torsdag 20. desember 2018

Kazan-demonstrasjonen i 1876 – den første politiske gateprotesten i Russland

Grunndykk
Diletant
Ivan Sjteinert, 18. desember 2018

Det russiske opprøret – slik startet det hele

En kald vinterdag i 1876 hadde medlemmer av den revolusjonære organisasjonen Jord og frihet* samlet seg utenfor Kazan-katedralen i Sankt Petersburg. De arrangerte den første politiske demonstrasjonen i Russland, og nå stod de og ventet for å se hvem som ville komme. Tsarens motstandere håpte de skulle få se arbeidere, men de som dukket opp var i all hovedsak studenter og representanter fra hovedstadens intelligentsia. Så snart det røde flagget svaiet over folkemengden (også dette skjedde for første gang i Russlands historie), gikk politiet løs på demonstrantene og banket opp titalls mennesker.

Kazan Demonstration 6(18) December 1876 L'illustrazione italiana
Tumult of students in front of Kazan Cathedral, 18 December, 1876, St Petersburg, Russia
Engraving from LIllustrazione Italiana, 1877
Via Wikimedia Commons

I sovjetisk historieskriving var det vanlig å kalle Kazan-demonstrasjonen i 1876 for «den første arbeiderdemonstrasjonen». Men i virkeligheten var ikke arbeiderne enda blitt særlig politisk aktive. Demonstrasjonen tiltrakk seg først og fremst intellektuelle og studenter. Sistnevnte

mandag 22. oktober 2018

Hvorfor er det så vanskelig å drive menneskerettighetsarbeid i Kaukasus

Grunndykk
Darija Ali-zade, 16. oktober 2018

Av alle de mye omtalte angrepene på menneskerettighetsaktivister i Nord-Kaukasus, er ikke en eneste av dem blitt etterforsket. Derimot blir menneskerettighetsaktivister selv aktivt straffeforfulgt.   

Den 6. oktober ble Amnesty-observatør Oleg Kozlovskij bortført, banket opp og utsatt for en liksomhenrettelse i Ingusjetia. Koslovskij mistenker at gjerningsmennene var fra Senter E (Senteret for bekjempelse av terrorisme). Nå har han dratt fra Russland, og Amnesty International forventer en etterforskning. (Kozlovskij var i Ingusjetia for å observere gateprotestene mot en nylig inngått grenseavtale mellom Ingusjetia og Tsjetsjenia – se forrige innlegg for mer informasjon om denne saken, o.a.)

Strategy-6 Ekaterinburg Осt06 2018 10
Fra en aksjon i Jekateringburg til støtte for blant annet Ojub Titiev (plakaten i midten), oktober 2018
Bilde: Igor Filippov, via Wikimedia Commons

206 gram marijuana – det er den offisielle begrunnelsen for arrestasjonen av Ojub Titiev, lederen for den tsjetsjenske avdelingen til Memorial. Dette er en av de mest omtalte rettsakene i Kaukasus for øyeblikket. Titiev ble arrestert ved starten av året, og har siden sittet i

fredag 19. oktober 2018

Protestene i Ingusjetia

Grunndykk
De siste par ukene har innbyggere i den lille nordkaukasiske delrepublikken Ingusjetia protestert mot en grenseavtale som nylig ble inngått mellom ingusjiske og tsjetsjenske myndigheter. Avtalen innebærer et bytte av landområder mellom de to naborepublikkene. Formålet skal være å endelig løse en årelang grensekonflikt, som blant annet har dreid seg om Sunzjenskij-distriktet. Under Sovjet var Ingusjetia og Tsjetsjenia én republikk.

Bilde: PANONIAN
Via Wikimedia Commons

Demonstrantene mener blant annet at avtalen er urettferdig fordi de må gi fra seg mer land til Tsjetsjenia enn de får tilbake. Protestene vekker oppsikt siden så mange mennesker deltar – oppimot 10 000 enkelte dager. Også politifolk deltar i protestene, og demonstrasjonen har enda ikke blitt stoppet av myndighetene, slik som er vanlig når det er store protestaksjoner i Russland. Observatører frykter at uroen kan utvikle seg til en alvorlig konflikt om det ikke blir noen løsning.

mandag 24. september 2018

«Det russiske samfunnet er modent for endringer»

Grunndykk
Znak, 22. september 2018

Det russiske samfunnet er i bedre forfatning enn vanligvis antatt, og det etterspør endringer. De som motsetter seg endringer, er forvaltningseliten, de som har interesse av å bevare status quo. Dette sa statsviter Jekaterina Sjulman da hun deltok i paneldebatten «Kan Russland være annerledes?» på Skolkovo School of Management i Moskva.

Jekaterina Sjulman taler på Sakharov-senteret, juni 2017
Mikhail Kovalevskiy, via Wikimedia Commons

I Russland finnes der en betydelig avstand mellom den typiske borgeren og den typiske byråkraten, sier Sjulman. En gjennomsnittlig borger er en 39 år gammel kvinne som jobber i servicenæringen, mens en typisk byråkrat er en 64 år gammel mann med bakgrunn fra institusjoner med streng hierarkisk struktur. I tillegg tilsier alderen at byråkraten må være preget av det sovjetiske systemet.  

tirsdag 18. september 2018

Toskeri eller trolling?

