Svetlana Aleksijevitsj om HBO-serien Tsjernobyl

Dypdykk

Radio NV, 6. juni 2019

«Vi har vekket til live demoner»

Intervju med Svetlana Aleksijevitsj om HBO-serien Tsjernobyl, Zelenskij og slavementalitet

Mandag 3. juni kom femte og siste episode av miniserien Tsjernobyl, som delvis er basert på Svetlana Aleksijevitsj’ bok Bønn for Tsjernobyl. En framtidskrønike. 

Den hviterussiske forfatteren Svetlana Aleksijevitsj fikk i 2015 Nobelprisen i litteratur «för hennes mångstämmiga verk, ett monument över lidande och mod i vår tid». Seks sakprosabøker er ført i pennen av henne: Krigen har intet kvinnelig ansikt (1985), De siste vitnene (1985), Kister av sink (1989), Bergtatt av døden (1994), Bønn for Tsjernobyl (1997) og Slutten for det røde mennesket: tiden second hand (2013). Hun har brukt minst fem år på hver av bøkene, som er sammensatt av stemmene til tusenvis av mennesker, og som står som monumenter over fortidas begivenheter. Craig Mazin, manusforfatteren av den mye omtalte TV-serien Tsjernobyl – den høyest rangerte serien på IMDb – baserte deler av manuset på Aleksijevitsj’ bok Bønn for Tsjernobyl, som bygger på erindringer og fortellinger til vitner, «likvidatorer» og vitenskapsmennene som jobbet på kjernekraftverket.

Svetlana Aleksijevitsj, 2013
Bilde: Elke Wetzig, via Wikimedia Commons

Radio NVs Aleksej Tarasov har intervjuet Aleksijevitsj – selv opplevde hun tragedien fra Minsk, som ligger forholdsvis nært Tsjernobyl-sonen. Hun forteller om hendelser som ikke ble med i TV-serien og oppsummerer det hele slik: Den menneskeskapte katastrofen, som endret livet til millioner av mennesker, ble en av nøkkelfaktorene til den sovjetiske verdens sammenbrudd.

Tror De at en serie som Tsjernobyl kan hjelpe oss med å ta denne ufattelige Tsjernobyl-tragedien inn over oss?

Ja, jeg tror at det er noe sånt som har skjedd. Selv om det finnes nok av filmer om Tsjernobyl, kan de ikke ha vært særlig vellykkede, de må ha manglet noe, siden de har gått upåaktet hen.

Kan vi tro på glasnost?

Grunndykk

Grani.ru, 12. juni 2019

Vitalij Portnikov

Det er ikke mange dagene siden at Aleksandr Sjokhin, lederen av Det russiske industriforbundet, under en tale på St. Petersburg økonomiske forum, sammenliknet dagens politiske og økonomiske situasjon i Russland med situasjonen som oppstod tidlig under perestrojka i Sovjetunionen. Denne uttalelsen fra en veteran av en byråkrat kunne synes i drøyeste laget, men historien om den frisatte journalisten Ivan Golunov viser at Sjokhin vet hva han snakker om.

Vitalij Portnikov, ukrainsk journalist
Bilde: Den amrikanske ambassaden i Kiyv,
2011, via Wikimedia Commons

I et autoritært land vil perestrojka – altså styrt omfordeling av makt og ressurser – alltid forutgås av glasnost – altså styrt frislipp av informasjon mens det demonstreres at myndighetene bøyer seg for den folkelige misnøye. Akkurat slik var den sovjetiske glasnostpolitikken, med sine «dissensøyer», øremerkede for opprør, à la redaksjonen til avisa Moskovskye novosti. Akkurat slik framstår historien om Ivan Golunov: Landets ledende næringslivsaviser gir ham sin støtte, samtidig som de fortsetter å late som om «resten» av lovløsheten er akseptabel – og uovervinnelig, selvsagt.

Uskyldige narkodømte

Grunndykk

Onsdag 12. juni demonstrerte noen tusen russere til støtte for gravejournalisten Ivan Golunov og andre som har blitt uskyldig anklaget og dømt for narkotikakriminalitet i Russland.  Demonstrasjonen var ikke godkjent av myndighetene, og over fem hundre demonstranter ble arrestert, ifølge OVD-Info. Nesten en av tre av de innsatte i russiske fengsler er dømt etter narkotikalovgivningen. Planting av narkotika er en utbredt praksis blant politiet i Russland, og ifølge eksperter, sitter titusenvis av russere i fengsel etter å ha blitt uskyldig dømt for narkotikalovbrudd. Her er noen få eksempler.

«Politimannen ble tatt for å plante heroin, men dem han hadde fått satt i fengsel, sitter fortsatt inne»

7x7, 11. juni 2019

Daniil Kusnetsov

Journalist Ivan Golunov i rettssalen, 8. juni 2019
Bilde: Jevgenyj Feldman, via Wikimedia Commons

Den 6. juni ble spesialkorrespondent for den russiske nettavisen Meduza Ivan Golunov arrestert i sentrum av Moskva etter at det angivelig var blitt oppdaget syntetisk dop i ryggsekken hans. På samme tidspunkt ble det angivelig funnet kokain i boligen hans. Dermed ble journalisten siktet for besittelse av ulovlige stoffer med den hensikt å selge dem. Golunov og kollegene hans var imidlertid sikre på at narkotikaen var plantet. Den 11. juni, etter en massiv folkeaksjon, frafalt politiet anklagene mot Golunov. 7x7 vil minne om andre narkotikasaker hvor skyldspørsmålet har vært åpenbart kun for politiet.

«Vi er her for å evolusjonere»

Grunndykk

Tidenes største antisøppel-aksjon i Arkhangelsk

7x7, 7. april 2019

Karina Zabolotnaja

Den 7.april ble det holdt en ikke-godkjent aksjon i Arkhangelsk mot å importere avfall fra andre regioner til Arkhangelsk-regionen. Ifølge ulike anslag deltok mellom tre og ti tusen mennesker på aksjonen. De gikk først i tog på Troitskij-prospektet, og holdt deretter et massemøte på Lenin-plassen utenfor lokalene til oblastens regjering og regionalforsamlingen. 7x7s korrespondent gikk sammen med demonstrantene til allmenningen og fulgte begivenhetene der.

«Beskytt ditt Pomorje»
Bilde: Roman Filkovskij, via 7x7

Initiativtakerne til protestaksjonen, medlemmer av bevegelsen «Pomorje er ingen søppeldynge», hadde ikke greid å bli enige med bymyndighetene om hvor og hvordan aksjonen skulle gjennomføres. Det var Jurij Tsjesnokov, styremedlem i regionallaget til partiet Jabloko, som hadde varslet borgermesteren om aksjonen. Men den 3. april ble han pågrepet av politiet. Han ble beskyldt for å ha unnlatt å betale et forelegg. Kvelden den 7. april ble han framstilt for Arkhangelsk byrett. At en av protestbevegelsens ledere var fraværende, påvirket ikke de andre aksjonistenes besluttsomhet. Allerede klokka 1130, en halvtime før demonstrasjonen etter planen skulle begynne, var de første demonstrantene på vei mot Fagforeningsplassen (plosjtsjad Profsojuzov, o.a.). 

«Hvis vi tier, kommer vi til å få FSBs overvåkningskameraer hjemme på kjøkkenet»

Dypdykk

Hva vil «suverent internett» innebære for russiske nettbrukere? Intervju med lederen av Roskomsvoboda*

Znak.com, 21. mars 2019

Jevgenij Sensjin

Lovforslaget om «suverent internett» fortsetter å bekymre IT-bransjen og alle aktive brukere av nettet. Til og med russiske ishockeyspillere i NHL uttrykte seg nylig svært kritisk om forslaget, noe som fikk MID (det russiske utenriksdepartementet, o.a.) til å respondere. Annen gangs behandling av lovforslaget kan skje innen slutten av mars (per 8. april er dette foreløpig utsatt, men kan skje i løpet av uken, o.a.). I mellomtiden venter det russiske internettsamfunnet i spenning, og håper at den store demonstrasjonen som ble holdt tidligere denne måneden, vil påvirke lovgiverne, og at loven ikke blir vedtatt i sin nåværende form. Lederen for organisasjonen Roskomsvoboda, Artjom Kozljuk, forteller om problemene «suverent internett» kan skape for russere.

Artjom Kozljuk, 2013
Bilde: Natalia Malysheva, via Wikimedia Commons

Myndighetene begynte å legge restriksjoner på internett i 2012. Hvorfor vil du vurdere situasjonen slik den har blitt i dag?

Den første loven var «svartelisteloven». Den gjorde at myndighetene kan begrense adgangen til visse kategorier av nettsider uten at de trenger en rettslig avgjørelse. Siden den gangen har kategoriene for ulovlig informasjon bare blitt flere, omtrent en gang i halvåret innføres det enda en ny lov. Dessuten blir det flere og flere organer som har kan fatte avgjørelser om adgangsbegrensninger. På nåværende tidspunkt har det blitt flere enn ti av dem.

Landbyttet mellom Ingusjetia og Tsjetsjenia fortsetter å skape protester

Grunndykk
Høsten 2018 ble det det inngått en grenseavtale mellom Ingusjetia og Tsjetsjenia. Avtalen innebærer et landbytte der begge parter avstår landområder til hverandre, og er et forsøk på å løse en langvarig grensestrid mellom de to Nord-Kaukasiske republikkene. I Ingusjetia skapte avtalen imidlertid et voldsomt opprør på grunn av et omstridt landområde som Ingusjetia, i henholdt til avtalen, må avstå til naborepublikken. Nå forsøker myndighetene i Ingusjetia å få gjennom en lov som gir hjemmel for ikke å avholde folkeavstemming om grenseflyttinger. Dermed har protestene blusset opp igjen, og de er intense. Artikkelen oppsummerer begivenhetene den 26. og 27. mars. 

Fra massemøte i Magas til kaos på motorveien

Tusenvis av mennesker i Ingusjetia protesterer mot grenseflyttingen og mot å endre loven om folkeavstemminger

Znak, 28. mars 2019
Ignat Bakin

Massedemonstrasjonene i Ingusjetia fortsetter. Det som startet som en protest mot å endre loven om folkeavstemminger, har endt med krav om at republikkens leder Junus-Bek Jevkurov må gå av. De lokale holder spontane gatemøter, den største av dem foregår for øyeblikket på riksvei Kavkaz i nærheten av Nazran. Trafikken på motorveien er lammet. «Det er helt kaos. Folk roper politiske slagord og krav», sier øyevitner.

Foto: Facebook-siden til FortangaORG

Vladislav Inozemtsev om Putins rikdommer

Grunndykk

The Insider, 19. mars 2019

Vladislav Inozemtsev

I forrige uke vedtok Representantenes hus i USA the Vladimir Putin Transparency Act, hvis formål er «å avsløre Russlands president Vladimir Putins korrupte forbindelser» (H.R. 1404). Blant russiske liberalere og andre uvenner av bossen i Kreml skapte dette en bølge av begeistring, som etter mitt syn er forhastet og ikke er særlig velfundert. 

«Slutt å stjele og ljuge»
Anti-Putin-poster i Moskva 2012, ПОКА ТУТ
via Wikimedia Commons

Det er ingen, verken i Russland eller i verden forøvrig, som tviler på at Putin er en særdeles velstående mann, og at hans finanser, som han kan flytte rundt på etter eget forgodtbefinnende, ikke har noe som helst å gjøre med hans offisielle inntekter og ikke kan måles med disse i størrelse. De siste årene har anslagene over den russiske lederens personlige formue variert fra 40 milliarder dollar til over 200 milliarder dollar. Men ingen av dem som har kommet fram til disse tallene, har verken redegjort for sine metoder eller spesifisert aktiva og jurisdiksjoner de hører under. (Dette er grunnen til at tidsskriftet Fortune konsekvent har nektet å inkludere Putin i sin liste over verdens mest velstående mennesker.) Til og med representanter for vestlige regjeringer har sagt rett ut at de vet at Putin er «korrupt», og at de anser dette som et gitt faktum. Jeg har imidlertid store tvil om denne granskingen vil føre til noe konkret – særlig med hensyn til hvordan formålet er definert.