Jegor Zjukovs forsvarstale

Grunndykk

«Vi har glemt hva det vil si å elske»

I går, den 6. desember, ble 21 år gamle Jegor Zjukov dømt til tre års betinget fengsel (les om saken mot Jegor Zjukov her). At dommen ble betinget må tilskrives alle dem som har støttet Zjukov og uttalt seg offentlig mot denne saken. På vei ut av retten ble Zjukov møtt av en jublende forsamling som ropte «Russland vil bli fritt». Selv sa han at dommen ikke må oppfattes som noen seier. 

«Jeg oppfatter ikke en slik dom som noen seier. Jeg vet at jeg er uskyldig, og håper dere også er overbeviste om det. Vi må ikke oppfatte en betinget dom som frihet, det er uansett ikke en endelig seier. Mine venner, forsvar for politiske fanger som er urettferdig dømt kan ikke skilles fra politikk. Alt dette er politikk! De har forvandlet retten til et undertrykkelsesorgan. Vi må kjempe mot dette og kjempe med politiske midler. Jeg vil enda en gang takke dere alle samme for at dere har kjempet og for at dere er her. Det at jeg står her nå, og det som nå har skjedd, er takket være dere – det er deres fortjeneste. Takk!»

Den 4. desember holdt Zjukov en engasjert og sterk forsvarstale for retten, som har blitt delt på Runettet utallige ganger. «En fremragende tale av en fremragende russisk borger (…) som uten tvil kommer til å gå inn i historien» skrev advokat Maria Ejsmont på Facebook, og mange andre har brukt lignende ord. Russland på norsk har oversatt talen, hvor Zjukov blant annet beskriver sitt syn på Russlands framtid.

«Ikke bøy deg for despotene, kjemp for kroppens og sjelens frihet, og bygg et land hvor dine barn kan bli lykkelige»

Jegor Zjukov, 4. desember 2019

Oversatt fra Mediazona

Jegor Zjukov, oktober 2019
Bilde: Windgan,
via Wikimedia Commons

Først, ærede rett, vil jeg understreke at alt jeg har tenkt å si, har direkte sammenheng med denne prosessen. Jeg håper på deres godvilje, og at dere vil la meg få uttrykke alt det jeg ønsker å uttrykke. Jeg lover å ikke bruke lang tid.

Denne rettsaken har først og fremst dreid seg om ord og disse ordenes mening. Vi har drøftet konkrete fraser, språklige nyanser og tolkningsmuligheter. Jeg håper at vi har greid å bevise for retten at jeg ikke er ekstremist – både lingvistisk sett, og ut i fra sunn fornuft.

Men nå vil jeg komme inn på noe som er mer grunnleggende enn ords betydning – jeg vil fortelle om motivene for handlingene mine, da de sakkyndige også har uttalt seg om dem. Motivene mine er genuine og dyptfølte – det er de som får meg til å drive med politikk. Motiver som blant annet har fått meg til å lage videoer til kanalen Zjukovs blogg.

Historien om Jegor Zjukov

Grunndykk
Mediazona, 3. desember 2019
Darja Guskova

I dag startet rettssaken mot den 21-årige studenten Jegor Zjukov i Kuntsevskij bydelsrett i Moskva. Zjukov, som studerer statsvitenskap ved Moskvas økonomiske høyskole, ble pågrepet den 2. august, mistenkt for å ha deltatt i «masseopptøyene» i Moskva den 27. juli i sommer. En hel måned gikk uten at politiet greide å sikte ham for noe konkret, saken om «masseopptøyer» ble henlagt, og i stedet ble Zjukov siktet for «oppfordringer til ekstremisme» (Straffelovens § 280 andre ledd). Forsvarerne mener at dette har å gjøre med det politiske innholdet i videoene på Zjukovs populære YouTube-kanal.

Jegor Zjukov
Skjermdump fra YouTube

(I nesten 2,5 år har Jegor Zjukov drevet en politisk video-blogg på YouTube – Zjukovs blogg (Blog Zjukova), som han selv beskriver som «et kritisk blikk på Russlands politikk». Han understreker at det ikke bare handler om «hvordan vi skal beseire Putin, men også om det som må gjøres etterpå». Til nå har kanalen over 150 000 følgere. I februar 2019 kunngjorde Zjukov at han ville stille til valg til Moskva bystyre fra koalisjonen til Dmitrij Gudkov. Men fire måneder etterpå trakk han kandidaturet sitt, ettersom koalisjonen ikke hadde rukket å samle inn nok underskrifter.)

«Paragrafen om ‘masseopptøyer’, som forresten forutsetter voldshandlinger eller ildspåsettelser, brukes til å bure folk inne i fem år for slagord. Hvis ikke dét er en fullgod definisjon av ‘politisk undertrykkelse’, så vet ikke jeg. I maktapparatet er det full intern enighet. Enighet om at de ønsker å utslette oss alle sammen», sa Zjukov i en YouTube-video hvor han kommenterte de første arrestasjonene som kom i kjølvannet av 27. juli-demonstrasjonen. «Hvem skal vi sette vår lit til? Hvem skal hjelpe oss når disse vendepunktene i Russlands historie kommer? Ingen. Vi har bare hverandre».  

Lovforslag om vold i hjemmet møter motstand

Dypdykk

«Mange land som har innført en slik lov, tillater likekjønnede ekteskap og homoparader. Hvorfor komme til oss – til vårt tradisjonelle konservative land, som ifølge lederen vår har sin egen unike sivilisasjon – med verdier som er fremmede for oss? Det er vi imot» Andrej Kormukhin

Et forslag til lov om «forebygging av vold i nære relasjoner» har skapt stor debatt senhøstes. I november har både tilhengere av «tradisjonelle familieverdier» og motstandere av vold mot kvinner tatt til gatene for å markere sitt standpunkt. Under følger en kort beskrivelse av bakgrunn og status for dette lovforslaget, og deretter en lengre oversatt artikkel fra Current Time, som ser på kritikernes reaksjoner.

«For loven om vold i nære relasjoner! En lov som vil beskytte oss alle»
Bildet er tatt fra underskriftskampanjen for loven på Change.org (se nedenfor)

Lovforslaget om forebygging av vold i nære relasjoner

Det opprinnelige utkastet til ny lov ble utarbeidet av en initiativgruppe bestående av en rekke kvinneaktivister og jurister, med hjelp fra Duma-representant Oksana Pusjkina. Loven innebærer blant annet en utvidet definisjon av voldsbegrepet, ulike beskyttelsestiltak og et bedre hjelpeapparat for voldsofre. «Loven innfører et sett av beskyttelsestiltak som adskiller voldspersonen fra offeret når de iverksettes. Angriperen forbys å oppholde seg i nærheten av offeret, nærme seg arbeidsplassen og boligen hennes, og andre hyppig besøkte steder, slik at offeret skal slippe å løpe forslått og gråtende ut på gata, i bare tøflene og med telefonen i hånda uten å vite hva hun skal gjøre videre», heter det på initiativgruppas hjemmeside. 

I september undertegnet 73 organisasjoner et åpent brev med krav om at loven blir innført, og en underskriftskampanje til støtte for lovforslaget har i skrivende stund litt i underkant av 900 000 underskrifter.