«Skjeden min» av Galina Rymbu

Grunndykk i anledning utgivelsen av diktet «Skjeden min» av Galina Rymbu i norsk gjendiktning på Lik forlag

Skjeden min er kjærlighet, historie og politikk.

Politikken min er kropp, hverdag, affekt.

Skjeden er min verden. Jeg bærer verden. Og jeg bringer fred,

men for noen er jeg en farlig skjede,

en krigerskjede.

***

Sitatet over er hentet fra diktet «Skjeden min» (Moja vagina) av den feministiske og politiske lyrikeren Galina Rymbu. Diktet ble første gang publisert på Facebook 27. juni 2020, og det var forfatterens bidrag i en stor støttekampanje for den 28 år gamle kunstneren og aktivisten Julia Tsvetkova, som risikerer seks års fengsel for spredning av pornografi. Til grunn for den absurde pornotiltalen ligger det kroppspositive kunstprosjektet hennes Vaginamonologene – en VK-side hvor hun har delt kreative og kunstneriske fremstillinger av det kvinnelige kjønnsorgan, som broderier, skjell, skulpturer, abstrakte malerier, smykkesteiner, muffins eller legofigurer. I likhet med Julias kunstprosjekt har Galinas intime og personlige dikt til hensikt å fjerne tabuet og stigmaet fra kvinnekroppen.

Bilde hentet fra Julia Tsvetkovas VK-side Vaginamonologene

Diktet ble straks en sensasjon, men meningene i litterære kretser var delte. For noen var Galinas beskrivelser av kjønnsmodning, seksuell praksis, fødsel, skam og frykt noe gjenkjennbart som ga et utgangspunkt for å reflektere over egne erfaringer i en politisk kontekst. For andre ble ordet vagina og referanser til masturbering for sterk kost – slikt hører visst ikke hjemme i «ekte lyrikk». Forargelse og vemmelse blendet for det politiske budskapet, som kokte bort i diskusjoner om genitalier. Snart gikk det over til personangrep og hets, og til og med trusler mot forfatteren. (Kilde: The Village)

Svetlana Aleksijevitsj om HBO-serien Tsjernobyl

Dypdykk

Radio NV, 6. juni 2019

«Vi har vekket til live demoner»

Intervju med Svetlana Aleksijevitsj om HBO-serien Tsjernobyl, Zelenskij og slavementalitet

Mandag 3. juni kom femte og siste episode av miniserien Tsjernobyl, som delvis er basert på Svetlana Aleksijevitsj’ bok Bønn for Tsjernobyl. En framtidskrønike. 

Den hviterussiske forfatteren Svetlana Aleksijevitsj fikk i 2015 Nobelprisen i litteratur «för hennes mångstämmiga verk, ett monument över lidande och mod i vår tid». Seks sakprosabøker er ført i pennen av henne: Krigen har intet kvinnelig ansikt (1985), De siste vitnene (1985), Kister av sink (1989), Bergtatt av døden (1994), Bønn for Tsjernobyl (1997) og Slutten for det røde mennesket: tiden second hand (2013). Hun har brukt minst fem år på hver av bøkene, som er sammensatt av stemmene til tusenvis av mennesker, og som står som monumenter over fortidas begivenheter. Craig Mazin, manusforfatteren av den mye omtalte TV-serien Tsjernobyl – den høyest rangerte serien på IMDb – baserte deler av manuset på Aleksijevitsj’ bok Bønn for Tsjernobyl, som bygger på erindringer og fortellinger til vitner, «likvidatorer» og vitenskapsmennene som jobbet på kjernekraftverket.

Svetlana Aleksijevitsj, 2013
Bilde: Elke Wetzig, via Wikimedia Commons

Radio NVs Aleksej Tarasov har intervjuet Aleksijevitsj – selv opplevde hun tragedien fra Minsk, som ligger forholdsvis nært Tsjernobyl-sonen. Hun forteller om hendelser som ikke ble med i TV-serien og oppsummerer det hele slik: Den menneskeskapte katastrofen, som endret livet til millioner av mennesker, ble en av nøkkelfaktorene til den sovjetiske verdens sammenbrudd.

Tror De at en serie som Tsjernobyl kan hjelpe oss med å ta denne ufattelige Tsjernobyl-tragedien inn over oss?

Ja, jeg tror at det er noe sånt som har skjedd. Selv om det finnes nok av filmer om Tsjernobyl, kan de ikke ha vært særlig vellykkede, de må ha manglet noe, siden de har gått upåaktet hen.

