Den farlige skjeden: Historien om Julia Tsvetkova

Dypdykk i den politiske forfølgelsen av Julia Tsvetkova i anledning utgivelsen av diktet «Skjeden min» av Galina Rymbu i norsk gjendiktning på Lik forlag

***

I april 2021 startet rettssaken mot kunstneren og aktivisten Julia Tsvetkova i tingretten i Komsomolsk-na-Amure. Hun står tiltalt for spredning av pornografi, og kan i verste fall bli dømt til seks års fengsel.  Til grunn for den absurde pornotiltalen ligger det kroppspositive kunstprosjektet hennes Vaginamonologene – en VK-side hvor hun har delt kreative, kunstneriske og humoristiske fremstillinger av det kvinnelige kjønnsorgan, som broderier, abstrakte malerier, skjell, kulturhistoriske figurer, smykkesteiner, muffins eller legofigurer. Men russiske myndigheters interesse for den unge kunstneren startet ikke med vaginakunst. Det hele startet med et barnslig teaterstykke om kjønnsstereotypier. Nedenfor kan du lese hele historien om den politiske forfølgelsen av Julia.

Gatekunst laget av AFK og Tri 21 ved Solheim borettslag i Bergen
Foto: Gjengitt med tillatelse av Henning Jensen, Bergenkunst.no

Historien om Julia – en kortversjon

Julia Tsvetkova er en 28 år gammel kunstner, teater- og danseinstruktør, lærer, feminist og aktivist[1] fra Komsomolsk-na-Amure, en mindre by lengst øst i Russland. Den langdryge rettssaken mot henne har pågått bak lukkede dører siden april 2021. Noen ende er ennå ikke i sikte. Dersom Julia dømmes, kan det skape en farlig presedens. Vilkårlig bruk av pornografilovgivningen – en «skambelagt» lov – for å kneble og sensurere annerledestenkende ser ut til å være en ny metode som russisk politi- og rettsvesen nå tester ut. 

Men rettssaken er bare det siste leddet i en lang politisk forfølgelse. I over to og et halvt år har Julia gjentatte ganger blitt beskyld for å spre porno og for å propagandere for LHBT+[2]. I løpet av denne tiden har Julia måttet utstå utallige avhør og forklaringer hos ulike politiavdelinger, ransakinger, rettspsykiatriske undersøkelser, husarrest, reiseforbud, bøter, og ikke minst – en flom av hets og drapstrusler. I tillegg har hun mistet «drømmejobben», venner og kolleger, alle prosjektene hennes er lagt døde, og hun sitter mer eller mindre i isolasjon.  

«Skjeden min» av Galina Rymbu

Grunndykk i anledning utgivelsen av diktet «Skjeden min» av Galina Rymbu i norsk gjendiktning på Lik forlag

Skjeden min er kjærlighet, historie og politikk.

Politikken min er kropp, hverdag, affekt.

Skjeden er min verden. Jeg bærer verden. Og jeg bringer fred,

men for noen er jeg en farlig skjede,

en krigerskjede.

***

Sitatet over er hentet fra diktet «Skjeden min» (Moja vagina) av den feministiske og politiske lyrikeren Galina Rymbu. Diktet ble første gang publisert på Facebook 27. juni 2020, og det var forfatterens bidrag i en stor støttekampanje for den 28 år gamle kunstneren og aktivisten Julia Tsvetkova, som risikerer seks års fengsel for spredning av pornografi. Til grunn for den absurde pornotiltalen ligger det kroppspositive kunstprosjektet hennes Vaginamonologene – en VK-side hvor hun har delt kreative og kunstneriske fremstillinger av det kvinnelige kjønnsorgan, som broderier, skjell, skulpturer, abstrakte malerier, smykkesteiner, muffins eller legofigurer. I likhet med Julias kunstprosjekt har Galinas intime og personlige dikt til hensikt å fjerne tabuet og stigmaet fra kvinnekroppen.

Bilde hentet fra Julia Tsvetkovas VK-side Vaginamonologene

Diktet ble straks en sensasjon, men meningene i litterære kretser var delte. For noen var Galinas beskrivelser av kjønnsmodning, seksuell praksis, fødsel, skam og frykt noe gjenkjennbart som ga et utgangspunkt for å reflektere over egne erfaringer i en politisk kontekst. For andre ble ordet vagina og referanser til masturbering for sterk kost – slikt hører visst ikke hjemme i «ekte lyrikk». Forargelse og vemmelse blendet for det politiske budskapet, som kokte bort i diskusjoner om genitalier. Snart gikk det over til personangrep og hets, og til og med trusler mot forfatteren. (Kilde: The Village)

Lovforslag om vold i hjemmet møter motstand

Dypdykk

«Mange land som har innført en slik lov, tillater likekjønnede ekteskap og homoparader. Hvorfor komme til oss – til vårt tradisjonelle konservative land, som ifølge lederen vår har sin egen unike sivilisasjon – med verdier som er fremmede for oss? Det er vi imot» Andrej Kormukhin

Et forslag til lov om «forebygging av vold i nære relasjoner» har skapt stor debatt senhøstes. I november har både tilhengere av «tradisjonelle familieverdier» og motstandere av vold mot kvinner tatt til gatene for å markere sitt standpunkt. Under følger en kort beskrivelse av bakgrunn og status for dette lovforslaget, og deretter en lengre oversatt artikkel fra Current Time, som ser på kritikernes reaksjoner.

«For loven om vold i nære relasjoner! En lov som vil beskytte oss alle»
Bildet er tatt fra underskriftskampanjen for loven på Change.org (se nedenfor)

Lovforslaget om forebygging av vold i nære relasjoner

Det opprinnelige utkastet til ny lov ble utarbeidet av en initiativgruppe bestående av en rekke kvinneaktivister og jurister, med hjelp fra Duma-representant Oksana Pusjkina. Loven innebærer blant annet en utvidet definisjon av voldsbegrepet, ulike beskyttelsestiltak og et bedre hjelpeapparat for voldsofre. «Loven innfører et sett av beskyttelsestiltak som adskiller voldspersonen fra offeret når de iverksettes. Angriperen forbys å oppholde seg i nærheten av offeret, nærme seg arbeidsplassen og boligen hennes, og andre hyppig besøkte steder, slik at offeret skal slippe å løpe forslått og gråtende ut på gata, i bare tøflene og med telefonen i hånda uten å vite hva hun skal gjøre videre», heter det på initiativgruppas hjemmeside. 

I september undertegnet 73 organisasjoner et åpent brev med krav om at loven blir innført, og en underskriftskampanje til støtte for lovforslaget har i skrivende stund litt i underkant av 900 000 underskrifter. 

Frihet, likhet og søsterskap

Grunndykk

Bilder fra 8. mars-aksjonen for kvinners rettigheter i Sankt Petersburg 

Bumaga, 8. mars 2018

På torsdag den 8. mars ble aksjonen "Jeg velger feminisme" holdt i Ovsjannikovskij-hagen i Sankt Petersburg.

Under slagordet "Uten tulipaner og uten frykt" samlet det seg deltakere fra forskjellige feministiske initiativer, liberale bevegelser og venstreaktivister.

Frihet, liket og søsterskap

#MeToo på russisk

Dypdykk

Leonid Slutskij er i ferd med å bli Russlands Harvey Weinstein

66.ru, 7. mars 2018

Det brygger opp til Russlands egen «Harveygate»: tre journalister har samtidig gått ut offentlig og beskyldt Leonid Slutskij, dumarepresentant fra LDPR (det liberal-demokratiske partiet til Zjirinovskij, o.e.), for seksuell trakassering.  Men der Weinstein-saken endte med omdømmetap for Hollywood-produsenten, har det i Slutskijs tilfelle fortsatt ikke kommet noen reaksjoner fra kollegene hans eller fra lovmyndighetene.  Selv avviser Slutskij anklagene og syns de likner på «billig og tarvelig provokasjon».

Leonid Slutskij, 2015, via Wikimedia Commons

Hvem er det som beskylder Slutskij for trakassering?

Farida Rustamova, journalist i BBC Russian Service, har fortalt at Slutskij antastet henne på kontoret sitt i mars 2017. Rustamova besøkte Slutskij for å få en kommentar om Marine Le Pens besøk til Russland. Samtalen ble spilt inn siden hun hadde en lydopptaker på. Under samtalen begynte Slutskij å kalle Rustamova for «lille pus» og «harepus», og sa at hun «unngikk ham» og «ikke ville kysse».

«Lille pus, kanskje du skulle slutte i (…) det derre BBC. Du kan jobbe for meg. (…) Nei, du bare unngår meg, og ikke vil du kysse, jeg er fornærmet på deg.»

Propaganda, falske nyheter og mistillit

Grunndykk

Nok en kommentar om fotoshop-saken på 8. mars. Jeg har oversatt nettopp denne fordi den tar opp det enorme problemet med falske nyheter og propaganda i Russland. 

Bakgrunn:
Oleg Kasjin om bløffmakerne på 8. mars
Feminister pågrepet i St. Peresburg og Moskva

Fotoshop er vår nasjonale idé

Hvorfor blomstrer produksjonen av falske nyheter i Russland? 

Gazeta.ru 

Redaksjonen, 10. mars 2017

Aksjonen til medlemmer av feministbevegelsen i Kreml på 8. mars ble en skandale. Det viste seg at et av bildene fra aksjonen var laget ved hjelp av fotoshop, noe som ødela hele kampanjens omdømme. Det blir stadig flere falske nyheter og bilder, og dessuten på alle fronter. Før trodde vi at det i hovedsak var regjeringsvennlige propagandister og profesjonelle politiske løgnhalser som arbeidet innenfor fake-området. Nå viser det seg at dette er et spill som oppsluker alle. Og det betyr at tilliten til alle blir mindre.

Oisann, så det er jeg som har delt en falsk nyhet? Jolkin, DW

Det viste seg at de som dekket feministaksjonen i media ikke hadde observert mye av det de skrev om. De så aktivister i Kreml og aktivister som ble pågrepet av politiet. Men først etterpå fikk de pressemeldingen fra aksjonslederne.

Oleg Kasjin om bløffmakerne på 8. mars

Grunndykk

Siden jeg var en av dem som lot meg lure av aksjonistbløffen i Kreml-tårnet den 8. mars, føler jeg meg forpliktet til å følge opp. Kule bilder innenfra Kreml av jenter med plakater, bannere og nødbluss fra Kremls murer spredte seg raskt i sosiale medier og uavhengige aviser. Neste dag viste det seg at et av bildene var fabrikkert. Journaliser, opposisjonelle og aktivister i Russland har reagert med avsky på løgnen.

Aksjonsledernes bilde av Uglovaja Arsenalnaja-tårnet, Znak

Det fotoshoppede bildet fra Uglovaja Arsenalnaja-tårnet var det mest spektakulære. Å komme seg inn på Kremls område er en ganske enkel sak. Det er jo en av Moskvas største

Feminister pågrepet i St. Petersburg og Moskva

Grunndykk

«Dette en stor dag for blomster- og konfektselgere i Russland", sa Moskva-korrespondent Morten Jentoft til NRK i dag. Men ikke alle russiske kvinner ønsker seg blomster og sjokolade på 8. mars.

Полиция задержала феминисток теперь и в центре Питера, нескольких жестко. «С праздником!», — пишут они из автозака https://t.co/4g8xfiyPLB pic.twitter.com/y7lXGpn4KL

— RTVi (@RTVi) 8. mars 2017 

«Nå har politiet også pågrepet feminister i Piter, noen brutalt. «Gratulerer med dagen!», skriver de fra fangebilen.»

8. mars er en offentlig fridag i Russland. Den internasjonale kvinnedagen har vært feiret i Russland siden 1913. Februar-revolusjonen i 1917 startet som kjent da titusenvis av kvinner