76 års fengsel under strengt regime
Krym.Realii, 13. november 2019
Jelena Removskaja
«Hvis andre lands regjeringer får vite om denne situasjonen, om menneskerettighetsbruddene, så blir de nødt til å reagere mot Russland – politisk, økonomisk eller på andre måter. Det kan gi resultater» Maria Gurjeva fra Amnesty
En militærdomstol i Rostov-na-Donu dømte i forrige uke seks
krimtatarer fra Jalta til sammenlagt 76 års fengsel for å ha vært involvert i Hizb ut-Tahrir, som er forbudt i Russland
som en terrororganisasjon. De domfelte er Muslim
Aliev (19 års fengsel), Inver Bekirov
(18 år), Emir-Usein Kuku (12 år), Vadim Siruk (12 år), Arsen Dzjepparov (7 år) og Refat Alimov (8 år).
Alle de seks ble arrestert i Jalta mellom februar og april i
2016. Muslim Aliev er dømt for «organisering av en terrororganisasjon», resten –
for «deltakelse i en terrororganisasjon». I tillegg er alle dømt for «forberedelse
til en voldelig maktovertagelse». Alle de tiltalte sa i retten at de mener
dommen er politisk og religiøst motivert, og beskrev seg selv som politiske
fanger.
 |
| På plakaten står det: «Ned med russisk bestillings-TV. Stopp Rossia 24! Slutt å lyve!» Bilde: Skjermdump fra Krym.Realiis video, se nederst i innlegget |
Like før domsavsigelsen publiserte formannen for krimtatarenes
øverste politiske organ Mejlis, Refat
Tsjubarov, en video hvor han oppfordrer innbyggerne på Krim til solidaritet
med de domfelte:
Advokat Emil
Kurbedinov forteller om sin klient Vadim Siruk:
«Vadim Siruk drev et enkeltmannsforetak, solgte frukt og
grønnsaker på torget. Han endte med å bli siktet av Russland for «forsøk på et konstitusjonelt
kupp», noe som er helt absurd, dette har vi snakket om mange ganger. Han havnet
i kikkerten til russiske siloviker allerede for fire år siden, mens han var
aktiv med å hjelpe krimtartarer og andre i Jalta. Vadim hadde nær kontakt med
Muslim Aliev og Emir-Usein Kuku, men han var ingen offentlig figur, han holdt lav
profil… Dommen var som forventet, det var et slikt utfall vi hadde forutsett av
en politisk motivert sak. Vårt neste skritt blir å anke saken i russisk rett,
for deretter å videresende saken til internasjonale instanser – Den europeiske
menneskerettsdomstolen og andre.»
Emil Kurbedinov klager over de dårlige forholdene i varetektsfengslene
i Russland og på Krim:
«I fengselet i Krasnodar gjorde de noe så ulovlig som å slippe
hunder løs på dem. Etter dette ble helsen deres verre. Nå går det bra med Vadim
og de andre, de er ved god helse, vi har ikke oppdaget noe kritisk. Til dem som
sier at vi «forsvarer terrorister», vil jeg si at ingenting i disse sakene har
noe som helst å gjøre med terrorisme. I den russiske loven om kontraterrorisme
er ‘terroraksjon’ og ‘terrorist’ tydelig definert: Terrorister er de som okkuperer
bygninger eller tar gisler, sprenger et eller annet for å påvirke myndighetene.
Du vil ikke se noe slikt i disse anklagene – de bygger på samtaler om politikk
og islam. Det sendes videre til lingvister og religionsvitere, og på bakgrunn av
deres slutninger, konkluderes det med at disse menneskene liksom skal være
medlemmer av en hemmelig organisasjon og holder på å forberede statskupp.»
Emil Kurbedinov understreker at alle sakene knyttet til Hizb
ut-Tahrir bygger på slike sakkyndigvurderinger, i tillegg til forklaringer fra
hemmelig vitner, som regel fra FSB.
Merjem Kuku, som
er kona til menneskerettsforkjemperen fra Jalta, Emir-Usein Kuku, kommenterte
rettsprosessen slik:
«De har ikke akkurat lagt seg i selen, for å si det sånn,
verken de sakkyndige eller etterforskerne. Dette er bare et rent politisk bestillingsverk.
Det er i Allahs hender hvor lenge de må sitte der og sone. Jeg mener, de smilte. Vi vet hvilken pris vi betaler. Jeg håper
at de vil tenke seg nøye om, tenke over hvor lange straffer de gir og hvem de gir det til.»
Den russiske menneskerettsforkjemperen Lev Ponomarjov
forteller hvorfor han og kollegene hans er uenige i Hizb ut-Tahrirs status som
en terrororganisasjon:
«Det er ikke noe å bevise, det er bare å lese Høyesteretts
beslutning fra 2003, hvor en rekke islamske organisasjoner listes opp som
terroristiske. Noen av dem er faktisk terrororganisasjoner, men når du ser på
det som står om Hizb ut-Tahrir, er der ikke oppført et eneste tilfelle av at de
har forberedt eller deltatt i noen terroraksjon. Det er en åpenbar
selvmotsigelse: Man kan ikke kalle folk for terrorister, hvis de ikke har
planlagt eller deltatt i terroraksjoner. Men denne setningen står der: ‘Denne organisasjonen synspunkter strider
mot Russland konstitusjon og er en trussel mot landets statsordning.’ Jeg må si det at veldig mange mennesker har
synspunkter av denne typen, men man kan ikke gi fengselsstraff, eller overhode straffeforfølgende noen, for synspunktene deres.»