Lev Tolstoj – en veldig human misantrop

Grunndykk

Znak

Aleksandr Zadorozjnyj, 9. september 2018

Lev Tolstoj er 190 år. Hvorfor ble den geniale forfatteren «den russiske revolusjonens speil»?

Den 9. september var det 190 år siden Lev Tolstoj ble født. Lev Nikolajevitsj er, på linje med Dostojevskij og Tsjekhov, et allmennmenneskelig geni som ha gjort ære på Russland og det russiske for all tid. En udiskutabel klassiker, ikke bare i sitt eget hjemland, men i hele verdens litteratur og filosofi. Det er ingen tvil om at grev Tolstoj har inspirert og banet nye veier for veldig mange mennesker. Når det er sagt, mener denne forfatteren et filosofien til Tolstoj simpelthen byttet ut en form for despotisme med en annen, med en som var enda strengere.

Lev Tolstoj og hans medhjelper skriver en liste over bønder som trenger bistand.
Bilde: Samarin Pjotr Fjodorovitsj  (1831-1901), via Wikimedia Commons

To Tolstojer

Egentlig finnes det to Tolstojer. Den ene var representant for høyadelen, innehaver av en stor arv, en dagdriver, en som formidlet ideer om å forsones med livets lidelser, som hyllet den ekteskapelige lykke («Krig og fred»). Men så skjedde det noe. Etter den 37-år gamle

«Vi greier ikke å takle den tragiske fortida»

Dypdykk
7X7
Marija Dmitrijeva, 9. august 2018

Intervju med forfatter Aleksandr Arkhangelskij som var tilstede på Minnedagene i Sandarmokh

Aleksandr Arkhangelskij – litteraturkritiker, forfatter, Tv-programleder og professor ved Høyskolen for økonomi i Moskva – var i Karelen den 5. august. Han talte i Sandarmokh på Minnedagen for ofrene etter de politiske forfølgelsene, og i Petrozavodsk presenterte han prosjektet «Frie mennesker», en serie med videointervjuer og ei bok om dissidentbevegelsen i sovjettida. Vi fikk snakke med Arkhangelskij på veien til Sandarmokh, hvor han blant annet fortalte om sitt forhold til straffesaken mot Jurij Dmitrijev. 

(Se linker nederst i innlegget for å lese mer om Sandarmokh og Dmitrijev).

«Mennesker, ikke drep hverandre», Aleksandr Arkhangelskij
Bilde: Marija Dmitrijeva, 7X7

«Dmitrijev er for FSB som Luther var for katolikkene»

Hvorfor har du kommet til Karelen, bortsett fra å presentere boka?

«Jeg fikk ideen til å holde presentasjonen etter at det ble klart at jeg skulle komme hit. Mitt hovedærend var å reise til Sandarmokh på Minnedagen, og å gjøre i all fall en liten del av min historiske plikt. Den handler ikke bare om å vite hva som skjedde, men om å investere seg selv i denne fortida, for ellers kommer den igjen til å bli vår egen nåtid. Et av de største problemene i landet vårt, er det at vi ikke greier å takle den tragiske fortida. Noen prøver så godt de kan å

Josif Brodskij om Stalin og stalinismen

Dypdykk

«De totalitære systemene gjør suksess fordi de tilfredsstiller menneskets iboende trang til å fraskrive seg ethvert ansvar» Josif Brodskij

Den 5. mars var 65-årsdagen for Stalins død. I den forbindelse delte mange et essay av Josif Brodskij som han skrev i 1973, altså 20 år etter jernmannens død. Her reflekterer Brodskij over stalinismens innvirkninger på menneskene i Russland og i verden for øvrig. Det er stalinismens mentalitet og «Dobbelttenkingen» han er mest bekymret for. Originalen kan leses her. 

Oppkalt etter Stalin skulle Brodskij ironisk nok bli en av de mest «usovjetiske», og dessuten en av 1900-tallets største russiske diktere. Han ble født i Leningrad i 1940 av jødiske foreldre. På 60-tallet ble han dømt for «parasittisme » og sent til arbeidsleir. Siden 1972 levde han i eksil i USA. Han døde i 1996.

Josif Bordskij underviser på Universitetet i
Michigan, fra Michiganesian Yearbook 1972-73
via Wikimedia Commons

Betraktninger over djevelens avkom

Jeg tror ikke at det noensinne tidligere i historien har eksistert en drapsmann hvis død har fremkalt så mange og så ekte tårer. Selv om mengden tårer simpelthen kan forklares av innbyggertallet og medias kraft (i så fall vil Mao ta førsteplassen, dersom han dør så klart), er tårenes ekthet langt vanskeligere å forklare .

