Den farlige skjeden: Historien om Julia Tsvetkova

Dypdykk i den politiske forfølgelsen av Julia Tsvetkova i anledning utgivelsen av diktet «Skjeden min» av Galina Rymbu i norsk gjendiktning på Lik forlag

***

I april 2021 startet rettssaken mot kunstneren og aktivisten Julia Tsvetkova i tingretten i Komsomolsk-na-Amure. Hun står tiltalt for spredning av pornografi, og kan i verste fall bli dømt til seks års fengsel.  Til grunn for den absurde pornotiltalen ligger det kroppspositive kunstprosjektet hennes Vaginamonologene – en VK-side hvor hun har delt kreative, kunstneriske og humoristiske fremstillinger av det kvinnelige kjønnsorgan, som broderier, abstrakte malerier, skjell, kulturhistoriske figurer, smykkesteiner, muffins eller legofigurer. Men russiske myndigheters interesse for den unge kunstneren startet ikke med vaginakunst. Det hele startet med et barnslig teaterstykke om kjønnsstereotypier. Nedenfor kan du lese hele historien om den politiske forfølgelsen av Julia.

Gatekunst laget av AFK og Tri 21 ved Solheim borettslag i Bergen
Foto: Gjengitt med tillatelse av Henning Jensen, Bergenkunst.no

Historien om Julia – en kortversjon

Julia Tsvetkova er en 28 år gammel kunstner, teater- og danseinstruktør, lærer, feminist og aktivist[1] fra Komsomolsk-na-Amure, en mindre by lengst øst i Russland. Den langdryge rettssaken mot henne har pågått bak lukkede dører siden april 2021. Noen ende er ennå ikke i sikte. Dersom Julia dømmes, kan det skape en farlig presedens. Vilkårlig bruk av pornografilovgivningen – en «skambelagt» lov – for å kneble og sensurere annerledestenkende ser ut til å være en ny metode som russisk politi- og rettsvesen nå tester ut. 

Men rettssaken er bare det siste leddet i en lang politisk forfølgelse. I over to og et halvt år har Julia gjentatte ganger blitt beskyld for å spre porno og for å propagandere for LHBT+[2]. I løpet av denne tiden har Julia måttet utstå utallige avhør og forklaringer hos ulike politiavdelinger, ransakinger, rettspsykiatriske undersøkelser, husarrest, reiseforbud, bøter, og ikke minst – en flom av hets og drapstrusler. I tillegg har hun mistet «drømmejobben», venner og kolleger, alle prosjektene hennes er lagt døde, og hun sitter mer eller mindre i isolasjon.  

Festning Runet: Kontroll, sensur og isolasjon

Grunndykk

Tidlig i februar offentliggjorde Roskomsvoboda og Agora sin årlige felles rapport om internettfrihetens stilling i Russland per 2019. I denne artikkelen oppsummerer Mediazona hovedpunktene i rapporten, som har fått tittelen Internettfrihet 2019: plan «Festning»*.

Organisasjonen Roskomsvoboda ble grunnlagt i 2012 og jobber for digitale rettigheter og mot sensur på internett. Navnet henspiller på Roskomnadzor, som er navnet på det russiske medietilsynet (nadzor=tilsyn, svoboda=frihet). Agora er en sammenslutning av russiske menneskerettighetsgrupper, etablert i 2005 i Kazan, Tatarstan.

«Vi er for fritt internett»

Fra en demonstrasjon mot å isolere Runet (russisk internett)

Bilde: DonSimon, via Wikimedia Commons

Russiske myndigheters kamp mot internett – oppsummering av internettåret 2019

Mediazona, 4. februar 2020

David Frenkel

Menneskerettsaktivister fra organisasjonene Roskomsvoboda og Agora har lagt fram sin årlige rapport om internettfrihetens stilling i Russland 2019. Strengere lover, IT-bransjen under press, statlige krav om å stenge nettilgangen, og diverse tiltak for «å utvikle et suverent internett etter kinesisk og nordkoreansk mønster» – Mediazona presenterer hovedpunktene i rapporten.

Den generelle tendensen er at staten fortsetter å etablere total kontroll over internett, fastslår aktivistene. Nye lover om «isolasjon av internett», «falske nyheter» og «forakt for myndighetene» har trått i kraft, offentlige tjenestemenn har truet med å blokkere meldingstjenesten Telegram en gang for alltid, i tillegg til VPN-servere, Twitter og Facebook. Nye tendenser: flere shutdowns på regionalt og lokalt nivå (nettilgangen stenges av innenfor et bestemt område etter krav fra staten), økt press mot IT-bransjen, deriblant straffeforfølgelser, og for første gang i det russiske internettets historie har et dataspill blitt sensurert.  

Jegor Zjukovs forsvarstale

Grunndykk

«Vi har glemt hva det vil si å elske»

I går, den 6. desember, ble 21 år gamle Jegor Zjukov dømt til tre års betinget fengsel (les om saken mot Jegor Zjukov her). At dommen ble betinget må tilskrives alle dem som har støttet Zjukov og uttalt seg offentlig mot denne saken. På vei ut av retten ble Zjukov møtt av en jublende forsamling som ropte «Russland vil bli fritt». Selv sa han at dommen ikke må oppfattes som noen seier. 

«Jeg oppfatter ikke en slik dom som noen seier. Jeg vet at jeg er uskyldig, og håper dere også er overbeviste om det. Vi må ikke oppfatte en betinget dom som frihet, det er uansett ikke en endelig seier. Mine venner, forsvar for politiske fanger som er urettferdig dømt kan ikke skilles fra politikk. Alt dette er politikk! De har forvandlet retten til et undertrykkelsesorgan. Vi må kjempe mot dette og kjempe med politiske midler. Jeg vil enda en gang takke dere alle samme for at dere har kjempet og for at dere er her. Det at jeg står her nå, og det som nå har skjedd, er takket være dere – det er deres fortjeneste. Takk!»

Den 4. desember holdt Zjukov en engasjert og sterk forsvarstale for retten, som har blitt delt på Runettet utallige ganger. «En fremragende tale av en fremragende russisk borger (…) som uten tvil kommer til å gå inn i historien» skrev advokat Maria Ejsmont på Facebook, og mange andre har brukt lignende ord. Russland på norsk har oversatt talen, hvor Zjukov blant annet beskriver sitt syn på Russlands framtid.

«Ikke bøy deg for despotene, kjemp for kroppens og sjelens frihet, og bygg et land hvor dine barn kan bli lykkelige»

Jegor Zjukov, 4. desember 2019

Oversatt fra Mediazona

Jegor Zjukov, oktober 2019
Bilde: Windgan,
via Wikimedia Commons

Først, ærede rett, vil jeg understreke at alt jeg har tenkt å si, har direkte sammenheng med denne prosessen. Jeg håper på deres godvilje, og at dere vil la meg få uttrykke alt det jeg ønsker å uttrykke. Jeg lover å ikke bruke lang tid.

Denne rettsaken har først og fremst dreid seg om ord og disse ordenes mening. Vi har drøftet konkrete fraser, språklige nyanser og tolkningsmuligheter. Jeg håper at vi har greid å bevise for retten at jeg ikke er ekstremist – både lingvistisk sett, og ut i fra sunn fornuft.

Men nå vil jeg komme inn på noe som er mer grunnleggende enn ords betydning – jeg vil fortelle om motivene for handlingene mine, da de sakkyndige også har uttalt seg om dem. Motivene mine er genuine og dyptfølte – det er de som får meg til å drive med politikk. Motiver som blant annet har fått meg til å lage videoer til kanalen Zjukovs blogg.

Historien om Jegor Zjukov

Grunndykk
Mediazona, 3. desember 2019
Darja Guskova

I dag startet rettssaken mot den 21-årige studenten Jegor Zjukov i Kuntsevskij bydelsrett i Moskva. Zjukov, som studerer statsvitenskap ved Moskvas økonomiske høyskole, ble pågrepet den 2. august, mistenkt for å ha deltatt i «masseopptøyene» i Moskva den 27. juli i sommer. En hel måned gikk uten at politiet greide å sikte ham for noe konkret, saken om «masseopptøyer» ble henlagt, og i stedet ble Zjukov siktet for «oppfordringer til ekstremisme» (Straffelovens § 280 andre ledd). Forsvarerne mener at dette har å gjøre med det politiske innholdet i videoene på Zjukovs populære YouTube-kanal.

Jegor Zjukov
Skjermdump fra YouTube

(I nesten 2,5 år har Jegor Zjukov drevet en politisk video-blogg på YouTube – Zjukovs blogg (Blog Zjukova), som han selv beskriver som «et kritisk blikk på Russlands politikk». Han understreker at det ikke bare handler om «hvordan vi skal beseire Putin, men også om det som må gjøres etterpå». Til nå har kanalen over 150 000 følgere. I februar 2019 kunngjorde Zjukov at han ville stille til valg til Moskva bystyre fra koalisjonen til Dmitrij Gudkov. Men fire måneder etterpå trakk han kandidaturet sitt, ettersom koalisjonen ikke hadde rukket å samle inn nok underskrifter.)