Lev Ponomarjov bemerker at han ikke støtter ideen om å opprette
et verdensomspennende kalifat, som Hizb ut-Tahrir bekjenner seg til.
«Men når jeg får vite at Høyesterett i en nylig ankebehandling til og med har forlenget fengselsstraffene til noen av dem – i dag blir
muslimer dømt gruppevis, til over 10-15 år, til og med til 20 års fengsel – da slutter
jeg at dette er en
skammelig kreftsvulst i det russiske rettsvesenet. Denne høyst
urettferdige beslutningen må selvfølgelig oppheves. Vi har sendt en henvendelse
til den høyeste politiske myndighet i Russland, hvor alle fakta er presentert, alle
rettsavgjørelsene, og hvor vi ber om at Høyesteretts beslutning tas opp til
revurdering. Man kan ikke dømme fullstendig uskyldige folk til 24 års fengsel. Ja, de har andre synspunkter, som strider mot enkelte
hovedprinsipper i den russiske grunnloven, men de er prinsipielt imot
voldsbruk. Hvis dere ønsker å hindre dem i å forkynne sitt budskap, så må dere
finne andre, forebyggende tiltak, som å hindre at de får en stor tilhørerskare
og så videre.
Talskvinne for Amnesty International Ukraina, Maria Gurjeva, uttrykker også støtte
til de domfelte i Hizb ut-Tahrir-saken:
«Dagens avgjørelse er brutal og urettferdig. Dommen er åpenbart
tuftet på politiske motiver, disse menneskene er uskyldige og har ikke gjort det
minste galt. På den andre siden var dessverre denne avgjørelsen temmelig som
forventet, fordi russiske myndigheter og de facto-myndighetene på Krim er en
stor undertrykkelsesmaskin som jobber for full guffe. Der er veldig mange
mennesker som i dag opplever urettferdig rettssaker og får grunnløse straffer.
Vi fortsetter arbeidet for å få opphevet disse dommene og få frisatt Emir-Usein
Kuku og de som ble dømt sammen med ham. Vi skal fortsette å løfte disse sakene opp
på internasjonalt nivå, så langt det lar seg gjøre.
Selv om russiske myndigheter disse siste årene har
latt som om de ikke bryr seg om press fra verdenssamfunnet, mener Maria Gurjeva
at nettopp denne formen for påvirkning er veldig viktig.
«Hvis
andre lands regjeringer får vite om denne situasjonen, om menneskerettighetsbruddene,
så blir de nødt til å reagere mot Russland – politisk, økonomisk eller på andre
måter. Det kan gi resultater.»
Tamila Tasjeva,
som er Ukrainas viseambassadør i Den autonome republikken Krim, tror ikke at
dette er den siste av liknende dommer vi får se fra Russland side:
«Det er ekstreme lange straffer, men vi vet alle sammen at
frifinnelse ikke skjer i slike saker. Russland bruker antiterror- og
antiekstremisme-lovgivningen til å forfølge ukrainere for deres proukrainske
holdninger, og til å forfølge krimtatarer på bakgrunn av etnisitet og religion.
Det er slik den ukrainske staten og menneskerettsforkjempere bedømmer slike
dommer – og som en forbrytelse mot menneskeheten hva angår humanitær folkerett. Disse
forfølgelsene ble nylig fordømt av Utenriksdepartementet som ba våre internasjonale
samarbeidspartnere om å skjerpe sanksjonene og øke det juridiske og politiske presset
mot Russland. Jeg frykter at så lenge Krim forblir okkupert, vil vi bare se
flere slike dommer.»
Saken mot Hizb ut-Tahrir
Den internasjonale islamske politiske organisasjonen Hizb
ut-Tahrir har som mål å forene alle muslimske land i et islamsk kalifat, men de
avviser terror som metode for å oppnå dette, og sier at de blir urettferdig
forfulgt i Russland og på Krim, som Russland okkuperte i 2014. Russlands høyesterett
la ned forbud mot organisasjonen i 2003 da den ble oppført som en
terrororganisasjon.
Advokatene i Hizb ut-Tahrir-saken mener straffeforfølgelsene
er religiøst motivert. De bemerker at det fortrinnsvis er krimtatarer som blir
forfulgt av russiske politimyndigheter i denne saken, men også ukrainere, russere,
tadsjikere, aserbajdsjanere og innbyggere på Krim av annen etnisk opprinnelse
som bekjenner seg til islam. Folkeretten forbyr okkupasjonsmakten å innføre egen
lovgivning på okkupert territorium.
Les mer:
Human Rights in Ukraine: The 'terrorist threat' Russia brought to Crimea; six victims receive huge senteces
Radio Svoboda: Six Crimeans get lengthy prison terms on extremism charges
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar