«Dette er sedvanlig putinistisk despotisme» sier Zoja Svetova

Dypdykk

Zoja Svetova, russisk menneskerettighetsforkjemper og journalist, fikk i går (28. februar) huset sitt gjennomsøkt av FSB-agenter. Russland på norsk gir en kort presentasjon av Svetovas bakgrunn, oppsummering av saken, og noen smakebiter av de reaksjonene som har kommet. Nettavisen Meduza har gitt tillatelse til å oversette intervjuet de gjorde med Svetova etter ransakingen. Du finner oversettelsen under videoen, omtrent midt i innlegget. Saken har fått massiv oppmerksomhet i russiske nettaviser og på sosiale medier.

Фото: Василий Максимов / AFP / Scanpix / LETA

Tirsdag den 28. februar ble den russiske journalisten og menneskerettighetsaktivisten Zoja Svetova utsatt for en 10 timer lang husransaking. Den formelle begrunnelsen for at 12 offiserer, deriblant flere fra FSB, med rette nærmest kunne bryte seg inn i leiligheten hennes, var for å lete etter beviser for
Svetovas tilknytning til «Yukos-saken». Etterforskningskomiteen tror angivelig at penger som Yukos-ledere stjal fra gjødselfirmaet Apatit, hvitevaskes gjennom organisasjoner og privatpersoner. Oljeselskapet Yukos ble slått konkurs i 2006 etter at eieren Mikhail Khodorkovskij ble dømt for skatteunndragelser og svindel i 2005.

Ifølge Svetovas advokat Anna Stavitskaja er den offisielle begrunnelsen for ransakingen som følger:

«Ransakingen er innenfor rammene av saken mot Mikhail Khodorkovskij og andre, som ble innledet den 20. juni 2003 etter underslag av midler fra staten og ASA «Apatit», meddelte advokaten. Hun forklarte at ifølge etterforskningskomiteen, kunne deler av de stjålne pengene gå blant annet til å finansiere enkeltpersoner. Svetova kan vise seg å være en av dem». (Lenta News)

Også en annen menneskerettighetsaktivist, Jelena Abdulajeva som står bak prosjektet Gulagu.net, fikk besøk av etterforskere med ransakelsesordre samme dag. Flere kjente kulturpersonligheter har underskrevet en støtteerklæring for Svetova og Abdulajeva.

Svetova er en kjent russisk menneskerettighetsaktivist og har skrevet i en rekke kjente aviser og tidsskrifter. Fra 2008 – 2016 jobbet hun i det uavhengige undersøkelsesorganet «Overvåkingskommisjonen for fengsler», som jobber for å beskytte rettighetene til mennesker som sitter under ulike typer av frihetsberøvelse. I den forbindelse besøkte hun og snakket med mange fanger, blant annet Sergej Magnitskyj som døde i 2009 etter å ha blitt banket opp og torturert i fengselet. Tortur og mishandling er fortsatt svært utbredt i russiske fengsler, noe  blant annet den nylig frisatte Ildar Dadin bekrefter (Les mer i Moscow Times). Svetova er to ganger mottaker av Sakharov-prisen for «journalistikk som en samvittighetshandling», og er anerkjent av Amnesty International (Open Democracy). Amnesty uttrykker på sin hjemmeside sterk bekymring for tirsdagens hendelser. Nå jobber Svetova for organisasjonen «Åpent Russland» som er grunnlagt av Mikhail Khodorkovskij. Den regimekritiske organisasjonen publiserer daglig artikler om temaer knyttet til menneskerettigheter, demokrati og pressefrihet.

Mikhail Khodorkovskij
By ВО Свобода (200 років Тарасові Шевченку 9.03.2014)
[CC BY 3.0 (http://creativecommons.org/licenses/by/3.0)], via Wikimedia Commons

På 80-tallet ble begge foreldrene til Svetova arrestert og sendt til Sibir i eksil. De var ortodokse aktivister og forfattere. Moren, Zoja Krakhmalnikova, fikk printet 10 utgaver av den kristen journalen Nadezjda (Håp) før hun ble arrestert i 1982. Faren, Feliks Svetov, forsvarte Aleksandr Solzjenitsyn og andre forfattere. Han ble utestengt fra Forfatterforbundet og dømt som antisovjetisk agitator og propagandist i 1986 (Meduza, Wikipedia). I 1982 utførte KGB en ransaking i leiligheten deres hvor Bibelen evangeliene og forfatternes egne tekster ble beslaglagt. Svetova forteller i intervjuet under hvordan FSB-offiserene reagerte da de fant protokollen fra den over 30 år gamle ransakingen blant hennes papirer. Organisasjonen Memorial la i går ut en kopi av denne protokollen på Facebook.   

Felix Svetov far til Zoja Svetova, 1981
By Igor Palmin [CC BY-SA 2.0
(http://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0)], via Wikimedia Commons

Mens ransakingen foregikk, samlet mange mennesker seg i oppgangen utenfor inngangsdøren til Svetova. Bland dem var blant annet den prisbelønnede forfatteren Ljudmila Ulitskaja, som uttalte til journalistene at Svetova gjør en «enorm jobb som er svært viktig for samfunnet» og kalte aksjonen for «absurd». Hun betegnet den også «et forferdelig signal».

Ljudmila Ulitskaja, Meduza

Skuespiller Lija Akhedzjakova, som kjenner Svetova personlig, uttale til «Åpent Russland» at det er «et signal om en ny tid. Det er et veldig viktig signal». 

Da ransakingen var over ventet journalister i gangen og Svetova fortalte journalistene hva som hadde foregått. Nedenfor kan du se Meduzas opptak av intervjuet med Svetova. Jeg har fått tillatelse av nettavisen til å oversette deres transkripsjon av intervjuet. Min oversettelse finner du under videoen.

I intervjuet forteller Svetova at hun ikke kan forstå noe annet, enn at ransakingen er et forsøk på å skremme henne og andre fra å drive med uavhengig journalistikk og kjempe for menneskerettigheter. Hun verken kjenner Khodorkovskij og har ingenting med Yukos eller Apatit å gjøre, og mener derfor at hun blir forfulgt som journalist fordi hun jobber for «Åpent Russland». På sin Facebook-side kaller hun det for «sedvanlig putinistisk despotisme». 

Khodorkovskij, som for tiden bor i London, fortalte til RTVi at han også tror at målet med aksjonen er å skremme, men ikke Svetova selv, «for hun lar seg ikke skremme av slike ting. (Målet) er åpenbart å skremme de som på en eller annen måte samarbeider eller planlegger å samarbeide med utgivere og krefter som ikke støtter regjeringen. Muligens for å demonstrere sin autoritet. Slik er i hovedsak hverdagen for autoritære regimer, det er ikke noe nytt. (…) Ingen betviler at våre myndigheter, som en hvilken som helst annet autoritært regime, anser alle mulige handlinger, ikke bare de som er rettet mot dem selv, men også uavhengige og ukoordinerte handlinger i sivilsamfunnet, som kriminelle» (RTVi). 

Her følger Meduzas video med Svetova etter ransakingen

Oversettelse av Meduzas transkripsjon, med tillatelse fra redaksjonen

 «Dere har overhodet ingen fantasi hvis dere ikke kan forestille dere at det samme kan skje med dere» Zoja Svetova om den ti timer lange ransakingen av leiligheten sin.

Den 28. februar utførte FSB-offiserer en ransaking hos menneskerettighetsaktivisten og journalisten i «Åpent Russland» Zoja Svetova. Etterforskningskomiteen uttalte at ransakingen foregår innenfor rammene av «Yukos-saken», og er beordret for «å sjekke forholdene rundt hvitvasking av økonomiske midler som er stjålet av Khodorkovskij og andre personer». Etterforskerne forlot leiligheten etter 10 timer. Etter dette fortalte Svetova journalistene om hva som knytter aksjonen til hennes egen virksomhet.

«De har beslaglagt iPaden min, diverse minnepinner hvor jeg har intervjuene mine, og de beslagla mine jobbdokumenter. De kopierte alt fra datamaskinen min, alt mitt jobbmateriale. De ville også kopiere posten min, men det gikk av en eller annen grunn ikke. (…)

De lurte meg rett og slett. Fordi når de ringte på døra, spurte jeg: «Hvem er det?». De sa at det var innkalling til avhør. Jeg sa: «Hør du, legg det i postkassa». For jeg hadde nettopp våknet, følte meg dårlig, og jeg var fortsatt i pyjamasen. Etterpå syntes jeg litt synd på vedkommende. Han sa: «De må skriver under». Jeg tok på meg morgenkåpen og åpnet døren. Med en gang jeg hadde åpnet døren, kom folk løpende der nedenifra. Det var også en som begynte å filme meg. Jeg tenkte at det var en eller annen journalist, eller for NTV eller LifeNews. Jeg vet ikke hvem det var, for etterpå var han borte. Og etterforskeren sier at ingen av hans offiserer hadde filmet noe.

Jeg prøvde å ikke slippe dem inn i leiligheten, for jeg krevde en advokat. Det falt seg sånn at jeg slåss med ham (ler litt), og så på en eller annen måte klorte jeg etterforskeren. Det var absolutt et uhell, for jeg hadde ikke noe manikyr på, men etterpå sa han at jeg hadde klort ham, og at han måtte ta på plaster. Jeg var bare så opprørt over at de ville gå inn uten at jeg hadde fått noen advokat. Men etterpå kom advokaten, og så, takk Gud, kom det hele fem eller fire advokater. Jeg vet ikke hvor mange det var. Fem? Fem advokater, de kom en etter en.

Jeg har en stor leilighet. De kikket og lette overalt. Jeg hadde ikke mobiltelefonen, for den er til reparasjon. De tok datamaskinen, og bestemte seg for rett og slett å kopiere alt. Det verste er at alt mitt jobbmateriale nå befinner seg hos dem.

Jeg har ingenting å gjøre med den saken, som jeg er vitne til, og som ransaking ble utført på bakgrunn av. For så vidt jeg har lest, er «Apatit-saken»* fra 1993. Da hadde jeg bare så vidt begynt å drive med journalistikk, jeg visste i det hele tatt ingenting om dette, jeg har ingenting med det å gjøre.

Jeg tror at denne ransakingen ikke egentlig handler om «Yukos-saken», men jeg tror at den handler om noe annet. Fordi operasjonslederen begynte å spørre meg om jeg har noe å gjøre med organisasjonen «Senteret for reform av strafferetten». Om at jeg har forbindelse til denne, at jeg er grunnlegger, jeg er faktisk grunnlegger av denne organisasjonen. Dette har det vært skrevet noen artikler om på den noe merkelige nettsiden SM News. Operasjonslederen visste alt dette.

Etterpå spurte han meg hvilket mennesker jeg gikk til da jeg var medlem av ONK (overvåkningskommisjonen for fengsler, oversetters anm.), om jeg gikk til terrorister og statsforrædere. Jeg gikk faktisk til alle mennesker, til alle fengslede. Det samme stod det i denne artikkelen. Og et slikt engasjement, enormt engasjement, av de åtte offiserene var seks fra FSB, det sier noe om at de egentlig kom for noe helt annet.

«Vil det si at de ikke spurte om «Apatit»?

«Nei, men de fikk i det hele tatt ikke spurt om noe. Men de lette etter dokumenter, uvisst hvorfor. De tok minnepinner, de tok mine barns gamle datamaskiner, noe som er helt ulovlig, det er jeg vitne til. De tok telefonen til min stakkars mann. En vanlig telefon uten Internett. Det er helt uforståelig hvorfor. Og hva har min mann med Khodorkovskij å gjøre?

Etterforskerne forlater leiligheten etter ti timer
Фото: Василий Максимов / AFP / Scanpix / LETA

Jeg har lyst til å si at jeg er helt rørt over at så mange mennesker har vært her i 11 timer. Jeg er takknemlig overfor dere, det er en slags solidaritetsaksjon. Fordi dette er egentlig en avskrekkingsmanøver. Jeg jobber i «Åpent Russland», jeg er journalist, jeg får lønn, og jeg betaler skatt åpent og ærlig til vår stat slik loven krever av meg. Jeg undertegner alle mine artikler i mitt eget navn. Jeg skjuler ingenting, og jeg skammer meg ikke over at jeg jobber i «Åpent Russland». Jeg forstår ikke hva dette har å gjøre med «Apatit», og hvorfor de kommer til meg med en ransakelsesordre og ransaker i 10 – 11 timer.  

