Putins endelig slag mot virkeligheten

Grunndykk
Publisert i Meduza 1. mars 2022
Skrevet av Maksim Trudoljubov
Oversatt og publisert med tillatelse fra forfatteren 

Hvordan ble krigen mot Ukraina i det hele tatt mulig? Maksim Trudoljubov mener at svaret er å finne i den alternative politiske virkeligheten, som de siste årene har blitt oppkonstruert i Russland ved hjelp av løgner, manipulasjon og desinformasjon. Den fremstod så dårlig gjennomført at man umulig kunne forestille seg at noen faktisk trodde på den, ikke engang de som selv har skapt den. Men det var det visst likevel noen som gjorde. Og han heter Vladimir Putin.

Plakat ved den russiske ambassaden i Boris Nemtsovs gate i Praha
26. februar 2022
Bilde: Jiří Sedláček, CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons

I alle Putins år ved makten har det russiske lederskapet ført en innbitt og militant kamp mot den offentlige virkeligheten. De politiske administratorene (ja, de er administratorer og ikke politikere, ettersom ingen har valgt dem) har forfulgt alle former for uavhengighet og fordrevet aktivister, politikere og journalister med egne meninger ut av det offentlige rom. Deres plass ble overtatt av rollefigurer som hadde til oppgave å etterlikne engasjement og å skape et blendverk. Presidententadministrasjonens «managere» la vinn på å forvandle ethvert selvstendig parti, lag og organisasjon til kunstige, styrte «celler».

Aleksej Navalnyjs tale i retten

Grunndykk
Tirsdag den 2. februar ble en over 6 år gammel dom mot Aleksej Navalnyj i den såkalte Yves Rocher-saken omgjort fra 3,5 års betinget fengsel til ubetinget. Begrunnelsen for omgjøringen er at Navalnyj skal ha brutt reglene for meldeplikt. Ifølge dommen må han dermed sone 2 år og 8 måneder i fengsel etter at 10 måneders husarrest er trukket fra.

Før dommen falt holdt opposisjonspolitikeren et flammende avslutningsinnlegg som han ropte ut i rettssalen fra glassburet han satt i. I talen gir Navalnyj den russiske presidenten det glatte lag, og anklager Putin for å ha beordret drapsforsøket på ham i august 2020.

Talen kan leses i sin helhet nedenfor. Teksten er oversatt fra Mediazonas transkripsjon av talen.

***

«Putin kommer til å gå inn i historien som Vladimir Underbukseforgifteren»

Mediazona, 2. februar 2021
Transkribert av Oleg Zurman og David Frenkel 

Aleksej Navalnyj tegner et hjerte på glassveggen til kona Julija. Bildet er tatt under domsavsigelsen.
Bilde: Skjermdump fra Radio Svobodas video fra rettssalen

«Jeg vil gjerne starte med å diskutere er rettslig spørsmål som jeg anser for å være det overordnede, og som virker noe forsømt i denne diskusjonen. For det hele fremstår ganske merkelig, vet dere. Her sitter det to stykker. Den ene sier: «La oss fengsle Navalnyj fordi han meldte seg på torsdager, og ikke på mandager». Mens den andre sier: «La oss fengsle Navalnyj fordi han ikke meldte seg umiddelbart etter at han var kommet ut av koma». Og sånn går diskusjonen, om mandager og torsdager, om når og hvor et eller annet papir skulle vært sent og så videre.

Men jeg vil gjerne si noen ord om den lille elefanten i rommet. Jeg vil at alle skal bite seg merke i en ting, at hele pressen som skriver om denne rettsaken, at alle skal bite seg merke i sakens kjerne, som er å få meg i fengsel for noe som jeg allerede har blitt frikjent for. Og i en sak som har blitt erklært oppkonstruert. Dette er ikke min mening, for det er bare å åpne en hvilken som helst lærebok i strafferett – og jeg håper, ærede dommer, at det er noe De har gjort et par ganger i løpet av livet – og der står det at EMD [Den europeiske menneskerettsdomstol] er en del av rettssystemet i Russland, ettersom Russland nå engang er medlem av Europarådet, og at dens rettsavgjørelser er bindende. Så etter å ha vært gjennom alle de obligatoriske stadiene av rettsprosessen [i Yves Rocher-saken i 2014], anket jeg saken til menneskerettsdomstolen. Menneskerettsdomstolen avsa en dom hvor det står svart på hvitt at det ikke engang foreligger bevis for noe straffbart forhold. Altså, den saken som er påskuddet for at jeg av en eller annen grunn befinner meg her, i dette merkelige buret, er fullstendig oppkonstruert.

Om Putins forslag til grunnlovsendringer

Grunndykk

Putin taler til nasjonalforsamlingen, 15. januar 2020,
Bilde: Kremlin.ru, via Wikimedia Commons

«Ikke referendum, men avstemming»

Under den årlige talen om rikets tilstand foreslo Putin en rekke grunnlovsendringer, som landets innbyggere skal gis anledning til å stemme over. «Jøss, en folkeavstemming?», var det nok mange som tenkte, for russiske myndigheter er ikke kjent for å være spesielt glad i folkeavstemminger, eller referendum som er begrepet som er benyttet i den russiske grunnloven. Senere samme dag fastslo imidlertid Dmitrij Peskov at ikke var på tale med noe referendum, ettersom endringene «ikke berører hovedparagrafene i grunnloven».

«Men siden dette er en nokså stor reform ser presidenten det som hensiktsmessig og nødvendig å rådføre seg med borgerne. Derfor er det aktuelt med en avstemming», sa Peskov.

Putins gave til Krim og verden

Grunndykk

«Russland har trukket seg fra Genèvekonvensjonen» kunne man forrige uke lese i ukrainske aviser.

Det som egentlig har skjedd, er at Russland har trukket tilbake erklæringen* fra 1989 som Det øverste sovjet skrev i forbindelse med ratifiseringen av Tilleggsprotokoll I til Den fjerde Genèvekonvensjonen «om beskyttelse av sivile i krigstid». I erklæringen heter det det at Sovjetunionen anerkjenner den internasjonale granskingskommisjonens kompetanse, i henhold til punkt 2 i artikkel 90 i Tilleggsprotokoll I. Ifølge en ny føderal lov, signert av Putin den 12. november, gjelder ikke lenger denne erklæringen. Russland anerkjenner altså ikke kompetansen til Kommisjonen, som skal granske anklager om krigsforbrytelser og andre brudd på siviles rettigheter i internasjonale konflikter. I begrunnelsen heter det blant annet at Kommisjonen «ikke har oppfylt sin funksjon siden 1991», og at «faren for at ondsinnede stater kan misbruke Kommisjonens myndighet til politiske formål, har økt betraktelig».

Illustrasjonsbilde: Vladimir Putin under BRICS-toppmøte i Brasil november 2019
Bilde: Palácio do Planalto, via Wikimedia Commons

Antagelig håper russiske myndigheter at dette vil vanskeliggjøre eventuelle granskinger av russiske krigshandlinger i Syria eller Ukraina. I henhold til det nevnte punkt 2 i artikkel 90 må nemlig «de høye kontraherende parter» anerkjenne Kommisjonens kompetanse før en gransking kan igangsettes.

Den russiske historikeren Andrej Zubov skrev en kommentar om dette på Facebook i oktober, dagen etter at Putin hadde lagt fram forslaget for Statsdumaen.

Tilstander à la Paris

Grunndykk

Dokumenter bekrefter kontakt mellom russiske myndigheter, «de gule vestene» og tyske nasjonalister

The Insider, 18. november 2019

The Insider har fått tilgang til dokumenter som bekrefter at Kreml har tett kontakt med politikere som støtter opposisjonsbevegelsen «de gule vestene» i Frankrike og ytre høyre-partiet Alternativ for Tyskland. I flere brev ber lederen for Dumaens utenrikskomité Leonid Slutskij (som er bedre kjent for seksuell trakassering) russiske konsulater om å utstede visum til en rekke europeiske politikere. Blant disse er ni tyskere, 25 franskmenn, i tillegg til borgere av Spania, Italia, Lativa og andre land.

Gilets jaunes-grafitti
Bilde: Ithmus, via Wikimedia Commons

Øverst på lista over inviterte franskmenn er Michel Jacques Larive, som er medlem av det marginale partiet Det ukuelig Frankrike (La France insoumise), samfunnsaktivist Maxime Antonio Raynald da Silva og André Monier Guy – alle tre er kjente for å delta i og organisere protestbevegelsen «de gule vestene», som jevnlig lager gateopptøyer i Frankrike (noe Vladimir Putin nevnte i en diskusjon med presidentens menneskerettsråd: «Vi vil jo ikke ha slike tilstander som det som skjer i Paris»). 

Som det fremgår av invitasjonen, vil Slutskijs stiftelse ta seg av alle utgifter. (I følge invitasjonene skulle gjestene «delta i samtaler om gjennomføringen av humanitære og veldedige prosjekter og av 'Den russiske fredsstiftelsens' programmer». Brevene er datert oktober 2018. Se originalartikkel for bilder, o.a.) 

Øverst på lista over inviterte tyskere er Bundestag-representant fra ytre høyre-partiet Alternativ for Tyskland Kay Gottschalk og partifunksjonær Corina Bülow fra samme parti.

Russiske skolelever om politikk, sex og karriere

Grunndykk
Russiske skolelever er «mer opptatt av miljøproblemer, mer tolerante når det gjelder sex før ekteskapet og LHBT, fokusert på karriere og inntekt, og lite interessert i innenrikspolitikk». Slik oppsummerer Novaja Gazeta (NG) funnene i den ferske elevundersøkelsen «Russiske skolelever: politiske, seksuelle og karrieremessige preferanser», som er gjennomført av byrået Mikhailov i Partnjory. Analitika. Over 1000 respondenter mellom 10 og 18 år har deltatt i undersøkelsen.

Illustrasjonsbilde: Fra Likestillingsmarsjen i Moskva, 2012
"Like rettigheter - kompromissløst!"
Bilde: Tribuna, via Wikimedia Commons

Skole

NG skriver at 59 % av de spurte syns skoleutdanningen i Russland er like god som eller bedre enn i andre land. Elevene peker blant annet på bruk av moderne tekniske hjelpemidler og god undervisning i fagene. Samtidig ønsker over halvparten av respondentene endringer i eksamenssystemet, i læreplanene, i undervisningsmetodene og i lærernes holdning til elevene.

«Poenget er ikke hvem som kommer etter Putin, men hva»

Grunndykk

Ilja Jasjin avsoner nok en administrativ straff for organisering av demonstrasjoner. Fra fengselet skriver han stadig Facebook-innlegg om sine møter med maktapparatet. I går traff han en politimann som viste en positiv nysgjerrighet for Jasjins politiske synspunkter, og de fikk en ganske interessant samtale.  

Facebook, 5 september 2019

Ilja Jasjin

Ilja Jasjin på en demonstrasjon i 2013
Bilde: Night Rain 5, via Wikimedia commons

Vanligvis blir jeg fraktet i fangebil når jeg skal til ankemøte i byretten. Det er ikke behagelig: Man må sitte på en trebenk, og hver gang det er en hump i veien, får du et slag i ryggen.

På tirsdag sendte de i stedet en personbil med blålys og et par intelligente politivakter. Veldig høflige karer.

«Ilja, vi har litt tid før retten», sa en av dem. «Er det greit hvis vi plukker opp en kollega på veien?»

Kollegaen viste seg å være en fenrik [praporsjtsjik] som hadde fått motorstopp. Han måtte hentes på verkstedet og skysses til en politistasjon som lå på veien til retten.

«Hei der, jeg er Zjenja», sa fenriken og hilste på meg mens han satte seg i forsetet. «Jeg har sett videoene dine på YouTube.»

Sjamanen mot Putin

Grunndykk

En sjaman fra Jakutsk er på vei til fots til Moskva for «å drive ut Putin»

Sibir.Realii, 4. juli 2019

Andrej Zatirko

(Obs. Reportasjen er over en måned gammel, men så vidt jeg vet går Gabysjev fortsatt)

Langs veiene i Russlands fjerne østen vandrer Aleksandr Gabysjev. Sjamanen fra Jakutsk la for fire måneder siden i vei mot Moskva, og når han etter planen kommer fram i 2021, vil han drive ut Vladimir Putin. Han anser Russlands president som et avkom av onder krefter som bare en sjaman kan hamle opp med. Gabysjev har allerede tilbakelagt nesten 2000 kilometer, og på veien har han kommet i prat med hundrevis av bilførere, noen av dem har lagt ut videoer av ham på nettet hvor han forkynner sitt budskap – til sammen er videoene sett over en million ganger. I byen Tjsita planlegger lokale opposisjonelle å holde et gatemøte for ham. Vår reporter har gått sammen med sjamanen et stykke av veien, han har blitt overbevist om at utkant-Russland er villige til å tro på all slags mystisisme – så lenge det hjelper.

Gabysjev har allerede fått sin egen Wikipedia-artikkel. Bildet er tatt 3. august 2019
Av Ybelov, via Wikimedia Commons

100 kilo bak ryggen

Jeg traff Aleksandr på motorveien Amur, 220 kilometer fra byen Tsjita, like før landsbyen Novoberjozovka i Zabajkalskij kraj. Den lille mannen i overtrekksklær trakk på en tralle med det hjemmesnekrede nummerskiltet Jakutija 14, hvor han hadde han plass til alle pakkenellikene sine: en sammenleggbar jurt (nomadetelt, o.a.), en liten vedkomfyr, klær og proviant. Selv om rammeverket på tralla er i aluminium, veier lasset bortimot 100 kilo, ifølge ham selv.

Dom over Forent Russland

Grunndykk

Bystyrevalget i Moskva er blitt et politisk blodbad

Spektr.press, 16. juni 2019

Semjon Novoprudskij

Den 8. september skal det avholdes valg til Moskva bystyre (bydumaen, o.a.). Tidligere har slike valg gått helt upåaktet hen, for i praksis bestemmer bystyret ingenting. Men denne gangen har valgkampen blitt den råeste og mest skandaløse i Russland siden Duma-valget 2011 og «bolotnaja-protestene» mot valgfusk i 2011-2012. Og for første gang etter Putins mange år ved makten kan det være snakk om en politisk systemkrise.  

Folk har samlet seg utenfor lokalene til Moskvas valgkommisjon
til støtte for uavhengige kandidater til bystyretvalget i Moskva, 14. juli 2019.
Bilde: Ilja V. Sjtsjurov, via Wikimedia Commons

Den 15. juni ble det klart at valgkommisjonene nekter 27 uavhengige kandidater i å stille til valg til bystyret. Bland disse er ikke bare kjente opposisjonspolitikere, som Ilja Jasjin eller Ljubov Sobol, juristen som jobber for Aleksej Navalnyj, men også for eksempel tidligere fotballspiller Dmitrij Bulykin, som ikke kan noen som helst om politikk og som ga et usannsynlig latterlig valgkampintervju til sports.ru, eller det politiske kålhodet av en kandidat, Aleksej Retejum, direktøren for «Apotekerhaven» ved MGU.  

Kan vi tro på glasnost?

Grunndykk

Grani.ru, 12. juni 2019

Vitalij Portnikov

Det er ikke mange dagene siden at Aleksandr Sjokhin, lederen av Det russiske industriforbundet, under en tale på St. Petersburg økonomiske forum, sammenliknet dagens politiske og økonomiske situasjon i Russland med situasjonen som oppstod tidlig under perestrojka i Sovjetunionen. Denne uttalelsen fra en veteran av en byråkrat kunne synes i drøyeste laget, men historien om den frisatte journalisten Ivan Golunov viser at Sjokhin vet hva han snakker om.

Vitalij Portnikov, ukrainsk journalist
Bilde: Den amrikanske ambassaden i Kiyv,
2011, via Wikimedia Commons

I et autoritært land vil perestrojka – altså styrt omfordeling av makt og ressurser – alltid forutgås av glasnost – altså styrt frislipp av informasjon mens det demonstreres at myndighetene bøyer seg for den folkelige misnøye. Akkurat slik var den sovjetiske glasnostpolitikken, med sine «dissensøyer», øremerkede for opprør, à la redaksjonen til avisa Moskovskye novosti. Akkurat slik framstår historien om Ivan Golunov: Landets ledende næringslivsaviser gir ham sin støtte, samtidig som de fortsetter å late som om «resten» av lovløsheten er akseptabel – og uovervinnelig, selvsagt.

