Ukraina – en skjult sannhet?

Grunndykk

Hvem var det som massakrerte over 100 demonstranter på Majdan-plassen i februar 2014?

Klassekampens lørdagsavis hadde forrige helg en usedvanlig ensidig artikkel («Hyret leiemordere til Maidan», 25. november 2017) om en svært tvilsom dokumentarfilm som angivelig bringer nytt lys over hendelsene under Euromaidan. I den italienskproduserte filmen – Ukraine. The hidden truth  – presenteres nye «bevis» for påstanden om provokatører som skjøt mot begge sider: Det var angivelig georgiske snikskyttere som skjøt både mot demonstranter og politimenn, og det etter ordre fra den tidligere georgiske presidenten Mikheil Saakasjvili. Andre som videreformidler filmens påstander i Norge er steigan.no, Norgesavisen, Bjørn Nistad, Hanne Nabintu Herland og Tore Tvedt (vigridtvedt.no).

Den offisielle ukrainske versjonen er at det var Janukovytsj’ Berkut-politi (spesialstyrker) som skjøt på demonstrantene i februar 2014, noe det dessuten finnes fritt tilgjengelig videomateriale som bekrefter (se tidligere innlegg om Putins løgner i Oliver Stones film). Russiske medier har imidlertid påstått at vestlige sikkerhetstjenester og Majdan-ledere stod bak.

«Imperiet må dø» – ny bok av Mikhail Zygar

Dypdykk

I år er det 100-årsjubileum for den russiske revolusjonen, men interessen hos russiske myndigheter for å markere jubileet virker heller laber. Avisa Delovoj Peterburg skrev nylig: «Initiativer i forbindelse med 100-årsjubileet for revolusjonen begrenser seg i hovedsak til opplysningsprosjekter, selv om større arrangementer også har funnet sted, mens næringslivet like før jubileet gikk aktivt i gang med å benytte seg grovt av hendelsene i 1917 i reklameplakater og forskjellige typer kampanjer». Avisa skriver også om utstillinger som de største museene i Sankt Petersburg har viet revolusjonen. 

Sovjeterne angriper tsarpolitiet februar 1917
Via Wikimedia Commons

Ifølge avisa er et av de mer interessante opplysningsprosjektene 1917. Fri historie (som både finnes i en russisk og en engelsk versjon), et slags fiktivt sosialt medium –  en retrofacebook – som gjengir hendelsene i revolusjonsåret 1917 ved hjelp av dagboksnotater, personlige brev, erindringer, bilder osv. til kjente personer som levde i samtida. Prosjektet ble lansert i november 2016 av Mikhail Zygarm som  kaller det et slags «dokumentarisk realityshow».

I oktober kom Zygar ut med boka «Imperiet må dø», et resultat av arbeidet med Prosjekt 1917. Her tar han for seg de første 17 årene av forrige århundre – årene fram til den russiske revolusjonen – via historiene til menneskene som opplevde denne svært så spesielle perioden i

Med kniven på strupen – Dmitrij Bykov

Grunndykk
På mandag den 23. oktober ble Tatjana Felgengauer – en journalist  i den liberale og regimekritiske radiokanalen Moskvas Ekko (Ekho Mosvky) –  stukket ned med kniv mens hun var på jobb. Hun ble alvorlig skadet og ligger fortsatt på sykehus. Gjerningsmannen har sagt at Felgengauer har forsøkt å forgripe seg seksuelt på ham via telepati. Forfatter og poet Dmitrij Bykov kommenterer noen av reaksjonene etter denne grufulle hendelsen.

Dmitrij Bykov kommenterer kommentarene etter overfallet på journalisten i radiokanalen Moskvas Ekko Tatjana Felgengauer

Sobesednik
24. oktober. 2017

Dmitrij Bykov, Foto: Andrej Strunin, Sobesednik

Journalist i Moskvas Ekko Tatjana Felgengauer ble like etter morgensendinga stukket i halsen med en kniv. Tilstanden hennes er alvorlig og hun er innlagt på Sklif (akuttsykehus i Moskva). Gjerningsmannen er pågrepet. De første kommentarene på Ekkos hjemmeside var følgende: «Hun er sikkert en av Navalnyjs folk, også Nikolaj Ljaskin ba jo selv om å bli slått i hodet»; «Mest sannsynlig kjente hun angriperen personlig, det er altså ikke politikk, men et trekantdrama»; «Det eneste Venediktov (sjefsredaktøren) kan er å spre tåkeprat på eteren, men vakthold klarer han ikke å organisere».

Altså er de selv skyldige – libertinerne, provokatørene og pratmakerne som ikke greier å beskytte seg selv.

Ksenija Sobtsjak går til valg – mot alle

Dypdykk

I et par måneders tid har det svirret rykter i russiske medier om at Kreml er på jakt etter en kvinnelig motkandidat til Putin i presidentvalget i mars neste år. TV-kjendisen og «selskapsløvinnen» Ksenija Sobtsjak ble framholdt som den beste (og kanskje eneste) kandidaten. Sobtsjak avviste imidlertid på det sterkeste at hun hadde noe som helst med Kremls valgkampstrategi å gjøre. 

Ksenija Sobchak på en protestaksjon i Moskva, 2012
By Evgeniy Isaev from Moscow, Russia (Kseniya Sobchak)
[CC BY 2.0 (http://creativecommons.org/licenses/by/2.0)], via Wikimedia Commons

Men så – den 18. oktober kom nyheten har skapt forvirring og følelsesmessig opprør i den russiske opposisjonen: Sobtsjak skal likevel stille til valget – som en kandidat «mot alle». «Egennominasjonen» ble lansert i en video på YouTube-kanalen hennes, og i et utdypende brev i avisa Vedomosti. Sobtsjak oppfordrer ikke velgerne til å stemme på henne som presidentkandidat – hun har heller ikke noe politisk program. Hun ønsker imidlertid at velgerne

Den russiske hobbit-eremitten

Grunndykk

I et hull i bakken i en skog ikke så langt fra Jaroslav-motorveien M8 omtrent 106 kilometer nord-øst for Moskva bor Jurij Aleksejev – den russiske hobbit-eremitten. For seks år siden ble han lei det strabasiøse bylivet i Moskva, droppet juristjobben og valgte seg det enkle livet. Her i skogen deler han husrom i ei jordhule med den hvite kaninen Petrusjka og den svarte ravnen Pasja. 

Det er viktig for Jurij å uttrykke seg, og i et år har han drevet sin egen YouTube-kanal hvor han får lov å gjøre nettopp det. I jordhytta har han et stort bibliotek for han er glad i bøker og setter spesielt pris på Anton Tsjekhovs skuespill. Den siste tiden har han dessuten engasjert seg til støtte for Aleksej Navalnyjs valgkampanje, og i desember i fjor satt Jurij opp en «skiltinstallasjon» med Navalnyjs navn, godt synlig fra motorveien. Han har også laget et stort andebilde som henviser til korrupsjonsbeskyldningene mot Dmitrij Medvedev. Forrige uke ble imidlertid deler av utstillingen demontert av lokale myndigheter. Jurij opplyste selv om dette i en video 21. august. Under er noen oversatte utklipp om «den russiske hobbiten».

Foto: Daniil Kuznetsov, 7x7

Lokale myndigheter demonterte skiltene til støtte for Navalnyj hos eremitten fra Jaroslav-motorveien

7X7

Daniil Kuznetsov, 22. august 2017

Eremitt Jurij Aleksejev fortalte at kunstinstallasjonen, laget av diverse trematerialer og som det stod «Navalnyj» på, ble demontert av Komiteen for eiendomsforvaltning i Aleksandrov distrikt med hjelp fra noen politifolk.

Kampen for hukommelsen – rapport fra Sandarmokh

Grunndykk

I 1997 oppdaget et team fra den russiske organisasjonen Memorial 236 massegraver i en skog i Karelen. Her ble nesten 10 000 mennesker henrettet av NKVD under etter Den store terroren mellom 1937 – 1938, mange av dem var fanger fra den beryktede konsentrasjonsleiren på Solovkiøyene i Kvitsjøen. Lederen av Memorial i Karelen, Jurij Dmitriev, som ledet teamet, ble i vinter pågrepet og falsk anklagd blant annet for barnepornografi. Han sitter for tiden i varetekt mens rettsaken går bak lukkede dører.  Memorial har erklært Dmitriev en politisk fange. 

Mot slutten av 80-tallet stod Andrej Sakharov i spissen for å danne Memorial som et talerør for ofrene for statsterrorismen og stalinismen. Russland eldste menneskerettighetsorganisasjon arbeider i dag med å avdekke, undersøke, dokumentere og informere om menneskerettighetsbrudd som ble begått under Sovjetregimet, og som begås i de samme områdene (Russland og tidligere sovjetrepublikker) i dag. Russiske myndigheter har kategorisert Memorial som «utenlandsk agent».

Den 5. august var det minnedag for ofrene i Sandarmokh. Jeg har oversatt nettmagasinet 7X7s rapport fra dagen. 

Karelen: Hedret minnet til ofrene for politisk forfølgelse i minneparken «Sandarmokh»

Oversatt fra 7X7

Skrevet av Sergej Markelov, 05.08.2017

I Karelen ble det markert at det er 80 år siden Den store terroren begynte, og 20 år siden Sandardmokh minnepark ble åpnet. Minnedagen til ofrene for politisk forfølgelse ble markert den 5. august i utkantskogen Sandarmokh, 200 kilometer fra Petrozavodsk. Her ble det oppdaget massegraver etter henrettelser ved skyting under Den store terroren mellom 1937 – 1938. For første gang var ikke Jurij Dmitriev til stedet på minneaksjonen (han er i varetektsfengsel). Han fant henrettelsesstedet, gravde selv opp de falne, og sammenstilte listen

Ivan den grusomme rehabiliteres

Grunndykk
Tidligere i sommer påstod Putin at den utbredte historien om at Ivan IV drepte sin egen sønn (som er foreviget i Ilja Repins maleri, se under), bare var oppspinn, et dårlig rykte satt ut av Roma som et ledd i en svertekampanje mot Russland. Andre politikere har kommet med liknende uttalelser det siste året. Jeg har oversatt en kommentar fra nettavisen The Insider som forklarer hvorfor dette er historieforfalskning, og dessuten noen kommentarer til monumentet som forrige uke ble reist etter Ivan IV i Moskva. 

I et års tid har det pågått en debatt om storfyrsten av Moskva Ivan IV Vasiljevitsj, bedre kjent som Ivan den grusomme, fortjener å rehabiliteres. I oktober 2016 ble det første monumentet noensinne over Russlands første tsar reist i byen Orjol. Det andre monumentet ble reist i byen Aleksandrov i april; det fikk imidlertid bare stå på plassen sin en time før representanter fra byadministrasjonen plukket den ned og fjernet den fra stedet. Dette samme monumentet dukket i forrige uke opp ved inngangen til den nylig åpnede «Herskeralléen» i sentrum av Moskva. Herskeralléen ble åpnet i mai og utstiller bronsebyster av 33 russiske herskere gjennom tidene, fra Rurik (ifølge Nestorkrøniken, vikinghøvdingen som grunnla den første russiske fyrstestaten i Staraja Ladoga og Novgorod, første hersker av Rurikdynastiet) til Kerenskij (lederen av den provisoriske regjeringen i 1917). Det militærhistoriske samfunn, som har ansvar for alleen, melder at de planlegger å reise flere statuer innen årets slutt, deriblant av Lenin og Jeltsin.  

Tsar Ivan den grusomme
Viktor Vasnetsov, 1897, via Wikimedia Commons

Ivan den grusomme (1530 – 1584) er beryktet for sin despotisme og terrorveldet under opritsjnikene (statsstyret opritsjnina, begrepet betegner både et landområde, en tidsperiode og Ivan IVs hemmelige politi, opritsjnikene). Men under hans regjeringstid ble det også gjennomført flere reformer og erobringer som førte Russland ut av middelalderen og forvandlet landet til et imperium.