Torturert til å tilstå terrorisme II

Grunndykk

I dag fortsatte rettsaken mot Viktor Filinkov (25) og Julij Bojarsjinov (28) i Sankt Petersburg etter ni måneders pause. FSB hevder at de to unge mennene er medlemmer av et mystisk terrornettverk, kalt nettopp Nettverket. Dommen er forventet å falle innen en måned, og strafferammen er på mellom 5 og 10 års fengsel. For to uker siden ble syv unge menn fra Penza dømt til lange fengselsstraffer for angivelig å ha deltatt i den samme organisasjonen. Flere av de involverte i den såkalte Nettverket-saken har rapportert om tortur, psykisk press og trusler, og de dømte i Penza har fått bred støtte fra det russiske sivilsamfunnet. 

Mediazona forteller Viktor Filinkovs historie i en artikkel publisert 25. februar 2020. Russland på norsk gir her en kortversjon av artikkelen.

Viktor Filinkov og Julij Bojarsjinov i retten i april 2019
Bilde: Skjermdump fra BBC, YouTube

Viktor Filinkov ble født i Petropavlovsk i Kasakhstan i 1994 og har kasakhstansk statsborgerskap. I 2013 begynte han å studere IT i den russiske byen Omsk, hvor han ble kjent med flere venstreaktivister. Han traff kona si, Aleksandra Aksjonova, via felles bekjente i byen Penza i 2016. Senere samme år flyttet han etter henne til Sankt Petersburg, hvor han fikk jobb som programutvikler. Aleksandra hadde flere antifascister og venstreaktivister i vennekretsen i Sankt Petersburg, som Viktor også ble kjent med. De begynte å spille airsoft sammen og drev med industriklatring. Det er denne vennegjengen som FSB mener utgjør en celle av det såkalte terrornettverket.

Kunstnere (og mange andre) mot «Nettverket-saken»

Grunndykk
Znak.com, 17. februar 2020
Irina Sjtsjebrak

Russiske kunstnere, kunstkritikere, kuratorer, gallerister og museumsansatte har gått ut med et åpent brev hvor de krever at dommene i saken mot organisasjonen Nettverket, som er forbudt i Russland, oppheves. Uttalelsen er undertegnet av 93 personer og lagt ut på nettstedet Artgid (Art guide).

Illustrasjonsbilde
Bilde: Tiago Celestino, via Wikimedia Commons

«Vi fordømmer sterkt den torturpraksisen som politiet og spesialtjenestene har tatt i bruk under etterforskningen», heter det i uttalelsen.

Forfatterne av brevet krever en ny etterforskning av saken, en åpen gransking av torturanklagene, og at «bødlene dømmes etter straffeloven».

«Dere som sitter ved makta! Denne torturen og disse FSB-fabrikkerte rettsprosessene fratar dere legitimitet. Dere forvandles til medsammensvorne i forbrytelsene. Stopp disse overmodige umenneskene før det er for sent!», står det i brevet.

Den harde dommen i Nettverket-saken har tidligere blitt kritisert av mange journalister og menneskerettighetsaktivister. Forskere, filmskapere, studenter, forfattere, lærere og psykologer har også gått ut med støtte til de dømte. I dag erklærte 13 bokhandler streik til støtte for de involverte i saken. Rockemusiker og frontfigur i bandet Alica, Konstantin Kintsjev, dedikerte sangen Vozdukh til Nettverket da bandet nylig opptrådte på festivalen Tsjartova djuzjina i Moskva.

Saken mot Nettverket ble reist i 2017. Ifølge etterforskerne hadde medlemmene av organisasjonen, som er erklært som en terrororganisasjon og forbudt i Russland*, planlagt et opprør og en rekke eksplosjoner under fotball-VM og presidentvalget i 2017. I løpet av etterforskningen meldte flere av de siktede at de ble utsatt for tortur.

Oversatt fra Znak.com

*Alle russiske medier som omtaler Nettverket plikter, ifølge russisk lovgivning, å skrive dette. 

Les mer:
Torturert til å tilstå terrorisme

Torturert til å tilstå terrorisme

Grunndykk
«De slang meg ned i golvet. Det ene beinet mitt var knyttet fast til benken, så jeg slo meg veldig på knærne da jeg falt, og det blødde veldig. Så tok de og dro av meg bokseren. Jeg lå på magen. De prøvde å feste strømkablene til kjønnsorganene mine. Jeg satte i å skrike og ba dem slutte å plage meg. Så begynte de å si om igjen og om igjen: ‘Du er lederen’. For å få dem til å stoppe torturen, svarte jeg: ‘Ja, jeg er lederen.’ ‘Dere planla terroraksjoner’, sa de. ‘Ja, vi planla terroraksjoner’, svarte jeg.»

Fra advokat Oleg Zaitsevs intervju med Dmitrij Ptsjelintsev i februar 2018, publisert i Novaja gazeta

«Nettverket-saken – en skamplett for myndighetene»

Bilde: DonSimon, mai 2018, via Wikimedia Commons 

Dmitrij Ptsjelintsev risikerer atten års fengsel under strengt regime for angivelig å ha dannet en terrororganisasjon

Mandag 10. februar faller dommen mot Ptsjelintsev og seks andre unge menn fra Penza, som står tiltalte for terrorisme i det russiske medier kaller Nettverket-saken, eller Penza-saken. Ifølge FSB er Nettverket en terrororganisasjon med celler i Moskva, Penza, Sankt Petersburg og Hviterussland, som planla terroraksjoner i forbindelse med presidentvalget og fotball-VM i 2018. Saken omfatter også tre unge menn fra Sankt Petersburg – en av dem, Igor Sjisjkin, er allerede blitt dømt, mens saken mot Julij Bojarsjinov og Viktor Filinkov fortsatt pågår.

Dommen i Hizb ut-Tahrir-saken: «Undertrykkelsesmaskinen går for full guffe»

Grunndykk

76 års fengsel under strengt regime

Krym.Realii, 13. november 2019

Jelena Removskaja

«Hvis andre lands regjeringer får vite om denne situasjonen, om menneskerettighetsbruddene, så blir de nødt til å reagere mot Russland – politisk, økonomisk eller på andre måter. Det kan gi resultater» Maria Gurjeva fra Amnesty

En militærdomstol i Rostov-na-Donu dømte i forrige uke seks krimtatarer fra Jalta til sammenlagt 76 års fengsel for å ha vært involvert i Hizb ut-Tahrir, som er forbudt i Russland som en terrororganisasjon. De domfelte er Muslim Aliev (19 års fengsel), Inver Bekirov (18 år), Emir-Usein Kuku (12 år), Vadim Siruk (12 år), Arsen Dzjepparov (7 år) og Refat Alimov (8 år).

Alle de seks ble arrestert i Jalta mellom februar og april i 2016. Muslim Aliev er dømt for «organisering av en terrororganisasjon», resten – for «deltakelse i en terrororganisasjon». I tillegg er alle dømt for «forberedelse til en voldelig maktovertagelse». Alle de tiltalte sa i retten at de mener dommen er politisk og religiøst motivert, og beskrev seg selv som politiske fanger.  

På plakaten står det: «Ned med russisk bestillings-TV. Stopp Rossia 24! Slutt å lyve!»
Bilde: Skjermdump fra Krym.Realiis video, se nederst i innlegget

Like før domsavsigelsen publiserte formannen for krimtatarenes øverste politiske organ Mejlis, Refat Tsjubarov, en video hvor han oppfordrer innbyggerne på Krim til solidaritet med de domfelte:

«Det fins folk på Krim som er redde for alt. De tenker: ‘Det kommer ikke til å skje med meg, men med andre. De har vel gjort noe som myndighetene ikke liker, men jeg skal være forsiktig.’ Til slike mennesker vil jeg si: ‘Dere må ikke narre dere selv.’ Hvis vi ikke får gjort slutt på okkupasjonen, kommer de garantert til å komme etter dere. For de russiske okkupantene dømmer ikke folk fordi de er skyldige, men fordi de er krimtatarer. De dømmer folk for å skremme alle andre krimtatarer, alle etniske ukrainere og alle som ikke anerkjenner den russiske okkupasjonen.» 

«Ikke glem Beslan»

Dypdykk

«Vi er i Nord-Ossetia, en liten republikk helt sør i Russland. For femten år siden var dette åstedet for den verste terroraksjonen i Russlands historie. Den 1. september, midt under feiringen av første skoledag, inntok terrorister skole nr. 1 i Beslan. Over 1000 mennesker ble tatt som gisler. I tre dager ble de holdt fanget uten mat og vann i en innstengt og trang gymsal behengt med eksplosiver. Da russiske styrker stormet skolen den tredje dagen, ble flesteparten av gislene satt fri. Men 334 mennesker omkom. Av dem var 186 barn.

Det er laget mange filmer om Beslan, men det er ingen grunn til ikke å minnes tragedien igjen. Når man setter seg inn i det som skjedde, får man lyst til å skrike og gråte av redsel, sinne, medfølelse og smerte. I denne filmen vil vi vise mennesker som fortsetter å leve normale liv til tross for hvor hardt terroren rammet dem. Vi vil vise at Beslan ikke bare er et mareritt fra 2004, men også svært sterke mennesker som i femten år har kjempet tappert for sin egen helse og lykke. Jo oftere og jo høyere vi snakker om Beslan, jo bedre.  

Vårt resonnement er som følger: En gang i tiden begikk staten noen feilgrep som endte i tragedie. Nå må staten gjøre alt den kan for å ta seg av dem det gikk ut over. Bare på denne måten kan staten gjøre seg fortjent til folks tilgivelse, og siden – deres tillit. Gjør staten alt den kan for å få tilgivelse? Gjør staten alt den kan for å få tillit? Eller er der noen som skyr dette temaet og som gjør alt de kan for å unngå det?»

***

Slik innleder Jurij Dud sin tre timer lange film Ikke glem Beslan (Beslan. Pomni) om terroraksjonen i Beslan i 2004. Samtidig vises bilder av en soldat som bærer et spedbarn ut av skolebygningen, av gymsalen som er omgjort til minnested fylt med bilder, blomster og kosedyr, av de røde gravene i Englebyen. Til slutt ser vi murvegger fulle av kulehull og graffiti: «Barna er i vår hjerter.» «Hele verden sørger.» «Evig minne. Evig liv.»

«Bror, vi husker» 

Filmen, som nesten utelukkende består av intervjuer med overlevende, journalister og politikere, dreier seg omkring to hovedspørsmål: Hva skjedde egentlig i Beslan for femten år siden, og hvordan har de overlevende det i dag. Dud lar seerne komme nært innpå menneskene han intervjuer ved at han lar dem snakke ut, nøle og forklare seg, uten spesielle effekter eller kryssklipping. Journalister og aktivister har i årevis gransket omstendighetene rundt hendelsene i Beslan, og hundrevis av artikler har blitt skrevet om temaet. Mange har tilbakevist den offisielle versjonen og kritisert myndighetenes håndtering av krisen. Så det er for så vidt ikke noen ny informasjon her. I Duds film er det imidlertid de overlevende som får det overordnede fokuset, og Dud stiller først og fremst spørsmål ved statens ansvarsfølelse overfor dem som ble rammet av terroren, som staten ikke greide å beskytte.