«Paragrafen om ‘masseopptøyer’, som forresten forutsetter voldshandlinger eller ildspåsettelser, brukes til å bure folk inne i fem år for slagord. Hvis ikke dét er en fullgod definisjon av ‘politisk undertrykkelse’, så vet ikke jeg. I maktapparatet er det full intern enighet. Enighet om at de ønsker å utslette oss alle sammen», sa Zjukov i en YouTube-video hvor han kommenterte de første arrestasjonene som kom i kjølvannet av 27. juli-demonstrasjonen. «Hvem skal vi sette vår lit til? Hvem skal hjelpe oss når disse vendepunktene i Russlands historie kommer? Ingen. Vi har bare hverandre».  

Fem års fengsel for en tvit

Dypdykk

Dmitrij Dubrovskij om tvilsomme sakkyndige vurderinger av ekstreme ytringer i russisk rett

I 2012 sa Dmitrij Peskov at politiet kunne «kline levra til demonstrantene utover asfalten». «Men det var ingen som tenkte på å stille han til ansvar for en uttalelse som oppfordret til vold mot ‘demonstranter’ som en sosial gruppe. Den russiske presidentens pressetalsmann kan da virkelige ikke være ekstremist? For ekstremister er de som tvitrer og skriver på internett, det er per definisjon ‘opposisjonen’, altså i praksis alle som på en eller annen måte kritiserer øvrigheten», skriver Dmitrij Dubrovskij.

 
«Opposisjonslever», av Sergej Jolkin for polit.ru

I Russland skal det absurd lite til for å bli dømt for ekstreme ytringer på nettet. I en artikkel i Novaja Gazeta forteller Dmitrij Dubrovskij om utstrakt bruk av svært tvilsomme sakkyndige vurderinger i russisk rett, og om hvordan russisk ekstremismelovgivning åpner for at både politiet og myndighetene forøvrig kan kvalifisere som «sosiale grupper». I forrige uke ble 30 år gamle Vladislav Sinitsa dømt til fem års fengsel for ekstremistisk tvitring. Til grunn for tiltalen lå nettopp en slik sakkyndig vurdering som Dubrovskij snakker om.

Dette dypdykket tar først for seg saken mot Sinitsa og opptakten til den, hvor mesteparten av stoffet er hentet fra en artikkel i Mediazona. Deretter følger en gjennomgang av poengene til Dubrovskij, med eksempler fra liknende straffesaker.

Dmitrij Dubrovskij er doktor i historie, dosent ved økonomihøyskolen i Moskva og vitenskapelig ansatt ved Senter for uavhengig samfunnsforskning (siste er erklært «utenlandsk agent»).

Et minutts stillhet

I midten av juli ble det kjent at over 50 uavhengige politikere ikke fikk lov til å stille til valg til Moskva bystyre. Opprørte velgere, som hadde mistet muligheten til å stemme på sin kandidat, tok til gatene i protest.

På en av disse demonstrasjonene, den 17. juli, gikk en ung mann i grå dress opp på talestolen og presenterte seg som Maks Steklov. Han hevdet å være journalist fra den opposisjonelle nettavisen MBK Media, noe han ikke var. Den unge mannen minnet om at det denne dagen var fem år siden MH17-nedskytningen over Donetsk i Ukraina, og ba om et minutts stillhet for å minnes de omkomne og andre ofre for russiske krigshandlinger:

Jegor Zjukov: «Drønnet fra dørklokka delte livet mitt inn i et ‘før’ og et ‘etter’»

Grunndykk

I går kom meldingen om at politiet har frafalt siktelsen mot Jegor Zjukov i Moskva-saken. Zjukovs advokat Ilja Novikov fortalte på radiostasjonen Moskvas ekko at etterforskerne har innrømmet å ha tatt feil person. Mannen på videoen som «dirigerer» folkemassen under demonstrasjonen i Moskva 27. juli, var ikke Jegor Zjukov, men en annen ung mann.

I stedet er Zjukov nå blitt siktet etter ekstremismeparagrafen for oppfordringer til «å styrte den konstitusjonelle orden», skriver Novaja gazeta. Dette bygger på funn som etterforskerne mener å ha gjort i fire av YouTube-videoene hans. Zjukov slapp i går ut etter en måned i varetekt, og er satt i husarrest. 

For noen dager siden publiserte Moskvas ekko og Novaja Gazeta et brev som Jegor Zjukov skrev fra varetektscella. Her forteller han om erfaringer og innsikter han har gjort seg i møte med det russiske maktapparatet.

Jegor Zjukovs brev

Ekho Moskvy, 31. august 2019

Jegor Zjukov

Jegor Zjukov, skjermdump fra YouTube

«Maktskiftet i Russland kommer til å likne veldig på min arrestasjon. Det var natt til 3. august – den lengste dagen i mitt liv var endelig over og jeg kunne legge meg på den harde trebrisken inne på varetektscella – at likheten mellom disse to fenomenene plutselig stod krystallklart for meg. Og mens cellekameratene mine – en ung gutt og en middelaldrende mann som kan havne i fengsel for ran – lå og drømte, antagelig om frihet, drev den slitne hjernen min og tegnet paralleller.

