fredag 19. oktober 2018

Protestene i Ingusjetia

Grunndykk
De siste par ukene har innbyggere i den lille nordkaukasiske delrepublikken Ingusjetia protestert mot en grenseavtale som nylig ble inngått mellom ingusjiske og tsjetsjenske myndigheter. Avtalen innebærer et bytte av landområder mellom de to naborepublikkene. Formålet skal være å endelig løse en årelang grensekonflikt, som blant annet har dreid seg om Sunzjenskij-distriktet. Under Sovjet var Ingusjetia og Tsjetsjenia én republikk.

Bilde: PANONIAN
Via Wikimedia Commons

Demonstrantene mener blant annet at avtalen er urettferdig fordi de må gi fra seg mer land til Tsjetsjenia enn de får tilbake. Protestene vekker oppsikt siden så mange mennesker deltar – oppimot 10 000 enkelte dager. Også politifolk deltar i protestene, og demonstrasjonen har enda ikke blitt stoppet av myndighetene, slik som er vanlig når det er store protestaksjoner i Russland. Observatører frykter at uroen kan utvikle seg til en alvorlig konflikt om det ikke blir noen løsning.

Begge delrepublikkene ligger i Den nordkaukasiske føderalkrets. Den er en av åtte føderale kretser som er Russland er inndelt i. Kretsene ble bestemt opprettet som et nytt forvaltningsnivå av Vladimir Putin i 2000, og oppfattes som et sentraliseringstiltak. Hver krets ledes av en presidentrepresentant, som er direkte underlagt den russiske presidenten. Han skal tilse at presidentens politikk etterleves i føderasjonssubjektene (delrepublikkene, oblastene, krajene etc). Opprinnelig var det syv kretser – Den nordkaukasiske føderalkrets ble først dannet i 2010, med Pjatigorsk som administrasjonssenter. I kretsen inngår seks delrepublikker og en kraj: Dagestan, Ingusjetia, Kabardino-Balkaria, Karatsjajevo-Tsjerkessia, Nord-Osettia, Stravropol krai og Tsjetsjenia. Kretsen er den eneste i Russland hvor majoritetsbefolkningen er muslimsk. Det er også en av Russland mest mangfoldige regioner med over 40 etniske grupper. Regionen har lenge vært preget av høy arbeidsledighet, terror, vold og ustabilitet.


«Jordkrigen» i Ingusjetia: «Det er rett og slett et ran»

Krym Realii, 17. oktober 2018
Ljubov Tsjizjova

Avtalen om grensedelingen mellom Tsjetsjenia og Ingusjetia har vekket en bølge av protester i den ingusjiske befolkningen. Den ble undertegnet i slutten av september, godkjent av parlamentene i de to republikkene, og den 16. oktober trådte avtalen i kraft. På tirsdag var en delegasjon fra den ingusjiske befolkningen i byen Pjatigorsk for å møte Nord-Kaukasus’ presidentrepresentant Aleksandr Matovnikov. I hovedstaden Magas fortsetter demonstrasjonen på ubestemt tid, selv om den bare var godkjent av myndighetene fram til 17. oktober.

«Vi har tre krav: Land, land og atter land»

Barakh Tsjemurziev, en av protestlederen, var blant dem som deltok på møtet. Ifølge ham var møtet resultatløst:

«De fortalte oss følgende: Ja, prosessen med å forberede, inngå og bekrefte avtalen har ikke blitt gjennomført på en korrekt måte, og ja, vi har grunn til å klage på de lokale myndighetene. Men avtalen er allerede undertegnet, den er i all hovedsak rettferdig, og derfor kommer ikke vi, som representanter for føderale myndigheter, til å oppheve den. Dere kan gå rettens vei og på den måten prøve å føre området tilbake til Ingusjetia. Det var svaret til presidentrepresentanten».

Tsjemurziev forteller at de som protesterer nå skal legge en strategi for hva de skal gjøre videre. Men mest sannsynlig kommer demonstrasjonen til å fortsette:  

«Folk er innstilt på å fortsette, og så får vi se. Vi bestemmer alt i fellesskap, det er ingen hos oss som tar avgjørelser på vegne av folket. For oss er dette området prinsipielt viktig, for landområdet i Ingusjetia er så lite (Ingusjetia er fra før av Russlands minste region, o.a.), vi kan ikke gi fra oss en eneste kvadratmeter. Det er det ene. Det andre er at denne jorda er hjemstedet til 36 % av ingusjeterne, å gi den bort er ikke tilrådelig fra noen ståsteder – verken fra et statlig, demografisk, økonomisk, etisk – ingen. Det er rett og slett et ran, basta! Annet kan man ikke kalle det». 

