I løpet av det siste året har «sensurorganet» Roskomnadzor anmeldt menneskerettsorganisasjonen
Memorial og International Memorial 20 ganger for brudd på loven om utenlandske
agenter, og de siste månedene har organisasjonen blitt bøtelagt med totalt 1 400 000
rubler, skriver Novaja Gazeta. Ifølge loven må organisasjoner som har fått
agent-status fra Justisdepartementet, merke alle sine plattformer og publikasjoner
med en «utenlandsk agent»-merkelapp, ellers risikerer de bøter, eventuelt tvungen
avvikling. I oktober ble stiftelsen Public
Verdict bøtelagt med 650 000 rubler for samme lovbrudd, og 1. november
besluttet Høyesterett at organisasjonen For menneskerettighetene skal avvikles.
Aleksandr Tsjerkasov er leder for Memorial, som russiske myndigheter har gitt merkelappen «utenlandsk
agent». I et intervju med Novaja Gazeta
forteller han om hvordan presset mot organisasjonen har økt siden 2000-tallet.
Skjermdump fra YouTube, intervju med Aleksandr Tsjerkasov på TV-kanalen RTVI i 2018 |
«Problemene for Memorial
begynte i 2005-2006 – den første bølgen av forfølgelser mot ikke-statlige
organisasjoner begynte med at reglene for registrering og regnskapsføring ble
skjerpet. Det gjorde at det ble færre registrerte organisasjoner», sier Tsjerkasov,
og forklarer at disse innskjerpingene ble innført på grunn av
oransjerevolusjonen i Ukraina, som russiske politiske strateger fikk politikerne til å tro at det måtte stå
amerikanske krefter bak. «Så de begynte å slåss mot en innbilt trussel som de
selv har diktet opp.»
«Den neste bølgen kom etter ‘den hvite vinteren’ i
2011-2012, da det ble innført lover som berører hele spekteret av grunnlovsfestede
demokratiske rettigheter og friheter, lover som innskrenker eller opphever disse
rettighetene», fortsetter han. «Det berørte både forsamlingsfriheten,
pressefriheten og organisasjonsfriheten.» Tsjerkasov kaller dette for et
tilfelle av projisering: Ettersom myndighetene selv finansierer grupper –
«imitasjoner av sivilsamfunnet» – som fungerer som agenter for myndighetene,
oppfattes nødvendigvis ikke-statlig finansierte organisasjoner som agenter for
fremmede stater.
Ifølge loven om utenlandske agenter, som ble innført i 2012,
regnes man som en utenlandsk agent så lenge man mottar pengestøtte fra utlandet
og driver politisk virksomhet. Det trenger ikke foreligge noe bevis for at det
faktisk er snakk om et prinsipal-agent-forhold, slik for eksempel USAs Foreign agents registration act krever,
forklarer Tsjerkasov. «Hvis en organisasjon er selvstyrt, og samtidig mottar
pengestøtte, så betyr ikke det at den utfører noens onde vilje», sier han.
Loven krevde til å begynne med at organisasjonene selv
skulle registrere seg hos Justisdepartementet som «utenlandske agenter». «Men
av en eller annen grunn var det ingen som ville sette på seg gul stjerne av fri
vilje. Da ble loven endret, og myndighetene bestemte seg for selv å oppføre
alle de ikke liker som agenter.»
Memorial ble
oppført som utenlandsk agent i 2014, og i 2016 ble også International Memorial oppført, for å ha beskrevet Russlands
handlinger i Ukraina for aggressive.
«Det står at vi er utenlandske agenter fordi vi fører lister
over politiske fanger i Russland og overvåker pågripelser under demonstrasjoner»,
sier Tsjerkasov, og kaller det et ærefullt dokument ettersom det bekrefter at
de faktisk gjør en nyttig jobb. «Det var det samme Kronika drev med, som ble
grunnlagt nøyaktig 45 år tidligere. Vi har ikke noe imot å bli stilt på linje
med dem», sier han.
Alle organisasjoner som er stemplet som utenlandske agenter,
må ifølge loven markere dette på sine nettsider og andre plattformer de bruker.
Da Memorial lot være å gjøre det, ble
de ilagt flere bøter på 300 000 rubler (i underkant av 43 000 NOK). I
2016 fikk de et brev som truet med at organisasjonen ville bli avviklet om de
ikke merket nettsiden med agent-statusen sin. «Da kom generalmøtet fram til at
vi skulle merke siden med følgende tekst: ‘Den russiske føderasjonens
justisdepartement har per 4. oktober 2016 oppført International Memorial på listen over ‘ikke-kommersielle
organisasjoner som fungerer som utenlandske agenter. Vi har anket denne
beslutningen i retten’».
Kilde: Novaja Gazeta: Oni khotjat prevratit tragediju v statistiku
Skjermdump av 'footeren' til International Memorial på engelsk |
Tsjerkasov forteller også at Memorial fikk mange henvendelser fra FSB i Ingusjetia etter at
republikkens leder Junus-Bek Jevkurov hadde gått av i juni. Som president hadde
Jevkurov god kontakt med sivilsamfunnet, og derfor hadde ikke FSB kunne gjøre så
mye mot Memorial tidligere.
«Vi, Memorial, vil
ikke la dem forvandle en tragedie til statistikk», sier Tsjerkasov og viser til
palotsjnaja sistema, et sett av
måleparametere som brukes til å vurdere arbeidsytelsen i det russiske politiet,
hvor høy oppklaringsprosent selvsagt teller med. «Det er langvarig arbeid. En
maratondistanse som foreløpig ikke har noen ende i sikte. ‘Jeg skulle så gjerne
kalt alle ved navn’, skrev Anna Andrejevna Akhmatova for 80 siden [i diktverket
Rekviem som er dedikert ofrene for Stalins
terrorvelde, o.a.].
Ja, kanskje det er meningsløst når vi driver og motsetter
oss disse anmeldelsene og bestemmelsene.
Men før eller siden vil denne runddansen – rundt og rundt i
en ond spiral – få en ende. Ja, det vil den», avslutter Tsjerkasov.
Kilde: Novaja Gazeta: Oni khotjat prevratit tragediju v statistiku
Picture by Yolkin says it all. Putin-loving “patriots” on the left, “foreign agent” on the right. pic.twitter.com/arOzupphZ9— Leonid Ragozin (@leonidragozin) October 9, 2019
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar