onsdag 1. april 2020

COVIDaritet – solidaritet i koronaens tid

Grunndykk
Mens russiske myndigheter virker vaklende i håndteringa av koronakrisa, tar folk saken i egne hender. De siste ukene har det oppstått flere grasrotinitiativer for å hjelpe naboer i hjemmeisolasjon og småbedrifter som sliter, og for å spre informasjon om hvordan folk best kan beskytte seg mot viruset. Ett av disse er prosjektet COVIDaritet, som startet i Sankt Petersburg, og siden har spredt seg til et titalls russiske byer.

«Karantene og selvisolasjon bidrar til å redusere risikoen for smitte og begrense spredningen av viruset. Dette er nødvendige tiltak, men setter samtidig folk i en vanskelig situasjon. Spesielt vanskelig er det for dem som er mest usatt for sykdommen – våre foreldre og besteforeldre, og mennesker med nedsatt immunforsvar og kroniske sykdommer. Alle disse trenger hjelp og de kan hjelpes!» Fra nettsiden til prosjektet COVIDaritet.

«Vi har organisert oss! Hvordan går vi videre?»
Fra nettsiden til COVIDaritet 


Russland på norsk har fått tillatelse av MBKh media til å oversette og publisere en artikkel om de ulike initiativene som er satt i verk eller som er under utvikling. Obs! Artikkelen er over en uke gammel.

***

COVIDaritet: Russere til felles sak mot pandemien

MBKh media, 24. mars 2020
Tatjana Uskova
Oversatt med tillatelse fra redaksjonen

Mennesker over hele verden støtter hverandre i koronaens tid, og Russland er intet unntak. Vi synger ikke sanger fra balkongen (ikke enda iallfall), men til gjengjeld har vi fått nabonettverk som hjelper de eldre og kronisk syke, rettshjelp for de som er rammet av pandemien, en opplysningstjeneste er under forberedelse, og småbedrifter reddes fra konkurs. Vi forklarer deg hva du kan gjøre hvis du ikke kan gå ut av huset, har problemer på jobben eller med banklån, eller hvis du står i fare for å miste bedriften på grunn av pandemien.


Nabonettverk som hjelper syke og eldre

På chatten er det drøye 700 personer, og i oppgangene hos folk jeg kjenner henger det oppslag – noen steder ligger det brosjyrer, andre steder står det desinfeksjonsmiddel og matvarer til felles avbenyttelse. Dette er det bevegelsen COVIDaritet som står bak – den oppstod i forrige uke etter initiativ fra aktivisten Sasja Krylenkova, tidligere medarbeider i Memorial.

«Jeg skrev et innlegg på Facebook om at vi måtte komme sammen og gjøre noe i fellesskap. Jeg inviterte folk som ville diskutere dette til en chat. Det var, som vanlig, menneskerettsforkjempere, journalister og aktivister som ble med. Vi diskuterte fram og tilbake, og landet på dette opplegget – COVIDaritet», sier Sasja.

Hovedideen bak prosjektet, forteller hun, var å danne et nettverk av naboer som ønsker å hjelpe hverandre, slik at eldre, kronikere, smittede og deres familier som er selvisolerte eller i karantene, kan få hjelp.

Naboer kan for eksempel hjelpe hverandre med innkjøp av matvarer og medisiner, eller passe på barn eller kjæledyr. Noen grupper har dessuten gått til innkjøp av munnbind og desinfeksjonsmiddel, og de desinfiserer overflatene i fellesarealene.

«Vi har ikke noen egen forsyningstjeneste av desinfeksjonsmiddel og munnbind. Så vi har akkurat vært rundt omkring på jakt etter store partier, og det viste seg at det går an å kjøpe både desinfeksjon og munnbind engros», sier aktivisten.

Ifølge Sasja er det umulig å forutsi hva slags problemer folk vil trenge hjelp til, og derfor er det viktig at de lokale «husgruppene» har mulighet til å kommunisere med andre grupper, i andre bydeler og byer, for å lære av hverandres erfaringer. Foreløpig er det rundt 700 personer på COVIDaritet-chatten, og de fleste er fra Moskva og Sankt Petersburg. Men aktivisten håper at også regionene snart blir med på prosjektet.

Du kan opprette ditt eget chatterom eller finne et som allerede eksisterer via en telegram-bot som prosjektgruppa har laget. Og på hjemmesida kan du finne en stor mengde informasjonsmateriell om koronaviruset, som du kan dele med naboene dine: brosjyrer, artikler om håndvask og bruk av munnbind, veiledning om hvordan man kan hjelpe folk på en trygg måte, og mye annet. I den nærmeste framtid skal det etter planen åpnes et callsenter som skal tilby juridisk bistand, og dannes en gruppe som skal yte psykologisk hjelp.

«Vi har et team av oversetter på ulike språk som skriver om vellykkede erfaringer fra andre land», forteller Krylenkova. «Og et team som skriver veiledere basert på de ulike erfaringene. Nå skriver vi for eksempel en veileder om hvordan man kan trykke på knapper hjemme uten å bruke fingrene.»

«Så langt er det veldig få som henvender seg til oss for hjelp», erkjenner Krylenkova. «Og det er ikke så rart, for folk kvier seg for å gå i karantene når de ikke vet at de kan få hjelp. Men jeg vet om noen som allerede har gjort innkjøp for eldre naboer, selv om det er veldig få. Det er i hovedsak organisatoriske ting som skjer nå, desinfisering, utdeling av brosjyrer – mest av det og mindre direkte hjelp. Men dette kommer helt sikkert til å endre seg, og det blir mer av det siste etter hvert.»



«Vi er i gang! Under de nåværende forholdene er det ikke mulig å starte opp noe med store ressurser, ansatte osv. Vi kan bare hjelpe hverandre. Jeg har allerede begynt. Bli med!»


Agoras rettshjelpsteam og en opplysningstjeneste om koronaviruset

Forrige uke åpnet organisasjonen Agora et eget rettshjelpskontor i forbindelse med koronavirus-pandemien. Foreløpig får juristene mest spørsmål om selvisolering, karantene og tvangsinnleggelse, men de tar seg også av saker som dreier seg om retur til Russland, sykefravær og hjemmekontor. De har spesielt fokus på bøter for å gå ut av huset, overvåkning, utvisninger fra landet og arbeidsforhold.

Snart kommer også opplysningstjenesten «Bare spør om COVID-19». Den er enda ikke lansert, men er under utvikling. Det er Stiftelsen for kreftforebygging som står bak initiativet. På nettsiden deres står det tjenesten skal hjelpe alle som mistenker at de har korona, de som er syke og de som ønsker å unngå smitte.

De planlegger å opprette en opplysningstjeneste med FAQ for pasienter, en database og en chat-bot for ofte stilte spørsmål, og organisere et landsdekkende nettverk av frivillige leger som kan bistå med e-konsultasjon. Dette er nødvendig for å avlaste helsesystemet under pandemien, heter det på nettsiden.

«Eldre og mennesker med underliggende sykdommer er de som rammes hardest av koronaviruset. En del av disse er kreftpasienter som befinner seg i risikogruppen for å dø av COVID-19. Vår oppgave er å hjelpe dem å overlevere pandemien og fortsette kampen mot kreften», skrifter stiftelsen.


Øl, kaffe, nett-konserter og hjelp til småbedrifter

Koronaviruset har gjort at næringslivet har havnet i en vanskelig økonomisk situasjon: kafeer, restauranter, barer, treningssentre og kinoer har sett seg nødt til å stenge. Mens de som fortsatt holder åpent – det er foreløpig ikke kommet noe offisielt påbud om stenging (dette har endret seg i flere byer etter at artikkelen ble skrevet, o.a.) – har så lave besøkstall at de ikke vil klare å overleve pandemien. Dermed er det ikke uvanlig at stamkundene mobiliserer for å hjelpe sine favorittsteder.

«Det viktigste for oss nå er besøkstallene til kaffebaren. De siste to ukene har det vært en merkbar nedgang, på 20-25 %. Vi vet at hos mange andre ligger dette tallet på 50-85 %, så sammenliknet med de andre har vi ganske høye besøkstall» forteller Artjom Temirov, som driver kaffebaren Kooperativ Tsjornyj. På torsdag la de ut et innlegg på Facebook hvor de ba gjester og kollektivet tilknyttet prosjektet om hjelp.

«Vi oppfordret alle til å abonnere på kaffebønner og få det levert på døra. Eller å kjøpe kaffekort som kan brukes i kafeen når karantenetida er over. Fire dager etter hadde vi fått inn over 100 bestillinger på kaffebønner og kaffekort til en verdi av 150 000 rubler. Omsetninga disse fire dagene var like god som om det ikke hadde vært noe koronavirus», forteller Artjom.



Mange utesteder er i en liknende situasjon. Noen har valgt å stenge helt, på frivillig initiativ, for ikke å bli et spredningssentrum for sykdommen. Et eksempel er baren Delaj kulturu (dk) i Moskva, som valgte å gå i «dkarantene»: Først oppfordret de folk til å kjøpe med seg øl og snacks hjem, men etterpå stengte de sjappa helt og gikk over i et online-format.

«Vi hadde ikke lyst til å ignorere viruset, eller late som om det bare er å komme til oss og drikke øl som kur, liksom. Det gikk rett og slett ikke lenger å la baren være i drift. For det hadde betydd at vi oppfordret folk til å gå ut, til ikke å selvisolere seg, men heller til å oppholde seg under samme tak som andre mennesker», forklarer Aksinja, som er en del av teamet på dk. Kollegaen hennes, Vasja, legger til:

«Det er et ganske populært sted og vi kunne ha blitt en kilde til spredning av sykdommen. Vårt samfunnsansvar tilsa at det mest riktige var å stenge for ikke spre dette videre.»

Medetablerer av baren Marijka Semenenko forteller MBKh media at de tilbød takeaway-øl – på denne måten kunne stamgjestene hjelpe baren med å takle den økonomiske belastningen så lenge det ikke er innført generell karantene med mulighet for leiefritak.

«Fra klokka seks om kvelden til ett om natta kom folk og tok med seg øl, eller vi leverte på døra. Det ble et makeløst sosialt engasjement» sier Marijka. «Folk skrev at det beste stedet i Moskva kommer til å stenge – ‘det er jo forferdelig’. Det er veldig viktig og en stor støtte at folk bryr seg. De sa, folkens, jeg kommer og kjøper tappeøl for resten av pengene mine. Så vi fikk en slags situasjonsbetinget økonomi. Hvis noen skrev at de hadde 200 rubler til overs og ønsket å støtte oss, da solgte vi ham det han ville ha for disse 200 rublene.»

Marijka mener at det viktigste er å ta vare på besetningen, til og med om de skulle miste lokalene på grunn av pandemien. Derfor har dk nå fult fokus på å støtte de som er med på laget:

«Vi kom sammen og diskuterte den enkeltes økonomiske situasjon. Først og fremst må alle betale leie, for hybelen eller leiligheten sin, for alle er leietakere. Vi satte opp et antikrisebudsjett, som vi kaller det, og satte av et beløp til å kjøpe mat for, som alle kunne ta med seg hjem, og regnet ut hvor mye hver og en må betale i leie per måned.»

Besetningen, på sin side, organiserer online-fester, som er helt gratis. Vasja og Aksinja forklarer at det både er for å hjelpe de som er selvisolerte, og for eksempel DJ-ene, som også har mistet den faste inntekten sin. 







Дк на карантине. Мы не делаем самовывоз и доставку. Мы самоизолировались и сидим дома. Призываем вас делать то же самое! Мы стараемся держать связь как друг с другом, так и с вами, придумывая разные онлайн-выходы из нашего домашнего самоподполья. Вчера мы проверили на себе, что находиться в четырех стенах и не падать духом помогает старая добрая зарядка, особенно если делать её вместе. Итак, приготовьтесь к выполнению гимнастических упражнений. Выпрямитесь, голову повыше, плечи слегка назад, вдохните, на месте шагом марш! Присоединяйтесь к зумзарядке с дк🏋️‍♀️
Et innlegg delt av делай культуру (@delaikulturu)
«DK er i karantene. Vi har ikke take-away eller hjemmelevering. Vi har selvisolert oss og holder oss hjemme. Vi oppfordrer dere til å gjøre det samme!

Vi prøver å holde kontakten både med hverandre og med dere ved å finne på forskjellige ting på nettet. I går testet vi ut god gammeldags gymnastikk, og fant ut at det hjelper med å holde motet oppe selv om man befinner seg innenfor husets fire vegger, særlig hvis vi gjør det sammen.

Altså, gjør deg klar til gymnastikkøvelsen. Rett i ryggen, hodet opp, skuldrene lett tilbake, trekk pusten, på stedet marsj!»


Etter karantenen

I helga dukket det opp enda et grasrotinitiativ, til støtte for småbedrifter – Karantin kontsjitsja (=Når karantenen er over, o.a.). Prosjektet skal hjelpe uavhengige foretak og virksomheter som befinner seg i en vanskelig situasjon på grunn av pandemien.

«Vi offentliggjorde prosjektet på Instagram og på Telegram i går, men egentlig begynte det tidligere, etter innlegget til Armen Aramjan (grunnlegger av studentavisa DOKhA, red.). Han skrev at det er mange steder som nå opplever store finansielle og følelsesmessige påkjenninger, og at vi burde finne på noe for å hjelpe dem. Det var flere som delte innlegget, og litt etterpå la noen ut en link til en chat i kommentarfeltet. Så samlet alle seg på chatten og kom fram til en idé», forteller studenten Ksenija Vakhrusjeva, som er en av initiativtakerne.

Hun forteller at de foreløpig driver med promotering og samler informasjon om virksomheter, foretak og initiativer som har behov for støtte. Men videre planlegger de å fortelle om disse og om muligheter for å hjelpe dem. Bedrifter kan fylle ut et skjema og fortelle hva slags hjelp de trenger.

«Vi kommer ikke til å bistå med likviditet, for det er ganske vanskelig å organisere det og å vite hvordan man skal fordele midlene», forklarer Ksenija. Men vi har mange kontakter i media fordi alle sammen kjenner mange. Hovedoppgaven vår er ganske enkelt å belyse problemene og fortelle hvordan folk kan hjelpe sine yndlingssteder, for det er ikke sikkert at folk vet om det engang. Kanskje de går på Delaj kulturu hver helg, men ikke er klare over at de sliter akkurat nå og at de trenger hjelp.»

Ifølge Vakhrusjeva fikk de 35 henvendelser i løpet av det første døgnet. «Vi har deres informasjon, beskrivelse av problemene og deres forslag til løsning. Vi skal kontakte dem en om ganga, opprette en database, lage nettside, og på en eller annen måte prøve å hjelpe alle», sier aktivisten.

Oversatt fra MBKh media 

Ingen kommentarer: