lørdag 30. juni 2018

Andre helvetesrunde for Jurij Dmitrijev

Grunndykk

Jurij Dmitrijev er igjen mistenkt for pedofili

Oksana Vasiljevska, 28. juni 2018

Den 27. juni ble Jurij Dmitrijev – historiker og leder for menneskerettighetsgruppa Memorial i Karelen – arrestert av politiet. Han ble tidligere i år frikjent for pedofilianklager.

Sandarmokh 059
Jurij Dmitrijev i Sandarmokh 2013
Sandarmokh er en minnepark i Karelen
hvor tusenvis av ofrene for den store terroren ble henrettet.
By Visem, via Wikimedia Commons

Ifølge en kilde som TASS hadde snakket med skulle årsaken til pågripelsen være brudd på reiseforbudet som Dmitrijev ble idømt for «ulovlig oppbevaring av skytevåpen». Mediazona skrev at Dmitrijev hadde vært på kirkegården i Vilga, og var på vei mot Svirskij-klosteret. «De ble stoppet i Olonets av trafikkpolitiet som sa at de hadde en etterlysning, at etterforsker Maksim Zavatskij hadde reist straffesak mot pappa og at han måtte dra til fengselet. De behandlet ham bra og lot ham få kjøpe mat», fortalte Dmitrijevs datter Jekaterina Klodt til Novaja Gazeta. 

mandag 11. juni 2018

Intervju med Arkadij Babtsjenko

Dypdykk

««Det er ikke vårt land, de har stjålet det fra oss» 

Jelena Solovjova, 2. oktober, 2017 (reprint)

Den russiske journalisten Arkadij Babtsjenko, som ble rapportert drept i Kiev den 29. mai, viste seg å være i live. I en dekkoperasjon hadde den ukrainske sikkerhetstjenesten SBU iscenesatt journalistens død for å fange de virkelige leiemorderne og oppdragsgiverne. Den 30. mai dukket Babtsjenko opp på SBUs pressekonferanse. 7x7s journalist Jelena Solovjova møtte Babtsjenko i august 2017 – de snakket blant annet om trusler, rettsaken mot filmregissøren Kirill Serebrennikov, krigen i Ukraina, og om Navalnyj. 

Babchenko and Poroshenko (5) (cropped)
Arkadij Babtsjenko, 30. mai 2018
Адміністрація Президента України
via Wikimedia Commons

«Du må aldri lefle med staten, aldri ta imot penger fra en regjering av tyver»

Arkadij, det er ikke lenge siden du bodde i Praha. Hvorfor flytta du til Kiev?

Jeg har ikke flytta noe sted, jeg ble jaga ut av Russland, og siden jeg har ikke noe annet statsborgerskap, må jeg farte hit og dit på russisk visum. Jeg bor der jeg kan i tre måneder om gangen.

lørdag 2. juni 2018

Oleg Sentsov sultestreiker på 20ende dagen

Grunndykk
Den ukrainske filmregissøren sitter for tiden fengslet i byen Labytnangi ved Nordishavet. Der ligger Russlands nordligste fengsel. I 2014 ble han arrestert mistenkt for terrorplanlegging, og drøye året etter ble han dømt til tyve års fengsel. Sentsov er født på Krim, var aktiv under Maidan-revolusjonen og har uttalt seg kritisk til Russlands anneksjon av Krimhalvøya. Amnesty og Memorial har erklært Sentsov og aktivistkompisen Oleksandr Koltsjenko for politiske fanger, og EU og USA har fordømt dommen mot de to.

Oleg Sentsov, Ukrainian political prisoner in Russia, 2015
Oleg Sentsov, august 2015
Foto: Anonym. Fra Wikimedia Commons

Oleg Sentsov krever at alle de 64 ukrainske politiske fangene i Russland settes fri (24 i Russland, og 40 på det okkuperte Krim), og han har uttalt at om han dør under fotball-VM, kan det hjelpe andre politiske fanger ved oppmerksomheten det vil skape. Sultestreiken har allerede vakt oppsikt verden over, og aktivister og kjente personligheter aksjonerer og uttrykker sin støtte til Sentsov under banneret #SaveOlegSentsov (se video fra Krym.Realii nedenfor). Også Koltsjenko og den russiske journalisten Sjura Burtin har denne uken startet sultestreik i solidaritet med Sentsov.

fredag 4. mai 2018

FSB-agent dannet en ekstremistgruppe. Ni ungdommer siktet

Grunndykk

FSB-agent står bak «Ny storhet». Hvordan dømmer man ei 18-årig jente for å ha dannet en ekstremistgruppe?  

Aleksej Aleksandrov, Nikita Borisov, 19. april 2018

En gjeng med ungdommer et siktet for angivelig å ha dannet en ekstremistisk gruppering. De møttes på kafé, og der stiftet de like godt undergrunnsorganisasjonen «Ny storhet», og skrev under på vedtektene. I følge politiet skal målet med organisasjonen ha vært å fungere som et tribunal for å dømme den styrende eliten. En av de arresterte er ei 18 år gammel jente.

Illustrasjon: Adelinaa for OVD-info

Anja Pavlikova og to andre personer, i det som kalles saken mot ekstremistgruppa «Ny storhet», må bli sittende i varetekt. De siktede har blitt fratatt passet, men retten mener likevel at de kan komme til å unndra seg forfølging om de settes i husarrest. De siktede var ikke tilstede i rettssalen. Anja deltok på rettsmøtet via videolink fra fengselet. Under samtalen med dommeren satt hun hele tiden og stammet og fiklet med fletten sin. Anjas venner reagerte på rettens avgjørelse om å beholde hennes i fengsel, med å rope: «Det er en skam!» (Se video nedenfor.)

tirsdag 1. mai 2018

Kampen for et fritt Internett

Dypdykk
Over 12 000 moskovitter møtte mandag ettermiddag opp på Sakharovprospektet i Moskva for å delta på et lovlig massemøte. De demonstrerte mot «sensurorganet» Roskomnadzor, og til støtte for Telegram – en nettbasert meldingstjeneste som rangeres som den niende mest populære i verden. Siden 16. mars har Roskomnadzor forsøkt å blokkere Telegram – foreløpig uten stor suksess.

Bilde: piter-news.net

Telegram tilbyr en svært sikker og anvendelig tjeneste for hemmelig kommunikasjon, noe som gjør det vanskelig for selskapet å etterkomme en datalagringslov som ble innført i 2016. I sin kamp mot terrorisme og narkotika krever FSB at Telegram gir dem tilgang til krypteringsnøklene for private meldinger. Men Telegram har ikke engang tilgang til nøklene selv, og kan derfor ikke etterkomme kravet.

Her kommer Roskomnadzor inn i bildet. Det er Russlands statlige tilsynsorgan for kommunikasjonstjenester, men mest kjent er det for å drive med nettsensur. Dette medietilsynet skal se til at loven håndheves. I april anla de sak mot Telegram, og krevde rett til å blokkere tjenesten. FSB oppfordret domstolen i Moskva om å imøtekomme kravet, og den 13. april fikk de medhold i saken. Da loven trådte i kraft den 16. april utløse dermed Roskomandzor en slags altomspennende krig mot hele Runettet, ved at de blokkerer flere millioner IP-adresser for å forsøke å hindre tilgang til meldingstjenesten. Dette fører til problemer for mange andre nettsider og nettjenester enn Telegram – de som bruker de samme servere som Telegram, som f.eks. skytjenester hos Google og Amazon, i tillegg til at blant annet Google, Amazons og YouTubes egne tjenester ikke fungerer som de skal. Som følge meldes om store inntektstap for bedrifter som er avhengige av nettilgang for å selge tjenestene sine. På toppen av det hele er Telegram – som først og fremst er en app og ikke en nettside – fortsatt tilgjengelig, og sånn sett er Roskomandzors anstrengelser foreløpig bortkastede. For øvrig greier de smarteste enkelt å unngå sperringene ved hjelp av VPN og proxytjenere, dog til stor irritasjon. 

torsdag 26. april 2018

Kreml og revolusjonen i Armenia

Grunndykk

«Russland er alltid med dere!»: Hvordan revolusjonen i Armenia gikk Kreml huset forbi

Konstantin Eggert
Snob, 24. april 2018

Kreml lider nederlag på nederlag i postkommunistiske land. I Moskva begriper de ikke at folk faktisk kan gå lei av korrupsjon, uavsettelig makt og vilkårlighet hos sikkerhetsmyndighetene.

Armenian & Russian flags in Gyumri
By Alexanyan, via Wikimedia Commons

Det som har skjedd i Armenia, er en ytterst viktig begivenhet for det «postsovjetiske området», som stadig blir mer «post» og mindre «sovjetisk». Den fredelige revolusjonen i Armenia, et land som en gang var blant de mest prorussiske og sovjetnostalgiske i dette området, er et svært viktig signal om at uunngåelige endringer er i anmarsj på territoriet som Dmitrij Medvedev for en tiårs tid tilbake kalte «regioner hvor Russland har privilegerte interesser».

lørdag 31. mars 2018

Makt uten samvittighet

Grunndykk
Dmitrij Gudkov, 27. mars 2018

Dmitry Gudkov
Dmitrij Gudkov på demonstrasjon til støtte for journalister, 11 mars 2011
By Vitaly Ragulin, via Wikimedia Commons

Uhumskhetene brøytet seg straks vei gjennom marerittet i Kemerovo: Guvenør Tulejev nektet å komme uten kortesje, og i to dager greide ikke landets ledere å finne tid til å fly til åstedet for tragedien*. Dette er riktignok ikke noe nytt for oss. Nettopp slik – med «tidollarhorer»**  – fikk dette regimet som nå står i full blomst sin begynnelse. Hva ville en politiker ha gjort? Eller nei, hvorfor politiker. Hva ville en helt vanlig person, hvem som helst av oss, gjort i en slik tragisk situasjon? Han ville først og fremst ha følt tragedien. Ønsket å hjelpe til. Sagt noe fra hjertet. Lagt ned blomster. Overført penger. Endret profilbildet på sosiale medier. Alle har vi gjort noe i den dur. Alle vi – bortsett fra representanter for myndighetene. De har ikke engang uttrykt en symbolsk medfølelse eller funnet anledning til å si et eneste ord til de etterlatte.