torsdag 19. september 2019

Russiske prester med bønneopprop mot Moskva-saken

Grunndykk
Over 120 russisk-ortodokse prester har signert et opprop som ber russiske myndigheter om å stoppe straffeforfølgelsen av demonstranter (og ikke-demonstranter) i den såkalte Moskva-saken. Oppropet ble publisert tirsdag 17. september på det uavhengige ortodokse nettstedet Pravoslavie i mir (Ortodoksi og verden). Minst seks personer har allerede blitt dømt til fengselsstraffer, og flere venter på å bli stilt for retten (se detaljer nederst i innlegget). Etter presteoppropet har mange fra andre yrkesgrupper også gått sammen om liknende uttalelser (linker nederst i innlegget).

«Avskrekkelse kan ikke danne grunnlag for et samfunn av frie mennesker om elsker hverandre»

Pravoslavie i mir, 17. september 2019

«Han har kunngjort for deg, menneske, hva godt er. Og hva krever Herren av deg? Bare at du gjør rett, viser trofast kjærlighet og vandrer ydmykt med din Gud.» Mika 6.8


Russisk-ortodoks kirke i Berdsk, eget bilde


For å oppfylle vår pastorale plikt til å gå i forbønn for fanger, mener vi, prester i Den russisk-ortodokse kirke, hver og en i sitt eget navn, at det er vår plikt å uttrykke vår overbevisning om behovet for å overprøve fengselsdommene som er tilkjent en rekke personer i «Moskva-saken».

En av de dømte er Konstantin Kotov, som uten å ha begått noen voldelige handlinger verken mot offentlige tjenestemenn eller andre personer, har fått en usedvanlig streng straff. Hans eneste «forbrytelse» var å gå i forbønn for andre fanger, og det utelukkende med fredelige midler. Det smertet oss å høre at en av bevisgjenstandene, som ble beslaglagt hjemme hos ham, var en hjemmelaget plakat med ordene til protoiereus Aleksandr Men: «Barmhjertighet er det vi kaller til», sammen med en oppfordring om å utveksle fanger med Ukraina. I dag, 29 år etter det uoppklarte drapet på fader Aleksandr, er disse ordene fortsatt aktuelle og lyder som en bebreidelse av vårt hardhjertede samfunn. Fangeutvekslingen mellom Russland og Ukraina, som fant sted etter dommen mot Konstantin Kotov, hadde Den russisk-ortodokse kirkes fulle støtte. Å bedømme det som en oppfordring til ulovlige handlinger er absurd. 

lørdag 14. september 2019

«Jeg ber dere innstendig om ikke å tie»

Grunndykk
For noen dager siden ble journalist og YouTuber Jurij Dud tildelt mannebladet GQs pris for «Årets skjermfjes». Dette er tredje gangen Dud vinner denne prisen. Han valgte å bruke overrekkelsen til å si noen ord om den politiske situasjonen i landet.

Jurij Dud, skjermbump fra YouTube

Dud har bemerket seg den siste tiden med en tre timer lang dokumentar om GULag (se link til filmen med engelske undertekster nederst i innlegget). Han bestemte seg for å dra til Kolyma og spille inn filmen etter en meningsmåling som viste at bare litt over halvparten av unge mellom 18-24 år hadde hørt om Stalins forfølgelser. Dud er ellers kjent for å ha intervjuet mange kjente russiske personligheter på YouTube-kanalen sin vDud, som har nesten seks millioner følgere. Nylig fikk han også mye omtale for en tre timer lang intervju-film om terroren i Beslan. I sommer bemerket Dud seg dessuten som en av «kjendisene» som deltok på protestene i Moskva. 

«Den som har hode og hender, vil aldri dø av sult og kjedsomhet»

Jurij Dud, 10. september 2019

Nå kommer dere til å tro at jeg har mista heilt bakkekontakten og begynt å forkynne for dere. Men dette må ikke oppfattes som noen forkynnelse. Tenk heller på det som et ønske jeg har, eller kanskje en bønn. Ja, bønn er faktisk mer presist. For selv om jeg har rundet tredve, er jeg likevel, så vidt jeg vet, yngre enn de fleste i denne salen.

Fem års fengsel for en tvit

Dypdykk

Dmitrij Dubrovskij om tvilsomme sakkyndige vurderinger av ekstreme ytringer i russisk rett


I 2012 sa Dmitrij Peskov at politiet kunne «kline levra til demonstrantene utover asfalten». «Men det var ingen som tenkte på å stille han til ansvar for en uttalelse som oppfordret til vold mot ‘demonstranter’ som en sosial gruppe. Den russiske presidentens pressetalsmann kan da virkelige ikke være ekstremist? For ekstremister er de som tvitrer og skriver på internett, det er per definisjon ‘opposisjonen’, altså i praksis alle som på en eller annen måte kritiserer øvrigheten», skriver Dmitrij Dubrovskij.

 
«Opposisjonslever», av Sergej Jolkin for polit.ru

I Russland skal det absurd lite til for å bli dømt for ekstreme ytringer på nettet. I en artikkel i Novaja Gazeta forteller Dmitrij Dubrovskij om utstrakt bruk av svært tvilsomme sakkyndige vurderinger i russisk rett, og om hvordan russisk ekstremismelovgivning åpner for at både politiet og myndighetene forøvrig kan kvalifisere som «sosiale grupper». I forrige uke ble 30 år gamle Vladislav Sinitsa dømt til fem års fengsel for ekstremistisk tvitring. Til grunn for tiltalen lå nettopp en slik sakkyndig vurdering som Dubrovskij snakker om.

Dette dypdykket tar først for seg saken mot Sinitsa og opptakten til den, hvor mesteparten av stoffet er hentet fra en artikkel i Mediazona. Deretter følger en gjennomgang av poengene til Dubrovskij, med eksempler fra liknende straffesaker.

Dmitrij Dubrovskij er doktor i historie, dosent ved økonomihøyskolen i Moskva og vitenskapelig ansatt ved Senter for uavhengig samfunnsforskning (siste er erklært «utenlandsk agent»).


Et minutts stillhet


I midten av juli ble det kjent at over 50 uavhengige politikere ikke fikk lov til å stille til valg til Moskva bystyre. Opprørte velgere, som hadde mistet muligheten til å stemme på sin kandidat, tok til gatene i protest.

På en av disse demonstrasjonene, den 17. juli, gikk en ung mann i grå dress opp på talestolen og presenterte seg som Maks Steklov. Han hevdet å være journalist fra den opposisjonelle nettavisen MBK Media, noe han ikke var. Den unge mannen minnet om at det denne dagen var fem år siden MH17-nedskytningen over Donetsk i Ukraina, og ba om et minutts stillhet for å minnes de omkomne og andre ofre for russiske krigshandlinger:

tirsdag 10. september 2019

Mikhail Dmitriev om protestene i Moskva

Grunndykk
Tidligere visefinansminister Mikhail Dmitriev mener sommerens demonstrasjoner i Moskva viser at politiske rettigheter har fått høyere prioritet i Russland.

«Kravet om frihet til å uttrykke seg har begynt å ta over for kjøleskapet og TV’en»


Current Time, 9. september 2019
Mikhail Dmitriev

I går var det valg i Russland. Ifølge de foreløpige valgresultatene vil alle sittende og fungerende regionlederne som har stilt til valg, gå ut som vinnere. Som for eksempel i Sankt Petersburg hvor valgets vinner blir sittende guvernør Aleksandr Beglov, som i innspurten av valgkampen flere ganger har blitt beskyldt for fusk.

I Moskva kommer systemopposisjonen – kommunistpartiet (KPRF), Jabloko og Rettferdig Russland – til å få 20 mandater. De resterende 25 plassene går til regimevennlige kandidater.

Mikhail Dmitriev er sosiolog, økonom og tidligere medlem av forskningsrådet ved Carnegie-senteret i Moskva. I et intervju med Current Times forteller han om hvorfor mange sammenlikner protestene i opptakten til valget med Bolotnaja-protestene.

Moscow (2019-07-27), photo by Ilya Varlamov DSC 2353
«Slutt å lyve», «Jeg har rett til å stemme på min kandidat»
Bilde: Ilja Varmalov, via Wikimedia Commons

I pressen kaller man Dem ofte for eksperten som forutså Bolotnaja. Tror De at valget 2019 kan bli en liknende katalysator som valget i 2011 (i desember 2011 var det valg til Statsdumaen).

Ikke foreløpig. Selv om protestene ikke egentlig hadde en lokal agenda, de handlet ikke om spørsmål knyttet til byutvikling eller andre Moskva-saker, men om overholdelse av demokratiske rettigheter og friheter, altså gikk agendaen på et føderalt plan. Men likevel oppfatter befolkningen at det handlet om lokale saker. 

«Sivilsamfunnet har begynt å tro på handling»

Grunndykk
Søndagens bystyrevalg i Moskva viste seg å bli et lite protestskred. Styringspartiet Forent Russland, som fra før hadde et overveldende flertall på 85 %, mistet nesten en tredjedel av mandatene til den såkalte systemopposisjonen – kandidater fra kommunistpartiet, Jabloko og Rettferdig Russland. Dette var kandidater som Navalnyj anbefalte å stemme på i sin «stem smart»-kampanje. Redaktør for MBK Media, Sergej Prostakov, skriver om hvorfor han mener kampanjen virket, og om hvordan sommerens protester i Moskva har styrket sivilsamfunnet i den russiske hovedstaden.

Hvorfor fungerte «stem smart»-kampanjen?

MBK Media, 9. september 2019
Sergej Prostakov

Rally for right to vote in Moscow (2019-08-10) 144614
Fra demonstrasjonen på Sakharov-prospektet 10. august
Bilde: putnik, via Wikimedia Commons

Navalnyj og hans likesinnede har gjort noe riktig. Selv om de kanskje ikke burde ta det historiske protestvalget i det russiske fjerne Østen* til inntekt for seg, slik de prøver på, er det nettopp Navalnyjs fortjeneste at «stem smart»-kampanjen har gitt resultater i Moskva. Når hadde vi sist en slik valgnatt? I 2011! Da sa Navalnyj: Stem på hvilket parti som helst, bare ikke på partiet for «kjeltringer og tyver». Det han sa, traff tidas krav. Mens velgerboikotten i 2016 og 2018 feilet fullstendig, har Navalnyj truffet igjen.

lørdag 7. september 2019

Å stemme eller ikke stemme

Grunndykk

Navalnyjs valgkampstrategi «Stem smart» splitter opposisjonen


«Vi går sammen i kampen mot monopolet til Forent Russland»

«Vi er lei av Forent Russland. Dette partiet har et overveldende flertall i alle parlamenter, fra de regionale til det føderale. Det er urettferdig og er ikke i samsvar med folkets vilje. Vi ønsker at de som har andre synspunkter, også skal ha representasjon i politiske organer. Forent Russlands monopol ødelegger landet vårt.

Hvordan skal vi vinne?

Forent Russland vinner fordi våre stemmer spres mellom ulike kandidater. Hvis vi blir enige om å stemme på den sterkeste motkandidaten til Forent Russland, vil han/hun vinne, og Forent Russland vil miste et mandat. Vi har definert hvem som er den sterkeste motkandidaten kun basert på resultater fra tidligere års valg og løpende meningsmålinger, uten å ta hensyn til ideologiske preferanser.»

Fra nettsiden «Stem smart» (Umnoje golosovanie)

Gjør Medvedev trist. Gjør et smart valg

I morgen er det lokalvalg i Russland. Allerede i fjor høst lanserte Aleksej Navalnyj sitt forslag til valgkampstrategi for opposisjonen. Målet er å knuse styringspartiet Forent Russlands «monopol» i lokale styringsorganer. Den opprinnelige planen var å få stemt inn så mange uavhengige kandidater som mulig, som skulle overta mandater fra Forent Russland. Men siden alle opposisjonelle politikere har blitt utestengt fra i stille til valg til nytt bystyret i Moskva, har Navalnyj lansert en alternativ strategi. Den går ut på å stemme på den sterkeste motkandidaten til Forent Russlands kandidat i hver av de 45 valgkretsene. På nettsiden «Stem smart» kan velgerne gå inn og finne den kandidaten som Navalnyj og hans team anbefaler å stemme på. Med denne typen samkjørt stemmegivning håper Navalnyj at Forent Russland vil miste flertallet i bystyret.

torsdag 5. september 2019

«Poenget er ikke hvem som kommer etter Putin, men hva»

Grunndykk
Ilja Jasjin avsoner nok en administrativ straff for organisering av demonstrasjoner. Fra fengselet skriver han stadig Facebook-innlegg om sine møter med maktapparatet. I går traff han en politimann som viste en positiv nysgjerrighet for Jasjins politiske synspunkter, og de fikk en ganske interessant samtale.  

Facebook, 5 september 2019
Ilja Jasjin

Yashin1
Ilja Jasjin på en demonstrasjon i 2013
Bilde: Night Rain 5, via Wikimedia commons

Vanligvis blir jeg fraktet i fangebil når jeg skal til ankemøte i byretten. Det er ikke behagelig: Man må sitte på en trebenk, og hver gang det er en hump i veien, får du et slag i ryggen.

På tirsdag sendte de i stedet en personbil med blålys og et par intelligente politivakter. Veldig høflige karer.

«Ilja, vi har litt tid før retten», sa en av dem. «Er det greit hvis vi plukker opp en kollega på veien?»

Kollegaen viste seg å være en fenrik [praporsjtsjik] som hadde fått motorstopp. Han måtte hentes på verkstedet og skysses til en politistasjon som lå på veien til retten.

«Hei der, jeg er Zjenja», sa fenriken og hilste på meg mens han satte seg i forsetet. «Jeg har sett videoene dine på YouTube.»

onsdag 4. september 2019

Sergej Smirnov om Moskva-saken

Grunndykk
Vendingene i den såkalte Moskva-saken går i rasende fart. Allerede i går kom de to første dommene: Daniil Beglets og Ivan Podkopajev ble dømt til henholdsvis to og tre år for vold mot politiet. I dag falt dommen mot Kirill Zjukov, som fikk tre års fengsel. To andre rettssaker, mot Kotov og Kovalenko, er i gang, og vil antagelig også avsluttes om kort tid. Aktor har lagt ned påstand om fem år for Kovalenko, som vil være en svært streng straff.

Dette er sakene som gjelder vold mot politiet. Men når det gjelder siktelsene etter paragraf 212 om «masseopptøyer», ser alt ut til å falle fisk. For i går kom også den gledelige nyheten om at siktelsene mot Abanitsjev, Konon, Barabanov og Kostenok er frafalt, og at Jegor Zjukov og Sergej Fomin har blitt overført fra varetekt til husarrest. Siktelsen om masseopptøyer mot Zjukov er også frafalt, i stedet er han siktet for ekstremisme. 

Sjefredaktør for Mediazona, Sergej Smirnov, tror Moskva-saken kommer til å bli henlagt på grunn av all harmen den har vagt i samfunnet, og på grunn av den nye ekstremismesiktelsen mot Jegor Zjukov. Følgende er sakset og oversatt fra en video som Mediazona la ut i går hvor Smirnov reflekterer over dagens hendelser. 

«Jo mer vi viser at vi er opprørt, jo flere underskriftskampanjer vi lager, jo mer vi demonstrerer, jo oftere vi er med på rettsmøter, jo større blir kostnadene for styresmaktene»


YouTube, 3. september 2019
Sergej Smirnov

Sergej Smirnov, skjermdump fra YouTube

«Dette er veldig viktig. Hvorfor har Moskva-saken raknet? Alle har hørt at Jegor Zjukov [og fire andre] ikke lenger er siktet for masseopptøyer, og det forteller oss at Moskva-saken om masseopptøyer kommer til å bli henlagt. Dette er helt garantert en politisk beslutning. Den første politiske beslutningen var å reise straffesak om masseopptøyer. Det var borgermester Sergej Sobjanin som først snakket offentlig om denne saken i begynnelsen av etterforskningen.

Jegor Zjukov: «Drønnet fra dørklokka delte livet mitt inn i et ‘før’ og et ‘etter’»

Grunndykk
I går kom meldingen om at politiet har frafalt siktelsen mot Jegor Zjukov i Moskva-saken. Zjukovs advokat Ilja Novikov fortalte på radiostasjonen Moskvas ekko at etterforskerne har innrømmet å ha tatt feil person. Mannen på videoen som «dirigerer» folkemassen under demonstrasjonen i Moskva 27. juli, var ikke Jegor Zjukov, men en annen ung mann.

I stedet er Zjukov nå blitt siktet etter ekstremismeparagrafen for oppfordringer til «å styrte den konstitusjonelle orden», skriver Novaja gazeta. Dette bygger på funn som etterforskerne mener å ha gjort i fire av YouTube-videoene hans. Zjukov slapp i går ut etter en måned i varetekt, og er satt i husarrest. 

For noen dager siden publiserte Moskvas ekko og Novaja Gazeta et brev som Jegor Zjukov skrev fra varetektscella. Her forteller han om erfaringer og innsikter han har gjort seg i møte med det russiske maktapparatet.


Jegor Zjukovs brev

Ekho Moskvy, 31. august 2019
Jegor Zjukov

Jegor Zjukov, skjermdump fra YouTube

«Maktskiftet i Russland kommer til å likne veldig på min arrestasjon. Det var natt til 3. august – den lengste dagen i mitt liv var endelig over og jeg kunne legge meg på den harde trebrisken inne på varetektscella – at likheten mellom disse to fenomenene plutselig stod krystallklart for meg. Og mens cellekameratene mine – en ung gutt og en middelaldrende mann som kan havne i fengsel for ran – lå og drømte, antagelig om frihet, drev den slitne hjernen min og tegnet paralleller.