Festning Runet: Kontroll, sensur og isolasjon

Grunndykk

Tidlig i februar offentliggjorde Roskomsvoboda og Agora sin årlige felles rapport om internettfrihetens stilling i Russland per 2019. I denne artikkelen oppsummerer Mediazona hovedpunktene i rapporten, som har fått tittelen Internettfrihet 2019: plan «Festning»*.

Organisasjonen Roskomsvoboda ble grunnlagt i 2012 og jobber for digitale rettigheter og mot sensur på internett. Navnet henspiller på Roskomnadzor, som er navnet på det russiske medietilsynet (nadzor=tilsyn, svoboda=frihet). Agora er en sammenslutning av russiske menneskerettighetsgrupper, etablert i 2005 i Kazan, Tatarstan.

«Vi er for fritt internett»

Fra en demonstrasjon mot å isolere Runet (russisk internett)

Bilde: DonSimon, via Wikimedia Commons

Russiske myndigheters kamp mot internett – oppsummering av internettåret 2019

Mediazona, 4. februar 2020

David Frenkel

Menneskerettsaktivister fra organisasjonene Roskomsvoboda og Agora har lagt fram sin årlige rapport om internettfrihetens stilling i Russland 2019. Strengere lover, IT-bransjen under press, statlige krav om å stenge nettilgangen, og diverse tiltak for «å utvikle et suverent internett etter kinesisk og nordkoreansk mønster» – Mediazona presenterer hovedpunktene i rapporten.

Den generelle tendensen er at staten fortsetter å etablere total kontroll over internett, fastslår aktivistene. Nye lover om «isolasjon av internett», «falske nyheter» og «forakt for myndighetene» har trått i kraft, offentlige tjenestemenn har truet med å blokkere meldingstjenesten Telegram en gang for alltid, i tillegg til VPN-servere, Twitter og Facebook. Nye tendenser: flere shutdowns på regionalt og lokalt nivå (nettilgangen stenges av innenfor et bestemt område etter krav fra staten), økt press mot IT-bransjen, deriblant straffeforfølgelser, og for første gang i det russiske internettets historie har et dataspill blitt sensurert.  

Torturert til å tilstå terrorisme II

Grunndykk

I dag fortsatte rettsaken mot Viktor Filinkov (25) og Julij Bojarsjinov (28) i Sankt Petersburg etter ni måneders pause. FSB hevder at de to unge mennene er medlemmer av et mystisk terrornettverk, kalt nettopp Nettverket. Dommen er forventet å falle innen en måned, og strafferammen er på mellom 5 og 10 års fengsel. For to uker siden ble syv unge menn fra Penza dømt til lange fengselsstraffer for angivelig å ha deltatt i den samme organisasjonen. Flere av de involverte i den såkalte Nettverket-saken har rapportert om tortur, psykisk press og trusler, og de dømte i Penza har fått bred støtte fra det russiske sivilsamfunnet. 

Mediazona forteller Viktor Filinkovs historie i en artikkel publisert 25. februar 2020. Russland på norsk gir her en kortversjon av artikkelen.

Viktor Filinkov og Julij Bojarsjinov i retten i april 2019
Bilde: Skjermdump fra BBC, YouTube

Viktor Filinkov ble født i Petropavlovsk i Kasakhstan i 1994 og har kasakhstansk statsborgerskap. I 2013 begynte han å studere IT i den russiske byen Omsk, hvor han ble kjent med flere venstreaktivister. Han traff kona si, Aleksandra Aksjonova, via felles bekjente i byen Penza i 2016. Senere samme år flyttet han etter henne til Sankt Petersburg, hvor han fikk jobb som programutvikler. Aleksandra hadde flere antifascister og venstreaktivister i vennekretsen i Sankt Petersburg, som Viktor også ble kjent med. De begynte å spille airsoft sammen og drev med industriklatring. Det er denne vennegjengen som FSB mener utgjør en celle av det såkalte terrornettverket.

Kunstnere (og mange andre) mot «Nettverket-saken»

Grunndykk
Znak.com, 17. februar 2020
Irina Sjtsjebrak

Russiske kunstnere, kunstkritikere, kuratorer, gallerister og museumsansatte har gått ut med et åpent brev hvor de krever at dommene i saken mot organisasjonen Nettverket, som er forbudt i Russland, oppheves. Uttalelsen er undertegnet av 93 personer og lagt ut på nettstedet Artgid (Art guide).

Illustrasjonsbilde
Bilde: Tiago Celestino, via Wikimedia Commons

«Vi fordømmer sterkt den torturpraksisen som politiet og spesialtjenestene har tatt i bruk under etterforskningen», heter det i uttalelsen.

Forfatterne av brevet krever en ny etterforskning av saken, en åpen gransking av torturanklagene, og at «bødlene dømmes etter straffeloven».

«Dere som sitter ved makta! Denne torturen og disse FSB-fabrikkerte rettsprosessene fratar dere legitimitet. Dere forvandles til medsammensvorne i forbrytelsene. Stopp disse overmodige umenneskene før det er for sent!», står det i brevet.

Den harde dommen i Nettverket-saken har tidligere blitt kritisert av mange journalister og menneskerettighetsaktivister. Forskere, filmskapere, studenter, forfattere, lærere og psykologer har også gått ut med støtte til de dømte. I dag erklærte 13 bokhandler streik til støtte for de involverte i saken. Rockemusiker og frontfigur i bandet Alica, Konstantin Kintsjev, dedikerte sangen Vozdukh til Nettverket da bandet nylig opptrådte på festivalen Tsjartova djuzjina i Moskva.

Saken mot Nettverket ble reist i 2017. Ifølge etterforskerne hadde medlemmene av organisasjonen, som er erklært som en terrororganisasjon og forbudt i Russland*, planlagt et opprør og en rekke eksplosjoner under fotball-VM og presidentvalget i 2017. I løpet av etterforskningen meldte flere av de siktede at de ble utsatt for tortur.

Oversatt fra Znak.com

*Alle russiske medier som omtaler Nettverket plikter, ifølge russisk lovgivning, å skrive dette. 

Les mer:
Torturert til å tilstå terrorisme

Torturert til å tilstå terrorisme

Grunndykk
«De slang meg ned i golvet. Det ene beinet mitt var knyttet fast til benken, så jeg slo meg veldig på knærne da jeg falt, og det blødde veldig. Så tok de og dro av meg bokseren. Jeg lå på magen. De prøvde å feste strømkablene til kjønnsorganene mine. Jeg satte i å skrike og ba dem slutte å plage meg. Så begynte de å si om igjen og om igjen: ‘Du er lederen’. For å få dem til å stoppe torturen, svarte jeg: ‘Ja, jeg er lederen.’ ‘Dere planla terroraksjoner’, sa de. ‘Ja, vi planla terroraksjoner’, svarte jeg.»

Fra advokat Oleg Zaitsevs intervju med Dmitrij Ptsjelintsev i februar 2018, publisert i Novaja gazeta

«Nettverket-saken – en skamplett for myndighetene»

Bilde: DonSimon, mai 2018, via Wikimedia Commons 

Dmitrij Ptsjelintsev risikerer atten års fengsel under strengt regime for angivelig å ha dannet en terrororganisasjon

Mandag 10. februar faller dommen mot Ptsjelintsev og seks andre unge menn fra Penza, som står tiltalte for terrorisme i det russiske medier kaller Nettverket-saken, eller Penza-saken. Ifølge FSB er Nettverket en terrororganisasjon med celler i Moskva, Penza, Sankt Petersburg og Hviterussland, som planla terroraksjoner i forbindelse med presidentvalget og fotball-VM i 2018. Saken omfatter også tre unge menn fra Sankt Petersburg – en av dem, Igor Sjisjkin, er allerede blitt dømt, mens saken mot Julij Bojarsjinov og Viktor Filinkov fortsatt pågår.

Om Putins forslag til grunnlovsendringer

Grunndykk

Putin taler til nasjonalforsamlingen, 15. januar 2020,
Bilde: Kremlin.ru, via Wikimedia Commons

«Ikke referendum, men avstemming»

Under den årlige talen om rikets tilstand foreslo Putin en rekke grunnlovsendringer, som landets innbyggere skal gis anledning til å stemme over. «Jøss, en folkeavstemming?», var det nok mange som tenkte, for russiske myndigheter er ikke kjent for å være spesielt glad i folkeavstemminger, eller referendum som er begrepet som er benyttet i den russiske grunnloven. Senere samme dag fastslo imidlertid Dmitrij Peskov at ikke var på tale med noe referendum, ettersom endringene «ikke berører hovedparagrafene i grunnloven».

«Men siden dette er en nokså stor reform ser presidenten det som hensiktsmessig og nødvendig å rådføre seg med borgerne. Derfor er det aktuelt med en avstemming», sa Peskov.

Jegor Zjukovs forsvarstale

Grunndykk

«Vi har glemt hva det vil si å elske»

I går, den 6. desember, ble 21 år gamle Jegor Zjukov dømt til tre års betinget fengsel (les om saken mot Jegor Zjukov her). At dommen ble betinget må tilskrives alle dem som har støttet Zjukov og uttalt seg offentlig mot denne saken. På vei ut av retten ble Zjukov møtt av en jublende forsamling som ropte «Russland vil bli fritt». Selv sa han at dommen ikke må oppfattes som noen seier. 

