Dagen for nasjonal enhet

Grunndykk

Hva markerer vi egentlig den 4. november?

Ekho Moskvy, 4. november 2019

Historiker Tamara Ejdelman

Da Dagen for nasjonal enhet ble innført som offisiell høytidsdag, syntes det temmelig opplagt at det bare var en kompensasjon for den avskaffede høytidsdagen den 7. november*. Men den nye festdagen har allerede fått sine tilhengere og motstandere, den assosieres med de beryktede nasjonalistiske marsjene – både lovlige og ulovlige, og er i ferd med å bli en viktig begivenhet i starten av november. Så hva er det egentlig vi markerer denne dagen?

Polakkene overgir Kreml til fyrst Pozjarskij, Ernst Lissner

Kopi av ikonet Vår frue av Kazan

Vi markerer seieren som Minin og Pozjarskij sikret med sin frivillige hær i 1612, da de slo polakkene og besatte en stor del av Moskva. Den polske garnisonen søkte tilflukt i Kreml, men kapitulerte etter kort tid. Etter juliansk kalender ble seieren riktig nok sikret den 22. oktober, som etter gregoriansk kalender på 1600-tallet er den 1. november. Helligdagen den 4. november er dermed til dels en feiring av ikonet Vår frue av Kazan, som kirka etter gammel stil markerer den 22. oktober, som altså er den 4. november etter ny stil**.

Det er ikke så enkelt å skjønne seg på dette kronologiske krøllballet, men så er det vel heller ikke det som er det aller viktigste å diskutere på en slik dag. Hvorfor heter det Dagen for nasjonal enhet? Åpenbart fordi kjøpmannen fra Nizjnij Novgorod, Kuzma Minin, og fyrst Dmitrij Pozjarskij samlet seg en hær som bestod av mennesker fra «hele den russiske jord». Men var det virkelig en enhet? Hvorfor gikk da Den første frivillige folkehæren i oppløsing? Hvorfor drepte kosakkene Prokopij Ljapunov, som var en av hærførerne for de adelige styrkene? Hvorfor ville ikke de som kom sammen med Minim og Pozjarskij, slå leir ved siden av kosakkene?

Kazan-demonstrasjonen i 1876 – den første politiske gateprotesten i Russland

Grunndykk
Diletant
Ivan Sjteinert, 18. desember 2018

Det russiske opprøret – slik startet det hele

En kald vinterdag i 1876 hadde medlemmer av den revolusjonære organisasjonen Jord og frihet* samlet seg utenfor Kazan-katedralen i Sankt Petersburg. De arrangerte den første politiske demonstrasjonen i Russland, og nå stod de og ventet for å se hvem som ville komme. Tsarens motstandere håpte de skulle få se arbeidere, men de som dukket opp var i all hovedsak studenter og representanter fra hovedstadens intelligentsia. Så snart det røde flagget svaiet over folkemengden (også dette skjedde for første gang i Russlands historie), gikk politiet løs på demonstrantene og banket opp titalls mennesker.

Tumult of students in front of Kazan Cathedral, 18 December, 1876, St Petersburg, Russia
Engraving from LIllustrazione Italiana, 1877
Via Wikimedia Commons

I sovjetisk historieskriving var det vanlig å kalle Kazan-demonstrasjonen i 1876 for «den første arbeiderdemonstrasjonen». Men i virkeligheten var ikke arbeiderne enda blitt særlig politisk aktive. Demonstrasjonen tiltrakk seg først og fremst intellektuelle og studenter. Sistnevnte

Lev Tolstoj – en veldig human misantrop

Grunndykk

Znak

Aleksandr Zadorozjnyj, 9. september 2018

Lev Tolstoj er 190 år. Hvorfor ble den geniale forfatteren «den russiske revolusjonens speil»?

Den 9. september var det 190 år siden Lev Tolstoj ble født. Lev Nikolajevitsj er, på linje med Dostojevskij og Tsjekhov, et allmennmenneskelig geni som ha gjort ære på Russland og det russiske for all tid. En udiskutabel klassiker, ikke bare i sitt eget hjemland, men i hele verdens litteratur og filosofi. Det er ingen tvil om at grev Tolstoj har inspirert og banet nye veier for veldig mange mennesker. Når det er sagt, mener denne forfatteren et filosofien til Tolstoj simpelthen byttet ut en form for despotisme med en annen, med en som var enda strengere.

Lev Tolstoj og hans medhjelper skriver en liste over bønder som trenger bistand.
Bilde: Samarin Pjotr Fjodorovitsj  (1831-1901), via Wikimedia Commons

To Tolstojer

Egentlig finnes det to Tolstojer. Den ene var representant for høyadelen, innehaver av en stor arv, en dagdriver, en som formidlet ideer om å forsones med livets lidelser, som hyllet den ekteskapelige lykke («Krig og fred»). Men så skjedde det noe. Etter den 37-år gamle

Andre helvetesrunde for Jurij Dmitrijev

Grunndykk

Jurij Dmitrijev er igjen mistenkt for pedofili

Spektr.press

Oksana Vasiljevska, 28. juni 2018

Den 27. juni ble Jurij Dmitrijev – historiker og leder for menneskerettighetsgruppa Memorial i Karelen – arrestert av politiet. Han ble tidligere i år frikjent for pedofilianklager.

