Putins endelig slag mot virkeligheten

Grunndykk
Publisert i Meduza 1. mars 2022
Skrevet av Maksim Trudoljubov
Oversatt og publisert med tillatelse fra forfatteren 

Hvordan ble krigen mot Ukraina i det hele tatt mulig? Maksim Trudoljubov mener at svaret er å finne i den alternative politiske virkeligheten, som de siste årene har blitt oppkonstruert i Russland ved hjelp av løgner, manipulasjon og desinformasjon. Den fremstod så dårlig gjennomført at man umulig kunne forestille seg at noen faktisk trodde på den, ikke engang de som selv har skapt den. Men det var det visst likevel noen som gjorde. Og han heter Vladimir Putin.

Plakat ved den russiske ambassaden i Boris Nemtsovs gate i Praha
26. februar 2022
Bilde: Jiří Sedláček, CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons

I alle Putins år ved makten har det russiske lederskapet ført en innbitt og militant kamp mot den offentlige virkeligheten. De politiske administratorene (ja, de er administratorer og ikke politikere, ettersom ingen har valgt dem) har forfulgt alle former for uavhengighet og fordrevet aktivister, politikere og journalister med egne meninger ut av det offentlige rom. Deres plass ble overtatt av rollefigurer som hadde til oppgave å etterlikne engasjement og å skape et blendverk. Presidententadministrasjonens «managere» la vinn på å forvandle ethvert selvstendig parti, lag og organisasjon til kunstige, styrte «celler».

«Skjeden min» av Galina Rymbu

Grunndykk i anledning utgivelsen av diktet «Skjeden min» av Galina Rymbu i norsk gjendiktning på Lik forlag

Skjeden min er kjærlighet, historie og politikk.

Politikken min er kropp, hverdag, affekt.

Skjeden er min verden. Jeg bærer verden. Og jeg bringer fred,

men for noen er jeg en farlig skjede,

en krigerskjede.

***

Sitatet over er hentet fra diktet «Skjeden min» (Moja vagina) av den feministiske og politiske lyrikeren Galina Rymbu. Diktet ble første gang publisert på Facebook 27. juni 2020, og det var forfatterens bidrag i en stor støttekampanje for den 28 år gamle kunstneren og aktivisten Julia Tsvetkova, som risikerer seks års fengsel for spredning av pornografi. Til grunn for den absurde pornotiltalen ligger det kroppspositive kunstprosjektet hennes Vaginamonologene – en VK-side hvor hun har delt kreative og kunstneriske fremstillinger av det kvinnelige kjønnsorgan, som broderier, skjell, skulpturer, abstrakte malerier, smykkesteiner, muffins eller legofigurer. I likhet med Julias kunstprosjekt har Galinas intime og personlige dikt til hensikt å fjerne tabuet og stigmaet fra kvinnekroppen.

Bilde hentet fra Julia Tsvetkovas VK-side Vaginamonologene

Diktet ble straks en sensasjon, men meningene i litterære kretser var delte. For noen var Galinas beskrivelser av kjønnsmodning, seksuell praksis, fødsel, skam og frykt noe gjenkjennbart som ga et utgangspunkt for å reflektere over egne erfaringer i en politisk kontekst. For andre ble ordet vagina og referanser til masturbering for sterk kost – slikt hører visst ikke hjemme i «ekte lyrikk». Forargelse og vemmelse blendet for det politiske budskapet, som kokte bort i diskusjoner om genitalier. Snart gikk det over til personangrep og hets, og til og med trusler mot forfatteren. (Kilde: The Village)

COVIDaritet – solidaritet i koronaens tid

Grunndykk
Mens russiske myndigheter virker vaklende i håndteringa av koronakrisa, tar folk saken i egne hender. De siste ukene har det oppstått flere grasrotinitiativer for å hjelpe naboer i hjemmeisolasjon og småbedrifter som sliter, og for å spre informasjon om hvordan folk best kan beskytte seg mot viruset. Ett av disse er prosjektet COVIDaritet, som startet i Sankt Petersburg, og siden har spredt seg til et titalls russiske byer.

«Karantene og selvisolasjon bidrar til å redusere risikoen for smitte og begrense spredningen av viruset. Dette er nødvendige tiltak, men setter samtidig folk i en vanskelig situasjon. Spesielt vanskelig er det for dem som er mest usatt for sykdommen – våre foreldre og besteforeldre, og mennesker med nedsatt immunforsvar og kroniske sykdommer. Alle disse trenger hjelp og de kan hjelpes!» Fra nettsiden til prosjektet COVIDaritet.

«Vi har organisert oss! Hvordan går vi videre?»
Fra nettsiden til COVIDaritet 

Russland på norsk har fått tillatelse av MBKh media til å oversette og publisere en artikkel om de ulike initiativene som er satt i verk eller som er under utvikling. Obs! Artikkelen er over en uke gammel.

***

COVIDaritet: Russere til felles sak mot pandemien

MBKh media, 24. mars 2020

Tatjana Uskova

Oversatt med tillatelse fra redaksjonen

Mennesker over hele verden støtter hverandre i koronaens tid, og Russland er intet unntak. Vi synger ikke sanger fra balkongen (ikke enda iallfall), men til gjengjeld har vi fått nabonettverk som hjelper de eldre og kronisk syke, rettshjelp for de som er rammet av pandemien, en opplysningstjeneste er under forberedelse, og småbedrifter reddes fra konkurs. Vi forklarer deg hva du kan gjøre hvis du ikke kan gå ut av huset, har problemer på jobben eller med banklån, eller hvis du står i fare for å miste bedriften på grunn av pandemien.

I likhetens tegn. Russisk ungdom snur ryggen til homofobi

Grunndykk
Oversatt fra Republic med tillatelse fra forfatteren

Dmitrij Tolkatsjov, 26. februar 2020

Dmitrij Tolkatsjov er russisk statsviter og LHTB-forsker ved Moskva økonomihøyskole.

Skoleungdom har ofte lite kunnskap om homoseksualitet (forståelig nok, for på skolen er dette et tabuemne), men de støtter likevel opp om like rettigheter for LHBT-personer.

I september 2013 malte aktivister fotgjengerfeltet foran den russiske ambassaden i Helsinki
i regnbuefarger i protest mot loven om homopropaganda.
Bilde: Murrur, via Wikimedia Commons

Mens noen prøver å grunnlovsfeste en definisjon av være seg familien eller ekteskapet som en union mellom en mann og en kvinne, støtter russisk ungdom aktivt opp om toleranse og likestilling. Nå om dagen er det uhipt å være homofob. Til eksempel har studenter ved økonomihøyskolen i Moskva flere ganger tatt affære mot homofobi: I 2017 ble studentens ombudsmann, som hadde kommet med homofobiske uttalelser på internett, tvunget til å fratre stillingen sin etter krav fra studentene, og i disse dager risikerer en lektor disiplinærstraff på grunn av «en obskøn forelesning med homofobisk slagside» etter at studentene har delt et lydopptak av forelesningen på nettet.

Lovforslag om vold i hjemmet møter motstand

Dypdykk

«Mange land som har innført en slik lov, tillater likekjønnede ekteskap og homoparader. Hvorfor komme til oss – til vårt tradisjonelle konservative land, som ifølge lederen vår har sin egen unike sivilisasjon – med verdier som er fremmede for oss? Det er vi imot» Andrej Kormukhin

Et forslag til lov om «forebygging av vold i nære relasjoner» har skapt stor debatt senhøstes. I november har både tilhengere av «tradisjonelle familieverdier» og motstandere av vold mot kvinner tatt til gatene for å markere sitt standpunkt. Under følger en kort beskrivelse av bakgrunn og status for dette lovforslaget, og deretter en lengre oversatt artikkel fra Current Time, som ser på kritikernes reaksjoner.

«For loven om vold i nære relasjoner! En lov som vil beskytte oss alle»
Bildet er tatt fra underskriftskampanjen for loven på Change.org (se nedenfor)

Lovforslaget om forebygging av vold i nære relasjoner

Det opprinnelige utkastet til ny lov ble utarbeidet av en initiativgruppe bestående av en rekke kvinneaktivister og jurister, med hjelp fra Duma-representant Oksana Pusjkina. Loven innebærer blant annet en utvidet definisjon av voldsbegrepet, ulike beskyttelsestiltak og et bedre hjelpeapparat for voldsofre. «Loven innfører et sett av beskyttelsestiltak som adskiller voldspersonen fra offeret når de iverksettes. Angriperen forbys å oppholde seg i nærheten av offeret, nærme seg arbeidsplassen og boligen hennes, og andre hyppig besøkte steder, slik at offeret skal slippe å løpe forslått og gråtende ut på gata, i bare tøflene og med telefonen i hånda uten å vite hva hun skal gjøre videre», heter det på initiativgruppas hjemmeside. 

I september undertegnet 73 organisasjoner et åpent brev med krav om at loven blir innført, og en underskriftskampanje til støtte for lovforslaget har i skrivende stund litt i underkant av 900 000 underskrifter. 

Russiske skolelever om politikk, sex og karriere

Grunndykk
Russiske skolelever er «mer opptatt av miljøproblemer, mer tolerante når det gjelder sex før ekteskapet og LHBT, fokusert på karriere og inntekt, og lite interessert i innenrikspolitikk». Slik oppsummerer Novaja Gazeta (NG) funnene i den ferske elevundersøkelsen «Russiske skolelever: politiske, seksuelle og karrieremessige preferanser», som er gjennomført av byrået Mikhailov i Partnjory. Analitika. Over 1000 respondenter mellom 10 og 18 år har deltatt i undersøkelsen.

Illustrasjonsbilde: Fra Likestillingsmarsjen i Moskva, 2012
"Like rettigheter - kompromissløst!"
Bilde: Tribuna, via Wikimedia Commons

Skole

NG skriver at 59 % av de spurte syns skoleutdanningen i Russland er like god som eller bedre enn i andre land. Elevene peker blant annet på bruk av moderne tekniske hjelpemidler og god undervisning i fagene. Samtidig ønsker over halvparten av respondentene endringer i eksamenssystemet, i læreplanene, i undervisningsmetodene og i lærernes holdning til elevene.

Sjamanen mot Putin

Grunndykk

En sjaman fra Jakutsk er på vei til fots til Moskva for «å drive ut Putin»

Sibir.Realii, 4. juli 2019

Andrej Zatirko

(Obs. Reportasjen er over en måned gammel, men så vidt jeg vet går Gabysjev fortsatt)

Langs veiene i Russlands fjerne østen vandrer Aleksandr Gabysjev. Sjamanen fra Jakutsk la for fire måneder siden i vei mot Moskva, og når han etter planen kommer fram i 2021, vil han drive ut Vladimir Putin. Han anser Russlands president som et avkom av onder krefter som bare en sjaman kan hamle opp med. Gabysjev har allerede tilbakelagt nesten 2000 kilometer, og på veien har han kommet i prat med hundrevis av bilførere, noen av dem har lagt ut videoer av ham på nettet hvor han forkynner sitt budskap – til sammen er videoene sett over en million ganger. I byen Tjsita planlegger lokale opposisjonelle å holde et gatemøte for ham. Vår reporter har gått sammen med sjamanen et stykke av veien, han har blitt overbevist om at utkant-Russland er villige til å tro på all slags mystisisme – så lenge det hjelper.