FSB-agent dannet en ekstremistgruppe. Ni ungdommer siktet

Grunndykk

FSB-agent står bak «Ny storhet». Hvordan dømmer man ei 18-årig jente for å ha dannet en ekstremistgruppe?  

Current Time 

Aleksej Aleksandrov, Nikita Borisov, 19. april 2018

En gjeng med ungdommer et siktet for angivelig å ha dannet en ekstremistisk gruppering. De møttes på kafé, og der stiftet de like godt undergrunnsorganisasjonen «Ny storhet», og skrev under på vedtektene. I følge politiet skal målet med organisasjonen ha vært å fungere som et tribunal for å dømme den styrende eliten. En av de arresterte er ei 18 år gammel jente.

Illustrasjon: Adelinaa for OVD-info

Anja Pavlikova og to andre personer, i det som kalles saken mot ekstremistgruppa «Ny storhet», må bli sittende i varetekt. De siktede har blitt fratatt passet, men retten mener likevel at de kan komme til å unndra seg straffeforfølging om de settes i husarrest. De siktede var ikke tilstede i rettssalen. Anja deltok på rettsmøtet via videolink fra fengselet. Under samtalen med dommeren satt hun hele tiden og stammet og fiklet med fletten sin. Anjas venner reagerte på rettens avgjørelse om å beholde hennes i fengsel, med å rope: «Det er en skam!» (Se video nedenfor.)

Penza-saken: en oppfordring om internasjonal fordømmelse

Grunndykk

Menneskerettighetsaktivister krever at tortur mot antifascister stanses og at de skyldige stilles til ansvar

MediaZona, 12. mars 2018

Representanter fra 47 menneskerettighetsorganisasjoner i ulike land krever en umiddelbar stans av torturen mot antifascister i Russland, en grundig og objektiv gransking av anklagene om tortur som de tiltalte i Penza-saken har satt frem, og at de skyldige stilles til ansvar. Oppropet ble offentliggjort på nettsiden til nettverket Civil Solidarity Platform.

FSBs hovedkvarter på Ljubjanka i Moskva
By A.Savin, via Wikimedia Commons

«I saken mot antifascistene observerer vi to svært alarmerende nye tendenser. For det første brukes straffelovens paragraf om terrorbekjempelse mot sivile aktivister. For det andre bruker FSB-offiserene tortur under etterforskningsfasen, noe som er urovekkende i seg selv og gir ytterligere grunn til å frykte straffefrihet», skriver menneskerettighetsaktivistene.

«Jobben i politiet ble en skuffelse»

Dypdykk

Dmitrij Dzjulaj fra Murmansk jobbet som etterforsker på Senter E – en russisk politienhet for bekjempelse av ekstremisme og terrorisme. Senter E er beryktet blant annet for å fengsle folk for å ha delt bilder på det sosiale nettstedet VKontakte, og for å overvåke og trakassere aktivister og opposisjonelle. Til slutt orket han ikke mer. Den tidligere siloviken forteller nettmagasinet MediaZona om skuffelsen sin med systemet. 

«Ung og ivrig trodde jeg at jeg skulle ta wahhabister» En tidligere etterforsker ved Senter E forteller

MediaZona

Dmitrij Dzjulaj, 6. februar 2018 

Jeg begynte å jobbe i politiet av samme grunn som de fleste andre: for å hjelpe mennesker og for å gjøre noe godt. Men når du kommer nært innpå systemet, så viser det seg at det ikke dreier seg om det i det hele tatt. I systemet vårt er det ikke behov for tenkende og initiativrike medarbeidere, de trenger bare tresoldatene til Urfin Jus (karakter fra den russiske versjonen av Trollmannen fra Oz) – folk som utfører ordre uten å tenke.

Noen finner seg ikke i det, og slutter. Noen blir værende og fortsetter rett fram samme hva de støter på, som en stridsvogn, og tjenestegjør der til de blir pensjonister, mens andre bukker under i systemet. I politiet er det mange anstendige folk, men dessverre dømmes de på grunnlag av de enkeltsakene som havner i nyhetene. Jeg kan i det minste si at blant mine kolleger var det flere ærlige og anstendige medarbeidere. 

"Ekstremisme er ingen spøk, ikke en gang den virtuelle! Den kan lett føre
 deg til bunnen - ubetinget fengselsstraff. Straffelovens paragraf 282, 280
Foto: Aleksandr Nikolajev