lørdag 5. august 2017

Ivan den grusomme rehabiliteres

Grunndykk
Tidligere i sommer påstod Putin at den utbredte historien om at Ivan IV drepte sin egen sønn (som er foreviget i Ilja Repins maleri, se under), bare var oppspinn, et dårlig rykte satt ut av Roma som et ledd i en svertekampanje mot Russland. Andre politikere har kommet med liknende uttalelser det siste året. Jeg har oversatt en kommentar fra nettavisen The Insider som forklarer hvorfor dette er historieforfalskning, og dessuten noen kommentarer til monumentet som forrige uke ble reist etter Ivan IV i Moskva

I et års tid har den pågått en debatt om storfyrsten av Moskva Ivan IV Vasiljevitsj, bedre kjent som Ivan den grusomme, fortjener å rehabiliteres. I oktober 2016 ble det første monumentet noensinne over Russlands første tsar reist i byen Orjol. Det andre monumentet ble reist i byen Aleksandrov i april; det fikk imidlertid bare stå på plassen sin en time før representanter fra byadministrasjonen plukket den ned og fjernet den fra stedet. Dette samme monumentet dukket i forrige uke opp ved inngangen til den nylig åpnede «Herskeralléen» i sentrum av Moskva. Herskeralléen ble åpnet i mai og utstiller bronsebyster av 33 russiske herskere gjennom tidene, fra Rurik (ifølge Nestorkrøniken, vikinghøvdingen som grunnla den første russiske fyrstestaten i Staraja Ladoga og Novgorod, første hersker av Rurikdynastiet) til Kerenskij (lederen av den provisoriske regjeringen i 1917). Det militærhistoriske samfunn, som har ansvar for alleen, melder at de planlegger å reise flere statuer innen årets slutt, deriblant av Lenin og Jeltsin.  
Ivan the Terrible (cropped)
Tsar Ivan den grusomme
Viktor Vasnetsov, 1897, via Wikimedia Commons
Ivan den grusomme (1530 – 1584) er beryktet for sin despotisme og terrorveldet under opritsjnikene (statsstyret opritsjnina, begrepet betegner både et landområde, en tidsperiode og Ivan IVs hemmelige politi, opritsjnikene). Men under hans regjeringstid ble det også gjennomført flere reformer og erobringer som førte Russland ut av middelalderen og forvandlet landet til et imperium.

0NevrevNV Oprichniki BISH
Opritsjnikene
Henrettelsen av bojar Ivan Tsjeljadin-Fjodorov etter at Ivan hadde tvunget ham
til å kle seg i tsarens drakt og sette seg på tronen:
 «Du som ville ta min plass, i dag kan du store fyrste nyte den makten som du tørstet etter!»
Nikolaj Nevrev, via Wikimedia Commons

Putin: «Ivan den grusomme ble falskt anklaget av katolikker for sønnedrap». Katolikker har ingenting med det å gjøre. 


Oversatt fra The Insider
Skrevet av Jurij Bersjidskij, 17.07.2017

Vladimir Putin berørte hendelser fra middelalderen da han snakket med arbeidere i Lebedinskij gruveanlegg. «Ta for eksempel den kjente legenden om at Ivan the Terrible, Ivan den grusomme, drepte sin egen sønn. Det er fortsatt ikke kjent om han drepte sin egen sønn eller ikke. Mange forskere tror at han ikke drepte noen i det hele tatt, men at det var det pavelige nuntius som fant på alt sammen. Pavens utsending kom til Ivan for å forhandle og ville prøve å forvandle det ortodokse Rus’ til et katolsk Rus’. Etter at Ivan Vasilevitsj avviste dette og ba ham reise en viss plass, oppstod det diverse legender. De skapte Ivan den grusomme, en superbrutal mann (…) Dette er en metode som verden hele tiden bruker i kampen mot landet vårt, det er en kontinuerlig rivalisering. Når det dukker opp en konkurrent, så tenker umiddelbart alle de andre: Nei og nei, han må vi stoppe. Sånn er det alltid».
REPIN Ivan Terrible&Ivan
Ivan den grusomme og hans sønn Ivan den 16. november 1581
Ilja Repin, 1885, via Wikimedia Commons
Historien om at den første russiske tsaren var en sønnemorder, støttes av de fleste historikere, deriblant slike fremtredende som Nikolaj Karamzin, Vasilij Kljutsjevskij og Sergej Solovjov. «Med sitt opritsjnina førte han samfunnet ut i et forferdelig kaos, og sønnedrapet var begynnelsen på dynastiets fall», skrev Kljutsjevskij. «Høsten var forferdelig, et egenhendig drap på sin eldste sønn, den yngste ble drept i Uglitsj, bedragere, Urotidens grusomheter! En historiker kan ikke si ett ord som rettferdiggjør et slikt menneske», oppsummerte Solovjov Ivan den grusommes regjeringstid.

Historien om sønnedrapet dukket først opp i russiske middelalderkrøniker. Ivan den grusommes samtidige, djak (kanselliskriver) Ivan Timofejev (Semjonov), skrev i sitt verk «Annaler» (Omtrentlig oversatt: Annaler over de syv årtusener siden verdens skapelse skrevet i de første år av det åttende årtusen): «Noen sier at hans liv ebbet ut etter et slag ved farens hånd fordi han ville holde faren borte fra en uanstendig handling». I Mazurinskij letopisets (krønike fra 1691), som ble komponert omtrent 100 år etter tsarevitsjens død, står det: «Tsar og storfyrste Ivan Vasilevitsj, hans eldste sønn, tsarevitsj prins Ivan Ivanovitsj (…) i likhet med hvordan et kraftig vindkast river ned umoden frukt fra treet, ble han revet ned fra livets gren med en stav, det sies at farens sinne var årsaken til hans sykdom og død».

Det finnes flere forklaringer om årsaken til drapet. Karamzin mente at tsarevitsjen var imot avtalen som skulle ende Livlandskrigen (han mente Russland ville lide territorielle tap), og at tsaren anklaget sønnen for å konspirere for å få ham avsatt.

Det Putin tenker på er imidlertid forklaringen til den pavelige legaten Antonio Possevino (presidenten blander sammen legat og nuntius, noe som forøvrig er irrelevant i denne sammenhengen), som mente at tsaren drepte sønnen sin under en familiefeide. «Ifølge troverdig informasjon ble sønnen Ivan drept av storfyrsten av Moskva i festningen Aleksandrov kreml. De som fant ut av sannheten (i samme øyeblikk befant en av mine tolker seg i nærheten) gir følgende som den mest troverdige årsaken til hans død: Ifølge de lokale skikkene må alle noble og rike damer være kledd i tre kjoler, tykke eller lette avhengig av årstiden. Men hvis de bare har på seg én, får de dårlig rykte. Sønnen Ivans tredje kone lå på en benk i bare underkjolen, siden hun var gravid og ikke trodde noen ville komme inn til henne. Men så fikk hun uventet besøk av storfyrsten av Moskva. (…) Fyrsten ga henne en ørefik, og slo henne etterpå så hardt med staven som han hadde med seg, at hun aborterte neste natt. Da kom sønnen Ivan løpende til sin far og ba ham om å ikke jule opp forloveden, men med dette vendte han i stedet farens sinne og slag mot seg selv. Han ble svært hardt såret i hodet, nesten i tinningen, av den samme staven. Like før slaget hadde sønnen i raseri mot faren bebreidet ham sterkt med følgende ord: «Min første kone sperret du inne i et kloster uten grunn, og det samme gjorde du med min andre kone, og nå banker du opp den tredje for å drepe guttebarnet som hun bærer i sitt liv». Like etter han hadde såret sønnen, ga farens seg hen i dyp sorg og kalte umiddelbart på legene fra Moskva (…) Den femte dagen døde sønnen og ble sendt til Moskva for allment sørgefølge», skrev Possevino i sitt verk «Moskovija».

Det er ytterst tvilsomt at Possevino bestemte seg for å sverte Ivan Vasilevitsj. Denne historien kan neppe være hans påfunn, siden den også er å finne i russiske kilder fra samme tid, blant annet i djak Ivan Timofejevs historiske verk. Dessuten hadde Possevino ingen grunn til å sverte Ivan politisk sett. Han reiste til Moskva etter invitasjon fra tsaren selv, som megler for fredsavtalen med Polen-Litauen, en fred som var ytterst nødvendig for Ivan. Possevinos oppdrag ble utført med den største suksess. Han ledet også forhandlinger med den russiske tsaren for å danne en europeisk allianse mot Det osmanske imperiet.

Putin sa at Possevino «ville prøve å forvandle det ortodokse Rus’ til et katolsk Rus’». Romapavens utsending ledet faktisk forhandlinger med tsaren om den ortodokse kirkas medlemskap i kirkeunionen i Firenze, det vil si om anerkjennelse av Ferrara-Firenze-konsilets bestemmelser (XVII økumeniske konsil) 1438 – 1445, spesielt filioque – læren om at den hellige ånd utgår, ikke bare fra Faderen, men fra både Faderen og Sønnen. Konsilets bestemmelser innebar en faktisk gjenforening mellom vestkirken (katolsk) og østkirken (ortodoks), med forbehold om at østkirkene ikke måtte innføre vestlige liturgiske og kirkelige skikker. Unionsavtalen som ble undertegnet av den bysantinske delegasjonen, ble imidlertid avvist av østkirken, og kirkeunionen ble i virkeligheten aldri noe av.

Pave Gregor XIIIs forsøk på å gjenopplive unionen var til ingen nytte. Likevel ble Possevino mottatt i Moskva som en æresgjest, for hans rolle som megler var høyt verdsatt. Etter Ivan den grusommes nederlag i Livlandskrigen, strebet han etter å danne vennskapelige relasjoner til de europeiske stormaktene, og han regnet med Possevinos hjelp til dette. Possevinos «Moskovija» er en rapport om forholdene i landet, og ble skrevet for pave Gregor XIII og adressert til ham personlig. Legaten strebet etter å få til alliansen, og hadde ingen grunn til å sverte tsaren.

Idéen om at Ivan den grusomme ikke drepte sin sønn, er svært utbredt i populære kvasivitenskapelige kilder av den konservative-patriotiske typen. Blant seriøse historikere er det få som støtter denne fremstillingen, men de finnes, og da spesielt Nikolaj Likhajev. I boka «Antonio Possevinos reise til Moskva» (1903) konkluderer han med at tsarevitsj Ivan Ivanovitsj døde av en galopperende sykdom som i første omgang ikke ble tatt seriøst. I 1963 ble det gjennomført en undersøkelse av tsarevitsjens levninger som avdekket et høyt innhold av arsenikk og bly. I denne forbindelse oppsto antagelsen om at han ble forgiftet. Dette fjerner ikke mistanken til tsaren, men stiller tvil rundt den utbredte historien om slaget med staven.

Altså finnes det et visst grunnlag for Putins uttalelse om at «det ikke er kjent om han (Ivan den grusomme) drepte sin sønn eller ikke»: Det finnes ingen unison enighet blant historikere, selv om flertallet støtter historien om sønnedrapet. Men påstanden om at en representant for paven svertet tsaren for politiske formål, er utvilsomt en politisk motivert fake. 
Fra historieparken som ble åpnet i Moskva mai 2016.
"Myten om sønnedrapet"
"De første informasjonkrigene
i europeisk presse"
Aftenposten, Dan P. Neegård


Tre meninger om statuen i Moskva

Oversatt fra sobesednik.ru
02.08.2017

Sobesednik.ru ville vite på hva kjente mennesker mener om monumentet av Ivan den grusomme  i Moskva.

I Moskva er det reist et monument over Ivan den grusomme. Dette er det andre monumentet som har dukket opp i Russland på under et år. Og det andre i landets historie. Hvordan oppstod denne bølgen av kjærlighet for tyranner?

Nikolaj Svanidze, historiker og programleder: Bare under Stalin har denne mannen vært elsket. Før Stalin var det ingen som likte ham, ikke en gang Romanovene. Fordi han var en vampyr. Kjærlighetsbølgen nå er ikke så høy, men den er merkbar. I tillegg «den harde hånd» og «orden». Pluss at han også «kriget med vesten». Dette betyr at han samsvarer fullstendig med forestillingen som dagens regime har om «det skjønne».

Zoja Svetova, menneskerettighetsforkjemper: Dette er en fortsettelse av historien om minnetavlen som ble hengt opp i MGJuA (Moskva juridiske universitet) til ære for Stalin. Det er atavismer fra den sovjetiske perioden. Men jeg håper at dette bare er episoder, og at alle disse tavlene og monumentene til slutt vil havne på lagerrommene til Tretjakovgalleriet på Krimskij Val.

Aleksandr Prokhanov, forfatter: Ivan den grusomme representerer idéen om en sterk, sentralisert statsmakt. Nettopp derfor finnes det ingen historisk disputt om ham eller liste over avkappede hoder. Spørsmålet er om det vil bli reist et monument over Stalin etter dette. 

Les mer

Ingen kommentarer: