«Hva skjer i russisk media i dag? Jeg kaller det samizdats renessanse»

Grunndykk

Valerij Potasjov har skrevet fra Svarte natta i Tromsø, hvor Roman Badanin snakket om den uavhengige journalistikkens framtid i Russland og verden, og Ivan Golunov fortalte om straffesaken mot ham og den påfølgende støttekampanjen for ham, som skjedde i sommer.

Forrige helg gikk journalistkonferansen Svarte natta av stabelen i Tromsø. Til stede var flere russiske journalister, deriblant Valerij Potasjov fra Karelen. I en kommentar i den petrozavodskbaserte nettavisen Stolitsa na Onega har han skrevet om noe av det som gjorde mest inntrykk på ham under konferansen. Russland på norsk har fått tillatelse av Potasjov til å legge ut teksten i norsk oversettelse.  

Den uavhengige journalistikken i Russland har vist veien til samizdat

Stolitsa na Onega, 11. november 2019

Valerij Potasjov

Roman Badanin på Svarte natta
Bilde: Valerij Potasjov

Ved inngangen til den lange polarnatta finner den tradisjonsrike journalistkonferansen, med det passende navnet Svarte natta, sted i den norske byen Tromsø. Blant de spesielt inviterte gjestene er eminente journalister fra mange verdens land, som for det meste driver med undersøkende journalistikk eller har høstet berømmelse for sine oppsiktsvekkende avsløringer.

For to år siden fikk jeg gleden av å treffe Novaja Gazetas sjefsredaktør Dmitrij Muratov på denne konferanse. Blant dem som kom til Tromsø i år, var grunnleggeren av nettstedet Projekt Roman Badanin og gravejournalist Ivan Golunov, som i sommer ble arrestert på falske anklager om narkotikaomsetning, noe som vekket en voldsom protestkampanje over hele landet.

Russiske bloggere kan bli oppført som utenlandske agenter

Grunndykk

Roskomsvoboda, 8. november 2019

Enkeltpersoner som formidler informasjon i Russland, samtidig som de mottar penger fra utlandet, kan få status som utenlandske agenter. Dette ifølge en ny lov som kan bli vedtatt innen årets slutt.

Andrej Klimov, 2017
Bilde: Føderasjonsrådets pressekontor
Via Wikimedia Commons

Når lovforslaget om å innføre bøter for brudd på retningslinjene for medier som er erklært som utenlandske agenter, skal opp til andre behandling, vil
det i tillegg inkludere en regel som gjør at også enkeltpersoner kan erklæres som utenlandske agenter. Dette forteller Andrej Klimov, som leder Føderasjonsrådets midlertidige komité for beskyttelse
av statssuverenitet.

«Det er ikke bare snakk om innehavere av en eller annen nettressurs, men også de som formidler informasjon til
et ubegrenset publikum, inkludert på internett. Og som samtidig mottar penger fra utlandet», sa Klimov.

Han forklarer at det ikke er viktig hvor pengene kommer fra, poenget er at det er utenlandske midler.

Ifølge Klimov vil de som faller inn under den fremtidige loven, kun «bli belemret med noen spesifikke krav» – de må registrere seg hos Justisdepartementet og føre regnskap:

«På nåværende stadium vil vi ikke innføre noen straffetiltak, selv om en rekke andre stater har dette. For øyeblikket er ikke det en mulighet som vi vurderer ettersom vi regner staten vår for mer human enn de løsningene som våre motstandere har innført*.»

Dagen for nasjonal enhet

Grunndykk

Hva markerer vi egentlig den 4. november?

Ekho Moskvy, 4. november 2019

Historiker Tamara Ejdelman

Da Dagen for nasjonal enhet ble innført som offisiell høytidsdag, syntes det temmelig opplagt at det bare var en kompensasjon for den avskaffede høytidsdagen den 7. november*. Men den nye festdagen har allerede fått sine tilhengere og motstandere, den assosieres med de beryktede nasjonalistiske marsjene – både lovlige og ulovlige, og er i ferd med å bli en viktig begivenhet i starten av november. Så hva er det egentlig vi markerer denne dagen?

Polakkene overgir Kreml til fyrst Pozjarskij, Ernst Lissner

Kopi av ikonet Vår frue av Kazan

Vi markerer seieren som Minin og Pozjarskij sikret med sin frivillige hær i 1612, da de slo polakkene og besatte en stor del av Moskva. Den polske garnisonen søkte tilflukt i Kreml, men kapitulerte etter kort tid. Etter juliansk kalender ble seieren riktig nok sikret den 22. oktober, som etter gregoriansk kalender på 1600-tallet er den 1. november. Helligdagen den 4. november er dermed til dels en feiring av ikonet Vår frue av Kazan, som kirka etter gammel stil markerer den 22. oktober, som altså er den 4. november etter ny stil**.

Det er ikke så enkelt å skjønne seg på dette kronologiske krøllballet, men så er det vel heller ikke det som er det aller viktigste å diskutere på en slik dag. Hvorfor heter det Dagen for nasjonal enhet? Åpenbart fordi kjøpmannen fra Nizjnij Novgorod, Kuzma Minin, og fyrst Dmitrij Pozjarskij samlet seg en hær som bestod av mennesker fra «hele den russiske jord». Men var det virkelig en enhet? Hvorfor gikk da Den første frivillige folkehæren i oppløsing? Hvorfor drepte kosakkene Prokopij Ljapunov, som var en av hærførerne for de adelige styrkene? Hvorfor ville ikke de som kom sammen med Minim og Pozjarskij, slå leir ved siden av kosakkene?

«De sa de skulle voldta meg. Hva skulle jeg gjøre?»

Grunndykk

For to uker sider skjøt og drepte en russisk vernepliktig soldat åtte andre medsoldater på en militærbase i Øst-Sibir. I tillegg ble to soldater såret. Telegram-kanalen Baza har publisert deler av gjerningsmannens forklaring, hvor han begrunner handlingen sin med at de eldre soldatene hadde truet med å voldta ham. Les forklaringen hans nedenfor.

I den russiske hæren er dedovsjtsjina, veteranvelde eller «bestefarstyre», et stort problem. Det betegner en sosial hakkeorden der mer erfarne vernepliktige mobber og mishandler rekrutter. Rekruttene må typisk utføre nedverdigende tjenester og utsettes for vold, noen ganger med døden til følge.

Det russiske forsvarets våpenskjold
Via Wikimedia Commons

Ramil Sjamsutdinov forklarer hvorfor han drepte åtte medsoldater på en militærbase i Transbajkal

Baza, Telegram, 6. november 2019

Den 25. oktober åpnet menig Ramil Sjamsutdinov ild mot flere medsoldater på militærbase Nr. 54160 i Transbajkal. Åtte personer mistet livet, og to ble hard skadd. Sjamsutdinov ble pågrepet umiddelbart.

Russiske skolelever om politikk, sex og karriere

Grunndykk
Russiske skolelever er «mer opptatt av miljøproblemer, mer tolerante når det gjelder sex før ekteskapet og LHBT, fokusert på karriere og inntekt, og lite interessert i innenrikspolitikk». Slik oppsummerer Novaja Gazeta (NG) funnene i den ferske elevundersøkelsen «Russiske skolelever: politiske, seksuelle og karrieremessige preferanser», som er gjennomført av byrået Mikhailov i Partnjory. Analitika. Over 1000 respondenter mellom 10 og 18 år har deltatt i undersøkelsen.

Illustrasjonsbilde: Fra Likestillingsmarsjen i Moskva, 2012
"Like rettigheter - kompromissløst!"
Bilde: Tribuna, via Wikimedia Commons

Skole

NG skriver at 59 % av de spurte syns skoleutdanningen i Russland er like god som eller bedre enn i andre land. Elevene peker blant annet på bruk av moderne tekniske hjelpemidler og god undervisning i fagene. Samtidig ønsker over halvparten av respondentene endringer i eksamenssystemet, i læreplanene, i undervisningsmetodene og i lærernes holdning til elevene.

«Ikke glem Beslan»

Dypdykk

«Vi er i Nord-Ossetia, en liten republikk helt sør i Russland. For femten år siden var dette åstedet for den verste terroraksjonen i Russlands historie. Den 1. september, midt under feiringen av første skoledag, inntok terrorister skole nr. 1 i Beslan. Over 1000 mennesker ble tatt som gisler. I tre dager ble de holdt fanget uten mat og vann i en innstengt og trang gymsal behengt med eksplosiver. Da russiske styrker stormet skolen den tredje dagen, ble flesteparten av gislene satt fri. Men 334 mennesker omkom. Av dem var 186 barn.

Det er laget mange filmer om Beslan, men det er ingen grunn til ikke å minnes tragedien igjen. Når man setter seg inn i det som skjedde, får man lyst til å skrike og gråte av redsel, sinne, medfølelse og smerte. I denne filmen vil vi vise mennesker som fortsetter å leve normale liv til tross for hvor hardt terroren rammet dem. Vi vil vise at Beslan ikke bare er et mareritt fra 2004, men også svært sterke mennesker som i femten år har kjempet tappert for sin egen helse og lykke. Jo oftere og jo høyere vi snakker om Beslan, jo bedre.  

Vårt resonnement er som følger: En gang i tiden begikk staten noen feilgrep som endte i tragedie. Nå må staten gjøre alt den kan for å ta seg av dem det gikk ut over. Bare på denne måten kan staten gjøre seg fortjent til folks tilgivelse, og siden – deres tillit. Gjør staten alt den kan for å få tilgivelse? Gjør staten alt den kan for å få tillit? Eller er der noen som skyr dette temaet og som gjør alt de kan for å unngå det?»

***

Slik innleder Jurij Dud sin tre timer lange film Ikke glem Beslan (Beslan. Pomni) om terroraksjonen i Beslan i 2004. Samtidig vises bilder av en soldat som bærer et spedbarn ut av skolebygningen, av gymsalen som er omgjort til minnested fylt med bilder, blomster og kosedyr, av de røde gravene i Englebyen. Til slutt ser vi murvegger fulle av kulehull og graffiti: «Barna er i vår hjerter.» «Hele verden sørger.» «Evig minne. Evig liv.»

«Bror, vi husker» 

Filmen, som nesten utelukkende består av intervjuer med overlevende, journalister og politikere, dreier seg omkring to hovedspørsmål: Hva skjedde egentlig i Beslan for femten år siden, og hvordan har de overlevende det i dag. Dud lar seerne komme nært innpå menneskene han intervjuer ved at han lar dem snakke ut, nøle og forklare seg, uten spesielle effekter eller kryssklipping. Journalister og aktivister har i årevis gransket omstendighetene rundt hendelsene i Beslan, og hundrevis av artikler har blitt skrevet om temaet. Mange har tilbakevist den offisielle versjonen og kritisert myndighetenes håndtering av krisen. Så det er for så vidt ikke noen ny informasjon her. I Duds film er det imidlertid de overlevende som får det overordnede fokuset, og Dud stiller først og fremst spørsmål ved statens ansvarsfølelse overfor dem som ble rammet av terroren, som staten ikke greide å beskytte.

Oxxximiron om Moskva-saken

Grunndykk

Den for lengst fallitterklærte «Moskva-saken» vil ingen ende ta. De siste dagene har seks nye unge menn blitt siktet for vold mot politiet under demonstrasjonen i Moskva 27. juli. I går ga byretten i Moskva en lavere domstol medhold i avgjørelsen om å forlenge husarresten til Jegor Zjukov og varetektsfengslingen av Samariddin Radzjabov. Begge er satt i arrest til 27. desember. Radzjabov er siktet for vold mot politiet, for å ha kastet en plastflaske på en politimann. Zjukov er siktet for ekstremistiske YouTube-videoer.   

Skjermdump fra Novaja Gazetas video (se video nedenfor)

En av de mange som har tatt til motmæle mot denne søkte straffesaken, er Oxxximiron, kanskje Russland største rapper. I går var han i retten for å vise sin støtte til Zjukov og Radzjabov.

På vei ut av rettssalen lovte Oxxximiron å gjøre en innspilling sammen med Radzjabov, som selv rapper under artistnavnet MarDD.

Oxxximiron: «Hvem har du lyst til å spille inn rap med?»

Radzjabov: «Med deg!»

Oxxximiron: «Seriøst? Mener du det?»