Vladislav Inozemtsev om Putins rikdommer

Grunndykk

The Insider, 19. mars 2019

Vladislav Inozemtsev

I forrige uke vedtok Representantenes hus i USA the Vladimir Putin Transparency Act, hvis formål er «å avsløre Russlands president Vladimir Putins korrupte forbindelser» (H.R. 1404). Blant russiske liberalere og andre uvenner av bossen i Kreml skapte dette en bølge av begeistring, som etter mitt syn er forhastet og ikke er særlig velfundert. 

«Slutt å stjele og ljuge»
Anti-Putin-poster i Moskva 2012, ПОКА ТУТ
via Wikimedia Commons

Det er ingen, verken i Russland eller i verden forøvrig, som tviler på at Putin er en særdeles velstående mann, og at hans finanser, som han kan flytte rundt på etter eget forgodtbefinnende, ikke har noe som helst å gjøre med hans offisielle inntekter og ikke kan måles med disse i størrelse. De siste årene har anslagene over den russiske lederens personlige formue variert fra 40 milliarder dollar til over 200 milliarder dollar. Men ingen av dem som har kommet fram til disse tallene, har verken redegjort for sine metoder eller spesifisert aktiva og jurisdiksjoner de hører under. (Dette er grunnen til at tidsskriftet Fortune konsekvent har nektet å inkludere Putin i sin liste over verdens mest velstående mennesker.) Til og med representanter for vestlige regjeringer har sagt rett ut at de vet at Putin er «korrupt», og at de anser dette som et gitt faktum. Jeg har imidlertid store tvil om denne granskingen vil føre til noe konkret – særlig med hensyn til hvordan formålet er definert.

Rapperen Khaski klager til EMD

Grunndykk

The Insider, 18. januar 2019

Anna Kranoperova

Advokaten til den russiske rapperen Khaski (Dmitrij Kuznetsov) har fremmet klage til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EDM). Han mener fengslingen av rapperen under hans konsertturné i Krasnodar i november 2018 var ulovlig. Dette melder advokat Aleksej Avansejan.

«Jeg har fremmet klaget til EMD på vegne av Khaski om ulovlig frihetsberøvelse før domfellelse, ulovlig administrativ arrest, brudd på retten til rettferdig rettergang og brudd på ytringsfriheten», forteller Avansejan.

Toskeri eller trolling?

Grunndykk

Intervjuet som knuste de russiske etterretningstjenestenes renommé i Storbritannia

The Insider

Andrej Ostalskij, 14. september 2018

«Åpenlyse løgner og oppspinn» – slik kommenterte Storbritannias statsminister Theresa May Russia Todays intervju med «Petrov» og «Bosjirov» (de to russerne som britisk politi har siktet for nervegiftangrepet på Sergej Skripal og datteras hans, o.a.). Mays talsperson sier i en uttalelse at fremstillingen av hendelsene i intervjuet er under enhver kritikk: «Det er en fornærmelse av befolkningens intelligens, og ikke minst grovt krenkende overfor ofrene for dette grusomme angrepet og deres kjære». Journalist i Storbritannia Andrej Ostalskij forteller The Insider hvordan britene reagerer på «GRU-agentenes» avsløringer om turen til Salisbury. (Se hele intervjuet nederst i innlegget.)

«Urkomisk», «Fullstendig latterlig», «For noen tullinger!» Slik er den rådende holdningen blant briter til intervjuet som Aleksandr Petrov og Ruslan Bosjirov ga til Russia Today. «De russiske leiemorderne tedde seg latterlig lite troverdig», skriver diplomatiredaktør i The Times Roger Boyes. «De utviser en imponerende beherskelse av Wikipedia», ironiserer The Guardians

«Jeg skal lage hakkemat av deg»

Grunndykk
The Insider, 11. september 2018

Putins tidligere livvakt, mafiavenn og Kadyrov-fan. Hva vet vi om Viktor Zolotov og hans korrupte forbindelser?