Gabysjev har allerede fått sin egen Wikipedia-artikkel. Bildet er tatt 3. august 2019
Av Ybelov, via Wikimedia Commons

100 kilo bak ryggen

Jeg traff Aleksandr på motorveien Amur, 220 kilometer fra byen Tsjita, like før landsbyen Novoberjozovka i Zabajkalskij kraj. Den lille mannen i overtrekksklær trakk på en tralle med det hjemmesnekrede nummerskiltet Jakutija 14, hvor han hadde han plass til alle pakkenellikene sine: en sammenleggbar jurt (nomadetelt, o.a.), en liten vedkomfyr, klær og proviant. Selv om rammeverket på tralla er i aluminium, veier lasset bortimot 100 kilo, ifølge ham selv.

Svetlana Aleksijevitsj om HBO-serien Tsjernobyl

Dypdykk

Radio NV, 6. juni 2019

«Vi har vekket til live demoner»

Intervju med Svetlana Aleksijevitsj om HBO-serien Tsjernobyl, Zelenskij og slavementalitet

Mandag 3. juni kom femte og siste episode av miniserien Tsjernobyl, som delvis er basert på Svetlana Aleksijevitsj’ bok Bønn for Tsjernobyl. En framtidskrønike. 

Den hviterussiske forfatteren Svetlana Aleksijevitsj fikk i 2015 Nobelprisen i litteratur «för hennes mångstämmiga verk, ett monument över lidande och mod i vår tid». Seks sakprosabøker er ført i pennen av henne: Krigen har intet kvinnelig ansikt (1985), De siste vitnene (1985), Kister av sink (1989), Bergtatt av døden (1994), Bønn for Tsjernobyl (1997) og Slutten for det røde mennesket: tiden second hand (2013). Hun har brukt minst fem år på hver av bøkene, som er sammensatt av stemmene til tusenvis av mennesker, og som står som monumenter over fortidas begivenheter. Craig Mazin, manusforfatteren av den mye omtalte TV-serien Tsjernobyl – den høyest rangerte serien på IMDb – baserte deler av manuset på Aleksijevitsj’ bok Bønn for Tsjernobyl, som bygger på erindringer og fortellinger til vitner, «likvidatorer» og vitenskapsmennene som jobbet på kjernekraftverket.

Svetlana Aleksijevitsj, 2013
Bilde: Elke Wetzig, via Wikimedia Commons

Radio NVs Aleksej Tarasov har intervjuet Aleksijevitsj – selv opplevde hun tragedien fra Minsk, som ligger forholdsvis nært Tsjernobyl-sonen. Hun forteller om hendelser som ikke ble med i TV-serien og oppsummerer det hele slik: Den menneskeskapte katastrofen, som endret livet til millioner av mennesker, ble en av nøkkelfaktorene til den sovjetiske verdens sammenbrudd.

Tror De at en serie som Tsjernobyl kan hjelpe oss med å ta denne ufattelige Tsjernobyl-tragedien inn over oss?

Ja, jeg tror at det er noe sånt som har skjedd. Selv om det finnes nok av filmer om Tsjernobyl, kan de ikke ha vært særlig vellykkede, de må ha manglet noe, siden de har gått upåaktet hen.

«Vi er her for å evolusjonere»

Grunndykk

Tidenes største antisøppel-aksjon i Arkhangelsk

7x7, 7. april 2019

Karina Zabolotnaja

Den 7.april ble det holdt en ikke-godkjent aksjon i Arkhangelsk mot å importere avfall fra andre regioner til Arkhangelsk-regionen. Ifølge ulike anslag deltok mellom tre og ti tusen mennesker på aksjonen. De gikk først i tog på Troitskij-prospektet, og holdt deretter et massemøte på Lenin-plassen utenfor lokalene til oblastens regjering og regionalforsamlingen. 7x7s korrespondent gikk sammen med demonstrantene til allmenningen og fulgte begivenhetene der.

«Beskytt ditt Pomorje»
Bilde: Roman Filkovskij, via 7x7

Initiativtakerne til protestaksjonen, medlemmer av bevegelsen «Pomorje er ingen søppeldynge», hadde ikke greid å bli enige med bymyndighetene om hvor og hvordan aksjonen skulle gjennomføres. Det var Jurij Tsjesnokov, styremedlem i regionallaget til partiet Jabloko, som hadde varslet borgermesteren om aksjonen. Men den 3. april ble han pågrepet av politiet. Han ble beskyldt for å ha unnlatt å betale et forelegg. Kvelden den 7. april ble han framstilt for Arkhangelsk byrett. At en av protestbevegelsens ledere var fraværende, påvirket ikke de andre aksjonistenes besluttsomhet. Allerede klokka 1130, en halvtime før demonstrasjonen etter planen skulle begynne, var de første demonstrantene på vei mot Fagforeningsplassen (plosjtsjad Profsojuzov, o.a.). 

«Russland er ingen søppeldynge»

Grunndykk

I Russland er avfallssektoren big business og forbundet med korrupsjon. I fjor begynte folk rundt omkring i landet å protestere mot søppelhåndteringen i landet. Mest oppmerksomhet fikk demonstrasjonene i Volokolamsk utenfor Moskva hvor barn ble syke av de giftige gassene som sivet ut av det enorme deponiet. Myndighetenes løsning på Moskvas søppelutfordringer er å frakte avfallet til andre steder i landet. Per 1. januar 2019 ble det innført nye regler i avfallssektoren, som blant annet inkluderte avgiftsøkninger. Søndag ble det holdt en nasjonal fellesprotest mot den nye avfallsreformen, og for bedre systemer, kildesortering, gjenvinning og bedre tilsyn med bransjen.

Den nasjonale protestaksjonen mot «søppelreformene» i syv bilder

7x7, 3. februar 2019

Vladimir Prokusjev

"Norden er ingen dynge", fra aksjonen i Syktyvkar

Den 3. februar deltok russere i titalls byer i en fellesprotest mot reformene i avfallssektoren. 7x7 har plukket ut bilder fra aksjonen i syv ulike byer.

Utlover dusør for å jakte på homofile

Grunndykk
News.ru, 20. januar 2019

På Runettet har det dukket opp en invitasjon til «homojakt». Det averteres etter unge mennesker med en «aggressiv holdning mot homofile», som er i god form og behersker kampteknikk. De som arrangerer «homojakten» utlover dusør på opptil 300 000 rubler for vold mot personer med «feil» legning.

Utlysingen ble publisert på en egen nettside den 19. januar. Siden ble opprettet i 2014 og definerer seg som en informasjonsressurs for «Foreningen for homofober i Russland, SUS-land, Syria og Iran».

Tragedien i Magnitogorsk – hva skjedde egentlig?

Grunndykk

Tidlig om morgenen nyttårsaften 2018 kollapset en høyblokk i industribyen Magnitogorsk, angivelig som følge av en gasseksplosjon. Trettini mennesker omkom. Nå stiller journalister i den Jekaterinburg-baserte, uavhengige nettavisen Znak.com spørsmål ved den offisielle versjonen om at det var en ulykke. De mener det er grunn til å tro at eksplosjonen var en terroraksjon. Ingen har imidlertid tatt på seg ansvaret for det som skjedde.

Fjorten spørsmål omkring etterforskningen av tragedien i Magnitogorsk

Znak.com, 11. januar 2019

Bilde: Znak.com

Det er allerede gått mer enn ti dager siden boligblokken i Magnitogorsk kollapset, som førte til at 39 mennesker mistet livet. Etterforskningskomiteen har enda ikke framsatt sin hovedteori om hva som skjedde, og heller ikke kunngjort noen detaljer fra etterforskningen. Det eneste de har meddelt offentligheten, er at det ikke er funnet spor etter sprengstoff i ruinene fra bygningen.

«Det russiske samfunnet er modent for endringer»

Grunndykk

Znak, 22. september 2018

Det russiske samfunnet er i bedre forfatning enn vanligvis antatt, og det etterspør endringer. De som motsetter seg endringer, er forvaltningseliten, de som har interesse av å bevare status quo. Dette sa statsviter Jekaterina Sjulman da hun deltok i paneldebatten «Kan Russland være annerledes?» på Skolkovo School of Management i Moskva.

Jekaterina Sjulman taler på Sakharov-senteret, juni 2017
Mikhail Kovalevskiy, via Wikimedia Commons

I Russland finnes der en betydelig avstand mellom den typiske borgeren og den typiske byråkraten, sier Sjulman. En gjennomsnittlig borger er en 39 år gammel kvinne som jobber i servicenæringen, mens en typisk byråkrat er en 64 år gammel mann med bakgrunn fra institusjoner med streng hierarkisk struktur. I tillegg tilsier alderen at byråkraten må være preget av det sovjetiske systemet.  

«Et utilslørt ran»: Russland diskuterer pensjonsreformen

Grunndykk
Krym.Realii
Ljubov Tsjizjova, 8. august 2018

Tre initiativgrupper arbeider for at det skal avholdes folkeavstemning om den planlagte pensjonsreformen som vil heve pensjonsalderen. På onsdag erklærte Den sentrale valgkommisjonen at spørsmålene som de har foreslått er i tråd med loven «Om folkeavstemminger». Nå må initiativtakerne opprette minst 42 regionale undergrupper og samle inn 2 millioner underskrifter. Maksimalt 50 tusen underskrifter kan samles inn per region. 

Kommer russerne til å ta til gatene?
41 % tror det er svært sannsynlig med masseprotester mot fall i levestandarden eller til støtte for sine rettigheter.
28 % er villige til å delta i masseprotester.

«Vi vil leve til vi bli pensjonister. På tide å skifte ut makthaverne»

Over hele Russland foregår der demonstrasjoner mot å heve pensjonsalderen. Ifølge Levada-senteret er 89 % av innbyggerne imot forslaget om ny pensjonsreform. Opposisjonspolitiker Aleksej Navalnyj har bebudet nye aksjoner, og foreslår at de skal holdes på valgdagen den 9. september. Navalnyj sier at han har tenkt å gjøre pensjonsalderen til hovedtema under det forestående valget (den 9. september skal der holdes suppleringsvalg til Statsdumaen, i tillegg til flere regionale valg, o.a.).

Den russiske hobbit-eremitten

Grunndykk

I et hull i bakken i en skog ikke så langt fra Jaroslav-motorveien M8 omtrent 106 kilometer nord-øst for Moskva bor Jurij Aleksejev – den russiske hobbit-eremitten. For seks år siden ble han lei det strabasiøse bylivet i Moskva, droppet juristjobben og valgte seg det enkle livet. Her i skogen deler han husrom i ei jordhule med den hvite kaninen Petrusjka og den svarte ravnen Pasja. 

Det er viktig for Jurij å uttrykke seg, og i et år har han drevet sin egen YouTube-kanal hvor han får lov å gjøre nettopp det. I jordhytta har han et stort bibliotek for han er glad i bøker og setter spesielt pris på Anton Tsjekhovs skuespill. Den siste tiden har han dessuten engasjert seg til støtte for Aleksej Navalnyjs valgkampanje, og i desember i fjor satt Jurij opp en «skiltinstallasjon» med Navalnyjs navn, godt synlig fra motorveien. Han har også laget et stort andebilde som henviser til korrupsjonsbeskyldningene mot Dmitrij Medvedev. Forrige uke ble imidlertid deler av utstillingen demontert av lokale myndigheter. Jurij opplyste selv om dette i en video 21. august. Under er noen oversatte utklipp om «den russiske hobbiten».

Foto: Daniil Kuznetsov, 7x7

Lokale myndigheter demonterte skiltene til støtte for Navalnyj hos eremitten fra Jaroslav-motorveien

7X7

Daniil Kuznetsov, 22. august 2017

Eremitt Jurij Aleksejev fortalte at kunstinstallasjonen, laget av diverse trematerialer og som det stod «Navalnyj» på, ble demontert av Komiteen for eiendomsforvaltning i Aleksandrov distrikt med hjelp fra noen politifolk.