Det mest interessant var det øyeblikket da denne FSB-mannen bladde i papirene, og der var 30 år gamle ransakelsesordren til min mor og far. De ser på den og sier: «Å, det var interessant, her er offiserer som jeg kjenner». Men jeg sier til ham: «Hør her, jeg trodde de var døde alle sammen. Jeg har søkt etter dem, jeg hadde lyst til å snakke litt med dem». Han sier: «Nei, nei, de er ikke døde». Kan dere forestille dere: det har gått 30 år, og plutselig kommer disse folkene til meg. Dette er jo en annen leilighet, jeg har flyttet, men det som om ringen er sluttet. Det var endelig bra at de ikke tok denne ransakelsesordren, den har historisk verdi. (…)

Jeg sa hele tiden til dem som en papegøye: «Vet dere, dere har overhodet ingen fantasi hvis dere ikke kan forestille dere at det samme kan skje med dere». For de var ganske frekke med dattera mi, de tillot henne ikke å gå tur med hunden. Det er omtrent 30 år siden at de også forbød meg å gå tur med hunden. Jeg hadde en annen hund, det er jo 30 år siden. Jeg måtte bli eskortert for å lufte hunden. (…)

Det mest overraskende er at jeg har liggende innkalling til avhør fra den 27. november. Siden har advokaten min mange ganger kontaktet etterforskerne og sagt at jeg er klar til avhør. Men ingen har innkalt meg. (…) De var selv blitt trette, de sa: «Vel, vi kommer ikke til å innkalle til avhør. Men ikke dra noe sted». Etterforskeren sa liksom for å være morsom: «Underskrift om taushetserklæring…». Etterpå sa han: «Hva er det som ikke må bekjentgjøres?» Hva er det her som ikke må bekjentgjøres? Hvis de hadde ønsket å avhøre meg, så hadde de tatt med meg til avhør. Jeg hadde til og med en følelse av at de ville arrestere meg. Fordi dette er en fullstendig meningsløs handling.

Det virker for meg som om dette er styrt… de ønsker tydeligvis å sy sammen en eller annen sak. Nettopp fordi jeg skriver i «Åpent Russland» om kontroversielle saker. Sånn ser det ut for meg. Ellers er det rett og slett uforståelig hvorfor så mange av disse FSB-folka var her, som visste om meg, om hvem og hva jeg er. Og han prøvde til og med å vinne min tillit, han spurte meg ut… De tok for eksempel ikke mine skrivebøker fra arbeidet som medlem av ONK, det interesserte dem ikke.

De var bare interessert i å snike i posten min, og ta datamaskinen min. De har avlyttet mine telefonsamtaler. Fordi, for eksempel, de fant boligdokumentene til sønnen min og sa: «Er det her De utfører oppussing?» Jeg sa: «Hvor har du den informasjonen fra?» Og jeg har ganske nylig hatt telefonsamtaler med en byggmester, en person som jeg ville at skulle pusse opp. Det forteller at de har avlyttet telefonen. Posten, kan de ikke bare sjekke den på samme måte? Eller ønsket de å skremme meg så jeg ikke lenger skulle jobbe i «Åpent Russland»? I det hele tatt skremme alle journalister. Ellers forstår jeg det ærlig talt ikke.

Jeg prøver å forstå logikken. Alle sier at det ikke nytter å lete etter noen logikk hos FSB. Men dere må likevel være enige i at det er veldig rart å avhøre en journalist om Yukos-saken. Og selv om jeg jobber med nettsiden, har jeg ingen forbindelse med Khodorkovksij. Jeg kjenner ham ikke en gang personlig, har bare sett ham i retten mange ganger. (…) Jeg syns at dette er uhørt. Og før valget er en slik sak mot journalister ikke godt for noe. Og advokatene skal nå sende saken til den europeiske menneskerettighetsdomstolen, fordi de er opprørte over en slik merkelig ransaking.