Protestlederen antar at Ingusjetias leder Junus-Bek Jevkurov er klar over alt dette, men at han ikke står på det ingusjiske folkets side.

«Republikkens leder har ikke noe forhold til dette landområdet! Han er en militærmann, han utfører ordre som pålegges ham. Akkurat slik han fram til nå har utført ordre, prøver han også å utføre denne uten å overhode tenke på konsekvensene, på metodene eller virkemidlene for å få det til. Den tsjetsjenske parten har alt lagt beslag på området, de bygger veier og har satt ut sine vaktposter. Området er nå utenfor Ingusjetias jurisdiksjon – det er allerede beseglet. Det verserer mange teorier om hvorfor Tsjetsjenia trenger dette området. Jeg vet ikke hva som vil skje, men noen sier at det har med olje å gjøre. Folk holdes i mørket, så vi kan bare spekulere. Der er ingen informasjon, det er uforståelig hva det er de vil», sier Barakh Tsjemurziev. 

Vladimir Putin with Yunus-bek Yevkurov, 2013
Vladimir Putin og Junus-Bek Jevkurov i 2013
Bilde av Kremlin.ru, via Wikimedia Commons

«Dette er et historisk øyeblikk for Ingusjetia og Tsjetsjenia. Lederen for den tsjetsjenske republikken Ramzan Kadyrov og jeg, som representerer hver vår side, hver vår region, har sittet ved forhandlingsbordet. Siden vi forstår det ansvaret vi har overfor våre folks fremtid, og overfor våre forfedres minne, har vi konsolidert grensen mellom våre to broderfolk». Slik uttalte Junus-Bek Jevkurov seg om at Grenseavtalen mellom Tsjetsjenia og Ingusjetia av 26. september har blitt gjeldene. Han sa at der ikke vil bli kontrollposter på grensen: «Tsjetsjenere og ingusjeterne kan som før reise fritt i de to republikkene, de kan uhindret besøke sine forfedres tårnbygninger». I følge avtalen får Tsjetsjenia mer land enn Ingusjetia.

Niy
Middelaldertårn som finnes mange steder
i de ingusjiske fjellene. De har gitt Ingusjetia
kallenavnet "tårnenes land"
Bilde av Timur Agirov, via Wikimedia Commons

Tsjetsjenias parlamentspresident Magomed Daudov kommenterte avtalen på det sosiale nettverket Mylistory (en tsjetsjensk versjon av Instagram): «En territorial avgrensing er satt mellom våre to republikker. Jeg vil gjerne poengtere at grensesettingen på ingen måte innebære et skille mellom de broderlige tsjetsjenske og ingusjiske folkene. Tvert i mot kommer dette til å fremme en videre integrasjon av våre økonomier, styrking av vårt økonomiske og sosiale samspill, og bedre broderlige bånd», skrev Daudov.

Ingusjeterne fikk vite om grenseforskyvningen allerede før avtalen ble undertegnet. I august begynte tsjetsjenske anleggsarbeidere, under bevoktning av politiet, å bygge en vei i Sunzjenskij-distriktet, de hogget ned verdifulle tresorter, og innen den 5. september hadde de beveget seg noen kilometer inn i Ingusjetia. De første som var misfornøyde, dro for å demonstrere ved administrasjonsbygningen i Sunzjenskij-distriktet den 25. september, etter at distriktets leder Isa Khasjagulgov hadde erklært at han skulle trekke seg fra stillingen. Demonstrasjonen i Magas startet den 4. oktober.

Siden protestene begynte, har det vært problemer med mobilnettet og Internett hver dag. Demonstrantene er overbevist om problemene er utløst av lokale operatører som blir presset av myndighetene. Radio Svoboda har snakket med  den ingusjiske journalisten Isabella Jevlojeva som har vært i Magas mens protestene har pågått:  

«Antallet mennesker endrer seg hele tiden, det er færrest om morgenen, og så blir det flere utover ettermiddagen, og flest folk er det når det nærmer seg kveld. Mellom 7 og 10 % av territoriet vårt overføres til Tsjetsjenia. Territoriet til Ingusjetia er veldig lite, det er det minste føderasjonssubjektet i hele Russland, og samtidig er vi på femte plass i befolkningstetthet. Altså har vi ikke noe sted å gjøre av oss, å gi fra seg 10 % av territoriet under slike forhold – du kan selv forstå åssen det må føles. Dessuten er folk opprørt over hvordan avtalen kom i stand – med brudd på alle konstitusjonelle bestemmelser. Ifølge Konstitusjonen skal det avholdes folkeavstemminger når slike ting skal avgjøres. Men vi har ikke hatt noen folkeavstemming.