Jurij Dmitrijev i Sandarmokh 2013
Sandarmokh er en minnepark i Karelen
hvor tusenvis av ofrene for den store terroren ble henrettet.
By Visem, via Wikimedia Commons

Ifølge en kilde som TASS hadde snakket med skulle årsaken til pågripelsen være brudd på reiseforbudet som Dmitrijev ble idømt for «ulovlig oppbevaring av skytevåpen». Mediazona skrev at Dmitrijev hadde vært på kirkegården i Vilga, og var på vei mot Svirskij-klosteret. «De ble stoppet i Olonets av trafikkpolitiet som sa at de hadde en etterlysning, at etterforsker Maksim Zavatskij hadde reist straffesak mot pappa og at han måtte dra til fengselet. De behandlet ham bra og lot ham få kjøpe mat», fortalte Dmitrijevs datter Jekaterina Klodt til Novaja Gazeta. 

Josif Brodskij om Stalin og stalinismen

Dypdykk

«De totalitære systemene gjør suksess fordi de tilfredsstiller menneskets iboende trang til å fraskrive seg ethvert ansvar» Josif Brodskij

Den 5. mars var 65-årsdagen for Stalins død. I den forbindelse delte mange et essay av Josif Brodskij som han skrev i 1973, altså 20 år etter jernmannens død. Her reflekterer Brodskij over stalinismens innvirkninger på menneskene i Russland og i verden for øvrig. Det er stalinismens mentalitet og «Dobbelttenkingen» han er mest bekymret for. Originalen kan leses her. 

Oppkalt etter Stalin skulle Brodskij ironisk nok bli en av de mest «usovjetiske», og dessuten en av 1900-tallets største russiske diktere. Han ble født i Leningrad i 1940 av jødiske foreldre. På 60-tallet ble han dømt for «parasittisme » og sent til arbeidsleir. Siden 1972 levde han i eksil i USA. Han døde i 1996.

Josif Bordskij underviser på Universitetet i
Michigan, fra Michiganesian Yearbook 1972-73
via Wikimedia Commons

Betraktninger over djevelens avkom

Jeg tror ikke at det noensinne tidligere i historien har eksistert en drapsmann hvis død har fremkalt så mange og så ekte tårer. Selv om mengden tårer simpelthen kan forklares av innbyggertallet og medias kraft (i så fall vil Mao ta førsteplassen, dersom han dør så klart), er tårenes ekthet langt vanskeligere å forklare .

Intervju med Jurij Dmitriev

Dypdykk

I fjor skrev jeg et innlegg om Sandarmokh og Jurij Dmitriev. Forrige helg ble 62-årige Dmitriev løslatt fra varetekt. Jurij Dmitriev er leder av menneskerettighetsorganisasjonen Memorials karelske avdeling. Han er siktet for å ha produsert pornografiske bilder av dattera si. Ifølge advokaten er løslatelsen et tegn på at aktoratet har svake beviser i saken. Jurij Dmitriev har i årevis avdekket forbrytelser begått av sovjetiske myndigheter mot russere og mennesker av andre nasjonaliteter under den store terroren på 30-tallet. Under kan du lese 7X7s intervju med forskeren.

Jurij Dmitriev. Foto: Sergej Markelov

«Nå vet jeg hvordan de hadde det – de som satt i dette fengselet i 1937»

7X7

Anna Jarovaja, 27. januar 2018

Jurij Dmitriev skulle egentlig settes fri fra varetektsfengselet i Petrozavodsk den 28. januar. Men han kom hjem tidlig om morgenen den 27. januar, til overraskelse for alle. 7X7s reporter Anna Jarovaja dro umiddelbart på besøk til ham for å få vite mer om løslatelsen og om framtidsplanene.

«Imperiet må dø» – ny bok av Mikhail Zygar

Dypdykk

I år er det 100-årsjubileum for den russiske revolusjonen, men interessen hos russiske myndigheter for å markere jubileet virker heller laber. Avisa Delovoj Peterburg skrev nylig: «Initiativer i forbindelse med 100-årsjubileet for revolusjonen begrenser seg i hovedsak til opplysningsprosjekter, selv om større arrangementer også har funnet sted, mens næringslivet like før jubileet gikk aktivt i gang med å benytte seg grovt av hendelsene i 1917 i reklameplakater og forskjellige typer kampanjer». Avisa skriver også om utstillinger som de største museene i Sankt Petersburg har viet revolusjonen. 

Sovjeterne angriper tsarpolitiet februar 1917
Via Wikimedia Commons

Ifølge avisa er et av de mer interessante opplysningsprosjektene 1917. Fri historie (som både finnes i en russisk og en engelsk versjon), et slags fiktivt sosialt medium –  en retrofacebook – som gjengir hendelsene i revolusjonsåret 1917 ved hjelp av dagboksnotater, personlige brev, erindringer, bilder osv. til kjente personer som levde i samtida. Prosjektet ble lansert i november 2016 av Mikhail Zygarm som  kaller det et slags «dokumentarisk realityshow».

I oktober kom Zygar ut med boka «Imperiet må dø», et resultat av arbeidet med Prosjekt 1917. Her tar han for seg de første 17 årene av forrige århundre – årene fram til den russiske revolusjonen – via historiene til menneskene som opplevde denne svært så spesielle perioden i

Kampen for hukommelsen – rapport fra Sandarmokh

Grunndykk

I 1997 oppdaget et team fra den russiske organisasjonen Memorial 236 massegraver i en skog i Karelen. Her ble nesten 10 000 mennesker henrettet av NKVD under etter Den store terroren mellom 1937 – 1938, mange av dem var fanger fra den beryktede konsentrasjonsleiren på Solovkiøyene i Kvitsjøen. Lederen av Memorial i Karelen, Jurij Dmitriev, som ledet teamet, ble i vinter pågrepet og falsk anklagd blant annet for barnepornografi. Han sitter for tiden i varetekt mens rettsaken går bak lukkede dører.  Memorial har erklært Dmitriev en politisk fange. 

Mot slutten av 80-tallet stod Andrej Sakharov i spissen for å danne Memorial som et talerør for ofrene for statsterrorismen og stalinismen. Russland eldste menneskerettighetsorganisasjon arbeider i dag med å avdekke, undersøke, dokumentere og informere om menneskerettighetsbrudd som ble begått under Sovjetregimet, og som begås i de samme områdene (Russland og tidligere sovjetrepublikker) i dag. Russiske myndigheter har kategorisert Memorial som «utenlandsk agent».

Den 5. august var det minnedag for ofrene i Sandarmokh. Jeg har oversatt nettmagasinet 7X7s rapport fra dagen. 

Karelen: Hedret minnet til ofrene for politisk forfølgelse i minneparken «Sandarmokh»

Oversatt fra 7X7

Skrevet av Sergej Markelov, 05.08.2017

I Karelen ble det markert at det er 80 år siden Den store terroren begynte, og 20 år siden Sandardmokh minnepark ble åpnet. Minnedagen til ofrene for politisk forfølgelse ble markert den 5. august i utkantskogen Sandarmokh, 200 kilometer fra Petrozavodsk. Her ble det oppdaget massegraver etter henrettelser ved skyting under Den store terroren mellom 1937 – 1938. For første gang var ikke Jurij Dmitriev til stedet på minneaksjonen (han er i varetektsfengsel). Han fant henrettelsesstedet, gravde selv opp de falne, og sammenstilte listen

Ivan den grusomme rehabiliteres

Grunndykk
Tidligere i sommer påstod Putin at den utbredte historien om at Ivan IV drepte sin egen sønn (som er foreviget i Ilja Repins maleri, se under), bare var oppspinn, et dårlig rykte satt ut av Roma som et ledd i en svertekampanje mot Russland. Andre politikere har kommet med liknende uttalelser det siste året. Jeg har oversatt en kommentar fra nettavisen The Insider som forklarer hvorfor dette er historieforfalskning, og dessuten noen kommentarer til monumentet som forrige uke ble reist etter Ivan IV i Moskva. 

I et års tid har det pågått en debatt om storfyrsten av Moskva Ivan IV Vasiljevitsj, bedre kjent som Ivan den grusomme, fortjener å rehabiliteres. I oktober 2016 ble det første monumentet noensinne over Russlands første tsar reist i byen Orjol. Det andre monumentet ble reist i byen Aleksandrov i april; det fikk imidlertid bare stå på plassen sin en time før representanter fra byadministrasjonen plukket den ned og fjernet den fra stedet. Dette samme monumentet dukket i forrige uke opp ved inngangen til den nylig åpnede «Herskeralléen» i sentrum av Moskva. Herskeralléen ble åpnet i mai og utstiller bronsebyster av 33 russiske herskere gjennom tidene, fra Rurik (ifølge Nestorkrøniken, vikinghøvdingen som grunnla den første russiske fyrstestaten i Staraja Ladoga og Novgorod, første hersker av Rurikdynastiet) til Kerenskij (lederen av den provisoriske regjeringen i 1917). Det militærhistoriske samfunn, som har ansvar for alleen, melder at de planlegger å reise flere statuer innen årets slutt, deriblant av Lenin og Jeltsin.  

Tsar Ivan den grusomme
Viktor Vasnetsov, 1897, via Wikimedia Commons

Ivan den grusomme (1530 – 1584) er beryktet for sin despotisme og terrorveldet under opritsjnikene (statsstyret opritsjnina, begrepet betegner både et landområde, en tidsperiode og Ivan IVs hemmelige politi, opritsjnikene). Men under hans regjeringstid ble det også gjennomført flere reformer og erobringer som førte Russland ut av middelalderen og forvandlet landet til et imperium.