«Jeg oppfatter ikke en slik dom som noen seier. Jeg vet at jeg er uskyldig, og håper dere også er overbeviste om det. Vi må ikke oppfatte en betinget dom som frihet, det er uansett ikke en endelig seier. Mine venner, forsvar for politiske fanger som er urettferdig dømt kan ikke skilles fra politikk. Alt dette er politikk! De har forvandlet retten til et undertrykkelsesorgan. Vi må kjempe mot dette og kjempe med politiske midler. Jeg vil enda en gang takke dere alle samme for at dere har kjempet og for at dere er her. Det at jeg står her nå, og det som nå har skjedd, er takket være dere – det er deres fortjeneste. Takk!»

Den 4. desember holdt Zjukov en engasjert og sterk forsvarstale for retten, som har blitt delt på Runettet utallige ganger. «En fremragende tale av en fremragende russisk borger (…) som uten tvil kommer til å gå inn i historien» skrev advokat Maria Ejsmont på Facebook, og mange andre har brukt lignende ord. Russland på norsk har oversatt talen, hvor Zjukov blant annet beskriver sitt syn på Russlands framtid.

«Ikke bøy deg for despotene, kjemp for kroppens og sjelens frihet, og bygg et land hvor dine barn kan bli lykkelige»

Jegor Zjukov, 4. desember 2019

Oversatt fra Mediazona

Jegor Zjukov, oktober 2019
Bilde: Windgan,
via Wikimedia Commons

Først, ærede rett, vil jeg understreke at alt jeg har tenkt å si, har direkte sammenheng med denne prosessen. Jeg håper på deres godvilje, og at dere vil la meg få uttrykke alt det jeg ønsker å uttrykke. Jeg lover å ikke bruke lang tid.

Denne rettsaken har først og fremst dreid seg om ord og disse ordenes mening. Vi har drøftet konkrete fraser, språklige nyanser og tolkningsmuligheter. Jeg håper at vi har greid å bevise for retten at jeg ikke er ekstremist – både lingvistisk sett, og ut i fra sunn fornuft.

Men nå vil jeg komme inn på noe som er mer grunnleggende enn ords betydning – jeg vil fortelle om motivene for handlingene mine, da de sakkyndige også har uttalt seg om dem. Motivene mine er genuine og dyptfølte – det er de som får meg til å drive med politikk. Motiver som blant annet har fått meg til å lage videoer til kanalen Zjukovs blogg.

Historien om Jegor Zjukov

Grunndykk
Mediazona, 3. desember 2019
Darja Guskova

I dag startet rettssaken mot den 21-årige studenten Jegor Zjukov i Kuntsevskij bydelsrett i Moskva. Zjukov, som studerer statsvitenskap ved Moskvas økonomiske høyskole, ble pågrepet den 2. august, mistenkt for å ha deltatt i «masseopptøyene» i Moskva den 27. juli i sommer. En hel måned gikk uten at politiet greide å sikte ham for noe konkret, saken om «masseopptøyer» ble henlagt, og i stedet ble Zjukov siktet for «oppfordringer til ekstremisme» (Straffelovens § 280 andre ledd). Forsvarerne mener at dette har å gjøre med det politiske innholdet i videoene på Zjukovs populære YouTube-kanal.

Jegor Zjukov
Skjermdump fra YouTube

(I nesten 2,5 år har Jegor Zjukov drevet en politisk video-blogg på YouTube – Zjukovs blogg (Blog Zjukova), som han selv beskriver som «et kritisk blikk på Russlands politikk». Han understreker at det ikke bare handler om «hvordan vi skal beseire Putin, men også om det som må gjøres etterpå». Til nå har kanalen over 150 000 følgere. I februar 2019 kunngjorde Zjukov at han ville stille til valg til Moskva bystyre fra koalisjonen til Dmitrij Gudkov. Men fire måneder etterpå trakk han kandidaturet sitt, ettersom koalisjonen ikke hadde rukket å samle inn nok underskrifter.)

«Paragrafen om ‘masseopptøyer’, som forresten forutsetter voldshandlinger eller ildspåsettelser, brukes til å bure folk inne i fem år for slagord. Hvis ikke dét er en fullgod definisjon av ‘politisk undertrykkelse’, så vet ikke jeg. I maktapparatet er det full intern enighet. Enighet om at de ønsker å utslette oss alle sammen», sa Zjukov i en YouTube-video hvor han kommenterte de første arrestasjonene som kom i kjølvannet av 27. juli-demonstrasjonen. «Hvem skal vi sette vår lit til? Hvem skal hjelpe oss når disse vendepunktene i Russlands historie kommer? Ingen. Vi har bare hverandre».