Isabella Jevlojeva forteller om at det er bulldosere på det området som overføres til Tsjetsjenia. Veibyggingen fortsetter:

«Nå har de anlagt vei, og så ligger Dattykh oljefelt der. Det er, som du vet, ikke lenge siden Tsjetsjenia fikk oljeselskapet Tsjetsjenneftekhimprom, og jeg tror at de har tenkt å utvinne olje, etter at de har «skvist ut» denne jorda fra naborepublikken. De tre oljebrønnene, nr. 12, 15 og 17 – de har planer for disse og vil utvinne olje fra dem. Der er over hundre oljebrønner der som har vært nedlagt helt siden sovjettiden. Men det aller verste er at dette er et føderalt naturreservat, det er et sted med høyt innhold av svovel i grunnen, og om denne svovelen lekker ut, så mener eksperter at alt levende kommer til å dø», sier journalisten.

Hun forteller at de som protesterer, ikke har tenkt å gi seg:

«Jeg vet ikke hva som kommer til å skje videre. Folk er fast bestemt, de kommer til å stå på, selv om demonstrasjonen ikke blir godkjent videre. Hvis det skjer, så er jeg bekymret for deres sikkerhet».

«Jeg er ikke enig. Jeg gir ikke fra meg noe»


Representant for den ingusjiske diasporaen i Moskva Kaloj Akhilgov tror de vil få mulighet til å ta avtalen til retten:

«Folk insisterer fortsatt på at avtalen må oppheves, og at kommunegrensene som ble fastsatt i 2009, må endres. Når avtalen trer i kraft, mister Ingusjetia mellom 7 og 10 % av sitt territorium. Det er veldig mye. Alle spør seg nå hva det skal være godt for, inkludert innbyggerne i Ingusjetia. Vi kan bare gjette og lage oss diverse teorier om hvorfor Ingusjetias leder Junus-Bek Jevkurov har gått inn for dette. For bare tre-fire år siden var han av den samme oppfatningen som de som nå demonstrerer. Jeg jobbet lenge sammen med ham, og alle kritiske bemerkninger mot ham delte jeg på tretten, fordi jeg vet hvor vanskelig jobben hans er. Men i dette tilfellet finner jeg ingen logisk begrunnelse for hans standpunkt. Jeg har endret min holdning til politikeren Jevkurov, akkurat som det store flertallet av Ingusjetias innbyggere. De eneste som støtter ham nå, er de statstjenestemennene som er avhengige av ham. Når det gjelder hans politiske framtid – ut i fra erfaringer fra liknende aksjoner i andre regioner, ser jeg ikke for meg at han kommer til å sitte ut sine fem år», sier jurist Kaloj Akhilgov.

I forbindelse med uroen i Ingusjetia, ble Amnesty-observatør Oleg Kozlovskij bortført og banket opp. Han var utsendt på Amnesty International for å observere protestene. Dagen etter at han hadde ankommet Magas, kom det en mann til hotellet hvor han bodde, og lokket ham med i bilen sin. Kozlovskij ble ført ut av byen, avkledd, truet med voldtekt og banket opp. 


Kidnapperne sa at de var fra Senter E i Ingusjetia (Senter for bekjempelse av terrorisme). Men de kunne ikke framlegge noen papirer på dette. Etterpå ble Kozlovskij ført til Nord-Osettia og satt av på Vladikavkaz flyplass. Kozlovskij forteller at han har forlatt landet. Ingusjiske myndigheter kaller imidlertid fortellingen hans for en provokasjon. President for Konferansen for internasjonale frivillige organisasjoner (INGO) i Europarådet Anna Rurka har anmodet russiske myndigheter om å etterforske hendelsen. Kozlovskij, som har reist fra Russland etter det som skjedde, sier at han ikke forventer noen rettferdig etterforskning.

Oversatt fra Krym Realii

Les mer:
Tatjana Loksjina: In Russia's North Caucasus, an unprecedented peacefull protest
Moscow Times: In Ingusjetia, Russia's smallest region, protests are reaching a boiling point
Skrevet av
Emner: , , , , , ,

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)