En nyttårsfortelling av Anton Tsjekhov

Med denne morsomme, lille Tsjekhov-fortellinga om et nyttårsselskap vil jeg ønske leserne mine godt nyttår. I 2018 blir det mer stoff fra Russland og mer om presidentvalget i mars.

Anton Tsjekhov ved Melikhovo
Av P. I. Seryogin via Wikimedia Commons

Svindlere mot sin vilje – et nyttårsbedrag

Av Anton Tsjekhov

Det er aftenselskap hos Zakhar Kuzmin Djadjetsjkin. De feirer nyttår og navnedagen til husets vertinne Melanja Tikhonovna.

Gjestene er mange. De er ærverdige, respektable, edruelige og hederlige folk. Ikke en eneste kjeltring finnes blant dem. Det er noe mildt og behagelig og en følelse av verdighet i ansiktene deres. I en stor vinylkledd sofa i stua sitter huseieren Gusjev og kjøpmannen Razmakhalov, som familien Djadjetsjkin handler hos på bok. De snakker om døtrene sine og deres friere.

«Det er vanskelig å finne en mann i disse dager», sier Gusjev, «… som ikke drikker og er pålitelig… en virksom mann… Vanskelig!»

Sølvsnøstormen – en julefortelling

I anledning årstida har jeg funnet fram ei bok jeg har liggende med julefortellinger av russiske forfattere. Stykket jeg har valgt er av en lite kjent forfatter ved navn Vasilij Nikiforov-Volgin (1901 – 1941). Han var ortodoks kristen, og religiøse og ortodokse tema var sentrale i diktningen hans. Nikiforov-Volgin bodde i Narva i Estland. Han ble skutt av NKVD i 1941 og rehabilitert i 1991. 

Sølvstormen skildrer en barnesjels forventninger til og opplevelse av jul – her er mye for enhver å kjenne seg igjen i. Dessuten gir fortellingen et lite innblikk i russisk-ortodoks julefeiring.

Kom gjerne med tips til andre russiske julefortellinger som burde gjengis på norsk. Jeg har lyst til å oversette noen flere før nyttår. 

Juletremarked av Henrikh Matvejevitsj Manizer (1847—1925)
 via Wikimedia Commons

Sølvsnøstormen av Vasilij Nikiforov-Volgin

Det er nesten en måned igjen til jul, men allerede overøser den deg med puddersnø, trykker seg mot de forfrosne vinduene om morgenen, ringer i meiene på de lyseblå veiene, synger i kveldsgudstjenesten i kirka «Kristus er født – fryd dere», og kommer til deg i drømme om nettene i form av en munter sølvsnøstorm.

«Imperiet må dø» – ny bok av Mikhail Zygar

Dypdykk

I år er det 100-årsjubileum for den russiske revolusjonen, men interessen hos russiske myndigheter for å markere jubileet virker heller laber. Avisa Delovoj Peterburg skrev nylig: «Initiativer i forbindelse med 100-årsjubileet for revolusjonen begrenser seg i hovedsak til opplysningsprosjekter, selv om større arrangementer også har funnet sted, mens næringslivet like før jubileet gikk aktivt i gang med å benytte seg grovt av hendelsene i 1917 i reklameplakater og forskjellige typer kampanjer». Avisa skriver også om utstillinger som de største museene i Sankt Petersburg har viet revolusjonen. 

Sovjeterne angriper tsarpolitiet februar 1917
Via Wikimedia Commons

Ifølge avisa er et av de mer interessante opplysningsprosjektene 1917. Fri historie (som både finnes i en russisk og en engelsk versjon), et slags fiktivt sosialt medium –  en retrofacebook – som gjengir hendelsene i revolusjonsåret 1917 ved hjelp av dagboksnotater, personlige brev, erindringer, bilder osv. til kjente personer som levde i samtida. Prosjektet ble lansert i november 2016 av Mikhail Zygarm som  kaller det et slags «dokumentarisk realityshow».

I oktober kom Zygar ut med boka «Imperiet må dø», et resultat av arbeidet med Prosjekt 1917. Her tar han for seg de første 17 årene av forrige århundre – årene fram til den russiske revolusjonen – via historiene til menneskene som opplevde denne svært så spesielle perioden i