Grunndykk

Intervjuet som knuste de russiske etterretningstjenestenes renommé i Storbritannia

Andrej Ostalskij, 14. september 2018

«Åpenlyse løgner og oppspinn» – slik kommenterte Storbritannias statsminister Theresa May Russia Todays intervju med «Petrov» og «Bosjirov» (de to russerne som britisk politi har siktet for nervegiftangrepet på Sergej Skripal og datteras hans, o.a.). Mays talsperson sier i en uttalelse at fremstillingen av hendelsene i intervjuet er under enhver kritikk: «Det er en fornærmelse av befolkningens intelligens, og ikke minst grovt krenkende overfor ofrene for dette grusomme angrepet og deres kjære». Journalist i Storbritannia Andrej Ostalskij forteller The Insider hvordan britene reagerer på «GRU-agentenes» avsløringer om turen til Salisbury. (Se hele intervjuet nederst i innlegget.)


«Urkomisk», «Fullstendig latterlig», «For noen tullinger!» Slik er den rådende holdningen blant briter til intervjuet som Aleksandr Petrov og Ruslan Bosjirov ga til Russia Today. «De russiske leiemorderne tedde seg latterlig lite troverdig», skriver diplomatiredaktør i The Times Roger Boyes. «De utviser en imponerende beherskelse av Wikipedia», ironiserer The Guardians

lørdag 15. september 2018

Lev Tolstoj – en veldig human misantrop

Grunndykk
Aleksandr Zadorozjnyj, 9. september 2018

Lev Tolstoj er 190 år. Hvorfor ble den geniale forfatteren «den russiske revolusjonens speil»?


Den 9. september var det 190 år siden Lev Tolstoj ble født. Lev Nikolajevitsj er, på linje med Dostojevskij og Tsjekhov, et allmennmenneskelig geni som ha gjort ære på Russland og det russiske for all tid. En udiskutabel klassiker, ikke bare i sitt eget hjemland, men i hele verdens litteratur og filosofi. Det er ingen tvil om at grev Tolstoj har inspirert og banet nye veier for veldig mange mennesker. Når det er sagt, mener denne forfatteren et filosofien til Tolstoj simpelthen byttet ut en form for despotisme med en annen, med en som var enda strengere.

Tolstoy1892
Lev Tolstoj og hans medhjelper skriver en liste over bønder som trenger bistand.
Bilde: Samarin Pjotr Fjodorovitsj  (1831-1901), via Wikimedia Commons

To Tolstojer


Egentlig finnes det to Tolstojer. Den ene var representant for høyadelen, innehaver av en stor arv, en dagdriver, en som formidlet ideer om å forsones med livets lidelser, som hyllet den ekteskapelige lykke («Krig og fred»). Men så skjedde det noe. Etter den 37-år gamle

onsdag 12. september 2018

«Jeg skal lage hakkemat av deg»

Grunndykk
The Insider, 11. september 2018

Putins tidligere livvakt, mafiavenn og Kadyrov-fan. Hva vet vi om Viktor Zolotov og hans korrupte forbindelser?


Vladimir Putin and Viktor Zolotov
Vladimir Putin og Viktor Zolotov, april 2016
Kremlin.ru, via Wikimedia Commons
Viktor Zolotov, sjefen for Nasjonalgarden, utfordrer opposisjonspolitiker Aleksej Navalnyj til duell og lover å lage hakkemat av ham. Dette gjorde han klart i en video som ble postet på Nasjonalgardens YouTube-kanal tirsdag den 11. september. Videoen er et svar på en gransking gjort av FBK (Fondet for kampen mot korrupsjon, se video med engelsk tekst nederst i innlegget) som har avdekket korrupsjon knyttet til Nasjonalgarden. Aleksej Navalnyj sitter for tiden i fengsel for å ha oppfordret til en ulovlig demonstrasjon i januar i år, og har derfor foreløpig ikke svart på henvendelsen. 

Snutt fra videoen med engelsk tekst 
(The Guardian)

Mens den fryktløse general Zolotov, med hele Nasjonalgarden til sin disposisjon, truer en opposisjonspolitiker som sitter på celle, vil The Insider minne om alt det vi vet om Putins tidligere livvakt og hans korrupte forbindelser.

mandag 10. september 2018

Demo mot pensjonsreformen i St. Petersburg

Grunndykk
Telegram, Mediazona
David Frenkel, 9. september 2018

Hei, dette er David Frenkel fra Sankt Petersburg. Det var glohett her i dag, men ikke fordi sola for en gangs skyld dukket opp. For noen dager siden gikk det hull i en hovedvannledning i nærheten av stedet hvor det var gitt tillatelse til å holde demonstrasjonen mot heving av pensjonsalderen. Derfor var hele plassen foran Finljandskij-stasjonen gravd opp og sperret av. «Bakken kan kollapse hvor som helst», sa politiet til dem som hadde samlet seg.

 

I stedet for en lovlig aksjon ble det altså noen tusen mennesker på et lite gatehjørne, en vanvittig mengde politifolk, soldater fra nasjonalgarden, noen som så ut som militærfolk, biler med ruller med piggtråd, og en masse anleggsmaskiner … Etter røykgranaten som ble kastet helt i starten av demonstrasjonen, ble det plutselig stille og det virket som resten skulle gå rolig for seg. Men en time senere trengte politiet seg inn i folkemengden med køller og banket opp de første og beste som de fikk kloa i.

fredag 17. august 2018

«Vi greier ikke å takle den tragiske fortida»

Dypdykk
7X7
Marija Dmitrijeva, 9. august 2018

Intervju med forfatter Aleksandr Arkhangelskij som var tilstede på Minnedagene i Sandarmokh


Aleksandr Arkhangelskij – litteraturkritiker, forfatter, Tv-programleder og professor ved Høyskolen for økonomi i Moskva – var i Karelen den 5. august. Han talte i Sandarmokh på Minnedagen for ofrene etter de politiske forfølgelsene, og i Petrozavodsk presenterte han prosjektet «Frie mennesker», en serie med videointervjuer og ei bok om dissidentbevegelsen i sovjettida. Vi fikk snakke med Arkhangelskij på veien til Sandarmokh, hvor han blant annet fortalte om sitt forhold til straffesaken mot Jurij Dmitrijev. 

