tirsdag 21. mars 2017

Politikk og hykleri i Melodi Grand Prix

Dypdykk

MGP har på nytt blitt politikk. Den ukrainske sikkerhetstjenesten ønsker å nekte Russlands representant, Julija Samojlova, å reise til Kiev i mai. Årsaken er at hun tidligere har brutt ukrainsk lov ved å reise til Krim uten ukrainske myndigheters tillatelse. Og en ting til – Samojlova sitter i rullestol. Russiske kritikere mener Russlands MGP-bidrag er en ren provokasjon og skittent spill fra myndighetenes side. Under kan du lese hvorfor. 


Bakgrunn

Årets Melodi Grand Prix (som «Eurovisjon» kalles på godt gammelt norsk) skal som kjent gjennomføres i Ukrainas hovedstad Kiev. Med den ekstremt betente politiske situasjonen i regionen kunne vi kanskje ikke forventet annet enn at også musikkonkurransen vil preges av dette. Det er imidlertid ikke noe nytt at Kreml bruker MGP som politisk virkemiddel, slik de gjør med det meste de tar i.

Russland bidrag til MGP-finalen ble kjent den 12. mars. Julija Samojlova skal representere Russland med sangen «Flame is burning». Russland valgte i år å ikke gjennomføre en nasjonal avstemming, slik som i Norge. Det skal angivelig ha vært den statseide TV-kanalen Kanal 1 (Pervyj kanal) som har plukket ut bidraget.

Hovedkonflikten dreier seg om at Samojlova i 2015 krysset grensen mellom Russland og Krim, uten ukrainske myndigheters tillatelse, for å holde konserter på halvøya som ble ulovlig annektert av Russland i 2014. Den ukrainske sikkerhetstjenesten SBU mener at Samojlova ikke har rett til å komme til Ukraina siden hun tidligere har brudd med ukrainsk lov. I tillegg skal Samojlova ha delt anti-ukrainske uttalelser på sosiale medier, noe som inkluderes i SBUs begrunnelse. Men et annet faktum bidrar til den politiske spenningen, nemlig at Samojlova sitter i rullestol. Flere kritikere ser dette i sammenheng med en skandale som utspilte seg på Kanal 1 for 2 – 3 uker tilbake.

I går (20. mars) meldte sjefen for SBU Vasilij Gritsak at de har forberedt et dokument som forbyr Samojlova å reise til Kiev, ifølge det ukrainske nyhetsbyrået Unian. Det samme ble meldt av russiske Interfax. Radiostasjonen Moskvas Ekko (som vanligvis regnes for en relativt uavhengig kanal) og Kanal 1 meldte på sin side at Samojlova har fått grønt lys av ukrainske myndigheter. Disse motstridende meldingene er bare nok et tegn på hvor politisk denne saken er for Russland.  

Valget av Samojlova har skapt voldsomme reaksjoner, ikke bare i Ukraina, men også i Russland hvor flere regjeringskritiske kommentatorer har uttalt at dette er skittens politisk spill i en konkurranse som ikke burde ha noen ting med politikk å gjøre. Ikke nok med at det er en åpenbar provokasjon overfor Ukraina. Kritikerne mener Kanal 1 bevisst har valgt Samojlova på grunn av rullestolen, for å fremstille seg selv som tolerante, og eventuelle ukrainske reaksjoner (som sannynligvis vil komme uansett om Ukraina velger å utestenge henne eller ikke) vil oppfattes som hardhjertede. Samojlova selv, som er sannsynligvis er helt uskyldig, kommer også til å bli stilt i en svært sårbar situasjon. Det er ingen tvil om at valget av det russiske bidraget til MGP er en politisk provokasjon rettet mot Ukraina, hvor målet er å fremstille Russlands myndigheter som godheten selv, og Ukrainske myndigheter som den stygge ulven. Vil Kreml oppnå det de ønsker vil Samojlova utestenges fra MGP?

Jeg har oversatt deler av noen kritiske kommentarer jeg har funnet i russiske uavhengige nettaviser de siste par ukene. Disse kan du lese nedenfor. Først et utdrag fra Meduzas intervju med Samojlova selv. 

Julija Samojlova om reisen til Krim

Julija Samojlovas første TV-opptreden var i TV-kanalen Rossijas program «A-faktor». Hun opptrådte også på åpningskonserten til Paralympics i Sotsji i 2014. Samojlova har fortalt til journalister at hun er veldig glad for å kunne delta i «Eurovisjon», og at det er noen hun har drømt om siden barndommen. I et intervju med nettavisen Meduza spør journalist Sasja Sulim sangerinnen om konserten på Krim. 


Yuliya Samoylova Arkhangelsk Dec. 2014
Julija Samojlova, 2014
By Panorama Severa TV Channel
(https://www.youtube.com/watch?v=DSzO2_lKflo)
 [CC BY 3.0 (http://creativecommons.org/licenses/by/3.0)],
 via Wikimedia Commons
«Stemmer det at De deltok på en konsert på Krim?

 «Ja, det er helt riktig. Jeg opptrådte i Kertsj på samme måte som i en hvilken som helst by. Jeg har jo sunget mange forskjellige steder. Jeg husker ikke helt hva slags konsert det var. Jeg tror det var noe idrettsgreier. En vanlig konsert, alt var i orden. Jeg vet ikke hvorfor alle henger seg sånn opp i det».

«Visste De den gangen at De brøt med loven om Ukrainas territorielle integritet?»

«Selvfølgelig ikke. Jeg reiste dit som til en hvilken som helst annen by. Bare for å synge og glede mennesker, lade opp med nye følelser. Kanskje de kommer til å si til meg: «Hei, hvorfor reiste du til Perm? Du er elendig!». Jeg vet ikke. Det er veldig rart. Jeg får det ikke inn i hodet».

«Sikkerhetstjenesten i Ukraina har uttalt at de vil vurdere saken. Har det berørt Dem på noen måte?

«Nei. Ingen har ringt meg eller spurt om noe. Vanligvis ringer det journalister for å stille noen spørsmål».

«Men har De  snakket med dem som organiserer turen din til «Eurovisjon» om at De kanskje ikke slipper inn i Ukraina?»

«Nei, vi har ikke snakket om det. Jeg har ikke tenkt på det engang. Jeg bare forbereder sangen. Jeg vet ikke. Det blir sånn som det blir. 

Oversatt fra Meduza, 15. mars 2017 


Et politisk spill

Ifølge journalist og filmkritiker Jekaterina Barabasj er det ingen tvil om at valget av Julija Samojlova er politisk motivert: «Dette er en ganske utspekulert politisk PR-triks, hvor målet, for å kalle det ved sitt rette navn, målet er å ydmyke Ukraina. De prøver å vise for verden, i det minste for Europa og russiske innbyggere som ser på TV (og det gjør jo praktisk talt alle), at Ukraina er en hardhjertet stat. Uansett hva som blir Julijas skjebne i «Eurovisjon», så vil Ukraina miste anseelse. For det første kan de hindre henne i å opptre i Ukraina siden hun har brutt med ukrainsk lov. Bare forestill dere hva slags bråk det kommer til å bli i Russland. For det andre, hvis hun likevel får lov å opptre, hvem kommer da til å beskytte henne fra provokatørene og idiotene, unnskyld uttrykket, som finnes overalt og til enhver tid? Det er nok et påskudd for å skrike høyt», sa Barabasj til Rupor

Journalisten Ivan Davydov deler samme oppfatning: «Det er umulig å ikke se den politiske beregningen i avgjørelsen om sende nettopp Julija Samojlova til konkurransen i Kiev. At det er såpass grovt gjør det bare mer virkningsfullt. Det er et sikkert trekk – kritiske røster har fått en oppgave i politisk korrekthet som ikke enkelt lar seg løse». (Spektr)

Davydov kaller valget av Samojlova «en bønn om hat»: «Enda en gang kan vi observere hvordan en hvilken som helst begivenhet blir en del av et simpelt propagandistisk verdensbilde: Et Russland som skinner av godhet omringet av rasende fiender. Det er ikke noe hellig over dem som er klare til å kaste seg over ei forsvarsløs jente i rullestol. Vi kan observere at en hvilken som helst potensielt god sak forvandles til noe skammelig. Det at en person med funksjonshemming reiser til «Eurovisjon» for Russland, kunne ha vært et viktig signal: for disse menneskene som har et mye vanskeligere liv enn dem som bare var litte granne heldigere, er noe i ferd med å bedre seg. Her i Russland, i et land som ikke akkurat er så veldig snilt med sine innbyggere, og særlig ikke de med funksjonshemming. Men nei, tid og sted er valgt slik at den personen som trolig ser denne konkurransen som sitt livs sjanse, blir en betydningsløs figur i et politisk spill, hvor målet er å provosere til hat, presentere Ukraina (ja og hele Europa) som ondskapens sentrum, og på bekostning av andres hat, rettferdiggjøre sitt eget (Spektr)

Barabasj kritiserer at Russland bruker MGP i et politisk spill: «År etter år fortsetter Russland med å late som om «Eurovisjon» er den viktigste konkurransen i verden. Det har blitt normalt for hele horden å på direkten heie på sitt eget bidra med patriotiske ritualer. Nesten alt som Russland pirker borti blir gjenstand for Russlands politikk. Slik er det også med «Eurovisjon», spesielt etter at Europa har innført sanksjoner mot oss. (rfi)

MGP er en svært viktig begivenhet for Russland. Davydov beskriver de voldsomme nasjonale-politiske følelsene som konkurransen setter i sving hos folk: «De første månedene forteller vi oss selv at denne gangen er Russland bidrag mye bedre enn de andre, og at europeerne rett og slett ikke kan la være verdsette oss. Etterpå teller vi febrilsk opp stemmene. Og i minst en uke etter det synker vi ned i den obligatoriske krangelen om hvorfor Europa ikke liker oss allikevel. En annenrangs sangkonkurranse blir forvandlet til den viktigste begivenheten internasjonalt. Våre sår åpner seg og mindreverdighetskomplekset øker. Det var en gang en tid da mindreverdighetskomplekser og forfølgelsesvanvidd ikke utgjorde nasjonens ideologiske grunnlag» (Spektr)

Hyklersk overfor funksjonshemmede

Ifølge Barabasj forsøker russiske myndigheter å gi inntrykk av at Russland er et tolerant og godt land for funksjonshemmede, samtidig som de skjuler hvor vanskelig det er å være funksjonshemmet i Russland. Hun påpeker at kun 2,5% av inngangene til Moskvas Metro er tilgjengelig for rullestolbrukere. «Likevel regner Julijas «velgjørere», og dessverre stemmer det fullstendig, med en massiv stereotypisk reaksjon fra vår side av grensen. Se, vi er ikke redde for å sende en invalid til internasjonale konkurranser for å tevle på samme vilkår som de andre. Våre veier er åpne for alle, om du kommer i rullestol eller Bentley. (…)

La oss kalle tingene ved sine rette navn: rullestolsangerinnen har blitt gjenstand for statlig diskriminering uansett hvor hardt de prøver å si det motsatte. Med Julija har de valgt en vakker fasade som skjuler millioner av problemer til russiske invalide, fra at det er fysisk umulig for dem å komme seg ut på gata, til at samfunnet ikke anerkjenner dem som likeverdige medlemmer. (…) Umoralen har lenge vært reisefølge til vår politikk som etter vane fortsetter å trykke ned de svake, sende dem foran seg og gjemme seg bak dem, samtidig som de i det stille samler til seg utbytte».
(rfi)

På sin Facebook-side kritiserer journalist Mitja Aleshkovskij også myndighetene for å hykleri i valget av Samojlova:

«Etter mitt syn har vi havnet i en situasjon hvor absolutt alle kommer til å oppfattes som idioter. Ukrainske politikere vil oppfattes som idioter hvis de, på grunn av en politiske krangel, nekter Julija å reise til Kiev på en internasjonal konkurranse som liksom skal være upolitisk. Russerne kommer til å oppfattes som idioter ikke bare fordi de vil strø salt i ukrainernes sår. Hovedgrunnen til at vi oppfattes som skamløse, er fordi det i Russland gjøres så lite for funksjonshemmede. Å sette dette på utstilling, og på et statlig nivå være stolte over sine funksjonshemmede, er den høyeste grad av hykleri.

Det er ikke staten, men veldedige fond som kjøper apparater for kunstig åndedrett, hostemaskiner og andre livsnødvendige hjelpemidler til folk med den samme diagnosen som Julija. Det er ikke staten, men veldedige fond som kjøper hjelpemidler til funksjonshemmede i det hele tatt.

Staten tilbyr ikke heller alltid bleier til sengeliggende, for søren. Jeg husker godt min syke sengeliggende bestemor fra Omsk. Staten syntes hun hadde nok med to bleier om dagen. Hun strevde med å spise og drikke mindre for ikke å trenge mer enn to bleier. En slik nedverdigende tilstand som våre funksjonshemmede, eldre, og syke barn befinner seg i hver dag er en skam for vårt «mektige land», og for hver og en av oss. Å late som at vi er så supertolerante og progressive, at vi til og med sender en funksjonshemmet jente til å representere Russland i en internasjonal konkurranse på lik linje med ikke-funksjonshemmede, er utrolig hyklersk.

Selvfølgelig er det også veldig trist at denne unge jenta har blitt et gissel i denne motbydelige situasjonen. Men en ting er bra. Julija har siden barndommen drømt om å delta i Eurovisjon, og jeg håper at drømmen hennes blir oppfylt.» 

 «Forbudte metoder»

For et par uker siden skjedde en skandale på TV-programmet «Minuta slavy», en talentkonkurranse a-la «Got talent» som går på Kanal 1. Jevgenij Smirnov, en gutt med kun et ben, opptrådte med et fantastisk danseshow. Etterpå uttalte to av jurymedlemmene seg ganske ufint. Blant annet kalte Renata Litvinova deltakeren for en «amputent». 


Jurymedlem Vladimir Pozner uttalte følgende etter danseopptredenen: «Jeg er fullstendig betatt av deg. Men, jeg tror at det finnes forbudte metoder. Når en person kommer ut, slik som deg, og mangler et ben, da er det umulig å si «nei». Det finnes ikke forsvar mot det!». Pozner stemte mot at Smirnov skulle gå videre i konkurransen. 

Det vakte oppsikt og massiv diskusjon på nettet. Pozner og Litvinova ble kritisert for å fokusere på Smirnovs «mangler» i stedet for hans prestasjoner. I det neste programmet måtte de to jurymedlemmene opp på scenen å unnskylde seg. Smirnov valgte likevel å ikke delta videre i programmet. Ifølge Oleg Kasjin må valget av Samojlova ses på bakgrunn av denne skandalen. Han mener at forholdet til Ukraina bare er en av tre årsaker til Samojlovas nominasjon. Her forklarer han hvorfor uttrykket «forbudte metoder» har blitt umulig å bruke om Russlands «metoder» overfor Ukraina.

«I denne konteksten er «Eurovisjon» det tredje viktigste problemet, etter konkurransen mellom kanalene og statlig industriell manipulasjon. Det er opplagt at konkurransen i Kiev på ingen måte er den samme for Russland som den er i Wien eller i København. Helt siden nominasjonen av Samojlova ble kjent, har det gått rykter om at Russland kommer til å boikotte «Eurovisjon» for å ikke gi ukrainske «radikalere» et påskudd for provokasjoner og skandaler. Det er åpenbart at disse ryktene ble sluppet løs allerede da Samojlovas kandidatur ble valgt og bekreftet. I denne forstand kan ikke «Eurovisjon»-intrigen på noen måte kobles fra Russlands politikk overfor den ukrainske utviklingen de siste tre årene med sine uavbrutte rekker av «lekkasjer» og «utspekulerte planer». Den aggressive imperialismen erstattes på de mest uventede tidspunkt med vilje til å gi opp, og «juntaen» forvandles til «respekterte partnere». I denne forstand er ei jente i rullestol, og dessuten med en engelskspråklig sang (det var jo nettopp problemer med den russiskspråklige befolkningen som ble det formelle påskuddet for hendelsene både på Krim og etterpå i konflikten i Donbass) definitivt det mest fredselskende trekk av alle mulige. Selv om det selvfølgelig ikke utelukker konflikt og skandale, så ligger det allerede på forhånd på ukrainerens samvittighet: hvis Samojlova ikke får komme til Kiev på grunn av konsertene på Krim, eller hvis hun blir møtt med antirussiske slagord og eggkasting, så vet vi hva russiske offisielle kommer til å si. Dette kunne man kalle «forbudt metode». Men vi har jo nettopp fra Valdimir Pozners eksempel blitt overbevist om at «forbudte metoder» er det mest upassende som kan sies i forhold til noen med fysiske handicap. Og enhver som begynner å snakke om kynisme i utvelgelsen av Samojlova, får til svar en link til saken fra «Minuta Slavy» - «Vi har jo allerede løst dette problemet. Hvorfor begynner du med dette en gang til?» » (Republic)

