FSB-agent dannet en ekstremistgruppe. Ni ungdommer siktet

Grunndykk

FSB-agent står bak «Ny storhet». Hvordan dømmer man ei 18-årig jente for å ha dannet en ekstremistgruppe?  

Current Time 

Aleksej Aleksandrov, Nikita Borisov, 19. april 2018

En gjeng med ungdommer et siktet for angivelig å ha dannet en ekstremistisk gruppering. De møttes på kafé, og der stiftet de like godt undergrunnsorganisasjonen «Ny storhet», og skrev under på vedtektene. I følge politiet skal målet med organisasjonen ha vært å fungere som et tribunal for å dømme den styrende eliten. En av de arresterte er ei 18 år gammel jente.

Illustrasjon: Adelinaa for OVD-info

Anja Pavlikova og to andre personer, i det som kalles saken mot ekstremistgruppa «Ny storhet», må bli sittende i varetekt. De siktede har blitt fratatt passet, men retten mener likevel at de kan komme til å unndra seg straffeforfølging om de settes i husarrest. De siktede var ikke tilstede i rettssalen. Anja deltok på rettsmøtet via videolink fra fengselet. Under samtalen med dommeren satt hun hele tiden og stammet og fiklet med fletten sin. Anjas venner reagerte på rettens avgjørelse om å beholde hennes i fengsel, med å rope: «Det er en skam!» (Se video nedenfor.)

Kampen for et fritt Internett

Dypdykk

Over 12 000 moskovitter møtte mandag ettermiddag opp på Sakharovprospektet i Moskva for å delta på et lovlig massemøte. De demonstrerte mot «sensurorganet» Roskomnadzor, og til støtte for Telegram – en nettbasert meldingstjeneste som rangeres som den niende mest populære i verden. Siden 16. mars har Roskomnadzor forsøkt å blokkere Telegram – foreløpig uten stor suksess.

Bilde: piter-news.net

Telegram tilbyr en svært sikker og anvendelig tjeneste for hemmelig kommunikasjon, noe som gjør det vanskelig for selskapet å etterkomme en datalagringslov som ble innført i 2016. I sin kamp mot terrorisme og narkotika krever FSB at Telegram gir dem tilgang til krypteringsnøklene for private meldinger. Men Telegram har ikke engang tilgang til nøklene selv, og kan derfor ikke etterkomme kravet.

Her kommer Roskomnadzor inn i bildet. Det er Russlands statlige tilsynsorgan for kommunikasjonstjenester, men mest kjent er det for å drive med nettsensur. Dette medietilsynet skal se til at loven håndheves. I april anla de sak mot Telegram, og krevde rett til å blokkere tjenesten. FSB oppfordret domstolen i Moskva om å imøtekomme kravet, og den 13. april fikk de medhold i saken. Da loven trådte i kraft den 16. april, utløse dermed Roskomandzor en slags altomspennende krig mot hele Runettet ved at de blokkerer flere millioner IP-adresser i forsøk på å hindre tilgang til meldingstjenesten. Dette fører til problemer for mange andre nettsider og nettjenester enn Telegram – de som bruker de samme servere som Telegram, som f.eks. skytjenester hos Google og Amazon, i tillegg til at blant annet Google, Amazons og YouTubes egne tjenester ikke fungerer som de skal. Som følge meldes om store inntektstap for bedrifter som er avhengige av nettilgang for å selge tjenestene sine. På toppen av det hele er Telegram – som først og fremst er en app og ikke en nettside – fortsatt tilgjengelig, og sånn sett er Roskomandzors anstrengelser foreløpig bortkastede. For øvrig greier de smarteste enkelt å unngå sperringene ved hjelp av VPN og proxytjenere, dog til stor irritasjon. 

Kreml og revolusjonen i Armenia

Grunndykk

«Russland er alltid med dere!»: Hvordan revolusjonen i Armenia gikk Kreml huset forbi

Konstantin Eggert

Snob, 24. april 2018

Kreml lider nederlag på nederlag i postkommunistiske land. I Moskva begriper de ikke at folk faktisk kan gå lei av korrupsjon, uavsettelig makt og vilkårlighet hos sikkerhetsmyndighetene.

By Alexanyan, via Wikimedia Commons

Det som har skjedd i Armenia, er en ytterst viktig begivenhet for det «postsovjetiske området», som stadig blir mer «post» og mindre «sovjetisk». Den fredelige revolusjonen i Armenia, et land som en gang var blant de mest prorussiske og sovjetnostalgiske i dette området, er et svært viktig signal om at uunngåelige endringer er i anmarsj på territoriet som Dmitrij Medvedev for en tiårs tid tilbake kalte «regioner hvor Russland har privilegerte interesser».

Makt uten samvittighet

Grunndykk

Snob 

Dmitrij Gudkov, 27. mars 2018

Dmitrij Gudkov på demonstrasjon til støtte for journalister, 11 mars 2011
By Vitaly Ragulin, via Wikimedia Commons

Uhumskhetene brøytet seg straks vei gjennom marerittet i Kemerovo: Guvenør Tulejev nektet å komme uten kortesje, og i to dager greide ikke landets ledere å finne tid til å fly til åstedet for tragedien*. Dette er riktignok ikke noe nytt for oss. Nettopp slik – med «tidollarhorer»**  – fikk dette regimet som nå står i full blomst sin begynnelse. Hva ville en politiker ha gjort? Eller nei, hvorfor politiker. Hva ville en helt vanlig person, hvem som helst av oss, gjort i en slik tragisk situasjon? Han ville først og fremst ha følt tragedien. Ønsket å hjelpe til. Sagt noe fra hjertet. Lagt ned blomster. Overført penger. Endret profilbildet på sosiale medier. Alle har vi gjort noe i den dur. Alle vi – bortsett fra representanter for myndighetene. De har ikke engang uttrykt en symbolsk medfølelse eller funnet anledning til å si et eneste ord til de etterlatte.

1 av 27

Grunndykk

Den 29. mars publiserte menneskerettighetsorganisasjonen Agora en rapport om politisk motiverte husransakelser i Russland. Deres konklusjon er nedslående.

Rapport: «Politiske ransakelser: den illusoriske ukrenkeligheten»
Blå kolonne: begjæringer. Oransje kolonne: tillatelser. Bilde: agora.legal

1 av 27 boliger har blitt ransaket i løpet av de siste 10 årene

Mediazona, 29. mars 2018

Hjemmets ukrenkelighet eksisterer ikke i Russland – det er konklusjonen til menneskerettighetsforsvarerne fra den internasjonale gruppa Agora. De har undersøkt husransakelser som har blitt gjennomført over hele Russland de siste årene. I løpet av bare ti og et halvt år har russiske domstoler godkjent nesten to millioner ransakinger. I denne perioden har siloviker besøkt hver 27ende husstand i Russland.

Grigorij Golosov om presidentvalget

Grunndykk

Hvorfor vant ikke Grudinin over Putin?

The Question

Grigorij Golosv, statsviter, 19. mars 2018

Pavel Grudinin, presidentkandidat for Kommunistpartiet

Hvordan skulle han kunne vinne? Det er et veldig merkelig spørsmål.

For KPRF (Kommunistpartiet) var det et feilgrep å nominere Grudinin som presidentkandidat. Han var definitivt ikke den rette personen til å representere Kommunistpartiet på en overbevisende måte blant velgerne. Han er en velstående forretningsmann, og hans prestasjoner i næringslivet betød lite for velgerbasen til Kommunistpartiet.  

Gleb Pavlovskij om presidentvalget

Grunndykk

Putin vant valget, som forventet . Hva tenker dere om det?

The Question

Gleb Pavloskij, 18. mars 2018

Gleb Pavlovskij på demonstrasjon i Moskva 2012
By Bogomolov,via Wikimedia Commons

Dette valget skilte seg ut på to måter: en eksepsjonell og demonstrativ mangel på alternativer som vi ikke har sett maken til på 20 år, og et hardnakket og absolutt krav fra statsapparatet om å oppnå høyest mulig valgdeltakelse, noe som står i motsetning til det førstnevnte – for det er vanskelig å få folk til å stemme når resultatet er avgjort på forhånd. Men selv med alle disse kraftanstrengelsene (anstrengelser som vi ikke har sett på 20 år) bør valgdeltakelsen anses som beskjeden. For til og med da Medvedev vant i 2008, var deltakelsen 3 % høyere, selv om alle visste hvem som kom til å vinne. Dette er lave tall med tanke på at hele statsapparatet satte enorme krefter uten sidestykke i sving i hele landet. Sannsynligvis er det kampanjen til Navalnyj («Velgestreik») som kan forklare denne overraskende og relativt lave valgdeltakelsen. Jeg anslår at velgerstreiken kostet Putin omtrent 5 % i valgdeltakelse. Navalnyj var den eneste fra opposisjonen som var en farlig konkurrent for Putin.