Hvem var det som massakrerte
over 100 demonstranter på Majdan-plassen i februar 2014?
Klassekampens lørdagsavis hadde forrige helg en usedvanlig
ensidig artikkel («Hyret leiemordere til Maidan», 25. november 2017) om en
svært tvilsom dokumentarfilm som angivelig bringer nytt lys over hendelsene under
Euromaidan. I den italienskproduserte filmen – Ukraine. The hidden truth –
presenteres nye «bevis» for påstanden om provokatører som skjøt mot begge sider: Det var angivelig georgiske snikskyttere som skjøt både mot demonstranter og politimenn, og det etter
ordre fra den tidligere georgiske presidenten Mikheil Saakasjvili. Andre som videreformidler filmens påstander i Norge er steigan.no, Norgesavisen, Bjørn Nistad, Hanne
Nabintu Herland og Tore Tvedt (vigridtvedt.no).
Den offisielle ukrainske versjonen er at det var Janukovytsj’
Berkut-politi (spesialstyrker) som skjøt på demonstrantene i februar 2014, noe det dessuten finnes fritt tilgjengelig videomateriale som bekrefter (se tidligere innlegg om Putins løgner i Oliver Stones film). Russiske medier har
imidlertid påstått at vestlige sikkerhetstjenester og Majdan-ledere stod bak.
Artikkelen i KK nevner i forbifarten at filmen har blitt vist
på Putin-vennlige Silvio Berlusconis Canale5 uten at dette problematiseres ytterligere
ved å stille spørsmålstegn ved innholdets troverdighet. Til slutt i artikkelen
nevnes det at norske politikere har gitt sin støtte til den ukrainske
revolusjonen og hedret de falne – som en antydning om deres nyttige idioti.
Det forundrer meg hver gang venstrelente og gamle
radikalere går god for russisk propaganda og ukritisk videreformidler feilaktige
påstander, som at det stod fascister og utenlandske provokatører bak
revolusjonen i Ukraina. Derfor har jeg oversatt en kommentar fra den russiske nettavisen
The Insider som tilbakeviser de mest sentrale påstandene i filmen.
Nederst i innlegget er dessuten linker til andre kilder som
peker på feilinformasjon i dokumentaren.
En italiensk dokumentarfilm
om Saakasjvilis skarpskyttere på Euromaidan: Hvorfor dette er fake
Jurij Bersjidskij, 22. November 2017
Kanal 1, NTV, TV-kanalen Zvezda og mange andre
Kreml-vennlige medier melder om en sensasjonell film, laget av italienske
journalister. Filmen bygger på intervjuer med tre tidligere georgiske siloviker. De innrømmer at de var skarpskyttere som i Kiev februar 2014 skjøt både
på deltakere i Euromaidan og på politimennene som konfronterte dem. Ordren ble
gitt av ingen andre enn Mikheil Saakasjvili.
To av de tre «skarpskytterne» møtte de italienske
filmskaperne i Makedonia. En av dem, som presenterte seg som Koba Negradze, sa
at han under Saakasjvili hadde vært ansatt i georgiske sikkerhetstjenester, og
som bevis på dette framla han en attest på georgisk og engelsk.
Engelsken i dette dokumentet er temmelig original – enheten hvor
Negradze skal ha tjenestegjort, har det usannsynlige navnet Security Service of Defend (en
grammatisk umulig konstruksjon på engelsk), og dokumentet selv heter
certifikate (i stedet for det korrekte certificate).
Enda en «skarpskytter» møtte journalistene i et eller annet ikke
navngitt (av sikkerhetsgrunner) østeuropeisk land. Den arkitektoniske
utformingen på stedet hvor møtet skjedde, minner mistenkelig om en russisk villa-forstad.
Negradze fortalte at han reiste til Ukraina etter ordre fra
Saakasjvili som planla å gjøre revolusjon der etter modell av «roserevolusjonen»:
«Vi måtte reise til Ukraina. Vi hadde ikke noe valg. Det var en ordre fra den
øverste ledelsen – president Saakasjvilis ordre».
Det forblir et mysterium på hvilket tidspunkt en slik ordre
kan ha blitt gitt. Protestaksjonen, kjent som Euromaidan, begynte 21. november
2013 som et svar på den ukrainske regjeringens beslutning om å avbryte forberedelsene
til å underskrive en samarbeidsavtale med EU. Til å begynne med var dette en
forholdsvis liten og fredelig aksjon hvor det hovedsakelig deltok studenter. Det
revolusjonære preget som truet president Janukovytsj’ makt, fikk Euromaidan
først etter at politiet brutalt slo ned studentaksjonen natten mellom 29. og
30. november. Før dette tidspunktet var det ingenting i Ukraina som varslet om
noen revolusjon.
Mikheil Saakasjvilis andre og siste presidentperiode utløp
imidlertid 17. november 2013. Da Euromaidan begynte, var det hans politiske
motstander Giorgi Margvelasjvili som var Georgias president, og Saakasjvili
kunne på ingen måte gi ordre gjennom noen slags statlige institusjoner.
I filmen er det en scene der en av «skarpskytterne» med
navnet Aleksandr Revazisjvili ser på noen opptak på et nettbrett og bekrefter: «Ja,
det er meg. Det er teltet som vi bodde i. Der er jeg. Det er da vi var sammen
med journalisten, da han kom inn i teltet. Vi skulle drive med provokasjoner…». Opptaket på nettbrettet er veldig kort og av lav kvalitet, og det er vanskelig
å sammenlikne personen i teltet med personen i filmen. Det ser likevel ut til
at Revazisjvili har blitt merkbart eldre etter tre og et halvt år.
I filmen kommer Negrazde med en veldig merkelig tilståelse. Han
forteller at Mamuka Mamulasjvili, Saakasjvilis militærrådgiver og leder for de
georgiske skarpskytterne som hadde kommet til Kiev, hadde sagt til ham: «Koba,
situasjonen kommer til å bli vanskelig. Vi må begynne å skyte. Vi kan ikke
tillate at det blir holdt tidlige valg. Ja, tidlige valg». Men å ikke tillate
tidlige valg betød på det tidspunktet å bevare Janukovytsj’ makt. Så på hvem
sin side stod skarpskytterne? Og hvordan forholder dette seg til det som den
andre personen i filmen sa om at Saakasjvili ønsket å gjøre revolusjon i
Ukraina? Men filmskaperen er åpenbart ikke særlig kjent med Euromaidans historie
– disse selvmotsigelsene bekymrer ikke det minste.
Historien om skarpskytterne som skjøt både mot deltakere på
Euromaidan og på politiet er ikke ny. Kort tid etter hendelsene la Estlands
utenriksminister Urmas Paet fram denne versjonen av historien til EUs utenriksminister
Catherine Ashton. Han refererte til legen Olha Bohomolets som ga medisinisk
hjelp til deltakerne på Euromaidan. Paet snakket om at «signaturen» til skarpskytterne
som drepte demonstrantene og politimennene var den samme, alle kulene var av
den samme typen. I ettertid ble det klart at Bohomolets hadde blitt feiltolket –
forvirringen oppstod sannsynligvis i oversettelsen. Bohomolets forklarte at hun
ikke kunne ha sagt noe slikt ettersom hun ikke hadde mulighet til å undersøke
kroppene til de drepte politimennene.
Filmen ble først publisert på den italienske Internett-portalen
Gli Occhi Della Guerra (Krigens øyne) som spesialiserer seg på videoer fra urolige
områder. Portalen presenterer seg som et datterprosjekt til tabloidavisen Il
Giornale som tilhører familien til Berlusconi. Senere ble filmen vist i TV-programmet
Matrix på Canale5 som tilhører Berlusconis Gruppo Mediaset.
Kanal 1 la særlig vekt på det faktum at filmen var laget av en
uavhengig italiensk journalist, for øvrig uten å navngi ham. Journalisten heter
Gian Micalessin, og hans uavhengighet er heller tvilsom: Den siste tiden har
han jobbet i Il Giornale hvor det publiseres artikler med prorussisk innhold,
og noen ganger opptrer han på den statseide russiske radiostasjonen Sputnik.
Les mer:
Jan Arild Snoen, Minerva: Tvilsomme påstander om Maidan-revolusjonen
Stephen Ennis, BBC Monitoring: Analysis – Doubts cast on Italian sniper claims about Ukraine's Maidan
Human Rights in Ukraine: New Italian film claiming "Saakashvili snipers" on Maidan debunked
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar