Oksana Sevastidi ute av fengsel

Grunndykk

Oksana Sevastidi ble i 2016 dømt til sju års fengsel for en SMS. Nå er hun benådet av Putin, og til onsdag skal Høyesterett behandle saken på nytt. Under kan du lese hvordan Sevastidi opplevde fengselet. Hun sonet straffen i arbeidskoloni for kvinner i byen Kinesjma i Ivanovo oblast. Da det ble kjent at saken hennes skulle behandles på nytt, ble hun overført til varetekt i Lefortovo-fengselet i Moskva. 

Sevastidi er den tredje i rekken av liknende straffesaker som har blitt gjenopptatt i år. 26. februar ble aktivisten Ildar Dadin satt fri. Han forteller om omfattende bruk av tortur
og mishandling i fengselet. Mandag forrige uke fikk Jevgenija Tsjudnovets gå fri før hun hadde sonet ferdig dommen for å ha delt en video på VKontakte. Disse tre sakene har fått noen russere til å spørre om det er tøvær på gang, om dette er signaler fra Kreml om at en politisk liberalisering. Russland på norsk kommer snart tilbake med et dypdykk i denne diskusjonen. 

Tøvær i mars

Polit.ru

12. mars 2017

Omkring kl. 1000 i dag ble Oksana Sevastidi fra Sotsji satt fri fra varetekt i «Lefortovo». Hun ble dømt for høyforræderi og senere benådet av presidenten.

Oksana ble møtt av journalister og advokaten Jevgenij Smirnov. Kvinnen ville ikke kommentere saken da hun kom ut fra fengselet, men uttrykte takknemlighet for støtten fra alle som var tilstede.

Men Sevastidis sa advokat at han og hans klient er innstilt på å få gjennom en frifinnelse. «Bare slik kan vi rette opp den rekken av feil som er begått i saken til Oksana», sa Smirnov.  

Den andre advokaten Ivan Pavlov bemerket: «Selv om presidenten har benådet Oksana, så gjenstår fortsatt hovedintrigen. Vi forbereder oss til møtet i Høyesterett som neste onsdag skal ta opp denne absurde straffesaken, og jeg håper at de vil sette et punktum for den». Alle formelle kommentarer om saken vil komme etter 15. mars når saken skal opp i Høyesterett. I følge føderale TV-kanaler har Sevastidi etter to år i varetekt «slanket seg og blitt penere». Ut i fra deres informasjon har den 46-årige Sevastidi ikke klaget på forvaringen, hun ville heller bevise sin uskyld. 

Pardoned, Sebastini was released https://t.co/8yQPRkwt2H pic.twitter.com/hoPAmvitZg #news #Russia

— Rus to En Fr Es News (@Rus_Eng_News) 12. mars 2017

Journalistene som var tilstede ble imidlertid fortalt at kvinnen ble dårlig i hjertet da hun kom ut i frihet. Derfor reiste Sevastidi sammen med ei venninne og advokaten i taksi. Venninnen til kvinnen sa at helsetilstanden hennes hadde forverret seg. «Alle var i sjokk. Hun er huslig, ryddig og varm. Jeg har besøkt henne i arbeidskolonien mange ganger. Jeg hjalp henne, skrev brev. Tilstanden hennes er dårlig etter varetekten. Hun har vondt overalt og dårlig helse», forklarte Tsisana Kolbaja. Selv fortalte Sevastidi at hun i kolonien fikk 100 rubler om måneden og jobbet opp mot 14 timer om dagen. «Jeg var sydame, strekte med kritt på stoff, vrengte krager osv. Jeg jobbet fra 7 om morgenen til 21.30», forklarte kvinnen. Sevastidi sa at det var «mange krav» i kolonien. Hun bemerket også at helsen hadde forverret seg: «Det var dårlig mat i kolonien i byen Kinesjma. Kål tre ganger om dagen. I «Lefotrovo» er maten mye bedre i forhold til i kolonien», siteres hun i en avis. Kvinnen kaller det tortur at de brukte halvannen måned på å flytte henne fra kolonien til Moskva.  

Sevastidis mor, Svetlana Pantsjenko sa at hun forventer at datteren kommer hjem rundt 16. mars, når hun har underskrevet alle de nødvendige dokumentene i Moskva. «Oksanotsjka elsker georgisk mat, vi bodde i Abkhasia i 20 år. Jeg skal selvfølgelig lage en stor fest og dekke bordet med khatsjapuri, satsivi og grillspyd. Hun sa til meg på telefonen hun bare skal bo med meg. Jeg kan ikke vente til hun kommer hjem», fortalte moren.

Benådningen og frisettelsen av Sevastidi har blitt den tredje i en rekke av høyprofilerte politiske saker. Vi minner om at Oksana ble straffet for å ha sendt en melding til en bekjent i Georgia om at russisk krigsutstyr var på vei til grensa mot Abkhasia like før konflikten med Georgia i 2008. Men hun ble ikke arrestert før sju år etter, i januar 2015. I mars i fjor ble Sevastidi kjent skyldig i høyforræderi og dømt til sju års fengsel. Dommen ble først allment kjent ved slutten av fjoråret. På grunn av den brede appellen i samfunnet, sa president Vladimir Putin under sin årlige pressekonferanse at han lovte å undersøke denne saken, og kalte dommen altfor streng: «For å være ærlig så kjenner jeg ikke detaljene. Hvis hun skrev noe i sine meldinger, så skrev hun jo det hun så. Og alle så dette, det vil si, det var ingen stor hemmelighet». Benådningen ble underskrevet 7. mars.

Ifølge en høytstående føderal embetsmann begynte Putin i fjor å rette mer oppmerksomhet mot enkeltindividers klager på urettferdighet i rettsvesenet. Hvis det i sakene til førskolelæreren fra Kurgan Jevgenija Tjsudnovets og aktivisten Ildar Dadin var politiske undertoner knyttet til lovgivningen, så er det enkelt å ta en avgjørelse i saken til Sevastidi, selv om artikkelen hun er dømt etter er den mest alvorlige. Påtalemyndigheten forklarte at nettopp benådning var den enkleste avgjørelsen ettersom dommen for lenge siden hadde trått i kraft og ankefristen var gått ut. Sevastidi har nå en lang rehabiliteringsprosess foran seg.

Kilder i Kreml bekrefter at denne saken interesserte Putin nettopp fordi han fikk et relevant spørsmål på pressekonferansen. Den dømte hadde selv ikke tenkt å be om benådning. Advokaten forklarte at hans klient kunne underskrive papiret med anmodning om benådning uten at hun visste om det, eller han kunne levere anmodningen etter hans besøk i fengselet, eller det kunne være på initiativ fra presidenten. Påtalemyndigheten heller mot den siste.

I Statsdumaen og presidentens administrasjon er denne gesten enkel å forklare: «Det er forståelse for at en viss liberalisering er nødvendig før presidentvalget». Ifølge kildene forventes det nå at enda flere høyprofilerte saker vil bli gjenopptatt.

Leder av den internasjonale menneskerettighetsgruppen «Agora» Pavel Tsjikov er skeptisk: «Man kan ikke snakke om en forbedring, heller om en bremsing av forverringen. Tatt i betraktning de taktiske formålene ved de forrige gjenopptagelsene, finnes det solid grunnlag for å anta at det som har skjedd er knyttet til neste års viktigste politiske hendelse – presidentvalget. Hans synspunkt støttes også av statsviteren Jevgenij Mintsjenko: «Det er en retur til det normale, men det betyr ikke at alle kjente fanger som har fått mye omtale nå vil bli satt fri».

Oversatt fra Polit.ru