Putins endelig slag mot virkeligheten

Grunndykk
Publisert i Meduza 1. mars 2022
Skrevet av Maksim Trudoljubov
Oversatt og publisert med tillatelse fra forfatteren 

Hvordan ble krigen mot Ukraina i det hele tatt mulig? Maksim Trudoljubov mener at svaret er å finne i den alternative politiske virkeligheten, som de siste årene har blitt oppkonstruert i Russland ved hjelp av løgner, manipulasjon og desinformasjon. Den fremstod så dårlig gjennomført at man umulig kunne forestille seg at noen faktisk trodde på den, ikke engang de som selv har skapt den. Men det var det visst likevel noen som gjorde. Og han heter Vladimir Putin.

Plakat ved den russiske ambassaden i Boris Nemtsovs gate i Praha
26. februar 2022
Bilde: Jiří Sedláček, CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons

I alle Putins år ved makten har det russiske lederskapet ført en innbitt og militant kamp mot den offentlige virkeligheten. De politiske administratorene (ja, de er administratorer og ikke politikere, ettersom ingen har valgt dem) har forfulgt alle former for uavhengighet og fordrevet aktivister, politikere og journalister med egne meninger ut av det offentlige rom. Deres plass ble overtatt av rollefigurer som hadde til oppgave å etterlikne engasjement og å skape et blendverk. Presidententadministrasjonens «managere» la vinn på å forvandle ethvert selvstendig parti, lag og organisasjon til kunstige, styrte «celler».

Putins gave til Krim og verden

Grunndykk

«Russland har trukket seg fra Genèvekonvensjonen» kunne man forrige uke lese i ukrainske aviser.

Det som egentlig har skjedd, er at Russland har trukket tilbake erklæringen* fra 1989 som Det øverste sovjet skrev i forbindelse med ratifiseringen av Tilleggsprotokoll I til Den fjerde Genèvekonvensjonen «om beskyttelse av sivile i krigstid». I erklæringen heter det det at Sovjetunionen anerkjenner den internasjonale granskingskommisjonens kompetanse, i henhold til punkt 2 i artikkel 90 i Tilleggsprotokoll I. Ifølge en ny føderal lov, signert av Putin den 12. november, gjelder ikke lenger denne erklæringen. Russland anerkjenner altså ikke kompetansen til Kommisjonen, som skal granske anklager om krigsforbrytelser og andre brudd på siviles rettigheter i internasjonale konflikter. I begrunnelsen heter det blant annet at Kommisjonen «ikke har oppfylt sin funksjon siden 1991», og at «faren for at ondsinnede stater kan misbruke Kommisjonens myndighet til politiske formål, har økt betraktelig».

Illustrasjonsbilde: Vladimir Putin under BRICS-toppmøte i Brasil november 2019
Bilde: Palácio do Planalto, via Wikimedia Commons

Antagelig håper russiske myndigheter at dette vil vanskeliggjøre eventuelle granskinger av russiske krigshandlinger i Syria eller Ukraina. I henhold til det nevnte punkt 2 i artikkel 90 må nemlig «de høye kontraherende parter» anerkjenne Kommisjonens kompetanse før en gransking kan igangsettes.

Den russiske historikeren Andrej Zubov skrev en kommentar om dette på Facebook i oktober, dagen etter at Putin hadde lagt fram forslaget for Statsdumaen.