Grunndykk
Nok en kommentar om fotoshop-saken på 8. mars. Jeg har oversatt nettopp
denne fordi den tar opp det enorme problemet med falske nyheter og propaganda i
Russland.
Fotoshop er vår nasjonale idé
Hvorfor blomstrer produksjonen av falske nyheter i Russland?
Redaksjonen, 10. mars 2017
Aksjonen til medlemmer av feministbevegelsen i Kreml på 8.
mars ble en skandale. Det viste seg at et av bildene fra aksjonen var laget ved
hjelp av fotoshop, noe som ødela hele kampanjens omdømme. Det blir stadig flere
falske nyheter og bilder, og dessuten på alle fronter. Før trodde vi at det
i hovedsak var regjeringsvennlige propagandister og profesjonelle politiske
løgnhalser som arbeidet innenfor fake-området. Nå viser det seg at dette er et
spill som oppsluker alle. Og det betyr at tilliten til alle blir mindre.
Oisann, så det er jeg som har delt en falsk nyhet? Jolkin, DW |
Det viste seg at de som dekket feministaksjonen i media ikke
hadde observert mye av det de skrev om. De så aktivister i Kreml og aktivister
som ble pågrepet av politiet. Men først etterpå fikk de pressemeldingen fra aksjonslederne.
Det var denne som inneholdt den flotte detaljen – fotografiene
med banneret «Feminisme er vår nasjonale idé», som feministene tilsynelatende
hadde hengt på Kremlmuren og på et av tårnene. Egentlig handlet nyheten ikke om
pågripelsen (hos oss pågripes alle mulige slags aktivister fra ulike organisasjoner),
men om de skandaløse fotografiene fra pressemeldingen.
Å snike seg forbi sikkerhetsvaktene fra FSO med banner og
nødbluss på et bevoktet område, det er virkelig en nyhet. Dataeksperter
oppdaget imidlertid ganske fort spor etter grafisk omarbeiding på et av
bildene. Det viste seg at en betydningsfull del av aksjonen var falsk. Dette nullet
ut poenget med hele påfunnet, og ga det i stedet en negativ effekt. Samfunnet
brøt i alle fall ut med ganske sinte formaninger om at «sånt går ikke an».
Ukloke forsøk på å rettferdiggjøre aksjonslederne og ukloke
forsøk på å rettferdiggjøre seg selv hørtes blant annet slik ut: «Og hva så om
vi ikke hadde gjort det? Det var jo for å få oppmerksomhet. De som er imot det,
de prøver bare sverte vår kamp». Men en slik holdning er farlig. Hvis vi
rettferdiggjør denne løgnen med en fri forståelse av «kamp for idealer», så
blir det mulig å rettferdiggjøre en hvilken som helst løgn.
Selvfølgelig handler ikke dette egentlig om denne aksjonen.
Aktivister har jo eksperimentert med fotoshop før også. Men det handler i
hovedsak om de som støtter regimet. Da de store skogbrannene var på topp i
august 2010, publiserte aktivister fra «Den unge garde» et
bilde av «brannslukkingen» hvor en hel rekke detaljer var lagt til med
fotoshop, blant annet røyk fra brannen. Men bildet var tatt fra en helt annen
sammenheng i 2008.
Da var det noen unge gutter som forklarte ganske enkelt at «sånn
kan man ikke gjøre». Dessuten, i komishowet «Kom igjen, ungdom!» (Dajosj
molodjosj!) spilte de ut denne skandalen på følgende måte: en oppdiktet
regimevennlig bevegelse «Unge Russland» gjennomførte en patriotisk aksjon hvor
de malte «Frelsertårnet» (Spasskaja basjnja) i Kreml i det russiske flaggets farger.
Minner det om noe?
Kanskje en forklaring og godlynt humor kunne roet gemyttene.
Men så har vi den svært ubeleilige krigen i Ukraina. Her har bransjen for
produksjon og reproduksjon av falskheter fått utfolde seg i sin helhet. TV-kanalene
har til og med diktet opp folk. De opptrådte som bombeofre fra Donbass i det
ene programmet, og bokstavelig talt i det neste var de medlemmer av frivillige
bataljoner. På et program i Rossija 1 i mai 2014 ble det vist en video om
hendelsene i Donbass som egentlig var spilt inn i 2012 i Kabardino-Balkaria
under en antiterroroperasjon. Programleder Ernest Matskjavitsjus ble tvunget til
å forklare seg på bloggen sin. Men dette hindret verken russiske eller
ukrainske TV-kanaler i å fortsette med å vise, for å si det mildt, ubekreftede
videoer og levere ubekreftede nyheter.
Vi kan også minnes sist det russiske parlamentet var samlet,
da det kom en strøm av falske nyheter. «Parlamentsmedlemmer vil forby» - videre
kunne man legge til praktisk talt hva det måtte være. Ved nærmere gjennomsyn
viste seg at «parlamentariker-på-siste-rad-Pupkin» (Vasja Pupkin er et navn som brukes for å betegne en gjennomsnittsrusser, overs.anm.) faktisk hadde klart
å si noe liknende, men hans uttalelse kunne på ingen måte generaliseres til
alle.
For å kunne presentere arbeidsrapporter, uten å gjøre noe
som helst, har byråkrater lært seg å bruke grafiske redigeringsprogrammer. Den
siste tiden har man via fotoshop reparert veier, måket snø og satt opp
adresseskilt på hus. Dette fører ikke sjelden til avskjedigelser, men det fører
heller ikke sjelden (hvis byråkraten ikke blir tatt i juks) til forfremmelse.
Vi lever i informasjonssamfunnet. Å orientere seg i dette
samfunnet er i ferd med å bli ytterst komplisert. Derfor er fenomenet fake uunngåelig.
Nyansatte kommunikasjonsrådgivere blir raskt klare over at falske nyheter er
omtrent like effective som ekte nyheter. Massemediene forsøker selvsagt å filtrere
vekk åpenbare falskheter, men de klarer det langt fra hver gang. Den virtuelle
virkeligheten er tiltrekkende. Fake produseres ofte av svært talentfulle
mennesker som vet hvordan de skal «selge» ikke-eksisterende nyheter til
mediene.
Det er i denne sammenhengen at vi må yte rettferdighet til
feministjentene som lagde bildet – de snurret mange rundt lillefingeren. Men vi
sitter igjen med en dårlig smak i munnen: før trodde vi at det i hovedsak
var regjeringsvennlige propagandister og profesjonelle politiske løgnhalser som
arbeidet innenfor fake-området. Nå viser det seg at dette er et spill som
oppsluker alle.
Det russiske samfunnet som helhet har et problem med underskudd
på tillit. Hvordan kan man legge langsiktige strategier, hvis enhver kanskje
prøver å lure deg bare for å oppnå et øyeblikks suksess? Dessuten koster det ham ingenting ettersom han,
ved å begrunne det med en mystisk hensiktsmessighet, ikke vil lide noen
omdømmekostander.
Dette er et kjent problem: mistillit er en av de kraftigste
bremsene på den nasjonale økonomien. Og ikke fordi forretningsfolk har mye
papirarbeid, men fordi det i morgen kan komme en kontroll og tilbakevise
lovligheten med gårsdagens papirarbeid.
Dette er ytterst alvorlig. Den fotoshoppede aksjonen og
falske nyheter har en motsatt side: på grunn av opphopningen av negative
erfaringer kommer forbrukere av alle typer nyheter til å miste tillit. I dag
stoler vi mindre og mindre på propagandistiske nyheter. I morgen kommer vi ikke
til å stole på feminister, og i over i morgen moderne kunstnere. Videre kommer
vi ikke til å stole på noen som helst.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar