Festning Runet: Kontroll, sensur og isolasjon

Grunndykk

Tidlig i februar offentliggjorde Roskomsvoboda og Agora sin årlige felles rapport om internettfrihetens stilling i Russland per 2019. I denne artikkelen oppsummerer Mediazona hovedpunktene i rapporten, som har fått tittelen Internettfrihet 2019: plan «Festning»*.

Organisasjonen Roskomsvoboda ble grunnlagt i 2012 og jobber for digitale rettigheter og mot sensur på internett. Navnet henspiller på Roskomnadzor, som er navnet på det russiske medietilsynet (nadzor=tilsyn, svoboda=frihet). Agora er en sammenslutning av russiske menneskerettighetsgrupper, etablert i 2005 i Kazan, Tatarstan.

«Vi er for fritt internett»

Fra en demonstrasjon mot å isolere Runet (russisk internett)

Bilde: DonSimon, via Wikimedia Commons

Russiske myndigheters kamp mot internett – oppsummering av internettåret 2019

Mediazona, 4. februar 2020

David Frenkel

Menneskerettsaktivister fra organisasjonene Roskomsvoboda og Agora har lagt fram sin årlige rapport om internettfrihetens stilling i Russland 2019. Strengere lover, IT-bransjen under press, statlige krav om å stenge nettilgangen, og diverse tiltak for «å utvikle et suverent internett etter kinesisk og nordkoreansk mønster» – Mediazona presenterer hovedpunktene i rapporten.

Den generelle tendensen er at staten fortsetter å etablere total kontroll over internett, fastslår aktivistene. Nye lover om «isolasjon av internett», «falske nyheter» og «forakt for myndighetene» har trått i kraft, offentlige tjenestemenn har truet med å blokkere meldingstjenesten Telegram en gang for alltid, i tillegg til VPN-servere, Twitter og Facebook. Nye tendenser: flere shutdowns på regionalt og lokalt nivå (nettilgangen stenges av innenfor et bestemt område etter krav fra staten), økt press mot IT-bransjen, deriblant straffeforfølgelser, og for første gang i det russiske internettets historie har et dataspill blitt sensurert.  

«Hva skjer i russisk media i dag? Jeg kaller det samizdats renessanse»

Grunndykk

Valerij Potasjov har skrevet fra Svarte natta i Tromsø, hvor Roman Badanin snakket om den uavhengige journalistikkens framtid i Russland og verden, og Ivan Golunov fortalte om straffesaken mot ham og den påfølgende støttekampanjen for ham, som skjedde i sommer.

Forrige helg gikk journalistkonferansen Svarte natta av stabelen i Tromsø. Til stede var flere russiske journalister, deriblant Valerij Potasjov fra Karelen. I en kommentar i den petrozavodskbaserte nettavisen Stolitsa na Onega har han skrevet om noe av det som gjorde mest inntrykk på ham under konferansen. Russland på norsk har fått tillatelse av Potasjov til å legge ut teksten i norsk oversettelse.  

Den uavhengige journalistikken i Russland har vist veien til samizdat

Stolitsa na Onega, 11. november 2019

Valerij Potasjov

Roman Badanin på Svarte natta
Bilde: Valerij Potasjov

Ved inngangen til den lange polarnatta finner den tradisjonsrike journalistkonferansen, med det passende navnet Svarte natta, sted i den norske byen Tromsø. Blant de spesielt inviterte gjestene er eminente journalister fra mange verdens land, som for det meste driver med undersøkende journalistikk eller har høstet berømmelse for sine oppsiktsvekkende avsløringer.

For to år siden fikk jeg gleden av å treffe Novaja Gazetas sjefsredaktør Dmitrij Muratov på denne konferanse. Blant dem som kom til Tromsø i år, var grunnleggeren av nettstedet Projekt Roman Badanin og gravejournalist Ivan Golunov, som i sommer ble arrestert på falske anklager om narkotikaomsetning, noe som vekket en voldsom protestkampanje over hele landet.

Russiske bloggere kan bli oppført som utenlandske agenter

Grunndykk

Roskomsvoboda, 8. november 2019

Enkeltpersoner som formidler informasjon i Russland, samtidig som de mottar penger fra utlandet, kan få status som utenlandske agenter. Dette ifølge en ny lov som kan bli vedtatt innen årets slutt.

Andrej Klimov, 2017
Bilde: Føderasjonsrådets pressekontor
Via Wikimedia Commons

Når lovforslaget om å innføre bøter for brudd på retningslinjene for medier som er erklært som utenlandske agenter, skal opp til andre behandling, vil
det i tillegg inkludere en regel som gjør at også enkeltpersoner kan erklæres som utenlandske agenter. Dette forteller Andrej Klimov, som leder Føderasjonsrådets midlertidige komité for beskyttelse
av statssuverenitet.

«Det er ikke bare snakk om innehavere av en eller annen nettressurs, men også de som formidler informasjon til
et ubegrenset publikum, inkludert på internett. Og som samtidig mottar penger fra utlandet», sa Klimov.

Han forklarer at det ikke er viktig hvor pengene kommer fra, poenget er at det er utenlandske midler.

Ifølge Klimov vil de som faller inn under den fremtidige loven, kun «bli belemret med noen spesifikke krav» – de må registrere seg hos Justisdepartementet og føre regnskap:

«På nåværende stadium vil vi ikke innføre noen straffetiltak, selv om en rekke andre stater har dette. For øyeblikket er ikke det en mulighet som vi vurderer ettersom vi regner staten vår for mer human enn de løsningene som våre motstandere har innført*.»

«Jeg ber dere innstendig om ikke å tie»

Grunndykk

For noen dager siden ble journalist og YouTuber Jurij Dud tildelt mannebladet GQs pris for «Årets skjermfjes». Dette er tredje gangen Dud vinner denne prisen. Han valgte å bruke overrekkelsen til å si noen ord om den politiske situasjonen i landet.

Jurij Dud, skjermbump fra YouTube

Dud har bemerket seg den siste tiden med en tre timer lang dokumentar om GULag (se link til filmen med engelske undertekster nederst i innlegget). Han bestemte seg for å dra til Kolyma og spille inn filmen etter en meningsmåling som viste at bare litt over halvparten av unge mellom 18-24 år hadde hørt om Stalins forfølgelser. Dud er ellers kjent for å ha intervjuet mange kjente russiske personligheter på YouTube-kanalen sin vDud, som har nesten seks millioner følgere. Nylig fikk han også mye omtale for en tre timer lang intervju-film om terroren i Beslan. I sommer bemerket Dud seg dessuten som en av «kjendisene» som deltok på protestene i Moskva. 

«Den som har hode og hender, vil aldri dø av sult og kjedsomhet»

Jurij Dud, 10. september 2019

Nå kommer dere til å tro at jeg har mista heilt bakkekontakten og begynt å forkynne for dere. Men dette må ikke oppfattes som noen forkynnelse. Tenk heller på det som et ønske jeg har, eller kanskje en bønn. Ja, bønn er faktisk mer presist. For selv om jeg har rundet tredve, er jeg likevel, så vidt jeg vet, yngre enn de fleste i denne salen.

Svetlana Aleksijevitsj om HBO-serien Tsjernobyl

Dypdykk

Radio NV, 6. juni 2019

«Vi har vekket til live demoner»

Intervju med Svetlana Aleksijevitsj om HBO-serien Tsjernobyl, Zelenskij og slavementalitet

Mandag 3. juni kom femte og siste episode av miniserien Tsjernobyl, som delvis er basert på Svetlana Aleksijevitsj’ bok Bønn for Tsjernobyl. En framtidskrønike. 

Den hviterussiske forfatteren Svetlana Aleksijevitsj fikk i 2015 Nobelprisen i litteratur «för hennes mångstämmiga verk, ett monument över lidande och mod i vår tid». Seks sakprosabøker er ført i pennen av henne: Krigen har intet kvinnelig ansikt (1985), De siste vitnene (1985), Kister av sink (1989), Bergtatt av døden (1994), Bønn for Tsjernobyl (1997) og Slutten for det røde mennesket: tiden second hand (2013). Hun har brukt minst fem år på hver av bøkene, som er sammensatt av stemmene til tusenvis av mennesker, og som står som monumenter over fortidas begivenheter. Craig Mazin, manusforfatteren av den mye omtalte TV-serien Tsjernobyl – den høyest rangerte serien på IMDb – baserte deler av manuset på Aleksijevitsj’ bok Bønn for Tsjernobyl, som bygger på erindringer og fortellinger til vitner, «likvidatorer» og vitenskapsmennene som jobbet på kjernekraftverket.

Svetlana Aleksijevitsj, 2013
Bilde: Elke Wetzig, via Wikimedia Commons

Radio NVs Aleksej Tarasov har intervjuet Aleksijevitsj – selv opplevde hun tragedien fra Minsk, som ligger forholdsvis nært Tsjernobyl-sonen. Hun forteller om hendelser som ikke ble med i TV-serien og oppsummerer det hele slik: Den menneskeskapte katastrofen, som endret livet til millioner av mennesker, ble en av nøkkelfaktorene til den sovjetiske verdens sammenbrudd.

Tror De at en serie som Tsjernobyl kan hjelpe oss med å ta denne ufattelige Tsjernobyl-tragedien inn over oss?

Ja, jeg tror at det er noe sånt som har skjedd. Selv om det finnes nok av filmer om Tsjernobyl, kan de ikke ha vært særlig vellykkede, de må ha manglet noe, siden de har gått upåaktet hen.

Uskyldige narkodømte

Grunndykk

Onsdag 12. juni demonstrerte noen tusen russere til støtte for gravejournalisten Ivan Golunov og andre som har blitt uskyldig anklaget og dømt for narkotikakriminalitet i Russland.  Demonstrasjonen var ikke godkjent av myndighetene, og over fem hundre demonstranter ble arrestert, ifølge OVD-Info. Nesten en av tre av de innsatte i russiske fengsler er dømt etter narkotikalovgivningen. Planting av narkotika er en utbredt praksis blant politiet i Russland, og ifølge eksperter, sitter titusenvis av russere i fengsel etter å ha blitt uskyldig dømt for narkotikalovbrudd. Her er noen få eksempler.

«Politimannen ble tatt for å plante heroin, men dem han hadde fått satt i fengsel, sitter fortsatt inne»

7x7, 11. juni 2019

Daniil Kusnetsov

Journalist Ivan Golunov i rettssalen, 8. juni 2019
Bilde: Jevgenyj Feldman, via Wikimedia Commons

Den 6. juni ble spesialkorrespondent for den russiske nettavisen Meduza Ivan Golunov arrestert i sentrum av Moskva etter at det angivelig var blitt oppdaget syntetisk dop i ryggsekken hans. På samme tidspunkt ble det angivelig funnet kokain i boligen hans. Dermed ble journalisten siktet for besittelse av ulovlige stoffer med den hensikt å selge dem. Golunov og kollegene hans var imidlertid sikre på at narkotikaen var plantet. Den 11. juni, etter en massiv folkeaksjon, frafalt politiet anklagene mot Golunov. 7x7 vil minne om andre narkotikasaker hvor skyldspørsmålet har vært åpenbart kun for politiet.

«Hvis vi tier, kommer vi til å få FSBs overvåkningskameraer hjemme på kjøkkenet»

Dypdykk

Hva vil «suverent internett» innebære for russiske nettbrukere? Intervju med lederen av Roskomsvoboda*

Znak.com, 21. mars 2019

Jevgenij Sensjin

Lovforslaget om «suverent internett» fortsetter å bekymre IT-bransjen og alle aktive brukere av nettet. Til og med russiske ishockeyspillere i NHL uttrykte seg nylig svært kritisk om forslaget, noe som fikk MID (det russiske utenriksdepartementet, o.a.) til å respondere. Annen gangs behandling av lovforslaget kan skje innen slutten av mars (per 8. april er dette foreløpig utsatt, men kan skje i løpet av uken, o.a.). I mellomtiden venter det russiske internettsamfunnet i spenning, og håper at den store demonstrasjonen som ble holdt tidligere denne måneden, vil påvirke lovgiverne, og at loven ikke blir vedtatt i sin nåværende form. Lederen for organisasjonen Roskomsvoboda, Artjom Kozljuk, forteller om problemene «suverent internett» kan skape for russere.

Artjom Kozljuk, 2013
Bilde: Natalia Malysheva, via Wikimedia Commons

Myndighetene begynte å legge restriksjoner på internett i 2012. Hvorfor vil du vurdere situasjonen slik den har blitt i dag?

Den første loven var «svartelisteloven». Den gjorde at myndighetene kan begrense adgangen til visse kategorier av nettsider uten at de trenger en rettslig avgjørelse. Siden den gangen har kategoriene for ulovlig informasjon bare blitt flere, omtrent en gang i halvåret innføres det enda en ny lov. Dessuten blir det flere og flere organer som har kan fatte avgjørelser om adgangsbegrensninger. På nåværende tidspunkt har det blitt flere enn ti av dem.

Tragedien i Magnitogorsk – hva skjedde egentlig?

Grunndykk

Tidlig om morgenen nyttårsaften 2018 kollapset en høyblokk i industribyen Magnitogorsk, angivelig som følge av en gasseksplosjon. Trettini mennesker omkom. Nå stiller journalister i den Jekaterinburg-baserte, uavhengige nettavisen Znak.com spørsmål ved den offisielle versjonen om at det var en ulykke. De mener det er grunn til å tro at eksplosjonen var en terroraksjon. Ingen har imidlertid tatt på seg ansvaret for det som skjedde.

Fjorten spørsmål omkring etterforskningen av tragedien i Magnitogorsk

Znak.com, 11. januar 2019

Bilde: Znak.com

Det er allerede gått mer enn ti dager siden boligblokken i Magnitogorsk kollapset, som førte til at 39 mennesker mistet livet. Etterforskningskomiteen har enda ikke framsatt sin hovedteori om hva som skjedde, og heller ikke kunngjort noen detaljer fra etterforskningen. Det eneste de har meddelt offentligheten, er at det ikke er funnet spor etter sprengstoff i ruinene fra bygningen.

Toskeri eller trolling?

Grunndykk

Intervjuet som knuste de russiske etterretningstjenestenes renommé i Storbritannia

The Insider

Andrej Ostalskij, 14. september 2018

«Åpenlyse løgner og oppspinn» – slik kommenterte Storbritannias statsminister Theresa May Russia Todays intervju med «Petrov» og «Bosjirov» (de to russerne som britisk politi har siktet for nervegiftangrepet på Sergej Skripal og datteras hans, o.a.). Mays talsperson sier i en uttalelse at fremstillingen av hendelsene i intervjuet er under enhver kritikk: «Det er en fornærmelse av befolkningens intelligens, og ikke minst grovt krenkende overfor ofrene for dette grusomme angrepet og deres kjære». Journalist i Storbritannia Andrej Ostalskij forteller The Insider hvordan britene reagerer på «GRU-agentenes» avsløringer om turen til Salisbury. (Se hele intervjuet nederst i innlegget.)

«Urkomisk», «Fullstendig latterlig», «For noen tullinger!» Slik er den rådende holdningen blant briter til intervjuet som Aleksandr Petrov og Ruslan Bosjirov ga til Russia Today. «De russiske leiemorderne tedde seg latterlig lite troverdig», skriver diplomatiredaktør i The Times Roger Boyes. «De utviser en imponerende beherskelse av Wikipedia», ironiserer The Guardians

Intervju med Arkadij Babtsjenko

Dypdykk

««Det er ikke vårt land, de har stjålet det fra oss» 

7x7 

Jelena Solovjova, 2. oktober, 2017 (reprint)

Den russiske journalisten Arkadij Babtsjenko, som ble rapportert drept i Kiev den 29. mai, viste seg å være i live. I en dekkoperasjon hadde den ukrainske sikkerhetstjenesten SBU iscenesatt journalistens død for å fange de virkelige leiemorderne og oppdragsgiverne. Den 30. mai dukket Babtsjenko opp på SBUs pressekonferanse. 7x7s journalist Jelena Solovjova møtte Babtsjenko i august 2017 – de snakket blant annet om trusler, rettsaken mot filmregissøren Kirill Serebrennikov, krigen i Ukraina, og om Navalnyj. 

Arkadij Babtsjenko, 30. mai 2018
via Wikimedia Commons

«Du må aldri lefle med staten, aldri ta imot penger fra en regjering av tyver»

Arkadij, det er ikke lenge siden du bodde i Praha. Hvorfor flytta du til Kiev?

Jeg har ikke flytta noe sted, jeg ble jaga ut av Russland, og siden jeg har ikke noe annet statsborgerskap, må jeg farte hit og dit på russisk visum. Jeg bor der jeg kan i tre måneder om gangen.

Kampen for et fritt Internett

Dypdykk

Over 12 000 moskovitter møtte mandag ettermiddag opp på Sakharovprospektet i Moskva for å delta på et lovlig massemøte. De demonstrerte mot «sensurorganet» Roskomnadzor, og til støtte for Telegram – en nettbasert meldingstjeneste som rangeres som den niende mest populære i verden. Siden 16. mars har Roskomnadzor forsøkt å blokkere Telegram – foreløpig uten stor suksess.

Bilde: piter-news.net

Telegram tilbyr en svært sikker og anvendelig tjeneste for hemmelig kommunikasjon, noe som gjør det vanskelig for selskapet å etterkomme en datalagringslov som ble innført i 2016. I sin kamp mot terrorisme og narkotika krever FSB at Telegram gir dem tilgang til krypteringsnøklene for private meldinger. Men Telegram har ikke engang tilgang til nøklene selv, og kan derfor ikke etterkomme kravet.

Her kommer Roskomnadzor inn i bildet. Det er Russlands statlige tilsynsorgan for kommunikasjonstjenester, men mest kjent er det for å drive med nettsensur. Dette medietilsynet skal se til at loven håndheves. I april anla de sak mot Telegram, og krevde rett til å blokkere tjenesten. FSB oppfordret domstolen i Moskva om å imøtekomme kravet, og den 13. april fikk de medhold i saken. Da loven trådte i kraft den 16. april, utløse dermed Roskomandzor en slags altomspennende krig mot hele Runettet ved at de blokkerer flere millioner IP-adresser i forsøk på å hindre tilgang til meldingstjenesten. Dette fører til problemer for mange andre nettsider og nettjenester enn Telegram – de som bruker de samme servere som Telegram, som f.eks. skytjenester hos Google og Amazon, i tillegg til at blant annet Google, Amazons og YouTubes egne tjenester ikke fungerer som de skal. Som følge meldes om store inntektstap for bedrifter som er avhengige av nettilgang for å selge tjenestene sine. På toppen av det hele er Telegram – som først og fremst er en app og ikke en nettside – fortsatt tilgjengelig, og sånn sett er Roskomandzors anstrengelser foreløpig bortkastede. For øvrig greier de smarteste enkelt å unngå sperringene ved hjelp av VPN og proxytjenere, dog til stor irritasjon. 

Ali Feruz-saken

Grunndykk

Dette er hva Amnesty skriver om den usbekiske journalisten Ali Feruz:

«Ali Feruz er en åpent homofil menneskerettighetsaktivist og journalist for den uavhengige avisen Novaja Gazeta. Han flyktet fra Usbekistan i 2008 etter at han hadde blitt arrestert og torturert av sikkerhetsmyndighetene, og endelig kom han til Russland i 2011. Russiske myndigheter har gang på gang avslått å gi Ali flyktningstatus eller midlertidig asyl. Den 1. august 2017 ble han arrestert. Ifølge Ali ble han banket opp og dårlig behandlet da han ble ført fra rettssalen til varetektsfengselet. Den 8. august utsatte en russisk ankedomstol deportasjonen av Ali, men besluttet å fortsatt holde ham i varetekt». 

Ali Feruz, bilde fra Kloop.kg

Nå har Ali fått tillatelse til å reise til Tyskland – under er en oversatt artikkel fra den Kirgisiske avisen Kloop om saken mot Ali Feruz.

Ukraina – en skjult sannhet?

Grunndykk

Hvem var det som massakrerte over 100 demonstranter på Majdan-plassen i februar 2014?

Klassekampens lørdagsavis hadde forrige helg en usedvanlig ensidig artikkel («Hyret leiemordere til Maidan», 25. november 2017) om en svært tvilsom dokumentarfilm som angivelig bringer nytt lys over hendelsene under Euromaidan. I den italienskproduserte filmen – Ukraine. The hidden truth  – presenteres nye «bevis» for påstanden om provokatører som skjøt mot begge sider: Det var angivelig georgiske snikskyttere som skjøt både mot demonstranter og politimenn, og det etter ordre fra den tidligere georgiske presidenten Mikheil Saakasjvili. Andre som videreformidler filmens påstander i Norge er steigan.no, Norgesavisen, Bjørn Nistad, Hanne Nabintu Herland og Tore Tvedt (vigridtvedt.no).

Den offisielle ukrainske versjonen er at det var Janukovytsj’ Berkut-politi (spesialstyrker) som skjøt på demonstrantene i februar 2014, noe det dessuten finnes fritt tilgjengelig videomateriale som bekrefter (se tidligere innlegg om Putins løgner i Oliver Stones film). Russiske medier har imidlertid påstått at vestlige sikkerhetstjenester og Majdan-ledere stod bak.

Med kniven på strupen – Dmitrij Bykov

Grunndykk
På mandag den 23. oktober ble Tatjana Felgengauer – en journalist  i den liberale og regimekritiske radiokanalen Moskvas Ekko (Ekho Mosvky) –  stukket ned med kniv mens hun var på jobb. Hun ble alvorlig skadet og ligger fortsatt på sykehus. Gjerningsmannen har sagt at Felgengauer har forsøkt å forgripe seg seksuelt på ham via telepati. Forfatter og poet Dmitrij Bykov kommenterer noen av reaksjonene etter denne grufulle hendelsen.

Dmitrij Bykov kommenterer kommentarene etter overfallet på journalisten i radiokanalen Moskvas Ekko Tatjana Felgengauer

Sobesednik
24. oktober. 2017

Dmitrij Bykov, Foto: Andrej Strunin, Sobesednik

Journalist i Moskvas Ekko Tatjana Felgengauer ble like etter morgensendinga stukket i halsen med en kniv. Tilstanden hennes er alvorlig og hun er innlagt på Sklif (akuttsykehus i Moskva). Gjerningsmannen er pågrepet. De første kommentarene på Ekkos hjemmeside var følgende: «Hun er sikkert en av Navalnyjs folk, også Nikolaj Ljaskin ba jo selv om å bli slått i hodet»; «Mest sannsynlig kjente hun angriperen personlig, det er altså ikke politikk, men et trekantdrama»; «Det eneste Venediktov (sjefsredaktøren) kan er å spre tåkeprat på eteren, men vakthold klarer han ikke å organisere».

Altså er de selv skyldige – libertinerne, provokatørene og pratmakerne som ikke greier å beskytte seg selv.

Ksenija Sobtsjak går til valg – mot alle

Dypdykk

I et par måneders tid har det svirret rykter i russiske medier om at Kreml er på jakt etter en kvinnelig motkandidat til Putin i presidentvalget i mars neste år. TV-kjendisen og «selskapsløvinnen» Ksenija Sobtsjak ble framholdt som den beste (og kanskje eneste) kandidaten. Sobtsjak avviste imidlertid på det sterkeste at hun hadde noe som helst med Kremls valgkampstrategi å gjøre. 

Ksenija Sobchak på en protestaksjon i Moskva, 2012
By Evgeniy Isaev from Moscow, Russia (Kseniya Sobchak)
[CC BY 2.0 (http://creativecommons.org/licenses/by/2.0)], via Wikimedia Commons

Men så – den 18. oktober kom nyheten har skapt forvirring og følelsesmessig opprør i den russiske opposisjonen: Sobtsjak skal likevel stille til valget – som en kandidat «mot alle». «Egennominasjonen» ble lansert i en video på YouTube-kanalen hennes, og i et utdypende brev i avisa Vedomosti. Sobtsjak oppfordrer ikke velgerne til å stemme på henne som presidentkandidat – hun har heller ikke noe politisk program. Hun ønsker imidlertid at velgerne

Et utvalg av løgnene i Oliver Stones Putin-intervjuer

Dypdykk
Putin-intervjuene (The Putin interviews) er en firedelt dokumentarserie av Oliver Stone som ble vist på amerikansk TV i juni. Regissøren har fulgt den russiske presidenten i to år - resultatet er en fire timer lang samtale, det lengste og mest eksklusive intervjuet en vestlig journalist noen gang har fått med presidenten som ellers pleier å være spesielt skeptisk til vestlige medier. Stone har blitt kritisert for å sin ettergivenhet overfor Putin, og for å ha gitt ham et talerør for propaganda istedet for å stille kritiske spørsmål. Innlegget er en oversettelse av nettavisen The Insiders kommentar til filmen. 

Lie to me. 20 eksempler på hvordan Putin narret Oliver Stone

The Insider, 23. juni 2017

The Insider fortsetter sin faste spalte om hvordan Vladimir Putin fører russere bak lyset når han opptrer offentlig. Dagens faktasjekk er dedikert Oliver Stones Putin-intervju. Deler av den amerikanske regissørens film om den russiske presidenten, har allerede fått landsdekkende omtale, som for eksempel da Putin viste en video til Stone av en USA-operasjon i Afghanistan som han utga for å være et russisk flyangrep i Syria. De av presidentens løgner som har vært analysert tidligere, er heller ikke med i dette utvalget, for eksempel hans sedvanlige forsikring om at russiske myndigheter ikke hadde noe å gjøre med hackerangrepene under den amerikanske valgkampen. The Insider har valg ut 20 av de mest åpenbare eksemplene på tvilsom informasjon. 

Politikk og hykleri i Melodi Grand Prix

Dypdykk

MGP har på nytt blitt politikk. Den ukrainske sikkerhetstjenesten ønsker å nekte Russlands representant, Julija Samojlova, å reise til Kiev i mai. Årsaken er at hun tidligere har brutt ukrainsk lov ved å reise til Krim uten ukrainske myndigheters tillatelse. Og en ting til – Samojlova sitter i rullestol. Russiske kritikere mener Russlands MGP-bidrag er en ren provokasjon og skittent spill fra myndighetenes side. Under kan du lese hvorfor. 

Bakgrunn

Årets Melodi Grand Prix (som «Eurovisjon» kalles på godt gammelt norsk) skal som kjent gjennomføres i Ukrainas hovedstad Kiev. Med den ekstremt betente politiske situasjonen i regionen kunne vi kanskje ikke forventet annet enn at også musikkonkurransen vil preges av dette. Det er imidlertid ikke noe nytt at Kreml bruker MGP som politisk virkemiddel, slik de gjør med det meste de tar i.

Propaganda, falske nyheter og mistillit

Grunndykk

Nok en kommentar om fotoshop-saken på 8. mars. Jeg har oversatt nettopp denne fordi den tar opp det enorme problemet med falske nyheter og propaganda i Russland. 

Bakgrunn:
Oleg Kasjin om bløffmakerne på 8. mars
Feminister pågrepet i St. Peresburg og Moskva

Fotoshop er vår nasjonale idé

Hvorfor blomstrer produksjonen av falske nyheter i Russland? 

Gazeta.ru 

Redaksjonen, 10. mars 2017

Aksjonen til medlemmer av feministbevegelsen i Kreml på 8. mars ble en skandale. Det viste seg at et av bildene fra aksjonen var laget ved hjelp av fotoshop, noe som ødela hele kampanjens omdømme. Det blir stadig flere falske nyheter og bilder, og dessuten på alle fronter. Før trodde vi at det i hovedsak var regjeringsvennlige propagandister og profesjonelle politiske løgnhalser som arbeidet innenfor fake-området. Nå viser det seg at dette er et spill som oppsluker alle. Og det betyr at tilliten til alle blir mindre.

Oisann, så det er jeg som har delt en falsk nyhet? Jolkin, DW

Det viste seg at de som dekket feministaksjonen i media ikke hadde observert mye av det de skrev om. De så aktivister i Kreml og aktivister som ble pågrepet av politiet. Men først etterpå fikk de pressemeldingen fra aksjonslederne.

Oleg Kasjin om bløffmakerne på 8. mars

Grunndykk

Siden jeg var en av dem som lot meg lure av aksjonistbløffen i Kreml-tårnet den 8. mars, føler jeg meg forpliktet til å følge opp. Kule bilder innenfra Kreml av jenter med plakater, bannere og nødbluss fra Kremls murer spredte seg raskt i sosiale medier og uavhengige aviser. Neste dag viste det seg at et av bildene var fabrikkert. Journaliser, opposisjonelle og aktivister i Russland har reagert med avsky på løgnen.

Aksjonsledernes bilde av Uglovaja Arsenalnaja-tårnet, Znak

Det fotoshoppede bildet fra Uglovaja Arsenalnaja-tårnet var det mest spektakulære. Å komme seg inn på Kremls område er en ganske enkel sak. Det er jo en av Moskvas største