Vladimir Putin og Viktor Zolotov, april 2016
Kremlin.ru, via Wikimedia Commons

Viktor Zolotov, sjefen for Nasjonalgarden, utfordrer opposisjonspolitiker Aleksej Navalnyj til duell og lover å lage hakkemat av ham. Dette gjorde han klart i en video som ble postet på Nasjonalgardens YouTube-kanal tirsdag den 11. september. Videoen er et svar på en gransking gjort av FBK (Fondet for kampen mot korrupsjon, se video med engelsk tekst nederst i innlegget) som har avdekket korrupsjon knyttet til Nasjonalgarden. Aleksej Navalnyj sitter for tiden i fengsel for å ha oppfordret til en ulovlig demonstrasjon i januar i år, og har derfor foreløpig ikke svart på henvendelsen. 

Snutt fra videoen med engelsk tekst 

(The Guardian)

Mens den fryktløse general Zolotov, med hele Nasjonalgarden til sin disposisjon, truer en opposisjonspolitiker som sitter på celle, vil The Insider minne om alt det vi vet om Putins tidligere livvakt og hans korrupte forbindelser.

Intervju med Arkadij Babtsjenko

Dypdykk

««Det er ikke vårt land, de har stjålet det fra oss» 

7x7 

Jelena Solovjova, 2. oktober, 2017 (reprint)

Den russiske journalisten Arkadij Babtsjenko, som ble rapportert drept i Kiev den 29. mai, viste seg å være i live. I en dekkoperasjon hadde den ukrainske sikkerhetstjenesten SBU iscenesatt journalistens død for å fange de virkelige leiemorderne og oppdragsgiverne. Den 30. mai dukket Babtsjenko opp på SBUs pressekonferanse. 7x7s journalist Jelena Solovjova møtte Babtsjenko i august 2017 – de snakket blant annet om trusler, rettsaken mot filmregissøren Kirill Serebrennikov, krigen i Ukraina, og om Navalnyj. 

Arkadij Babtsjenko, 30. mai 2018
via Wikimedia Commons

«Du må aldri lefle med staten, aldri ta imot penger fra en regjering av tyver»

Arkadij, det er ikke lenge siden du bodde i Praha. Hvorfor flytta du til Kiev?

Jeg har ikke flytta noe sted, jeg ble jaga ut av Russland, og siden jeg har ikke noe annet statsborgerskap, må jeg farte hit og dit på russisk visum. Jeg bor der jeg kan i tre måneder om gangen.

Makt uten samvittighet

Grunndykk

Snob 

Dmitrij Gudkov, 27. mars 2018

Dmitrij Gudkov på demonstrasjon til støtte for journalister, 11 mars 2011
By Vitaly Ragulin, via Wikimedia Commons

Uhumskhetene brøytet seg straks vei gjennom marerittet i Kemerovo: Guvenør Tulejev nektet å komme uten kortesje, og i to dager greide ikke landets ledere å finne tid til å fly til åstedet for tragedien*. Dette er riktignok ikke noe nytt for oss. Nettopp slik – med «tidollarhorer»**  – fikk dette regimet som nå står i full blomst sin begynnelse. Hva ville en politiker ha gjort? Eller nei, hvorfor politiker. Hva ville en helt vanlig person, hvem som helst av oss, gjort i en slik tragisk situasjon? Han ville først og fremst ha følt tragedien. Ønsket å hjelpe til. Sagt noe fra hjertet. Lagt ned blomster. Overført penger. Endret profilbildet på sosiale medier. Alle har vi gjort noe i den dur. Alle vi – bortsett fra representanter for myndighetene. De har ikke engang uttrykt en symbolsk medfølelse eller funnet anledning til å si et eneste ord til de etterlatte.

Grigorij Golosov om presidentvalget

Grunndykk

Hvorfor vant ikke Grudinin over Putin?

