Den russiske hobbit-eremitten

Grunndykk

I et hull i bakken i en skog ikke så langt fra Jaroslav-motorveien M8 omtrent 106 kilometer nord-øst for Moskva bor Jurij Aleksejev – den russiske hobbit-eremitten. For seks år siden ble han lei det strabasiøse bylivet i Moskva, droppet juristjobben og valgte seg det enkle livet. Her i skogen deler han husrom i ei jordhule med den hvite kaninen Petrusjka og den svarte ravnen Pasja. 

Det er viktig for Jurij å uttrykke seg, og i et år har han drevet sin egen YouTube-kanal hvor han får lov å gjøre nettopp det. I jordhytta har han et stort bibliotek for han er glad i bøker og setter spesielt pris på Anton Tsjekhovs skuespill. Den siste tiden har han dessuten engasjert seg til støtte for Aleksej Navalnyjs valgkampanje, og i desember i fjor satt Jurij opp en «skiltinstallasjon» med Navalnyjs navn, godt synlig fra motorveien. Han har også laget et stort andebilde som henviser til korrupsjonsbeskyldningene mot Dmitrij Medvedev. Forrige uke ble imidlertid deler av utstillingen demontert av lokale myndigheter. Jurij opplyste selv om dette i en video 21. august. Under er noen oversatte utklipp om «den russiske hobbiten».

Foto: Daniil Kuznetsov, 7x7

Lokale myndigheter demonterte skiltene til støtte for Navalnyj hos eremitten fra Jaroslav-motorveien

7X7

Daniil Kuznetsov, 22. august 2017

Eremitt Jurij Aleksejev fortalte at kunstinstallasjonen, laget av diverse trematerialer og som det stod «Navalnyj» på, ble demontert av Komiteen for eiendomsforvaltning i Aleksandrov distrikt med hjelp fra noen politifolk.

«De var bare interessert i skiltet med «Navalnyj». Standen med anda rørte de ikke ei gang. Det var ingen som hadde noe å si på boligen, selv om politiets oberstløytnant hintet noe om at jeg lever her i ro og mak og at jeg ikke burde blande meg», sa eremitten til vår korrespondent. Han fortalte også at han skal sette opp en ny installasjon på det samme stedet.

Eremitten Jurij Aleksejev som kalles den «Den russiske hobbiten», bor i en jordhytte på grensen mellom Jaroslav og Vladimir oblast i nærheten av den føderale hovedveien. Han driver videobloggen 

«Хоббит Отшельник» på YouTube. Han promoterer politikeren Aleksej Navalnyj til alle som kommer på besøk. Ved siden av jordhytta har han foruten skiltene reist en indiansk tipi og et skjold med en påtegnet and og logoen til Navalnyjs valgkampanje i form av en «H».

Videoen som viser demonteringen av skiltene

Prosjektet mitt er Navalnyj

RFE/RL – Radio Svoboda

Svetlana Pavlova, 27. august 2017

Jurij forteller om hvordan han endte opp som hobbit-eremitt

«Før bodde jeg i Moskva. Jeg studerte i Moskva. Etterpå jobbet jeg i Moskva, leide leilighet i Moskva og jobbet på kontor som «et skikkelig menneske». Vel, så begynte det å skje et eller annet, enten at jeg jobbet mindre og pengene ikke strakk til, eller så var det noe annet som gjorde at jeg ikke kunne leve sånn lenger. Jeg endte opp som hjemløs. Jeg hadde vært hjemløs før det også, noe jeg først begynte å forstå senere. Jeg skjønte at jeg enten måtte gjøre det bedre på jobb, eller finne meg et annet sted å jobbe for å fortsette å bo i Moskva. Men sånne framtidsutsikter gjorde meg ikke noe glad. Kort sagt så jeg ikke noen framtid i å leve på den måten lenger. Så jeg begynte å lete etter en annen type tilværelse. Det første som slo meg, var å reise utenlands. Men passet mitt var utløpt.

Jeg prøvde å få et nytt, men siden jeg ikke hadde noen registrert adresse (propiska), fikk jeg bare en skikkelig uhyggelig tilbakemelding fra politiet. Det såret meg veldig sterkt den gangen fordi jeg oppfattet meg selv som en borger av mitt eget land. Jeg hadde allerede begynt å tenke i sånne globale dimensjoner, at det fins et land, mitt land, jeg er en borger. Så forstod jeg plutselig at i dette landet er det statlige maskineriet bygget slik at jeg – en borger – ikke følger meg hjemme her. Det gjorde meg temmelig rystet. Jeg begynte rett og slett å lete etter en måte å overleve på under disse omstendighetene. Men så ga jeg pokker i det hele, og tenkte at det eneste jeg trenger er enkelt mat og et tak over hodet. Så endte jeg opp her, satt opp et telt og begynte å bo i det. Etterpå fikk jeg i stand alt dette».

(…)

Hva er det du liker med Aleksej Navalnyj?

«Jeg forsøker å la være å referere til hans personlige egenskaper. Jeg er opptatt av Navalyjs politiske standpunkter. I Navalnyjs sted kunne det stått en hvilken som helst annen person. Det er bare sånn at Navalnyj befant seg på rett sted til rett tid. Han har den sterkeste oppslutningen i samfunnet. Sagt på en enkel måte – han er et redskap. Som borger tenker jeg sånn: Navalnyj – det er prosjektet mitt for å gjenreise den politiske konkurransen i landet, en konkurranse som i praksis er tilintetgjort. Jeg holdt en opptaksprøve over alle dyktige kandidater. Og Navalnyj tilbød seg, for å si det sånn, å spille rollen som framtidig president. Jeg sa «Åh ja! Kjempebra! Vet du hva, jeg er enig i det du gjør og hvordan du gjør det». Så jeg satset på ham».

Hobbiten fra Jaroslavka

Lenta

Pavel Orlov, 27. august 2017 

Jurij forteller om livet i jordhytta

«Hva ville jeg som 43-åring sagt til meg selv som 33-åring?» Jurij gjentar spørsmålet mitt. «Jeg hadde sagt: «Fort det hit til meg, ved 106-kilometeren. Slutt med det tomme, meningsløse livet. Det er så bra her at du aner ikke!» Men mitt gamle jeg ville selvfølgelig ikke ha trodd på det. Jeg hadde hus, jobb, penger, utenlandsreiser, bil, kjøleskap, dyre klær… Alt det om jeg ikke har i dag. Og det som jeg har i dag og som jeg ikke hadde den gangen – livsmening, harmoni med meg selv, frihet til å uttrykke meg – det er fullstendig ikke-materielt og uhåndgripelig. Derfor er det umulig å presentere det i form av argumenter».

(...)

Jurij bruker ikke narkotika og drikker ikke sprit – det har han aldri gjort. Han prøver hardt å la være å røyke for han syns det er en svakhet. Han er ikke vegetarianer, men i praksis spiser han ikke kjøtt. 70 % av dietten består av kokte erter med solsikkeolje og soyasaus. Han sper på denne dietten med gavene han får av de mange gjestene, men han gjør det for det meste ut av høflighet. Han sier at han ville ha klart seg et halvt liv på en sekk med erter, en pakke solsikkeolje og en pakke saus.  

(…)

Det er to ting her som han har kjøpt for penger: solcellebatteri og moderne telefon. Resten har han laget selv eller fått av gjester. Jurij sier at alle kan ordne seg sånn. Litt penger trenger man, men hvis du for eksempel selger bilen din, så rekker det for resten av livet. Og hvis han under et eller annet påskudd til slutt blir jaget ut av jordhytta, så vil det bare ta ham to måneder å bygge seg ei ny.

(…)

Før reiste Jurij ofte til utlandet. Men han ble fort lei av severdigheter og fremmed natur. Det var mer interessant med folk. Men hvorfor reise så langt avsted? Jurij har registrert seg på en couchsurfing—side og har begynt å ta imot utenlandske gjester. Han viser dem byen og henger ut med dem. Folk som har besøkt ham, har tatt med seg en frihetens ånd, og Jurij har innsett at for dem lever vi i en mørk tilværelse. Jurij ble mer og mer avvisende til denne tilværelsen – en tilværelse der du leier et ørlite krypinn i ei betongmaurtue av en by og lever under sivilisert slaveri – innen det hadde ordnet seg med jordhytta.

(...)

Innimellom svinger det nedom en og annen bil fra motorveien. «Hvordan går det?» spør de ukjente bilistene. «Hvorfor er du for Navalnyj?», «Er det noe du trenger?», «Er det ingen som plager deg om natta?», lurer de forbipasserende på mens de prøver å overdøve støyen fra veien. «Det viktigste er at samvittigheten ikke plager meg», humrer Jurij til svar. 

Jurij har satt opp flere utendørs minibibliotek

 og stasjoner for bookcrossing - bokbytting

Jurij har dessuten en egen engelskspråklig YouTube-kanal