realiis video, se nederst i innlegget

Like før domsavsigelsen publiserte formannen for krimtatarenes øverste politiske organ Mejlis, Refat Tsjubarov, en video hvor han oppfordrer innbyggerne på Krim til solidaritet med de domfelte:

«Det fins folk på Krim som er redde for alt. De tenker: ‘Det kommer ikke til å skje med meg, men med andre. De har vel gjort noe som myndighetene ikke liker, men jeg skal være forsiktig.’ Til slike mennesker vil jeg si: ‘Dere må ikke narre dere selv.’ Hvis vi ikke får gjort slutt på okkupasjonen, kommer de garantert til å komme etter dere. For de russiske okkupantene dømmer ikke folk fordi de er skyldige, men fordi de er krimtatarer. De dømmer folk for å skremme alle andre krimtatarer, alle etniske ukrainere og alle som ikke anerkjenner den russiske okkupasjonen.» 

Presset mot russiske NGOer øker

Grunndykk

I løpet av det siste året har «sensurorganet» Roskomnadzor anmeldt menneskerettsorganisasjonen Memorial og International Memorial 20 ganger for brudd på loven om utenlandske agenter, og de siste månedene har organisasjonen blitt bøtelagt med totalt 1 400 000 rubler, skriver Novaja Gazeta. Ifølge loven må organisasjoner som har fått agent-status fra Justisdepartementet, merke alle sine plattformer og publikasjoner med en «utenlandsk agent»-merkelapp, ellers risikerer de bøter, eventuelt tvungen avvikling. I oktober ble stiftelsen Public Verdict bøtelagt med 650 000 rubler for samme lovbrudd, og 1. november besluttet Høyesterett at organisasjonen For menneskerettighetene skal avvikles.

Aleksandr Tsjerkasov er leder for Memorial, som russiske myndigheter har gitt merkelappen «utenlandsk agent». I et intervju med Novaja Gazeta forteller han om hvordan presset mot organisasjonen har økt siden 2000-tallet. 

Skjermdump fra YouTube, intervju med Aleksandr Tsjerkasov på TV-kanalen RTVI i 2018

«Problemene for Memorial begynte i 2005-2006 – den første bølgen av forfølgelser mot ikke-statlige organisasjoner begynte med at reglene for registrering og regnskapsføring ble skjerpet. Det gjorde at det ble færre registrerte organisasjoner», sier Tsjerkasov, og forklarer at disse innskjerpingene ble innført på grunn av oransjerevolusjonen i Ukraina, som russiske politiske strateger fikk politikerne til å tro at det måtte stå amerikanske krefter bak. «Så de begynte å slåss mot en innbilt trussel som de selv har diktet opp.»

Oxxximiron om Moskva-saken

Grunndykk

Den for lengst fallitterklærte «Moskva-saken» vil ingen ende ta. De siste dagene har seks nye unge menn blitt siktet for vold mot politiet under demonstrasjonen i Moskva 27. juli. I går ga byretten i Moskva en lavere domstol medhold i avgjørelsen om å forlenge husarresten til Jegor Zjukov og varetektsfengslingen av Samariddin Radzjabov. Begge er satt i arrest til 27. desember. Radzjabov er siktet for vold mot politiet, for å ha kastet en plastflaske på en politimann. Zjukov er siktet for ekstremistiske YouTube-videoer.   

Skjermdump fra Novaja Gazetas video (se video nedenfor)

En av de mange som har tatt til motmæle mot denne søkte straffesaken, er Oxxximiron, kanskje Russland største rapper. I går var han i retten for å vise sin støtte til Zjukov og Radzjabov.

På vei ut av rettssalen lovte Oxxximiron å gjøre en innspilling sammen med Radzjabov, som selv rapper under artistnavnet MarDD.

Oxxximiron: «Hvem har du lyst til å spille inn rap med?»

Radzjabov: «Med deg!»

Oxxximiron: «Seriøst? Mener du det?»

Russiske prester med bønneopprop mot Moskva-saken

Grunndykk

Over 120 russisk-ortodokse prester har signert et opprop som ber russiske myndigheter om å stoppe straffeforfølgelsen av demonstranter (og ikke-demonstranter) i den såkalte Moskva-saken. Oppropet ble publisert tirsdag 17. september på det uavhengige ortodokse nettstedet Pravoslavie i mir (Ortodoksi og verden). Minst seks personer har allerede blitt dømt til fengselsstraffer, og flere venter på å bli stilt for retten (se detaljer nederst i innlegget). Etter presteoppropet har mange fra andre yrkesgrupper også gått sammen om liknende uttalelser (linker nederst i innlegget).

«Avskrekkelse kan ikke danne grunnlag for et samfunn av frie mennesker om elsker hverandre»

Pravoslavie i mir, 17. september 2019

«Han har kunngjort for deg, menneske, hva godt er. Og hva krever Herren av deg? Bare at du gjør rett, viser trofast kjærlighet og vandrer ydmykt med din Gud.» Mika 6.8

Russisk-ortodoks kirke i Berdsk, eget bilde

For å oppfylle vår pastorale plikt til å gå i forbønn for fanger, mener vi, prester i Den russisk-ortodokse kirke, hver og en i sitt eget navn, at det er vår plikt å uttrykke vår overbevisning om behovet for å overprøve fengselsdommene som er tilkjent en rekke personer i «Moskva-saken».

En av de dømte er Konstantin Kotov, som uten å ha begått noen voldelige handlinger verken mot offentlige tjenestemenn eller andre personer, har fått en usedvanlig streng straff. Hans eneste «forbrytelse» var å gå i forbønn for andre fanger, og det utelukkende med fredelige midler. Det smertet oss å høre at en av bevisgjenstandene, som ble beslaglagt hjemme hos ham, var en hjemmelaget plakat med ordene til protoiereus Aleksandr Men: «Barmhjertighet er det vi kaller til», sammen med en oppfordring om å utveksle fanger med Ukraina. I dag, 29 år etter det uoppklarte drapet på fader Aleksandr, er disse ordene fortsatt aktuelle og lyder som en bebreidelse av vårt hardhjertede samfunn. Fangeutvekslingen mellom Russland og Ukraina, som fant sted etter dommen mot Konstantin Kotov, hadde Den russisk-ortodokse kirkes fulle støtte. Å bedømme det som en oppfordring til ulovlige handlinger er absurd. 

«Jeg ber dere innstendig om ikke å tie»

Grunndykk

For noen dager siden ble journalist og YouTuber Jurij Dud tildelt mannebladet GQs pris for «Årets skjermfjes». Dette er tredje gangen Dud vinner denne prisen. Han valgte å bruke overrekkelsen til å si noen ord om den politiske situasjonen i landet.

Jurij Dud, skjermbump fra YouTube

Dud har bemerket seg den siste tiden med en tre timer lang dokumentar om GULag (se link til filmen med engelske undertekster nederst i innlegget). Han bestemte seg for å dra til Kolyma og spille inn filmen etter en meningsmåling som viste at bare litt over halvparten av unge mellom 18-24 år hadde hørt om Stalins forfølgelser. Dud er ellers kjent for å ha intervjuet mange kjente russiske personligheter på YouTube-kanalen sin vDud, som har nesten seks millioner følgere. Nylig fikk han også mye omtale for en tre timer lang intervju-film om terroren i Beslan. I sommer bemerket Dud seg dessuten som en av «kjendisene» som deltok på protestene i Moskva. 

«Den som har hode og hender, vil aldri dø av sult og kjedsomhet»

Jurij Dud, 10. september 2019

Nå kommer dere til å tro at jeg har mista heilt bakkekontakten og begynt å forkynne for dere. Men dette må ikke oppfattes som noen forkynnelse. Tenk heller på det som et ønske jeg har, eller kanskje en bønn. Ja, bønn er faktisk mer presist. For selv om jeg har rundet tredve, er jeg likevel, så vidt jeg vet, yngre enn de fleste i denne salen.

Fem års fengsel for en tvit

Dypdykk

Dmitrij Dubrovskij om tvilsomme sakkyndige vurderinger av ekstreme ytringer i russisk rett

I 2012 sa Dmitrij Peskov at politiet kunne «kline levra til demonstrantene utover asfalten». «Men det var ingen som tenkte på å stille han til ansvar for en uttalelse som oppfordret til vold mot ‘demonstranter’ som en sosial gruppe. Den russiske presidentens pressetalsmann kan da virkelige ikke være ekstremist? For ekstremister er de som tvitrer og skriver på internett, det er per definisjon ‘opposisjonen’, altså i praksis alle som på en eller annen måte kritiserer øvrigheten», skriver Dmitrij Dubrovskij.

 
«Opposisjonslever», av Sergej Jolkin for polit.ru

I Russland skal det absurd lite til for å bli dømt for ekstreme ytringer på nettet. I en artikkel i Novaja Gazeta forteller Dmitrij Dubrovskij om utstrakt bruk av svært tvilsomme sakkyndige vurderinger i russisk rett, og om hvordan russisk ekstremismelovgivning åpner for at både politiet og myndighetene forøvrig kan kvalifisere som «sosiale grupper». I forrige uke ble 30 år gamle Vladislav Sinitsa dømt til fem års fengsel for ekstremistisk tvitring. Til grunn for tiltalen lå nettopp en slik sakkyndig vurdering som Dubrovskij snakker om.

Dette dypdykket tar først for seg saken mot Sinitsa og opptakten til den, hvor mesteparten av stoffet er hentet fra en artikkel i Mediazona. Deretter følger en gjennomgang av poengene til Dubrovskij, med eksempler fra liknende straffesaker.

Dmitrij Dubrovskij er doktor i historie, dosent ved økonomihøyskolen i Moskva og vitenskapelig ansatt ved Senter for uavhengig samfunnsforskning (siste er erklært «utenlandsk agent»).

Et minutts stillhet

I midten av juli ble det kjent at over 50 uavhengige politikere ikke fikk lov til å stille til valg til Moskva bystyre. Opprørte velgere, som hadde mistet muligheten til å stemme på sin kandidat, tok til gatene i protest.

På en av disse demonstrasjonene, den 17. juli, gikk en ung mann i grå dress opp på talestolen og presenterte seg som Maks Steklov. Han hevdet å være journalist fra den opposisjonelle nettavisen MBK Media, noe han ikke var. Den unge mannen minnet om at det denne dagen var fem år siden MH17-nedskytningen over Donetsk i Ukraina, og ba om et minutts stillhet for å minnes de omkomne og andre ofre for russiske krigshandlinger:

Sergej Smirnov om Moskva-saken

Grunndykk

Vendingene i den såkalte Moskva-saken går i rasende fart. Allerede i går kom de to første dommene: Daniil Beglets og Ivan Podkopajev ble dømt til henholdsvis to og tre år for vold mot politiet. I dag falt dommen mot Kirill Zjukov, som fikk tre års fengsel. To andre rettssaker, mot Kotov og Kovalenko, er i gang, og vil antagelig også avsluttes om kort tid. Aktor har lagt ned påstand om fem år for Kovalenko, som vil være en svært streng straff.

Dette er sakene som gjelder vold mot politiet. Men når det gjelder siktelsene etter paragraf 212 om «masseopptøyer», ser alt ut til å falle fisk. For i går kom også den gledelige nyheten om at siktelsene mot Abanitsjev, Konon, Barabanov og Kostenok er frafalt, og at Jegor Zjukov og Sergej Fomin har blitt overført fra varetekt til husarrest. Siktelsen om masseopptøyer mot Zjukov er også frafalt, i stedet er han siktet for ekstremisme. 

Sjefredaktør for Mediazona, Sergej Smirnov, tror Moskva-saken kommer til å bli henlagt på grunn av all harmen den har vagt i samfunnet, og på grunn av den nye ekstremismesiktelsen mot Jegor Zjukov. Følgende er sakset og oversatt fra en video som Mediazona la ut i går hvor Smirnov reflekterer over dagens hendelser. 

«Jo mer vi viser at vi er opprørt, jo flere underskriftskampanjer vi lager, jo mer vi demonstrerer, jo oftere vi er med på rettsmøter, jo større blir kostnadene for styresmaktene»

YouTube, 3. september 2019

Sergej Smirnov

Sergej Smirnov, skjermdump fra YouTube

«Dette er veldig viktig. Hvorfor har Moskva-saken raknet? Alle har hørt at Jegor Zjukov [og fire andre] ikke lenger er siktet for masseopptøyer, og det forteller oss at Moskva-saken om masseopptøyer kommer til å bli henlagt. Dette er helt garantert en politisk beslutning. Den første politiske beslutningen var å reise straffesak om masseopptøyer. Det var borgermester Sergej Sobjanin som først snakket offentlig om denne saken i begynnelsen av etterforskningen.

Jegor Zjukov: «Drønnet fra dørklokka delte livet mitt inn i et ‘før’ og et ‘etter’»

Grunndykk

I går kom meldingen om at politiet har frafalt siktelsen mot Jegor Zjukov i Moskva-saken. Zjukovs advokat Ilja Novikov fortalte på radiostasjonen Moskvas ekko at etterforskerne har innrømmet å ha tatt feil person. Mannen på videoen som «dirigerer» folkemassen under demonstrasjonen i Moskva 27. juli, var ikke Jegor Zjukov, men en annen ung mann.

I stedet er Zjukov nå blitt siktet etter ekstremismeparagrafen for oppfordringer til «å styrte den konstitusjonelle orden», skriver Novaja gazeta. Dette bygger på funn som etterforskerne mener å ha gjort i fire av YouTube-videoene hans. Zjukov slapp i går ut etter en måned i varetekt, og er satt i husarrest. 

For noen dager siden publiserte Moskvas ekko og Novaja Gazeta et brev som Jegor Zjukov skrev fra varetektscella. Her forteller han om erfaringer og innsikter han har gjort seg i møte med det russiske maktapparatet.

Jegor Zjukovs brev

Ekho Moskvy, 31. august 2019

Jegor Zjukov

Jegor Zjukov, skjermdump fra YouTube

«Maktskiftet i Russland kommer til å likne veldig på min arrestasjon. Det var natt til 3. august – den lengste dagen i mitt liv var endelig over og jeg kunne legge meg på den harde trebrisken inne på varetektscella – at likheten mellom disse to fenomenene plutselig stod krystallklart for meg. Og mens cellekameratene mine – en ung gutt og en middelaldrende mann som kan havne i fengsel for ran – lå og drømte, antagelig om frihet, drev den slitne hjernen min og tegnet paralleller.

«Masseopptøyene» i Moskva

Dypdykk

Hvem er de siktede i Moskva-saken?

Det er gått en måned siden den russiske etterforskningskomiteen gav seg i kast med å etterforske de påståtte masseopptøyene* som angivelig gikk for seg i Moskva lørdag 27. juli. Til nå har 15 unge menn blitt siktet for alvorlige lovbrudd i forbindelse med protestene som har pågått i den russiske hovedstaden i sommer. Russland på norsk har dykket i sakene, og forklarer nedenfor hvem de siktede er og hva de anklages for. Hovedparten av stoffet er hentet fra nettstedet Mediazona, som for tiden jobber nesten utelukkende med denne såkalte Moskva-saken.

Sammenstøt mellom politi og demonstranter under demonstrasjonen i Moskva 27. juli
Bilde: Ilja Varlamov, via Wikimedia Commons

Bakgrunn for Moskva-saken

I sommer har det vært brennheit i Moskva. Ikke siden Bolotnaja-protestene i 2011-2013 har så store politiske massemønstringer funnet sted i Russland – det toppet seg den 10. august da minst 50 000 mennesker deltok i en godkjent demonstrasjon på Sakharov-prospektet. 

I midten av juli ble det klart at de lokale valgstyrene i hovedstadens bydeler har underkjent underskriftene til 57 kandidater til bystyrevalget, som går av stabelen den 8. september. De får dermed ikke lov til å stille til valg. Etter dette tok tusenvis av moskovitter til gata for å kreve frie valg og å få stemme på sin kandidat. Siden har demonstrasjonene pågått hver helg. Den første store demonstrasjonen fant sted på Sakharov-prospektet 20. juli – arrangementet var godkjent av myndighetene og over 22 000 mennesker deltok.

Ilja Jasjins tale til høyesterett

Grunndykk
Ilja Jasjin, en opposisjonspolitiker fra Moskva, har siden 29. juli sonet fire administrative straffer – hver gang han slipper ut av fengsel, blir han umiddelbart pågrepet på nytt og idømt ti nye dager i fengsel for oppfordringer til å delta i ikke-godkjente demonstrasjoner i juli og august. I dag skulle Jasjin igjen slippes fri, men da ha kom ut av fengselet, ble han i stedet pågrepet for femte gang på rad.

Ilja Jasjin på en demonstrasjon i 2013
Bilde: Dhārmikatva, via Wikimedia Commons

Jasjin ante nok at politiet ville stå utenfor døra, så han filmet det hele. Se videoen under.

И снова на выходе из спецприемника я задержан сотрудниками полиции. Видимо, будет пятый подряд административный арест. pic.twitter.com/zSxxjaCUCf

— Илья Яшин (@IlyaYashin) August 28, 2019

        «Igjen ble jeg pågrepet på vei ut av fengsel. 

      Det blir vel den femte administrative arresten på rad»

«Hva er dette for slags gestapometoder? Har de tenkt å bure inn heile Moskva?»

Grunndykk

For den fjerde lørdagen på rad demonstrerte moskovitter i dag for rettferdige lokalvalg. Mellom 50 - 60 000 mennesker deltok i dagens demo, ifølge organisasjonen Belyj Stsjettsjik. I tillegg ble det holdt solidaritetsaksjoner til støtte for moskovittene i flere andre byer. Den 8. september skal det avholdes guvernør- og parlamentsvalg i flere russiske regioner, blant annet til bystyret i Moskva. Folk protesterer mot at 57 uavhengige kandidater nektes å stille. Den økende oppslutning omkring protestene kommer også som en reaksjon på myndighetenes voldsomme og hardhendte behandling av demonstrantene under og etter den ikke-godkjente demonstrasjonen den 27. juli da nesten 1400 mennesker ble arrestert. De fleste slapp ut etter kort tid, men mot noen av demonstrantene er siktet for deltakelse i masseopptøyer, noe som flere kommentatorer hadde forutsagt ville skje. Disse risikerer opptil 8 år i fengsel. Forrige lørdag ble igjen rundt 1000 mennesker arrestert.

Det økende oppmøtet under demonstrasjonene og politiets framferd mot demonstrantene gjør at stemningen minner mer og mer om den som var i 2011-2012. Også den gangen demonstrerte tusenvis «for rettferdige valg», og det endte med Bolotnaja-prosessen hvor over 30 personer ble siktet for masseopptøyer og vold mot politiet, og flere rømte landet for å unngå straffeforfølgelse. Aksjonen den 27. juli ble noe misvisende kalt «velgermøte» siden de mest fremtredende uavhengige kandidatene var blitt fengslet like før møtet skulle finne sted.

Opposisjonspolitiker Dmitrij Gudkov snakker under en av demonstrasjonene.
Til venstre for ham står Ilja Jasjin. Begge er utestengt fra å stille til bystyrevalget i Moskva.
Gudkov soner en 30-dages fengselsstraff, som betyr at han ikke slipper ut
før valget er overstått. Ilja Jasjin fikk en 10-dagers fengselsstraff.
Bilde: Mikhail Khodorkovskijs YouTube-kanal, via Wikimedia Commons

På dagens demonstrasjon opptrådte blant annet rapperen Face og gruppa IC3PEAK. Også andre kjente personer hadde oppfordret fans til å stille opp, blant annet YouTuberen Jurij Dud og rapperen Oxxxymiron. Demoen var, i motsetning til den som ble holdt den 27. juli, godkjent av myndighetene. Dermed ble bare rundt ti mennesker arrestert mens demonstrasjonen pågikk, men etterpå gikk politiet til aksjon, forfulgte folk i gatene, og arresterte 178 mennesker, ifølge organisasjonen OVD-Info (per kl. 2000 norsk tid). Mindre grupper fortsatte å demonstrere forskjellige steder og ropte blant annet «Putin er en tyv» og «Ned med politistaten». Også opposisjonspolitiker Ljubov Sobol ble arrestert i dag. Hun er en av kandidatene som nektes å stille til bystyrevalget i Moskva.