(Se linker nederst i innlegget for å lese mer om Sandarmokh og Dmitrijev).


«Mennesker, ikke drep hverandre», Aleksandr Arkhangelskij
Bilde: Marija Dmitrijeva, 7X7

«Dmitrijev er for FSB som Luther var for katolikkene»


Hvorfor har du kommet til Karelen, bortsett fra å presentere boka?

«Jeg fikk ideen til å holde presentasjonen etter at det ble klart at jeg skulle komme hit. Mitt hovedærend var å reise til Sandarmokh på Minnedagen, og å gjøre i all fall en liten del av min historiske plikt. Den handler ikke bare om å vite hva som skjedde, men om å investere seg selv i denne fortida, for ellers kommer den igjen til å bli vår egen nåtid. Et av de største problemene i landet vårt, er det at vi ikke greier å takle den tragiske fortida. Noen prøver så godt de kan å

torsdag 16. august 2018

Mødrenes marsj

Grunndykk
Spektr.press
Sofia Semenova, 16. august 2018

Ti ungdommer er siktet i saken mot den såkalte ekstremistiske organisasjonen «Ny storhet» (Les mer om straffesaken her). De yngste av de siktede er 18-år gamle Anna Pavlikova og 19-år gamle Marija Dubovik som begge sitter i varetektsfengsel. Pavlikova er syk, og helsetilstand hennes har blitt kraftig forverret under tiden i fengselet. I går ble en aksjon til støtte for jentene arrangert i Moskva. Deltakerne krever at jentene overføres til husarrest.

Фото Софьи Семеновой специально для "Спектра"
Bilde: Sofia Semenova, Spektr

I går gikk «Mødrenes marsj» gjennom sentrum av Moskva, en aksjon til støtte for 18-år gamle Anna Pavlikova og 19-år gamle Marija Dubovik som er siktet i saken mot «Ny storhet». Folk gikk fra Novopusjkinskij-torvet til Høysterettsbygningen på Povarsjakaj-gata. Selv om aksjonen var ulovlig og organisatorene hadde fått advarsel, var det ingen som ble pågrepet.

mandag 13. august 2018

«Et utilslørt ran»: Russland diskuterer pensjonsreformen

Grunndykk
Krym.Realii
Ljubov Tsjizjova, 8. august 2018

Tre initiativgrupper arbeider for at det skal avholdes folkeavstemning om den planlagte pensjonsreformen som vil heve pensjonsalderen. På onsdag erklærte Den sentrale valgkommisjonen at spørsmålene som de har foreslått er i tråd med loven «Om folkeavstemminger». Nå må initiativtakerne opprette minst 42 regionale undergrupper og samle inn 2 millioner underskrifter. Maksimalt 50 tusen underskrifter kan samles inn per region. 

Kommer russerne til å ta til gatene?
41 % tror det er svært sannsynlig med masseprotester mot fall i levestandarden eller til støtte for sine rettigheter.
28 % er villige til å delta i masseprotester.
«Vi vil leve til vi bli pensjonister. På tide å skifte ut makthaverne»

Over hele Russland foregår der demonstrasjoner mot å heve pensjonsalderen. Ifølge Levada-senteret er 89 % av innbyggerne imot forslaget om ny pensjonsreform. Opposisjonspolitiker Aleksej Navalnyj har bebudet nye aksjoner, og foreslår at de skal holdes på valgdagen den 9. september. Navalnyj sier at han har tenkt å gjøre pensjonsalderen til hovedtema under det forestående valget (den 9. september skal der holdes suppleringsvalg til Statsdumaen, i tillegg til flere regionale valg, o.a.).

lørdag 30. juni 2018

Andre helvetesrunde for Jurij Dmitrijev

Grunndykk

Jurij Dmitrijev er igjen mistenkt for pedofili

Oksana Vasiljevska, 28. juni 2018

Den 27. juni ble Jurij Dmitrijev – historiker og leder for menneskerettighetsgruppa Memorial i Karelen – arrestert av politiet. Han ble tidligere i år frikjent for pedofilianklager.

Sandarmokh 059
Jurij Dmitrijev i Sandarmokh 2013
Sandarmokh er en minnepark i Karelen
hvor tusenvis av ofrene for den store terroren ble henrettet.
By Visem, via Wikimedia Commons

Ifølge en kilde som TASS hadde snakket med skulle årsaken til pågripelsen være brudd på reiseforbudet som Dmitrijev ble idømt for «ulovlig oppbevaring av skytevåpen». Mediazona skrev at Dmitrijev hadde vært på kirkegården i Vilga, og var på vei mot Svirskij-klosteret. «De ble stoppet i Olonets av trafikkpolitiet som sa at de hadde en etterlysning, at etterforsker Maksim Zavatskij hadde reist straffesak mot pappa og at han måtte dra til fengselet. De behandlet ham bra og lot ham få kjøpe mat», fortalte Dmitrijevs datter Jekaterina Klodt til Novaja Gazeta. 

mandag 11. juni 2018

Intervju med Arkadij Babtsjenko

Dypdykk

««Det er ikke vårt land, de har stjålet det fra oss» 

Jelena Solovjova, 2. oktober, 2017 (reprint)

Den russiske journalisten Arkadij Babtsjenko, som ble rapportert drept i Kiev den 29. mai, viste seg å være i live. I en dekkoperasjon hadde den ukrainske sikkerhetstjenesten SBU iscenesatt journalistens død for å fange de virkelige leiemorderne og oppdragsgiverne. Den 30. mai dukket Babtsjenko opp på SBUs pressekonferanse. 7x7s journalist Jelena Solovjova møtte Babtsjenko i august 2017 – de snakket blant annet om trusler, rettsaken mot filmregissøren Kirill Serebrennikov, krigen i Ukraina, og om Navalnyj. 

