«Hva er dette for slags gestapometoder? Har de tenkt å bure inn heile Moskva?»

Grunndykk

For den fjerde lørdagen på rad demonstrerte moskovitter i dag for rettferdige lokalvalg. Mellom 50 - 60 000 mennesker deltok i dagens demo, ifølge organisasjonen Belyj Stsjettsjik. I tillegg ble det holdt solidaritetsaksjoner til støtte for moskovittene i flere andre byer. Den 8. september skal det avholdes guvernør- og parlamentsvalg i flere russiske regioner, blant annet til bystyret i Moskva. Folk protesterer mot at 57 uavhengige kandidater nektes å stille. Den økende oppslutning omkring protestene kommer også som en reaksjon på myndighetenes voldsomme og hardhendte behandling av demonstrantene under og etter den ikke-godkjente demonstrasjonen den 27. juli da nesten 1400 mennesker ble arrestert. De fleste slapp ut etter kort tid, men mot noen av demonstrantene er siktet for deltakelse i masseopptøyer, noe som flere kommentatorer hadde forutsagt ville skje. Disse risikerer opptil 8 år i fengsel. Forrige lørdag ble igjen rundt 1000 mennesker arrestert.

Det økende oppmøtet under demonstrasjonene og politiets framferd mot demonstrantene gjør at stemningen minner mer og mer om den som var i 2011-2012. Også den gangen demonstrerte tusenvis «for rettferdige valg», og det endte med Bolotnaja-prosessen hvor over 30 personer ble siktet for masseopptøyer og vold mot politiet, og flere rømte landet for å unngå straffeforfølgelse. Aksjonen den 27. juli ble noe misvisende kalt «velgermøte» siden de mest fremtredende uavhengige kandidatene var blitt fengslet like før møtet skulle finne sted.

Opposisjonspolitiker Dmitrij Gudkov snakker under en av demonstrasjonene.
Til venstre for ham står Ilja Jasjin. Begge er utestengt fra å stille til bystyrevalget i Moskva.
Gudkov soner en 30-dages fengselsstraff, som betyr at han ikke slipper ut
før valget er overstått. Ilja Jasjin fikk en 10-dagers fengselsstraff.
Bilde: Mikhail Khodorkovskijs YouTube-kanal, via Wikimedia Commons

På dagens demonstrasjon opptrådte blant annet rapperen Face og gruppa IC3PEAK. Også andre kjente personer hadde oppfordret fans til å stille opp, blant annet YouTuberen Jurij Dud og rapperen Oxxxymiron. Demoen var, i motsetning til den som ble holdt den 27. juli, godkjent av myndighetene. Dermed ble bare rundt ti mennesker arrestert mens demonstrasjonen pågikk, men etterpå gikk politiet til aksjon, forfulgte folk i gatene, og arresterte 178 mennesker, ifølge organisasjonen OVD-Info (per kl. 2000 norsk tid). Mindre grupper fortsatte å demonstrere forskjellige steder og ropte blant annet «Putin er en tyv» og «Ned med politistaten». Også opposisjonspolitiker Ljubov Sobol ble arrestert i dag. Hun er en av kandidatene som nektes å stille til bystyrevalget i Moskva.

Sibir brenner: «Det har blitt en landsomfattende miljøkatastrofe»

Grunndykk

Det er ikke uvanlig at Russland rammes av skogbranner sommerstid, men årets branner er større enn normalt. Myndighetene har ikke forsøkt å slukke brannene – de mener det vil bli for dyrt. I 2015 kom det nemlig en regelendring som sier at dersom omkostningene ved å slukke brannene overgår tapskostnadene, og dersom det ikke bor folk i området, trenger en ikke gå til aksjon for å bekjempe flammene.

Bilde: fires.ru

Skogbrannene i Russland dekker et område like stort som Belgia eller Krim

Znak.com, 29. juli 2019

Ignat Bakin

Площадь лесных пожаров в Сибири превысила 1,6 млн га. В Красноярском крае за сутки плюс 45 тыс. га https://t.co/0oZ1GTRG7n pic.twitter.com/bB7LdnSssX

— 🔥🔥🔥🔥🔥.инфо (@taygainfo) July 29, 2019

Over 30 000 kvadratkilometer med skog står i brann, noe som tilsvarer et område på størrelse med Krim eller Belgia. Totalt har over 100 000 km2 skog brent ned denne sesongen – det er større enn arealet til Portugal eller til Slovakia og Kroatia til sammen. Tallene er hentet fra nettsiden til Greenpeace i Russland.

Dom over Forent Russland

Grunndykk

Bystyrevalget i Moskva er blitt et politisk blodbad

Spektr.press, 16. juni 2019

Semjon Novoprudskij

Den 8. september skal det avholdes valg til Moskva bystyre (bydumaen, o.a.). Tidligere har slike valg gått helt upåaktet hen, for i praksis bestemmer bystyret ingenting. Men denne gangen har valgkampen blitt den råeste og mest skandaløse i Russland siden Duma-valget 2011 og «bolotnaja-protestene» mot valgfusk i 2011-2012. Og for første gang etter Putins mange år ved makten kan det være snakk om en politisk systemkrise.  

Folk har samlet seg utenfor lokalene til Moskvas valgkommisjon
til støtte for uavhengige kandidater til bystyretvalget i Moskva, 14. juli 2019.
Bilde: Ilja V. Sjtsjurov, via Wikimedia Commons

Den 15. juni ble det klart at valgkommisjonene nekter 27 uavhengige kandidater i å stille til valg til bystyret. Bland disse er ikke bare kjente opposisjonspolitikere, som Ilja Jasjin eller Ljubov Sobol, juristen som jobber for Aleksej Navalnyj, men også for eksempel tidligere fotballspiller Dmitrij Bulykin, som ikke kan noen som helst om politikk og som ga et usannsynlig latterlig valgkampintervju til sports.ru, eller det politiske kålhodet av en kandidat, Aleksej Retejum, direktøren for «Apotekerhaven» ved MGU.  

Svetlana Aleksijevitsj om HBO-serien Tsjernobyl

Dypdykk

Radio NV, 6. juni 2019

«Vi har vekket til live demoner»

Intervju med Svetlana Aleksijevitsj om HBO-serien Tsjernobyl, Zelenskij og slavementalitet

Mandag 3. juni kom femte og siste episode av miniserien Tsjernobyl, som delvis er basert på Svetlana Aleksijevitsj’ bok Bønn for Tsjernobyl. En framtidskrønike. 

Den hviterussiske forfatteren Svetlana Aleksijevitsj fikk i 2015 Nobelprisen i litteratur «för hennes mångstämmiga verk, ett monument över lidande och mod i vår tid». Seks sakprosabøker er ført i pennen av henne: Krigen har intet kvinnelig ansikt (1985), De siste vitnene (1985), Kister av sink (1989), Bergtatt av døden (1994), Bønn for Tsjernobyl (1997) og Slutten for det røde mennesket: tiden second hand (2013). Hun har brukt minst fem år på hver av bøkene, som er sammensatt av stemmene til tusenvis av mennesker, og som står som monumenter over fortidas begivenheter. Craig Mazin, manusforfatteren av den mye omtalte TV-serien Tsjernobyl – den høyest rangerte serien på IMDb – baserte deler av manuset på Aleksijevitsj’ bok Bønn for Tsjernobyl, som bygger på erindringer og fortellinger til vitner, «likvidatorer» og vitenskapsmennene som jobbet på kjernekraftverket.

Svetlana Aleksijevitsj, 2013
Bilde: Elke Wetzig, via Wikimedia Commons

Radio NVs Aleksej Tarasov har intervjuet Aleksijevitsj – selv opplevde hun tragedien fra Minsk, som ligger forholdsvis nært Tsjernobyl-sonen. Hun forteller om hendelser som ikke ble med i TV-serien og oppsummerer det hele slik: Den menneskeskapte katastrofen, som endret livet til millioner av mennesker, ble en av nøkkelfaktorene til den sovjetiske verdens sammenbrudd.

Tror De at en serie som Tsjernobyl kan hjelpe oss med å ta denne ufattelige Tsjernobyl-tragedien inn over oss?

Ja, jeg tror at det er noe sånt som har skjedd. Selv om det finnes nok av filmer om Tsjernobyl, kan de ikke ha vært særlig vellykkede, de må ha manglet noe, siden de har gått upåaktet hen.

Kan vi tro på glasnost?

Grunndykk

Grani.ru, 12. juni 2019

Vitalij Portnikov

Det er ikke mange dagene siden at Aleksandr Sjokhin, lederen av Det russiske industriforbundet, under en tale på St. Petersburg økonomiske forum, sammenliknet dagens politiske og økonomiske situasjon i Russland med situasjonen som oppstod tidlig under perestrojka i Sovjetunionen. Denne uttalelsen fra en veteran av en byråkrat kunne synes i drøyeste laget, men historien om den frisatte journalisten Ivan Golunov viser at Sjokhin vet hva han snakker om.

Vitalij Portnikov, ukrainsk journalist
Bilde: Den amrikanske ambassaden i Kiyv,
2011, via Wikimedia Commons

I et autoritært land vil perestrojka – altså styrt omfordeling av makt og ressurser – alltid forutgås av glasnost – altså styrt frislipp av informasjon mens det demonstreres at myndighetene bøyer seg for den folkelige misnøye. Akkurat slik var den sovjetiske glasnostpolitikken, med sine «dissensøyer», øremerkede for opprør, à la redaksjonen til avisa Moskovskye novosti. Akkurat slik framstår historien om Ivan Golunov: Landets ledende næringslivsaviser gir ham sin støtte, samtidig som de fortsetter å late som om «resten» av lovløsheten er akseptabel – og uovervinnelig, selvsagt.

Uskyldige narkodømte

Grunndykk

Onsdag 12. juni demonstrerte noen tusen russere til støtte for gravejournalisten Ivan Golunov og andre som har blitt uskyldig anklaget og dømt for narkotikakriminalitet i Russland.  Demonstrasjonen var ikke godkjent av myndighetene, og over fem hundre demonstranter ble arrestert, ifølge OVD-Info. Nesten en av tre av de innsatte i russiske fengsler er dømt etter narkotikalovgivningen. Planting av narkotika er en utbredt praksis blant politiet i Russland, og ifølge eksperter, sitter titusenvis av russere i fengsel etter å ha blitt uskyldig dømt for narkotikalovbrudd. Her er noen få eksempler.

«Politimannen ble tatt for å plante heroin, men dem han hadde fått satt i fengsel, sitter fortsatt inne»

7x7, 11. juni 2019

Daniil Kusnetsov

Journalist Ivan Golunov i rettssalen, 8. juni 2019
Bilde: Jevgenyj Feldman, via Wikimedia Commons

Den 6. juni ble spesialkorrespondent for den russiske nettavisen Meduza Ivan Golunov arrestert i sentrum av Moskva etter at det angivelig var blitt oppdaget syntetisk dop i ryggsekken hans. På samme tidspunkt ble det angivelig funnet kokain i boligen hans. Dermed ble journalisten siktet for besittelse av ulovlige stoffer med den hensikt å selge dem. Golunov og kollegene hans var imidlertid sikre på at narkotikaen var plantet. Den 11. juni, etter en massiv folkeaksjon, frafalt politiet anklagene mot Golunov. 7x7 vil minne om andre narkotikasaker hvor skyldspørsmålet har vært åpenbart kun for politiet.

«Vi er her for å evolusjonere»

Grunndykk

Tidenes største antisøppel-aksjon i Arkhangelsk

7x7, 7. april 2019

Karina Zabolotnaja

Den 7.april ble det holdt en ikke-godkjent aksjon i Arkhangelsk mot å importere avfall fra andre regioner til Arkhangelsk-regionen. Ifølge ulike anslag deltok mellom tre og ti tusen mennesker på aksjonen. De gikk først i tog på Troitskij-prospektet, og holdt deretter et massemøte på Lenin-plassen utenfor lokalene til oblastens regjering og regionalforsamlingen. 7x7s korrespondent gikk sammen med demonstrantene til allmenningen og fulgte begivenhetene der.

«Beskytt ditt Pomorje»
Bilde: Roman Filkovskij, via 7x7

Initiativtakerne til protestaksjonen, medlemmer av bevegelsen «Pomorje er ingen søppeldynge», hadde ikke greid å bli enige med bymyndighetene om hvor og hvordan aksjonen skulle gjennomføres. Det var Jurij Tsjesnokov, styremedlem i regionallaget til partiet Jabloko, som hadde varslet borgermesteren om aksjonen. Men den 3. april ble han pågrepet av politiet. Han ble beskyldt for å ha unnlatt å betale et forelegg. Kvelden den 7. april ble han framstilt for Arkhangelsk byrett. At en av protestbevegelsens ledere var fraværende, påvirket ikke de andre aksjonistenes besluttsomhet. Allerede klokka 1130, en halvtime før demonstrasjonen etter planen skulle begynne, var de første demonstrantene på vei mot Fagforeningsplassen (plosjtsjad Profsojuzov, o.a.).