Musikk-kritiker Artemij Troitskij mener at det ser ut som om produsentene av Kanal 1 forsøker å skvise så mye de kan ut av den skandaløse historien som begynte i TV-showet «Minuta slavy».

 «Naturligvis minner dette om den fremdeles tordnende skandalen med Pozner, Litvinova og en beinløs danser. Jeg lurer på hva som kom først, og hva som kom etterpå i denne historien. Enten spilte Kanal 1 med vilje opp hysteriet ved hjelp av grusomme VIPer og Jevgenij Smirnov for å fyre opp publikum før den sensasjonelle nominasjonen. Eller så har raseriet rundt «Minuta slavy» gitt Ernst (redaktør for kanalen, overs.anm.) og gjengen en vinnende idé… Jeg heller mot det siste forklaringen som ikke krysser den vanlige grensen for kynisme.

Strengt tatt er det ingen som interesserer seg for hennes kunstneriske kvaliteter ettersom det finnes et sterkere argument – hennes fysiske handicap. Det høres avskyelig ut, men vi må ikke lure oss selv. Selv om Julija Samojlova synger utmerket, så er det rullestolen som er rosinen i pølsa. Det kommer vi ikke utenom. Kanskje har Julias drøm blitt virkelig, og vi må glede oss for jentas skyld. Men kanskje situasjonen kan påføre henne alvorlig moralske traumer, og det er fortsatt ikke for sent å trekke seg…» (Ekho Moskvy)


Potemkinkulisser og korstog i rullestol

I en artikkel i magasinet Takie dela sammenlikner Barabasj det å sende Samojlova til Kiev med barnekorstogene til Jerusalem i 1212 og kaller det en "Potemkinkulisse".

«Internett, media, TV – overalt har følelser brutt ut: så fantastisk, så humant, så likestilt! Hvem sier at vi behandler funksjonshemmede dårlig? De får jo til og med reise til Eurovisjon! Det er lite som skal til for å fyre opp folk til det fulle. Bare ikke si at denne fontenen av dype følelser er et bevis på godhet og menneskelighet. Det er ikke noe i nærheten. Dette snøskredet av lykke er i dette tilfelle et bevis på det motsatte. I det minste om at «Potemkins kulisser» er en politikk som fungerer like godt som før.

«Potemkins kulisser» er ikke bare nymalte husfasader og nylagt asfalt på sentrumsgata før ankomsten av en høytstående embetsmann. Julija Samojlova er dømt til å opptre foran hele verden som en «Potemkin-kulisse» som skjuler våre smertefulle problemer. Julija skal vise alle at funksjonshemmede i Russland blir forsørget, er livsglade, og omgitt av oppmerksomhet. Vi vet hvordan funksjonshemmede blir forsørget og hva som omgir dem. Til og med i Moskva har bare en ørliten prosent av butikkene rullestolramper. Har du sett mange busser med rullestolramper? Har du sett mange seter for funksjonshemmede på kinoer? Innganger til museer, sykehus, skoler? I Russland kan man hindre folk inngang til fly fordi han er funksjonshemmet. Det er kjente tilfeller med foreldre som er opprørt over at barna deres må gå i spesialklasser. Rullestolbrukere kan hindres inngang til museer fordi det er skitt på hjulene. Samfunnsbevisstheten og samfunnets modus vivendi avviser folk med funksjonshemminger på alle måter. De nekter å vedkjenne seg dem. (…)

Julilja Samojlova er vårt barnekorstog. Hvem kan vel ikke la være å legge merke til jenta med funksjonshemming? Vi så hvordan Pozner og Litvinova nesten ble revet i filler etter en taktløs behandling av en deltaker i «Minuta slavy». Det ble til og med tvunget til å unnskylde seg, noe som er uvanlig for våre stjerner. Nå er det klart at forestillingen med Pozner og Litvinova mest sannsynlig ganske enkelt var en «oppvarming» av publikum i forkant av avgjørelsen om å sende Samojlova til Kiev. Det betyr ikke at de to var forhåndsprogrammert til å uttale seg. Men forlegenheten som de utviste var perfekt timing for dannelsen av folkemeningen om «Eurovisjon». (…)

Det er åpenbart hvorfor vi sender nettopp Julija. Det er politikk, og det er utvilsomt et utspekulert trekk fra russiske myndigheters side ettersom Julija er utestengt ifølge ukrainsk lov. Det er åpenbart at jenta også kan få problemer både på reisen, og under konkurransen hvis hun slipper inn. Hva skal vi da kalle handlingen til de som sender henne til Kiev? Vi kan være enige om at «diskriminering» er det mest milde og harmløse som man kan bebreide Kanal 1 for, som tok beslutningen angående Julija» . (Takie dela)

Les mer

6 kommentarer:

Galina sa...

Godt og grundig forklart. Russland hevdet da Jamala vant på 2016 at det var fordi det var en politisk seier. Faktum var Ukraina ble nummer 2 blandt fagjurien og også nummer 2 blant folkejuliene. Politisk seier kan det ikke være derfor.

Karin Røsstad sa...

Takk for din kommentar, Galina! Har inntrykk av at MGP nærmest alltid har en politisk slagside i Russland. Vet ikke hvordan det er i Ukraina. Tror i alle fall det er vanskelig for mange nordmenn å skjønne hvorfor det er en så viktig begivenhet for mange land

Anonym sa...

interessant å lese oversettelsene.
Godt å se at Russere reagerer på dette kyniske spillet. Sannsynligvis styrt fra Kreml.
Rart at EBU ikke at dette er et spill fra Russland.

Kristian

Elena _V sa...

God oversettelse. Men ikke mer. Det mangler noe viktig for å ta det alvorlig - objektivitet, som skapes ved å inkludere flere stemmer og oppfatninger. Du velger en vinkel og presenterer Russland ut fra denne vinkelen. Jeg vil ikke si at dette er galt, men den dekker ikke mangfoldet av oppfatninger og meninger. Jeg har også lagt merke til til dine valg av kilder, som bekrefter min påstand om ensidighet.
I denne oversettelse samler du noen uttalelser og former dermed "en sannhet om kynisk spill". De som uttaler seg kommer ikke med noen bevis, bare med egne oppfatninger. Men du heller ikke oversetter dem som støtter valget av Samoilova, eller motstander for MGP generelt. Og dem er mange nok. Du trekker frem skandalen på "Minuta slavy" og noen andre uttalelser som gjelder funksjonhemmede. Jeg tolker det som et snevert syn på Julia Samoilova, hvor hennes funksjonshemning betyr mer enn hennes sang. Alt dette fører til at du ikke gjør lesere kjent med det som skjer verken i Russland eller runettet, men med en side av det. Derfor virker valget av navnet til bloggen nokså misvisende. Det er ikke "Russland på norsk", det er ditt syn, ditt politisk valg.

Karin Røsstad sa...

Takk for din kommentar, Elena. Som blogger, og ikke journalist, jeg har ingen ambisjon om å være objektiv, så jeg er helt enig med deg :) Som jeg skriver i dette innlegget, ville jeg presentere de stemmene som var kritiske til valget av Samojlova. Hvis jeg har gitt inntrykk av at innlegget skulle representere "hele Runettet" eller alle russiske stemmer om saken, så beklager jeg, for det var ikke intensjonen. Jeg kan være nøyere med å presisere det neste gang.

Elena _V sa...

Runett nevner du i introduksjon til bloggen. Det du presenterer i bloggen er stort sett kritisk og stemmer godt med mainstream media, bare litt mer detaljert. Da må du være ærlig og snakke åpent om dine hensikter. Foreløpig har jeg ikke funnet noe som faller under din forklaring "alt mulig morsomt, spennende eller interessant snacks fra russisk Internett - forklart på norsk". Det du presenterer er kritikk og støtte til allerede utbredt oppfatning av "den skumle Russland". Jeg sitter med inntrykk at du har en agenda.