The Question

Grigorij Golosv, statsviter, 19. mars 2018

Pavel Grudinin, presidentkandidat for Kommunistpartiet

Hvordan skulle han kunne vinne? Det er et veldig merkelig spørsmål.

For KPRF (Kommunistpartiet) var det et feilgrep å nominere Grudinin som presidentkandidat. Han var definitivt ikke den rette personen til å representere Kommunistpartiet på en overbevisende måte blant velgerne. Han er en velstående forretningsmann, og hans prestasjoner i næringslivet betød lite for velgerbasen til Kommunistpartiet.  

Gleb Pavlovskij om presidentvalget

Grunndykk

Putin vant valget, som forventet . Hva tenker dere om det?

The Question

Gleb Pavloskij, 18. mars 2018

Gleb Pavlovskij på demonstrasjon i Moskva 2012
By Bogomolov,via Wikimedia Commons

Dette valget skilte seg ut på to måter: en eksepsjonell og demonstrativ mangel på alternativer som vi ikke har sett maken til på 20 år, og et hardnakket og absolutt krav fra statsapparatet om å oppnå høyest mulig valgdeltakelse, noe som står i motsetning til det førstnevnte – for det er vanskelig å få folk til å stemme når resultatet er avgjort på forhånd. Men selv med alle disse kraftanstrengelsene (anstrengelser som vi ikke har sett på 20 år) bør valgdeltakelsen anses som beskjeden. For til og med da Medvedev vant i 2008, var deltakelsen 3 % høyere, selv om alle visste hvem som kom til å vinne. Dette er lave tall med tanke på at hele statsapparatet satte enorme krefter uten sidestykke i sving i hele landet. Sannsynligvis er det kampanjen til Navalnyj («Velgestreik») som kan forklare denne overraskende og relativt lave valgdeltakelsen. Jeg anslår at velgerstreiken kostet Putin omtrent 5 % i valgdeltakelse. Navalnyj var den eneste fra opposisjonen som var en farlig konkurrent for Putin.

Putins tale til nasjonen: En kjernefysisk fiasko

Dypdykk

Jeg har oversatt The Insiders kommentar til Putins tale til nasjonen som ble holdt den 1. mars. Forfatteren av kommentaren stiller seg blant annet tvilende til om de «nye» supermissilene faktisk eksisterer.

Ni eksempler på at Putin førte nasjonalforsamlingen bak lyset med sin krigslystne tale

The Insider, 1.mars 2018

The Insider fortsetter sin populære spalte om hvordan Vladimir Putin villeder russere i offentlige opptredener. Dagens faktasjekk handler om presidentens tale til den føderale forsamlingen. Denne gangen var det litt færre løgner enn vanlig ettersom talen i hovedsak var viet løfter og kritikk av den nåværende situasjonen (som om dette var hans første valgkampanje). Til gjengjeld var den full av oppramsinger av nye våpensystemer – noen av dem viser seg riktignok bare å finnes på papiret.

Ksenija Sobtsjak går til valg – mot alle

Dypdykk

I et par måneders tid har det svirret rykter i russiske medier om at Kreml er på jakt etter en kvinnelig motkandidat til Putin i presidentvalget i mars neste år. TV-kjendisen og «selskapsløvinnen» Ksenija Sobtsjak ble framholdt som den beste (og kanskje eneste) kandidaten. Sobtsjak avviste imidlertid på det sterkeste at hun hadde noe som helst med Kremls valgkampstrategi å gjøre. 

Ksenija Sobchak på en protestaksjon i Moskva, 2012
By Evgeniy Isaev from Moscow, Russia (Kseniya Sobchak)
[CC BY 2.0 (http://creativecommons.org/licenses/by/2.0)], via Wikimedia Commons

Men så – den 18. oktober kom nyheten har skapt forvirring og følelsesmessig opprør i den russiske opposisjonen: Sobtsjak skal likevel stille til valget – som en kandidat «mot alle». «Egennominasjonen» ble lansert i en video på YouTube-kanalen hennes, og i et utdypende brev i avisa Vedomosti. Sobtsjak oppfordrer ikke velgerne til å stemme på henne som presidentkandidat – hun har heller ikke noe politisk program. Hun ønsker imidlertid at velgerne