Babchenko and Poroshenko (5) (cropped)
Arkadij Babtsjenko, 30. mai 2018
via Wikimedia Commons

«Du må aldri lefle med staten, aldri ta imot penger fra en regjering av tyver»

Arkadij, det er ikke lenge siden du bodde i Praha. Hvorfor flytta du til Kiev?

Jeg har ikke flytta noe sted, jeg ble jaga ut av Russland, og siden jeg har ikke noe annet statsborgerskap, må jeg farte hit og dit på russisk visum. Jeg bor der jeg kan i tre måneder om gangen.

lørdag 2. juni 2018

Oleg Sentsov sultestreiker på 20ende dagen

Grunndykk
Den ukrainske filmregissøren sitter for tiden fengslet i byen Labytnangi ved Nordishavet. Der ligger Russlands nordligste fengsel. I 2014 ble han arrestert mistenkt for terrorplanlegging, og drøye året etter ble han dømt til tyve års fengsel. Sentsov er født på Krim, var aktiv under Maidan-revolusjonen og har uttalt seg kritisk til Russlands anneksjon av Krimhalvøya. Amnesty og Memorial har erklært Sentsov og aktivistkompisen Oleksandr Koltsjenko for politiske fanger, og EU og USA har fordømt dommen mot de to.

Oleg Sentsov, Ukrainian political prisoner in Russia, 2015
Oleg Sentsov, august 2015
Foto: Anonym. Fra Wikimedia Commons

Oleg Sentsov krever at alle de 64 ukrainske politiske fangene i Russland settes fri (24 i Russland, og 40 på det okkuperte Krim), og han har uttalt at om han dør under fotball-VM, kan det hjelpe andre politiske fanger ved oppmerksomheten det vil skape. Sultestreiken har allerede vakt oppsikt verden over, og aktivister og kjente personligheter aksjonerer og uttrykker sin støtte til Sentsov under banneret #SaveOlegSentsov (se video fra Krym.Realii nedenfor). Også Koltsjenko og den russiske journalisten Sjura Burtin har denne uken startet sultestreik i solidaritet med Sentsov.

fredag 4. mai 2018

FSB-agent dannet en ekstremistgruppe. Ni ungdommer siktet

Grunndykk

FSB-agent står bak «Ny storhet». Hvordan dømmer man ei 18-årig jente for å ha dannet en ekstremistgruppe?  

Aleksej Aleksandrov, Nikita Borisov, 19. april 2018

En gjeng med ungdommer et siktet for angivelig å ha dannet en ekstremistisk gruppering. De møttes på kafé, og der stiftet de like godt undergrunnsorganisasjonen «Ny storhet», og skrev under på vedtektene. I følge politiet skal målet med organisasjonen ha vært å fungere som et tribunal for å dømme den styrende eliten. En av de arresterte er ei 18 år gammel jente.

Illustrasjon: Adelinaa for OVD-info

Anja Pavlikova og to andre personer, i det som kalles saken mot ekstremistgruppa «Ny storhet», må bli sittende i varetekt. De siktede har blitt fratatt passet, men retten mener likevel at de kan komme til å unndra seg straffeforfølging om de settes i husarrest. De siktede var ikke tilstede i rettssalen. Anja deltok på rettsmøtet via videolink fra fengselet. Under samtalen med dommeren satt hun hele tiden og stammet og fiklet med fletten sin. Anjas venner reagerte på rettens avgjørelse om å beholde hennes i fengsel, med å rope: «Det er en skam!» (Se video nedenfor.)

tirsdag 1. mai 2018

Kampen for et fritt Internett

Dypdykk
Over 12 000 moskovitter møtte mandag ettermiddag opp på Sakharovprospektet i Moskva for å delta på et lovlig massemøte. De demonstrerte mot «sensurorganet» Roskomnadzor, og til støtte for Telegram – en nettbasert meldingstjeneste som rangeres som den niende mest populære i verden. Siden 16. mars har Roskomnadzor forsøkt å blokkere Telegram – foreløpig uten stor suksess.

Bilde: piter-news.net

Telegram tilbyr en svært sikker og anvendelig tjeneste for hemmelig kommunikasjon, noe som gjør det vanskelig for selskapet å etterkomme en datalagringslov som ble innført i 2016. I sin kamp mot terrorisme og narkotika krever FSB at Telegram gir dem tilgang til krypteringsnøklene for private meldinger. Men Telegram har ikke engang tilgang til nøklene selv, og kan derfor ikke etterkomme kravet.

Her kommer Roskomnadzor inn i bildet. Det er Russlands statlige tilsynsorgan for kommunikasjonstjenester, men mest kjent er det for å drive med nettsensur. Dette medietilsynet skal se til at loven håndheves. I april anla de sak mot Telegram, og krevde rett til å blokkere tjenesten. FSB oppfordret domstolen i Moskva om å imøtekomme kravet, og den 13. april fikk de medhold i saken. Da loven trådte i kraft den 16. april, utløse dermed Roskomandzor en slags altomspennende krig mot hele Runettet ved at de blokkerer flere millioner IP-adresser i forsøk på å hindre tilgang til meldingstjenesten. Dette fører til problemer for mange andre nettsider og nettjenester enn Telegram – de som bruker de samme servere som Telegram, som f.eks. skytjenester hos Google og Amazon, i tillegg til at blant annet Google, Amazons og YouTubes egne tjenester ikke fungerer som de skal. Som følge meldes om store inntektstap for bedrifter som er avhengige av nettilgang for å selge tjenestene sine. På toppen av det hele er Telegram – som først og fremst er en app og ikke en nettside – fortsatt tilgjengelig, og sånn sett er Roskomandzors anstrengelser foreløpig bortkastede. For øvrig greier de smarteste enkelt å unngå sperringene ved hjelp av VPN og proxytjenere, dog til stor irritasjon. 

torsdag 26. april 2018

Kreml og revolusjonen i Armenia

Grunndykk

«Russland er alltid med dere!»: Hvordan revolusjonen i Armenia gikk Kreml huset forbi

Konstantin Eggert
Snob, 24. april 2018

Kreml lider nederlag på nederlag i postkommunistiske land. I Moskva begriper de ikke at folk faktisk kan gå lei av korrupsjon, uavsettelig makt og vilkårlighet hos sikkerhetsmyndighetene.

Armenian & Russian flags in Gyumri
By Alexanyan, via Wikimedia Commons

Det som har skjedd i Armenia, er en ytterst viktig begivenhet for det «postsovjetiske området», som stadig blir mer «post» og mindre «sovjetisk». Den fredelige revolusjonen i Armenia, et land som en gang var blant de mest prorussiske og sovjetnostalgiske i dette området, er et svært viktig signal om at uunngåelige endringer er i anmarsj på territoriet som Dmitrij Medvedev for en tiårs tid tilbake kalte «regioner hvor Russland har privilegerte interesser».

lørdag 31. mars 2018

Makt uten samvittighet

Grunndykk
Dmitrij Gudkov, 27. mars 2018

Dmitry Gudkov
Dmitrij Gudkov på demonstrasjon til støtte for journalister, 11 mars 2011
By Vitaly Ragulin, via Wikimedia Commons

Uhumskhetene brøytet seg straks vei gjennom marerittet i Kemerovo: Guvenør Tulejev nektet å komme uten kortesje, og i to dager greide ikke landets ledere å finne tid til å fly til åstedet for tragedien*. Dette er riktignok ikke noe nytt for oss. Nettopp slik – med «tidollarhorer»**  – fikk dette regimet som nå står i full blomst sin begynnelse. Hva ville en politiker ha gjort? Eller nei, hvorfor politiker. Hva ville en helt vanlig person, hvem som helst av oss, gjort i en slik tragisk situasjon? Han ville først og fremst ha følt tragedien. Ønsket å hjelpe til. Sagt noe fra hjertet. Lagt ned blomster. Overført penger. Endret profilbildet på sosiale medier. Alle har vi gjort noe i den dur. Alle vi – bortsett fra representanter for myndighetene. De har ikke engang uttrykt en symbolsk medfølelse eller funnet anledning til å si et eneste ord til de etterlatte.

fredag 30. mars 2018

1 av 27

Grunndykk
Den 29. mars publiserte menneskerettighetsorganisasjonen Agora en rapport om politisk motiverte husransakelser i Russland. Deres konklusjon er nedslående.


Rapport: «Politiske ransakelser: den illusoriske ukrenkeligheten»
Blå kolonne: begjæringer. Oransje kolonne: tillatelser. Bilde: agora.legal

1 av 27 boliger har blitt ransaket i løpet av de siste 10 årene

Mediazona, 29. mars 2018

Hjemmets ukrenkelighet eksisterer ikke i Russland – det er konklusjonen til menneskerettighetsforsvarerne fra den internasjonale gruppa Agora. De har undersøkt husransakelser som har blitt gjennomført over hele Russland de siste årene. I løpet av bare ti og et halvt år har russiske domstoler godkjent nesten to millioner ransakinger. I denne perioden har siloviker besøkt hver 27ende husstand i Russland.

tirsdag 20. mars 2018

Grigorij Golosov om presidentvalget

Grunndykk

Hvorfor vant ikke Grudinin over Putin?

Grigorij Golosv, statsviter, 19. mars 2018

Pavel Grudinin, presidentkandidat for Kommunistpartiet

Hvordan skulle han kunne vinne? Det er et veldig merkelig spørsmål.

For KPRF (Kommunistpartiet) var det et feilgrep å nominere Grudinin som presidentkandidat. Han var definitivt ikke den rette personen til å representere Kommunistpartiet på en overbevisende måte blant velgerne. Han er en velstående forretningsmann, og hans prestasjoner i næringslivet betød lite for velgerbasen til Kommunistpartiet.  

mandag 19. mars 2018

Gleb Pavlovskij om presidentvalget

Grunndykk

Putin vant valget, som forventet . Hva tenker dere om det?

Gleb Pavloskij, 18. mars 2018

Gleb Pavlovsky
Gleb Pavlovskij på demonstrasjon i Moskva 2012
By Bogomolov,via Wikimedia Commons

Dette valget skilte seg ut på to måter: en eksepsjonell og demonstrativ mangel på alternativer som vi ikke har sett maken til på 20 år, og et hardnakket og absolutt krav fra statsapparatet om å oppnå høyest mulig valgdeltakelse, noe som står i motsetning til det førstnevnte – for det er vanskelig å få folk til å stemme når resultatet er avgjort på forhånd. Men selv med alle disse kraftanstrengelsene (anstrengelser som vi ikke har sett på 20 år) bør valgdeltakelsen anses som beskjeden. For til og med da Medvedev vant i 2008, var deltakelsen 3 % høyere, selv om alle visste hvem som kom til å vinne. Dette er lave tall med tanke på at hele statsapparatet satte enorme krefter uten sidestykke i sving i hele landet. Sannsynligvis er det kampanjen til Navalnyj («Velgestreik») som kan forklare denne overraskende og relativt lave valgdeltakelsen. Jeg anslår at velgerstreiken kostet Putin omtrent 5 % i valgdeltakelse. Navalnyj var den eneste fra opposisjonen som var en farlig konkurrent for Putin.

søndag 18. mars 2018

Operasjon «Valgdeltakelse»

Dypdykk

Ti metoder myndighetene bruker for å jage velgerne til stemmeurnene

Anna Begiasjvili, 13. mars 2018

Å stemme eller ikke stemme – det er spørsmålet russiske velgere står overfor forut for valget. Mens Aleksej Navalnyj har erklært velgerstreik, hevder andre politikere, som Ksenija Sobtsjak og Maksim Kats, at høy valgdeltakelse er ugunstig for myndighetene. I mellomtiden tas alle mulige midler i bruk for å prøve å trekke russere over hele landet til stemmeurnene. The Insider presenterer de klareste eksemplene på metoder for å øke valgdeltakelsen.   


Illustrasjon: The Insider

1. Spørreundersøkelser og folkeavstemninger på valgdagen

I mange valgdistrikter arrangeres det diverse folkeavstemninger og spørreundersøkelser samtidig med presidentvalget den 18. mars. For eksempel skulle det avholdes folkeavstemning for å gi Sverdlovsk oblast nytt navn. Men planen ble til slutt forkastet fordi det ville tatt for lang tid å forberede. I stedet planlegger man nå å gjennomføre en spørreundersøkelse om stedsutvikling. Pengene til spørreundersøkelsen skal tas fra oblastens reservefond, midler som vanligvis skal brukes i krisesituasjoner og på stønader til innbyggerne. 

lørdag 17. mars 2018

Flere aktivister arrestert foran valget

Grunndykk

De siste dagene har politiet pågrepet politiske aktivister i hele Russland. Aktivistene arresteres og ilegges bøter blant annet for å oppmuntre til velgerstreik, for å dele ut løpesedler, for å demonstrere enkeltvis med plakater, og for innlegg på sosiale medier. (Kilder: OVD-Info, 7X7)

Fra aksjonen «Velgerstreik»  den. 28. januar i Murmansk. Bilde: Staben til Navalnyj i Murmansk

Murmansk

De siste dagene har ni personer blitt pågrepet for å ha arrangert aksjonen "Velgerstreik" den 28. januar i Murmansk. Syv av dem er dømt til å betale en bot på 10 000 rubler, tre av dem er dømt til fem dagers fengselstraff. Aksjonen var ikke godkjent av lokale myndigheter.

fredag 16. mars 2018

Røykteppet over folkemeningen

Grunndykk

Den statlige sosiologien har blitt en del av den statlige propagandaen

Lev Sjlosberg, 1. mars 2018

Illustrasjon: Jolkin

Meningsmålinger er en bestandig del av et lands politiske liv, spesielt under landsdekkende valgkamper. I demokratiske land avspeiler meningsmålinger samfunnsdebatten omkring politikere, partier, ideer, programmer og konflikter. Ved å avspeile folkemeningen i sin helhet bidrar de til samfunnsdebatten, uansett hvem som deltar i den –  både makthaverne, opposisjonen og samfunnet for øvrig drar nytte av dem. Men i Russland har den politiske sosiologien fått en helt annen oppgave: Den skal overbevise samfunnet om at de som sitter ved makten er bra folk, og at alt (eller nesten alt) de gjør er rett. Og når det er valg, skal den skape en illusjon om at makthaverne har hele folket bak seg.  

onsdag 14. mars 2018

Penza-saken: en oppfordring om internasjonal fordømmelse

Grunndykk

Menneskerettighetsaktivister krever at tortur mot antifascister stanses og at de skyldige stilles til ansvar

MediaZona, 12. mars 2018

Representanter fra 47 menneskerettighetsorganisasjoner i ulike land krever en umiddelbar stans av torturen mot antifascister i Russland, en grundig og objektiv gransking av anklagene om tortur som de tiltalte i Penza-saken har satt frem, og at de skyldige stilles til ansvar. Oppropet ble offentliggjort på nettsiden til nettverket Civil Solidarity Platform.


Lubyanka Building
FSBs hovedkvarter på Ljubjanka i Moskva
By A.Savin, via Wikimedia Commons

«I saken mot antifascistene observerer vi to svært alarmerende nye tendenser. For det første brukes straffelovens paragraf om terrorbekjempelse mot sivile aktivister. For det andre bruker FSB-offiserene tortur under etterforskningsfasen, noe som er urovekkende i seg selv og gir ytterligere grunn til å frykte straffefrihet», skriver menneskerettighetsaktivistene.

tirsdag 13. mars 2018

Frihet, likhet og søsterskap

Grunndykk

Bilder fra 8. mars-aksjonen for kvinners rettigheter i Sankt Petersburg 

Bumaga, 8. mars 2018

På torsdag den 8. mars ble aksjonen "Jeg velger feminisme" holdt i Ovsjannikovskij-hagen i Sankt Petersburg.

Under slagordet "Uten tulipaner og uten frykt" samlet det seg deltakere fra forskjellige feministiske initiativer, liberale bevegelser og venstreaktivister.


Frihet, liket og søsterskap

mandag 12. mars 2018

#MeToo på russisk

Dypdykk

Leonid Slutskij er i ferd med å bli Russlands Harvey Weinstein

66.ru, 7. mars 2018

Det brygger opp til Russlands egen «Harveygate»: tre journalister har samtidig gått ut offentlig og beskyldt Leonid Slutskij, dumarepresentant fra LDPR (det liberal-demokratiske partiet til Zjirinovskij, o.e.), for seksuell trakassering.  Men der Weinstein-saken endte med omdømmetap for Hollywood-produsenten, har det i Slutskijs tilfelle fortsatt ikke kommet noen reaksjoner fra kollegene hans eller fra lovmyndighetene.  Selv avviser Slutskij anklagene og syns de likner på «billig og tarvelig provokasjon».

Leonid Slutsky 2015
Leonid Slutskij, 2015, via Wikimedia Commons

Hvem er det som beskylder Slutskij for trakassering?


Farida Rustamova, journalist i BBC Russian Service, har fortalt at Slutskij antastet henne på kontoret sitt i mars 2017. Rustamova besøkte Slutskij for å få en kommentar om Marine Le Pens besøk til Russland. Samtalen ble spilt inn siden hun hadde en lydopptaker på. Under samtalen begynte Slutskij å kalle Rustamova for «lille pus» og «harepus», og sa at hun «unngikk ham» og «ikke ville kysse».

«Lille pus, kanskje du skulle slutte i (…) det derre BBC. Du kan jobbe for meg. (…) Nei, du bare unngår meg, og ikke vil du kysse, jeg er fornærmet på deg.»

lørdag 10. mars 2018

Josif Brodskij om Stalin og stalinismen

Dypdykk
«De totalitære systemene gjør suksess fordi de tilfredsstiller menneskets iboende trang til å fraskrive seg ethvert ansvar» Josif Brodskij

Den 5. mars var 65-årsdagen for Stalins død. I den forbindelse delte mange et essay av Josif Brodskij som han skrev i 1973, altså 20 år etter jernmannens død. Her reflekterer Brodskij over stalinismens innvirkninger på menneskene i Russland og i verden for øvrig. Det er stalinismens mentalitet og «Dobbelttenkingen» han er mest bekymret for. Originalen kan leses her

Oppkalt etter Stalin skulle Brodskij ironisk nok bli en av de mest «usovjetiske», og dessuten en av 1900-tallets største russiske diktere. Han ble født i Leningrad i 1940 av jødiske foreldre. På 60-tallet ble han dømt for «parasittisme » og sent til arbeidsleir. Siden 1972 levde han i eksil i USA. Han døde i 1996.

Josef Brodsky crop
Josif Bordskij underviser på Universitetet i
Michigan, fra Michiganesian Yearbook 1972-73
via Wikimedia Commons

Betraktninger over djevelens avkom


Jeg tror ikke at det noensinne tidligere i historien har eksistert en drapsmann hvis død har fremkalt så mange og så ekte tårer. Selv om mengden tårer simpelthen kan forklares av innbyggertallet og medias kraft (i så fall vil Mao ta førsteplassen, dersom han dør så klart), er tårenes ekthet langt vanskeligere å forklare .

søndag 4. mars 2018

Putins tale til nasjonen: En kjernefysisk fiasko

Dypdykk
Jeg har oversatt The Insiders kommentar til Putins tale til nasjonen som ble holdt den 1. mars. Forfatteren av kommentaren stiller seg blant annet tvilende til om de «nye» supermissilene faktisk eksisterer.


Ni eksempler på at Putin førte nasjonalforsamlingen bak lyset med sin krigslystne tale

The Insider, 1.mars 2018

The Insider fortsetter sin populære spalte om hvordan Vladimir Putin villeder russere i offentlige opptredener. Dagens faktasjekk handler om presidentens tale til den føderale forsamlingen. Denne gangen var det litt færre løgner enn vanlig ettersom talen i hovedsak var viet løfter og kritikk av den nåværende situasjonen (som om dette var hans første valgkampanje). Til gjengjeld var den full av oppramsinger av nye våpensystemer – noen av dem viser seg riktignok bare å finnes på papiret.


søndag 11. februar 2018

«Jobben i politiet ble en skuffelse»

Dypdykk
Dmitrij Dzjulaj fra Murmansk jobbet som etterforsker på Senter E – en russisk politienhet for bekjempelse av ekstremisme og terrorisme. Senter E er beryktet blant annet for å fengsle folk for å ha delt bilder på det sosiale nettstedet VKontakte, og for å overvåke og trakassere aktivister og opposisjonelle. Til slutt orket han ikke mer. Den tidligere siloviken forteller nettmagasinet MediaZona om skuffelsen sin med systemet. 

«Ung og ivrig trodde jeg at jeg skulle ta wahhabister» En tidligere etterforsker ved Senter E forteller

Dmitrij Dzjulaj, 6. februar 2018 

Jeg begynte å jobbe i politiet av samme grunn som de fleste andre: for å hjelpe mennesker og for å gjøre noe godt. Men når du kommer nært innpå systemet, så viser det seg at det ikke dreier seg om det i det hele tatt. I systemet vårt er det ikke behov for tenkende og initiativrike medarbeidere, de trenger bare tresoldatene til Urfin Jus (karakter fra den russiske versjonen av Trollmannen fra Oz) – folk som utfører ordre uten å tenke.

Noen finner seg ikke i det, og slutter. Noen blir værende og fortsetter rett fram samme hva de støter på, som en stridsvogn, og tjenestegjør der til de blir pensjonister, mens andre bukker under i systemet. I politiet er det mange anstendige folk, men dessverre dømmes de på grunnlag av de enkeltsakene som havner i nyhetene. Jeg kan i det minste si at blant mine kolleger var det flere ærlige og anstendige medarbeidere. 

"Ekstremisme er ingen spøk, ikke en gang den virtuelle! Den kan lett føre
 deg til bunnen - ubetinget fengselsstraff. Straffelovens paragraf 282, 280
Foto: Aleksandr Nikolajev

lørdag 10. februar 2018

Russisk oligarkfisketur på Mørekysten blir storpolitikk

Grunndykk
Hva gjorde en oligark, en visestatsminister og ei eskortejente på «fisketur» i Norge i 2016?

En av Russlands rikeste menn på «fisketur» i Moldefjorden sammen med en høytstående russisk politiker, og latexkledde eskortepiker som bryter seg inn til Navalnyjs valgkampstab: Hva har det med russlandsetterforskningen i USA å gjøre? Det kan du lese om nedenfor (artikkel fra Meduza), eller enda bedre – bare se videoen på Navalnyjs YouTube-kanal (link til sist i innlegget). 

Oleg Deripaska og Sergej Prikhodko på førstnevntes yacht i Moldefjorden

Advarsel!

Roskomandzor (det statlige russiske sensurorganet) forlanger at mediene som har delt skjermbilder fra Navalnyjs video (slik som jeg…), sletter disse. De har også erklært videoen og innholdet på Navalnyjs egen nettside for «ulovlig informasjon» og tilgangen skal etter vanlig prosedyre blokkeres innen et døgn.  Deripaska truer også alle som deler «de falske beskyldningene» med søksmål. 

onsdag 7. februar 2018

Venstreaktivister forfølges og tortureres

Grunndykk
I januar forsvant antifascistene Viktor Filinkov (23) og Igor Sjiskin (26) fra St. Petersburg før de dukket opp i retten noen dager senere, siktet for terrorisme. De skal angivelig være medlemmer av et mystisk anarkistisk terrornettverk som ingen har hørt om – med det fengende navnet «Nettverket» (Set’). Saken er en utvidelse av en terroretterforskning som startet i Penza – en by sørøst for Moskva – i oktober hvor seks personer er siktet, også noen av dem antifascister. Det blir meldt om utstrakt maktmisbruk, tortur, psykisk press, trusler og planting av våpen i saken.

OVD-Info oppsummerer konklusjonen til den offentlige Overvåkingskommisjonen for fengsler – en uavhengig rettighetsorganisasjon som undersøker menneskerettighesbrudd mot innsatte – som har besøkt de to i mens de sitter i varetekt. 

Illustrasjon: Adelina

«Merker etter strømkabler» Overvåkingskommisjonen konkluderer om tortur i St. Petersburg          

OVD-Info, 07. februar 2018

Medlemmer av St. Petersburg Overvåkingskommisjon har dokumentert merker etter tortur hos Igor Sjisjkin og Viktor Filinkov. Begge er anklagd for deltakelse i en terrororganisasjon.

mandag 5. februar 2018

Intervju med Jurij Dmitriev

Dypdykk
I fjor skrev jeg et innlegg om Sandarmokh og Jurij Dmitriev. Forrige helg ble 62-årige Dmitriev løslatt fra varetekt. Jurij Dmitriev er leder av menneskerettighetsorganisasjonen Memorials karelske avdeling. Han er siktet for å ha produsert pornografiske bilder av dattera si. Ifølge advokaten er løslatelsen et tegn på at aktoratet har svake beviser i saken. Jurij Dmitriev har i årevis avdekket forbrytelser begått av sovjetiske myndigheter mot russere og mennesker av andre nasjonaliteter under den store terroren på 30-tallet. Under kan du lese 7X7s intervju med forskeren.

Jurij Dmitriev. Foto: Sergej Markelov

«Nå vet jeg hvordan de hadde det – de som satt i dette fengselet i 1937»

Anna Jarovaja, 27. januar 2018

Jurij Dmitriev skulle egentlig settes fri fra varetektsfengselet i Petrozavodsk den 28. januar. Men han kom hjem tidlig om morgenen den 27. januar, til overraskelse for alle. 7X7s reporter Anna Jarovaja dro umiddelbart på besøk til ham for å få vite mer om løslatelsen og om framtidsplanene.

søndag 4. februar 2018

Ali Feruz-saken

Grunndykk
Dette er hva Amnesty skriver om den usbekiske journalisten Ali Feruz:

«Ali Feruz er en åpent homofil menneskerettighetsaktivist og journalist for den uavhengige avisen Novaja Gazeta. Han flyktet fra Usbekistan i 2008 etter at han hadde blitt arrestert og torturert av sikkerhetsmyndighetene, og endelig kom han til Russland i 2011. Russiske myndigheter har gang på gang avslått å gi Ali flyktningstatus eller midlertidig asyl. Den 1. august 2017 ble han arrestert. Ifølge Ali ble han banket opp og dårlig behandlet da han ble ført fra rettssalen til varetektsfengselet. Den 8. august utsatte en russisk ankedomstol deportasjonen av Ali, men besluttet å fortsatt holde ham i varetekt». 

Ali Feruz, bilde fra Kloop.kg
Nå har Ali fått tillatelse til å reise til Tyskland – under er en oversatt artikkel fra den Kirgisiske avisen Kloop om saken mot Ali Feruz.